Matrikkelutkastet av 1950 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 16. apr. 2020 kl. 06:29

2020-04-16T06:29:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 06:29
Linje 3:		Linje 3:
	Utkastet dekker landkommunene i alle fylker unntatt [[Finnmark]]. Det er verdt å merke seg at bykommunene på det tidspunkt i stor grad bare dekka selve bykjernen. [[Aker herred]] var innlemma i [[Oslo]], men vi finner for eksempel kommuner som [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] (nå [[Hamar kommune\|Hamar]]) og [[Strinda kommune\|Strinda]] (nå [[Trondheim kommune\|Trondheim]]). Dermed er matrikkelen en viktig kilde til eiendomsforhold i 1950 også i det som nå er urbane strøk.		Utkastet dekker landkommunene i alle fylker unntatt [[Finnmark]]. Det er verdt å merke seg at bykommunene på det tidspunkt i stor grad bare dekka selve bykjernen. [[Aker herred]] var innlemma i [[Oslo]], men vi finner for eksempel kommuner som [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] (nå [[Hamar kommune\|Hamar]]) og [[Strinda kommune\|Strinda]] (nå [[Trondheim kommune\|Trondheim]]). Dermed er matrikkelen en viktig kilde til eiendomsforhold i 1950 også i det som nå er urbane strøk.

	I utgangspunktet skulle all matrikulert eiendom være med, herunder gardsbruk, boliger, fritidseiendommer, parseller, institusjoner og så videre. Det er i liten grad angitt hva slags eiendom det er snakk om, men skyldtaksten som er oppgitt gir ofte et hint. Den er angitt i mark og øre, og er dels henta fra tidligere matrikkel og dels satt for ny matrikkel. Det er typisk at boligeiendommer gjerne ligger svært lavt, noen få øre, mens landbrukseiendommer kan ha betydelig høyere takst. Dette er ikke noen sikker målestokk, for mange ~~utproduktive~~ småbruk har også lav takst, men det gir et hint om hva slags eiendom det kan dreie seg om. For å få flere opplysninger kan man ved hjelp av gårds- og bruksnummeret som oppgis finne eiendommen i [[gammel grunnbok]].		I utgangspunktet skulle all matrikulert eiendom være med, herunder gardsbruk, boliger, fritidseiendommer, parseller, institusjoner og så videre. Det er i liten grad angitt hva slags eiendom det er snakk om, men skyldtaksten som er oppgitt gir ofte et hint. Den er angitt i mark og øre, og er dels henta fra tidligere matrikkel og dels satt for ny matrikkel. Det er typisk at boligeiendommer gjerne ligger svært lavt, noen få øre, mens landbrukseiendommer kan ha betydelig høyere takst. Dette er ikke noen sikker målestokk, for mange uproduktive småbruk har også lav takst, men det gir et hint om hva slags eiendom det kan dreie seg om. For å få flere opplysninger kan man ved hjelp av gårds- og bruksnummeret som oppgis finne eiendommen i [[gammel grunnbok]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Hans P. Hosar på 7. feb. 2020 kl. 12:01

2020-02-07T12:01:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2020 kl. 12:01
Linje 12:		Linje 12:
	[[kategori:1950]]		[[kategori:1950]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Verktøyboden}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Matrikkelutkastet 1950 til Matrikkelutkastet av 1950

2019-03-05T14:01:11Z

Cnyborg flyttet siden Matrikkelutkastet 1950 til Matrikkelutkastet av 1950

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 14:01
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Ny side: '''Matrikkelutkastet av 1950''' var forberedelsen til en ny matrikkel for hele Norge. Den forrige matrikkelen var klar i 1904/1905, men hadde etter hvert fått store mangler og t...

2019-03-05T14:01:06Z

Ny side: '''Matrikkelutkastet av 1950''' var forberedelsen til en ny matrikkel for hele Norge. Den forrige matrikkelen var klar i 1904/1905, men hadde etter hvert fått store mangler og t...

Ny side

'''[[Matrikkelutkastet av 1950]]''' var forberedelsen til en ny [[matrikkel]] for hele Norge. Den forrige matrikkelen var klar i 1904/1905, men hadde etter hvert fått store mangler og trengte en oppdatering. Prosjektet ble aldri fullført, og man brukte i stedet kommunale eiendomsregistre. I 1978 ble så ''[[delingsloven av 1978|delingsloven]]'' vedtatt, og begrepet matrikkel forsvant ut av lovverket og ble erstatta av [[GAB-registeret]].

Utkastet dekker landkommunene i alle fylker unntatt [[Finnmark]]. Det er verdt å merke seg at bykommunene på det tidspunkt i stor grad bare dekka selve bykjernen. [[Aker herred]] var innlemma i [[Oslo]], men vi finner for eksempel kommuner som [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] (nå [[Hamar kommune|Hamar]]) og [[Strinda kommune|Strinda]] (nå [[Trondheim kommune|Trondheim]]). Dermed er matrikkelen en viktig kilde til eiendomsforhold i 1950 også i det som nå er urbane strøk.

I utgangspunktet skulle all matrikulert eiendom være med, herunder gardsbruk, boliger, fritidseiendommer, parseller, institusjoner og så videre. Det er i liten grad angitt hva slags eiendom det er snakk om, men skyldtaksten som er oppgitt gir ofte et hint. Den er angitt i mark og øre, og er dels henta fra tidligere matrikkel og dels satt for ny matrikkel. Det er typisk at boligeiendommer gjerne ligger svært lavt, noen få øre, mens landbrukseiendommer kan ha betydelig høyere takst. Dette er ikke noen sikker målestokk, for mange utproduktive småbruk har også lav takst, men det gir et hint om hva slags eiendom det kan dreie seg om. For å få flere opplysninger kan man ved hjelp av gårds- og bruksnummeret som oppgis finne eiendommen i [[gammel grunnbok]].

==Litteratur og kilder==

* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950], Dokumentasjonsprosjektet.

[[kategori:Matrikler]]
[[kategori:1950]]
{{bm}}