Matrilinearitet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Matrilinearitet i juridisk kontekst */

2019-02-19T13:24:55Z

Matrilinearitet i juridisk kontekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 13:24
Linje 80:		Linje 80:
	* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].		* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].
	* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.
	* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere»], ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>		* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere»], ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19 og [https://www.budstikka.no/familievernkontoret/asker-og-barum-tingrett/familieliv/mor-star-sterkere-i-barnefordelingssaker/s/5-55-293245 «– Mor står sterkere i barnefordelingssaker»], ''Budstikka''. Publ. 2016-04-07, lest 2019-02-19.</ref>
	* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.

Cnyborg: /* Matrilinearitet i juridisk kontekst */

2019-02-19T13:23:56Z

Matrilinearitet i juridisk kontekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 13:23
Linje 80:		Linje 80:
	* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].		* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].
	* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.
	* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere», ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>		* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere»], ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>
	* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.

Cnyborg: /* Matrilinearitet i juridisk kontekst */

2019-02-19T13:23:42Z

Matrilinearitet i juridisk kontekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 13:23
Linje 80:		Linje 80:
	* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].		* Barn har vanligvis alltid arvet mor (kun med tids- og standsbegrensede unntak, blant annet da adelsprivilegiene av [[1582]] innførte tap av arverett til jord for adelige kvinner som giftet seg ikkeadelig). Før [[de castbergske barnelover\|de Castbergske barnelovene]] betinget rett til farsarv at noen enten var født i ekteskap eller [[Leksikon:Kull og kjønn\|lyst i kull og kjønn]].
	* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Mor hadde vanligvis automatisk eneforeldrerett til barn som ble født av ugifte foreldre.
	* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.~~{{Trenger referanse}}~~		* I senere års barnefordelings- og samværssaker har norsk rettspraksis vist en viss preferanse for mor i tilfeller hvor mor og far ellers er like egnet.<ref>Jf. [https://www.dagbladet.no/kultur/morspresumpsjonen-gjor-fedre-til-tapere/60158585 «Morspresumpsjonen gjør fedre til tapere», ''Dagbladet''. Publ. 2016-02-22, lest 2019-02-19.</ref>
	* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.		* Navnelovverk på [[1900-tallet]] gav automatisk mors slektsnavn til barn som ble født av ugifte foreldre.

Andreas Mar-Nor på 22. apr. 2018 kl. 07:45

2018-04-22T07:45:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2018 kl. 07:45
Linje 18:		Linje 18:
	Men vissheten om kvinners betydning for familietradisjoner og -historie er ikke ny. I sin ''Slægts-Krøniker'' ([[1924]]), som opprinnelig var skrevet for forfatterens nærmeste, mente [[Fredrik Grønvold]] at det i hovedsak er kvinner som fører fortalte [[minner]] videre, mens menn er mer tilbøyelige til å ikke bry seg om fortiden.<ref name="Grønvold 1924 p 5"/>		Men vissheten om kvinners betydning for familietradisjoner og -historie er ikke ny. I sin ''Slægts-Krøniker'' ([[1924]]), som opprinnelig var skrevet for forfatterens nærmeste, mente [[Fredrik Grønvold]] at det i hovedsak er kvinner som fører fortalte [[minner]] videre, mens menn er mer tilbøyelige til å ikke bry seg om fortiden.<ref name="Grønvold 1924 p 5"/>

	: Det har selvfølgelig hovedsagelig været Manden i Slægten, den mere realistiske Mand, som har udført Handlingen, den reelle praktiske Daad, medens det har været Kvinden, som med sin stemningsfulde Sympathi har bevaret den i sit Sind, i sit Hjerte, tilegnet sig den i inderlig Hengivelse og givet Beretningen om den. Det er saagodtsom udelukkende Kvinderne i vor ~~[Grønwaldske]~~ Slægt, som har saa at sige tildannet, opfostret og siden hæget om og vedligeholdt Slægtstraditionen. [~~...~~] Mændene synes derimod at have været temmelig ligegyldige, ja enkelte kan i denne Henseende ikke undgaa Dadel for barsk Ufølsomhed, fast de var forstandige, endog kloge Folk med utvivlsom Intelligens.		: Det har selvfølgelig hovedsagelig været Manden i Slægten, den mere realistiske Mand, som har udført Handlingen, den reelle praktiske Daad, medens det har været Kvinden, som med sin stemningsfulde Sympathi har bevaret den i sit Sind, i sit Hjerte, tilegnet sig den i inderlig Hengivelse og givet Beretningen om den. Det er saagodtsom udelukkende Kvinderne i vor Slægt, som har saa at sige tildannet, opfostret og siden hæget om og vedligeholdt Slægtstraditionen. […] Mændene synes derimod at have været temmelig ligegyldige, ja enkelte kan i denne Henseende ikke undgaa Dadel for barsk Ufølsomhed, fast de var forstandige, endog kloge Folk med utvivlsom Intelligens.

	== Arv gjennom kvinnerekker ==		== Arv gjennom kvinnerekker ==

Andreas Mar-Nor på 20. apr. 2018 kl. 07:53

2018-04-20T07:53:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2018 kl. 07:53
Linje 15:		Linje 15:
	* Morskap er det sikreste biologiske opphavet som finnes, særlig før surrogati ankom. Sammenlikn med [[pater est-prinsippet]].		* Morskap er det sikreste biologiske opphavet som finnes, særlig før surrogati ankom. Sammenlikn med [[pater est-prinsippet]].
	* Med oppdagelse av mitokondrielt DNA har matriliner vunnet ytterligere aktualitet, da mtDNA etter dagens kunnskap kun lar seg videreføre gjennom matriliner.		* Med oppdagelse av mitokondrielt DNA har matriliner vunnet ytterligere aktualitet, da mtDNA etter dagens kunnskap kun lar seg videreføre gjennom matriliner.

			Men vissheten om kvinners betydning for familietradisjoner og -historie er ikke ny. I sin ''Slægts-Krøniker'' ([[1924]]), som opprinnelig var skrevet for forfatterens nærmeste, mente [[Fredrik Grønvold]] at det i hovedsak er kvinner som fører fortalte [[minner]] videre, mens menn er mer tilbøyelige til å ikke bry seg om fortiden.<ref name="Grønvold 1924 p 5"/>

			: Det har selvfølgelig hovedsagelig været Manden i Slægten, den mere realistiske Mand, som har udført Handlingen, den reelle praktiske Daad, medens det har været Kvinden, som med sin stemningsfulde Sympathi har bevaret den i sit Sind, i sit Hjerte, tilegnet sig den i inderlig Hengivelse og givet Beretningen om den. Det er saagodtsom udelukkende Kvinderne i vor [Grønwaldske] Slægt, som har saa at sige tildannet, opfostret og siden hæget om og vedligeholdt Slægtstraditionen. [...] Mændene synes derimod at have været temmelig ligegyldige, ja enkelte kan i denne Henseende ikke undgaa Dadel for barsk Ufølsomhed, fast de var forstandige, endog kloge Folk med utvivlsom Intelligens.

	== Arv gjennom kvinnerekker ==		== Arv gjennom kvinnerekker ==
Linje 86:		Linje 90:
	<ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.</ref>		<ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.</ref>
	<ref name="Groth 2009">Groth 2009.</ref>		<ref name="Groth 2009">Groth 2009.</ref>
			<ref name="Grønvold 1924 p 5">Grønvold 1924:5.</ref>
	}}</small>		}}</small>

Linje 92:		Linje 97:
	* [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom		* [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom
	* Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/		* Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/
			* [[Fredrik Grønvold\|Grønvold, Fredrik]] [[1924]]. ''Slægts-Krøniker'' [[Christiania]]: [[Jacob Dybwads Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006120801013}}
	* [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». ''[[Heimen]]'', XXVIII (3): 151-158.		* [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». ''[[Heimen]]'', XXVIII (3): 151-158.
	* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t		* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t

Cnyborg: /* Arv gjennom kvinnerekker */

2018-04-17T08:26:10Z

Arv gjennom kvinnerekker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 08:26
Linje 17:		Linje 17:

	== Arv gjennom kvinnerekker ==		== Arv gjennom kvinnerekker ==
	Så vel materiell som immateriell arv kan overføres gjennom kvinnerekker. Slik arv omfatter blant annet:		Så vel materiell som immateriell arv kan overføres gjennom kvinnerekker. Særlig tydelig er dette når vi går bakover i tid; når kjønnsrollene er tydelig definert, blir arvelighet i forholdet mor–datter og far–sønn viktigere enn i tider der kjønnsrollemønsteret brytes ned. Slik arv omfatter blant annet:

	* For-, mellom- og etternavn.		* For-, mellom- og etternavn.

Cnyborg: + matronym

2018-04-17T08:23:07Z

+ matronym

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 08:23
Linje 57:		Linje 57:
	** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1300&tree=Roy '''Lisbet Larsdatter'''] ([[1779]]-[[1848]]), forriges datterdatter		** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I1300&tree=Roy '''Lisbet Larsdatter'''] ([[1779]]-[[1848]]), forriges datterdatter
	*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy '''Lisbet Olsdatter, g. Haukland'''] ([[1849]]-[[1932]]), forriges sønnedatter		*** [http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I42700&tree=Roy '''Lisbet Olsdatter, g. Haukland'''] ([[1849]]-[[1932]]), forriges sønnedatter

			===Matronym===

			Mens [[patronym]], altså fars navn med -sen/-son eller -datter/-dotter har vært standarden i norsk navneskikk, finnes det også eksempler på matronymer. Et kjent tilfelle er [[Svein Alfivasson]], jarl av Norge fra 1029 til 1035. Han skulle normalt hatt patronym etter faren Knut, men fordi hans makt hvilte på moren Alfivas posisjon ble matronymet brukt. Et nyere eksempel er forfatteren [[Kjersti Annesdatter Skomsvold]], som selv tok matronymet.

	== Matrilinearitet i sosial kontekst ==		== Matrilinearitet i sosial kontekst ==

Andreas Mar-Nor på 10. apr. 2018 kl. 12:11

2018-04-10T12:11:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2018 kl. 12:11
Linje 86:		Linje 86:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Brandt 1985}}		* {{Brandt 1985}}
	* [[Groth, Bente]] ([[2009]]~~) «[https://snl~~.~~no/j%C3%B8dedom Jødedom]»~~, i N.N. (red.): ~~<u>~~[[Store norske leksikon]]</u>.		* [[Groth, Bente]] [[2009]]. «Jødedom», i N.N. (red.): ''[[Store norske leksikon]]''. https://snl.no/j%C3%B8dedom
	* Johansen, Frank H. ''et al.'' ([[2011]]~~) «[https://forum~~.~~arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/ Mormors~~ morsmors ~~mor]»~~, i [[Digitalarkivet]] (red.): ~~<u>~~[[Brukernes eget forum]]</u>.		* Johansen, Frank H. ''et al.'' [[2011]]. «Mormors morsmors mor», i [[Digitalarkivet]] (red.): ''[[Brukernes eget forum]]''. https://forum.arkivverket.no/topic/171431-mormors-morsmors-mor/
	* [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». ~~<u>~~[[Heimen]]~~</u>~~, ~~vol.~~ XXVIII (~~nr.~~ 3): 151-158.		* [[Lillehammer, Arnvid]] [[1991]]. «Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse». ''[[Heimen]]'', XXVIII (3): 151-158.
	* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] ([[2003]]) «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t		* [https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilinearit%C3%A4t&action=history Wikipedia-Autoren] [[2003]]. «Matrilinearität». Hentet den 22.09.2017 fra https://de.wikipedia.org/wiki/Matrilinearit%C3%A4t
	* [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilineality&action=history Wikipedia contributors] ([[2002]]) «Matrilineality». Hentet den 22.09.2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Matrilineality		* [https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Matrilineality&action=history Wikipedia contributors] [[2002]]. «Matrilineality». Hentet den 22.09.2017 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Matrilineality

	{{DEFAULTSORT:Matrilinearitet}}		{{DEFAULTSORT:Matrilinearitet}}

Andreas Mar-Nor på 10. apr. 2018 kl. 12:06

2018-04-10T12:06:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2018 kl. 12:06
Linje 95:		Linje 95:

	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]

			{{Kvinner i lokalhistorien}}

Andreas Mar-Nor på 10. apr. 2018 kl. 12:05

2018-04-10T12:05:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2018 kl. 12:05
Linje 2:		Linje 2:

	== Patrilinearitet som hovedregel ==		== Patrilinearitet som hovedregel ==
	Motstykket er [[patrilinearitet]], som historisk er vært dominerende prinsipp i norsk samfunnsliv, herunder i historie og genealogi. I eldre slektsgranskning var farsopphavet gjerne det første som noen tok fatt på når slekten skulle spores bakover til bønder ~~eller~~ storbønder – eller aller helst til [[Harald Hårfagre]]. [[1800-tallet\|1800-]] og [[1900-tallet]]s [[nasjonalisme]] dyrket både [[viking]]etid og [[høymiddelalder]]: to perioder som begge representerte norsk selvstendighet og som i folks historiske bevissthet skulle balansere underlegenheten som fire hundre år under fremmed styre angivelig hadde påført riket. Herunder var en [[Norges monarker\|lang kongerekke]] – lengde var kanskje viktigere enn historisitet da rekken ble oppfunnet – selve hovedverket i markedsføringen som skulle styrke Norges legitimitet som nyselvstendig stat. Kongerekken var svært fremtredende i en offentlighet som i alminnelighet tilbad norsk opprinnelse. Dette beveget også mange slekter til å lage sin egen «kongerekke» som overfor sambygdinger slo fast at man ''minst'' var like gjev som andre.		Motstykket er [[patrilinearitet]], som historisk er vært dominerende prinsipp i norsk samfunnsliv, herunder i historie og genealogi. I eldre slektsgranskning var farsopphavet gjerne det første som noen tok fatt på når slekten skulle spores bakover til bønder, storbønder – eller aller helst til [[Harald Hårfagre]]. [[1800-tallet\|1800-]] og [[1900-tallet]]s [[nasjonalisme]] dyrket både [[viking]]etid og [[høymiddelalder]]: to perioder som begge representerte norsk selvstendighet, og som i folks historiske bevissthet skulle balansere underlegenheten som fire hundre år under fremmed styre angivelig hadde påført riket. Herunder var en [[Norges monarker\|lang kongerekke]] – lengde var kanskje viktigere enn historisitet da rekken ble oppfunnet – selve hovedverket i markedsføringen som skulle styrke Norges legitimitet som nyselvstendig stat. Kongerekken var svært fremtredende i en offentlighet som i alminnelighet tilbad norsk opprinnelse. Dette beveget også mange slekter til å lage sin egen «kongerekke» som overfor sambygdinger slo fast at man ''minst'' var like gjev som andre.

	Fokuset på mannsrekker kan likevel ikke bare tolkes som uttrykk for fordommer, men fant også dekning i harde juridiske realiteter. Det meste i samfunnet ble nemlig arvet langs mannsrekker: alt fra [[patronym]]ika og [[slektsnavn\|faste slektsnavn]] til makt, penger og jord gikk i hovedsak fra far til sønn, ikke minst som følge av menns [[Leksikon:Mannslodd\|bedre arverett]]. Alt fra leilendingebruk til Norges trone ble [[agnat]]isk nedarvet. Det er med andre ord ikke ubegrunnet at eldre slektsgranskning er vært basert på patrilinearitet. Samtidig har fokuset på mannsrekker gjort det lett å overse kvinnerekkers rolle som samtids- og historisk aktør.		Fokuset på mannsrekker kan likevel ikke bare tolkes som uttrykk for fordommer, men fant også dekning i harde juridiske realiteter. Det meste i samfunnet ble nemlig arvet langs mannsrekker: alt fra [[patronym]]ika og [[slektsnavn\|faste slektsnavn]] til makt, penger og jord gikk i hovedsak fra far til sønn, ikke minst som følge av menns [[Leksikon:Mannslodd\|bedre arverett]]. Alt fra leilendingebruk til Norges trone ble [[agnat]]isk nedarvet. Det er med andre ord ikke ubegrunnet at eldre slektsgranskning er vært basert på patrilinearitet. Samtidig har fokuset på mannsrekker gjort det lett å overse kvinnerekkers rolle som samtids- og historisk aktør.
Linje 28:		Linje 28:

	=== Etternavn ===		=== Etternavn ===
	{{Thumb\|Liberalistene Akershus 2017-valg stemmeseddel.png\|På denne stemmeseddelen sees [[Zahl]] som matrilineært slektsnavn hos kandidat nr. 17, det vil si at navnet er nedarvet gjennom vedkommendes matriline}}

	Det finnes tilfeller av matrilineære slektsnavn, det vil si slektsnavn som har fulgt matriliner gjennom flere generasjoner. Teknisk skjedde overføringen vanligvis som dåpsnavn (det som i dag kalles mellomnavn). I færre tilfeller dreier det seg om etternavn.		Det finnes tilfeller av matrilineære slektsnavn, det vil si slektsnavn som har fulgt matriliner gjennom flere generasjoner. Teknisk skjedde overføringen vanligvis som dåpsnavn (det som i dag kalles mellomnavn). I færre tilfeller dreier det seg om etternavn.

Linje 45:		Linje 43:

	=== Fornavn ===		=== Fornavn ===
	{{Thumb\|JENSEN Anette (1885-1968) original.png\|Fra [[Anette Jensen (1885–1968)\|Anette Zahl Jensen]]s dåp i [[1885]] har fornavnet Anette over 130 års sammenhengende bruk hos matrilineære etterkommere. Anette var for øvrig matril. kusine av [[Emma Jakobsen (1883–1963)\|Emma Anette Kristine Jeppesen]] og matril. niese av [[Anne Jeppesen (1854–1904)\|Anne Antonetta Jeppesen]]}}

	Fra samme distrikt har man Lisbet Olsdatter, hvis fornavn både var nedarvet fra mormoren og fra farmoren. I mormorens tilfelle gikk fornavnet tilbake til Lisbet Mikkelsdatter, som bodde på [[Mo (Vefsn)\|Mo]]. I farmorens tilfelle stammet fornavnet fra Lisbet Larsdatter, gift [[Budde]], som selv kanskje hadde fornavnet etter oldemoren Elisabeth «Elsebe» Adriansdatter [[Falch (slekt i Trondheim)\|Falch]].		Fra samme distrikt har man Lisbet Olsdatter, hvis fornavn både var nedarvet fra mormoren og fra farmoren. I mormorens tilfelle gikk fornavnet tilbake til Lisbet Mikkelsdatter, som bodde på [[Mo (Vefsn)\|Mo]]. I farmorens tilfelle stammet fornavnet fra Lisbet Larsdatter, gift [[Budde]], som selv kanskje hadde fornavnet etter oldemoren Elisabeth «Elsebe» Adriansdatter [[Falch (slekt i Trondheim)\|Falch]].

Linje 83:		Linje 79:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{Reflist\|refs=		<small>{{Reflist\|refs=
	<ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.</ref>		<ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.</ref>
	<ref name="Groth 2009">Groth 2009.</ref>		<ref name="Groth 2009">Groth 2009.</ref>
	}}		}}</small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==