Matrosdress - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: ekstra bilde

2021-08-25T13:29:43Z

ekstra bilde

PaulVIF: /* Fler bilder */

2019-04-11T17:39:29Z

Fler bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 17:39
Linje 44:		Linje 44:
	Bilde:Bryllupp i Vestfossen 1891 (oeb-249616).jpg\|Bryllupp i [[Vestfossen]] i 1891. Lys og mørk matrosdress med [[stråhatt]] til.		Bilde:Bryllupp i Vestfossen 1891 (oeb-249616).jpg\|Bryllupp i [[Vestfossen]] i 1891. Lys og mørk matrosdress med [[stråhatt]] til.
	Bilde:Vestfossen gamle skole 1910 (oeb-179944).jpg\|Elevene ved [[Vestfossen Kredsskole]] i 1910. Her ser vi jenter og gutter i forskjellige matrosklær.		Bilde:Vestfossen gamle skole 1910 (oeb-179944).jpg\|Elevene ved [[Vestfossen Kredsskole]] i 1910. Her ser vi jenter og gutter i forskjellige matrosklær.
	Bilde:Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Ingeniør ~~Raidar Kaarbøs~~ sønn i mørk matrosdress 1912.		Bilde:Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Ingeniør [[Reidar Kaarbø]]s sønn i mørk matrosdress 1912.
	Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914		Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.

PaulVIF: /* Utseende */

2019-04-11T17:19:34Z

Utseende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 17:19
Linje 7:		Linje 7:

	==Utseende==		==Utseende==
	{{thumb\|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg\|Barnearbeidere ved Kampens teglverk på 1880-tallet. Gutten til høyre har matrosdress med stripete undertrøye eller smekk.\|Ukjent/Norsk ~~folkemuseum~~}}		{{thumb\|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg\|Barnearbeidere ved Kampens teglverk på 1880-tallet. Gutten til høyre har matrosdress med stripete undertrøye eller smekk.\|Ukjent/[[Norsk Folkemuseum]]\|1888}}
	{{thumb\|050 0001 Flækken kop.jpg\|Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange materialer og utforminger.}}		{{thumb\|050 0001 Flækken kop.jpg\|Klassebildet fra Saugdalen Brugsskole mot slutten av 1800-tallet viser matrosdressen i mange materialer og utforminger.}}
	<onlyinclude>Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.<noinclude><ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref></noinclude> </onlyinclude>		<onlyinclude>Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.<noinclude><ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref></noinclude> </onlyinclude>

PaulVIF: /* Historie */

2019-04-11T17:14:30Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 17:14
Linje 25:		Linje 25:

	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]}}		{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]/[[Nasjonalbiblioteket]]9}}
	I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>		I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>

PaulVIF: /* Historie */

2019-04-11T17:13:30Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 17:13
Linje 25:		Linje 25:

	==Historie==		==Historie==
	{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser ~~Kronprins~~ Olav i matrosdress i 1907\|Karl Anderson.}}		{{thumb\|Olav-matrosdress.jpg\|Postkort som viser kronprins Olav i matrosdress i 1907\|[[Karl August Anderson\|Karl Anderson]]}}
	I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>		I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>

Marthe Glad på 20. jul. 2015 kl. 10:51

2015-07-20T10:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2015 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Herlige smågutter i Vestfossen (oeb-202860).jpg\|Matrosdresskledde gutter i [[Vestfossen]] i 1922.}}
	'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn ~~fra~~ 1880-~~tallet~~. Matrosdressen har vært i bruk over en periode på omlag hundre år. Dens popularitet har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn fra svært forskjellige bakgrunner, først i bynære strøk, senere på bygda. </onlyinclude>		'''[[Matrosdress]]''' ble populært som pentøy til barn mot 1880-tallets slutt. Matrosdressen har vært i bruk over en periode på omlag hundre år. Dens popularitet har variert, men i perioder har den vært nesten enerådende som finklær for både jenter og gutter. Matrosdressmoten begynte blant de kongelige, men spredte seg raskt til barn fra svært forskjellige bakgrunner, først i bynære strøk, senere på bygda. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Barneklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>		<onlyinclude>Barneklær har gjennom historia ofte ligna på voksenklær i små utgaver. Dette begynte så smått å endre seg på 1790-tallet. Matrosdressen er et eksempel en klesdrakt som er lagd spesielt for barn. Mens smågutter fremdeles gikk kledd i kjole, kunne overgangen fra kjole til matrosdress være med på å markere overgangen mellom baby og småbarn. Likeledes kunne det være en viktig overgang å legge vekk matrosdressen til fordel til voksent pentøy. </onlyinclude>

Marthe Glad: redusert onlyinculude

2015-07-20T10:48:18Z

redusert onlyinculude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2015 kl. 10:48
Linje 11:		Linje 11:
	<onlyinclude>Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.<noinclude><ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref></noinclude> </onlyinclude>		<onlyinclude>Selv om matrosdresser er penklær, er de basert på marinens arbeidsantrekk. I Norge ble matroskraven innført i marinen i 1843, etter inspirasjon fra den som ble brukt i andre mariner.<noinclude><ref>Eva Watne: «Matrosdrakta» i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 69.</ref></noinclude> </onlyinclude>

	~~<onlyinclude>~~Matrosdressen går som regel i farvene blått og hvitt, men også andre farger har vært brukt. Blå matrosdresser har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser har vært vanlige til sommerbruk. Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krave besatt med kontrasterende bånd. Denne kraven er ofte avtagbar, og kan vaskes separat. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. De mørke matrosdressene er ofte lagd av ull, mens de lyse matrosdressene ofte er lagd av vaskbart stoff, ofte bomull. ~~</onlyinclude>~~		Matrosdressen går som regel i farvene blått og hvitt, men også andre farger har vært brukt. Blå matrosdresser har vært vanlige til vinterbruk. Hvite matrosdresser har vært vanlige til sommerbruk. Dressens hovedkjennetegn er at den har en stor, firkantet krave besatt med kontrasterende bånd. Denne kraven er ofte avtagbar, og kan vaskes separat. Også hvilke materialer klærne er lagd av har variert med bruksområder og tid. På 1880- og 90-tallet ser vi for eksempel ofte matrosdresser sydd i stripete tøy, eller med stripete undertrøye. De mørke matrosdressene er ofte lagd av ull, mens de lyse matrosdressene ofte er lagd av vaskbart stoff, ofte bomull.

	~~<onlyinclude>~~Til guttedrakta brukes bukser, ofte kortbukser, men fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Ofte er blusen lang og vid og henger over benklærne. ~~</onlyinclude>~~		Til guttedrakta brukes bukser, ofte kortbukser, men fasongen varierer med moten forøvrig. Til jentedrakta, som tidvis kalles matroskjole, brukes et foldeskjørt i stedet for bukser. Ofte er blusen lang og vid og henger over benklærne.

	Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke hodeplagg i det hele tatt.		Vanlig tilbehør til matrosdressen er ei lita fløyte festa i ei snor rundt halsen og plassert i brystlomma. Det har også vært vanlig å ha et knytta tørkle rundt halsen. Hva slags hodeplagg som brukes til matrosdress varierer med moten forøvrig: både stråhatter, matrosluer, og andre uniformsinspirerte luer har vært populære, men ofte brukes ikke hodeplagg i det hele tatt.

Marthe Glad: /* Historie */ fiks

2015-06-17T13:22:49Z

Historie: fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 13:22
Linje 28:		Linje 28:
	I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>		I framstillinger av matrosdressens historie har ofte kongefamilien blitt trukket fram som viktige inspirasjonskilder. I Storbrittannia ble matrosdressen enormt populær for smågutter i løpet av 1800-tallet. Den senere kong Edward fikk på 1840-tallet sydd like klær som matrosene på den kongelige yachten. For prinsen var det nok morsomt å være kledd som de voksne på skipet, men matrosdressen var også mer praktisk enn klærne han gikk med til daglig. I 1846 ble prins Edward avbildet i matrosdressen sin, og dette bildet ble spredd vidt. Prinsens matrosdress spilte en patriotisk rolle for bildet av Storbrittannia som marinenasjon. Dronning Victorias marine var viktig for den britiske selvfølelsen, og avbildninga av landets framtidige konge i barneklær som så tydelig var inspirert av marinen hadde patriotiske undertoner som ikke ble glemt da matrosdressmoten spredde seg i Storbritannia.<ref>Clare Rose. ''Making, selling and wearing boy's clothes in late victorian England''. Mpg books, 2010.</ref>

	Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920~~- og 30~~-tallet at klærne ~~begynte å slå~~ gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:		Til Norge kom matrosdressen senere enn i England. Det første kjente fotografiet av norske barn i matrosdress er fra [[Farsund kommune\|Farsund]] i 1877. Barna på bildet er overklassebarn, - faren deres var visekonsul i Russland og Nederland, og har sannsynligvis hatt klærne med fra utlandet.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 70</ref>. Fra 1880-tallet og utover, finner vi mange eksempler på matrosdresser brukt som pentøy for barn i bynære strøk, mens det først var på 1920-tallet at klærne slo gjennom på bygda.<ref>Eva Watne. "Matrosdrakta" i ''Frå vadmål til mikrofiber.'' Hå kommune, 1998. Side 71</ref> Det millitære og nasjonale preget fantes også på norske matrosdresser, og dette preget kunne understrekes med en lue hvor det sto "Norge", "Kong Haakon" eller "Den norske marine" i panna.<ref>Lue med påbrodert "Norge" finner vi i boka ''Små siddisar : historiske glimt fra barns oppvekst i Stavanger'' Hafrsfjord forlag, 1997.</ref> Hans Jakob Andreassen fikk ei slik lue på 1930-tallet:
	{{sitat\|Bestemor i Egersund hadde sydd hvit matrosdress til meg, med korte sommerbukser til. I pakken fra Egersund lå også en ordentlig, svart, matroslue med sløyfe og innskrift i gull: Den norske marine.<ref>Hans Jakob Andreassen. ''Mitt kjære Porsgrunn''. Forlaget Grenland, 1999. Side 79.</ref>}}		{{sitat\|Bestemor i Egersund hadde sydd hvit matrosdress til meg, med korte sommerbukser til. I pakken fra Egersund lå også en ordentlig, svart, matroslue med sløyfe og innskrift i gull: Den norske marine.<ref>Hans Jakob Andreassen. ''Mitt kjære Porsgrunn''. Forlaget Grenland, 1999. Side 79.</ref>}}

Marthe Glad: /* Fler bilder */

2015-06-17T13:04:43Z

Fler bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 13:04
Linje 47:		Linje 47:
	Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914		Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Bilde:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] omlag 1919.		Bilde:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] i [[Hokksund]] omlag 1919.
	Bilde:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Bilde:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Bilde:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Bilde:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

Marthe Glad: /* Popularitet */ fiks

2015-06-17T12:30:11Z

Popularitet: fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 12:30
Linje 22:		Linje 22:
	Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt, ofte var matrosskjortene sydd i [[primærsnitt]]. Dette gjorde at klærne var egna for masseproduksjon, og konfeksjonsindustrien var i kjapp utvikling nettopp på mot slutten av 1800-tallet. Dette bidro til at en masseprodusert og relativt standardisert matrosdress kunne få rask spredning. Men det enkle snittet gjorde også at klærne var enkle å sy selv. I tiårene rundt 1900 fantes det mange tilgjengelige mønstre på matrosdresser og matroskjoler, og disse ble avertert i moteblader, blant annet [[Nordisk mønster tidende]] på 1910-tallet, og [[Alle Kvinners Blad]] på 1930-tallet. Til høyre ser vi et eksempel fra 1918.		Matrosdressens popularitet har flere årsaker. Klærnes snitt var enkelt, ofte var matrosskjortene sydd i [[primærsnitt]]. Dette gjorde at klærne var egna for masseproduksjon, og konfeksjonsindustrien var i kjapp utvikling nettopp på mot slutten av 1800-tallet. Dette bidro til at en masseprodusert og relativt standardisert matrosdress kunne få rask spredning. Men det enkle snittet gjorde også at klærne var enkle å sy selv. I tiårene rundt 1900 fantes det mange tilgjengelige mønstre på matrosdresser og matroskjoler, og disse ble avertert i moteblader, blant annet [[Nordisk mønster tidende]] på 1910-tallet, og [[Alle Kvinners Blad]] på 1930-tallet. Til høyre ser vi et eksempel fra 1918.

	Men matrosklærnes popularitet kan ikke bare forklares ved at de var enkle å ~~produsere. Som nevnt var de tidlige matrosdressene basert på arbeidstøy i marinen~~. Fra fabrikantenes side ble det i begynnelsen ofte reklamert med at klærne var praktiske, og at de var sydd i slitesterke materialer. Dette var riktignok noe som endret seg med tiden. Matrosdressens rolle som pentøy gjorde at materialene ofte ble valgt for utseendet, ikke for holdbarhet og vaskbarhet.		Men matrosklærnes popularitet kan ikke bare forklares ved at de var enkle å sy. Fra fabrikantenes side ble det i begynnelsen ofte reklamert med at klærne var praktiske, og at de var sydd i slitesterke materialer. Dette var riktignok noe som endret seg med tiden. Matrosdressens rolle som pentøy gjorde at materialene ofte ble valgt for utseendet, ikke for holdbarhet og vaskbarhet.

	==Historie==		==Historie==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 17:39
Linje 44:		Linje 44:
	Bilde:Bryllupp i Vestfossen 1891 (oeb-249616).jpg\|Bryllupp i [[Vestfossen]] i 1891. Lys og mørk matrosdress med [[stråhatt]] til.		Bilde:Bryllupp i Vestfossen 1891 (oeb-249616).jpg\|Bryllupp i [[Vestfossen]] i 1891. Lys og mørk matrosdress med [[stråhatt]] til.
	Bilde:Vestfossen gamle skole 1910 (oeb-179944).jpg\|Elevene ved [[Vestfossen Kredsskole]] i 1910. Her ser vi jenter og gutter i forskjellige matrosklær.		Bilde:Vestfossen gamle skole 1910 (oeb-179944).jpg\|Elevene ved [[Vestfossen Kredsskole]] i 1910. Her ser vi jenter og gutter i forskjellige matrosklær.
	Bilde:Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Ingeniør ~~Raidar Kaarbøs~~ sønn i mørk matrosdress 1912.		Bilde:Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Ingeniør [[Reidar Kaarbø]]s sønn i mørk matrosdress 1912.
	Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914		Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2015 kl. 13:04
Linje 47:		Linje 47:
	Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914		Bilde:17._mai_i_Vestfossen_(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914
	Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Bilde:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	Bilde:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] omlag 1919.		Bilde:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] i [[Hokksund]] omlag 1919.
	Bilde:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Bilde:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	Bilde:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Bilde:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 13:29
Linje 40:		Linje 40:
	{{sitat\|Om søndagene skulle vi alltid være fint kledde. Jeg husker en søndags ettermiddag da jeg hadde fått på meg matrosdressen min og sto her på tunet. Det var om våren, og veien var sølete. Da ble Camillo, som var en god del eldre enn meg, fristet over evne. Han grep tak i piasavakosten, dyppet den ned i søla på veien og skurte matrosdressen min med den. Så kom far og brølte brølte noe fryktelig på dem. (...) Far fikk ikke tak i dem den gangen, og det kunne nok Camillo være fryktelig glad for.<ref>Bjarne Rogan. ''Dagligliv i Ny-Hellesund : om mennesker, familier og hendelser i et øysamfunn på sørlandskysten på første del av 1900-tallet''. Novus, Oslo 1992. Side 56-57.</ref>}}		{{sitat\|Om søndagene skulle vi alltid være fint kledde. Jeg husker en søndags ettermiddag da jeg hadde fått på meg matrosdressen min og sto her på tunet. Det var om våren, og veien var sølete. Da ble Camillo, som var en god del eldre enn meg, fristet over evne. Han grep tak i piasavakosten, dyppet den ned i søla på veien og skurte matrosdressen min med den. Så kom far og brølte brølte noe fryktelig på dem. (...) Far fikk ikke tak i dem den gangen, og det kunne nok Camillo være fryktelig glad for.<ref>Bjarne Rogan. ''Dagligliv i Ny-Hellesund : om mennesker, familier og hendelser i et øysamfunn på sørlandskysten på første del av 1900-tallet''. Novus, Oslo 1992. Side 56-57.</ref>}}

	==~~Fler~~ bilder==		==Flere bilder==
	<gallery>		<gallery>
	~~Bilde~~:Bryllupp i Vestfossen 1891 (oeb-249616).jpg\|~~Bryllupp~~ i [[Vestfossen]] i 1891. Lys og mørk matrosdress med [[stråhatt]] til.		Fil:Bryllupp i Vestfossen 1891 (oeb-249616).jpg\|Bryllup i [[Vestfossen]] i 1891. Lys og mørk matrosdress med [[stråhatt]] til.
	~~Bilde~~:Vestfossen gamle skole 1910 (oeb-179944).jpg\|Elevene ved [[Vestfossen Kredsskole]] i 1910. Her ser vi jenter og gutter i forskjellige matrosklær.		Fil:Vestfossen gamle skole 1910 (oeb-179944).jpg\|Elevene ved [[Vestfossen Kredsskole]] i 1910. Her ser vi jenter og gutter i forskjellige matrosklær.
	~~Bilde~~:Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Ingeniør [[Reidar Kaarbø]]s sønn i mørk matrosdress 1912.		Fil:Reidar Kaarbø m. fam.jpg\|Ingeniør [[Reidar Kaarbø]]s sønn i mørk matrosdress 1912.
	~~Bilde~~:17.~~_mai_i_Vestfossen_~~(oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914		Fil:17. mai i Vestfossen (oeb-190874).jpg\|Matrosdresser i bruk på [[Grunnlovsdagen\|17.mai]], [[Vestfossen]] 1914
	~~Bilde~~:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.		Fil:Grønbech på Seljeholmen.jpg\|Fra [[Seljeholmen]] i [[Herøy kommune]] i 1915.
	~~Bilde~~:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] i [[Hokksund]] omlag 1919.		Fil:17. maifeiring i Hokksund (oeb-180481).jpg\|Stripet matrosdress til [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] i [[Hokksund]] omlag 1919.
	~~Bilde~~:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.		Fil:Ved Vestfosselva (oeb-202861).jpg\|Smågutter i matrosdress ved [[Hølen]] i [[Vestfosselva]] i 1922.
	~~Bilde~~:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.		Fil:Huldreheim1923.jpg\|Barn på Huldreheim ca 1923. Ove Gedde i bakgrunnen har hvit matrosdress med kortbukser.
			Fil:Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0597.jpg\|Gutter i matrosdresser og skyggeluer. Fra gården [[Bjølstad (gnr. 181 Sel)\|Bjølstad]] i Heidal på 1920-tallet. Foto: Johan Meyer, Riksantikvaren.
	</gallery>		</gallery>