Maurits Christopher Hansen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ gjør det mer leksikalsk ved å ta ut ord som "selveste"

2023-05-27T07:06:36Z

Liv og virke: gjør det mer leksikalsk ved å ta ut ord som "selveste"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2023 kl. 07:06
Linje 15:		Linje 15:
	Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.		Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.

	Hans ''prosaforfatterskap'' var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman. Også på andre litterære områder var han tidlig ute. ''Luren'' regnes med blant de første bondefortellingene, og han var også svært tidlig ute med fortellinger retta mot barn. [[Henrik Wergeland]], som ble en god venn av Hansen, så opp til ham som dikter. Også personer som [[Jørgen Moe (1813–1882)\|Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og ~~selveste~~ [[Henrik Ibsen]] roste hans dikt, og [[Camilla Collett]] omtalte ham som landets største novelleforfatter.		Hans ''prosaforfatterskap'' var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman. Også på andre litterære områder var han tidlig ute. ''Luren'' regnes med blant de første bondefortellingene, og han var også svært tidlig ute med fortellinger retta mot barn. [[Henrik Wergeland]], som ble en god venn av Hansen, så opp til ham som dikter. Også personer som [[Jørgen Moe (1813–1882)\|Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Henrik Ibsen]] roste hans dikt, og [[Camilla Collett]] omtalte ham som landets største novelleforfatter.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-02T11:22:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:22
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1794]]		[[Kategori:Fødsler i 1794]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1842]]		[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
			{{bm}}

Cnyborg på 6. apr. 2021 kl. 10:02

2021-04-06T10:02:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 10:02
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Maurits Christopher Hansen var sønn av kapellan, senere sogneprest Carl Hansen (1757-1826) og Abigael Wulfsberg (1758-1823), og ble gift i 1816 med lærer Helvig Leschly (1789-1874).		Maurits Christopher Hansen var sønn av kapellan, senere sogneprest [[Carl Hansen (1757–1826)\|Carl Hansen]] (1757-1826) og [[Abigael Wulfsberg (1758–1823)\|Abigael Wulfsberg]] (1758-1823), og ble gift i 1816 med lærer [[Helvig Leschly (1789–1874)\|Helvig Leschly]] (1789-1874).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: tillegg fra historie

2021-04-06T10:00:51Z

tillegg fra historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 10:00
Linje 9:		Linje 9:
	Hansen vokste opp i Porsgrunn og på Skedsmo, der faren var sogneprest. Han begynte på [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]] i 1809, og i 1814 tok han examen artium ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Han studerte deretter språk og estetikk, men fullførte aldri noen grad.		Hansen vokste opp i Porsgrunn og på Skedsmo, der faren var sogneprest. Han begynte på [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]] i 1809, og i 1814 tok han examen artium ved det nyopprettede universitetet i Christiania. Han studerte deretter språk og estetikk, men fullførte aldri noen grad.

	Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han en lærerpost ved [[Krigsskolen]]. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. I 1825 ble Hansen adjunkt ved katedralskolen i Trondheim, og i 1826 ble han ansatt som styrer for ~~middelskolen~~ i ~~Kongsberg~~.		Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han som nygift mann en lærerpost ved [[Krigsskolen]]. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. I 1825 ble Hansen adjunkt ved katedralskolen i Trondheim, og i 1826 ble han ansatt som styrer for [[Kongsberg middelskole]]. Den jobben ble han i til sin død. Ekteparet bosatte seg i andre etasje i skolebygningen på [[Nymoens torg]].

	Hansen konkurrerte i 1839 om et lektorat i filosofi ved [[universitetet i Christiania]], men dette gikk til [[Johan Sebastian Welhaven]], og han ble værende som skolestyrer på Kongsberg resten av sitt liv.		Hansen konkurrerte i 1839 om et lektorat i filosofi ved [[universitetet i Christiania]], men dette gikk til [[Johan Sebastian Welhaven]], og han ble værende som skolestyrer på Kongsberg resten av sitt liv.
Linje 15:		Linje 15:
	Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.		Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.

	Hans ''prosaforfatterskap'' var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman.		Hans ''prosaforfatterskap'' var omfangsrikt, og historiene hans omfattet både fantastikk og gotikk, samt kriminalfortellinger og samtidsskildringer. Hans ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' (1840) er et tidlig eksempel på en detektivroman. Også på andre litterære områder var han tidlig ute. ''Luren'' regnes med blant de første bondefortellingene, og han var også svært tidlig ute med fortellinger retta mot barn. [[Henrik Wergeland]], som ble en god venn av Hansen, så opp til ham som dikter. Også personer som [[Jørgen Moe (1813–1882)\|Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og selveste [[Henrik Ibsen]] roste hans dikt, og [[Camilla Collett]] omtalte ham som landets største novelleforfatter.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 32:		Linje 32:
	*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-32007/maurits-hansen/ Om Hansen hos Språkrådet]		*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-32007/maurits-hansen/ Om Hansen hos Språkrådet]
	* {{folketelling\|pf01058302001159\|Mouritz Christopher Carlsen\|1801\|Porsgrunn prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058302001159\|Mouritz Christopher Carlsen\|1801\|Porsgrunn prestegjeld}}
			* [[historieboka.no]] med råtekst av Arve Fretheim.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:51:06Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:51
Linje 40:		Linje 40:
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Porsgrunn kommune]]		[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2018-03-05T16:32:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 16:32
Linje 11:		Linje 11:
	Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han en lærerpost ved [[Krigsskolen]]. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. I 1825 ble Hansen adjunkt ved katedralskolen i Trondheim, og i 1826 ble han ansatt som styrer for middelskolen i Kongsberg.		Hansen debuterte som dikter allerede i 1815. Samme år ble han ansatt som lærer ved Borgerskolen i Christiania og i 1816 fikk han en lærerpost ved [[Krigsskolen]]. Sammen med kona etablerte han i 1817 en høyere skole for piker, som de drev sammen til han i 1820 ble ansatt som lærer ved Trondhjems borgerlige realskole. I 1825 ble Hansen adjunkt ved katedralskolen i Trondheim, og i 1826 ble han ansatt som styrer for middelskolen i Kongsberg.

	Hansen konkurrerte i 1839 om et lektorat i filosofi ved universitetet i Christiania, men dette gikk til [[Johan Sebastian Welhaven]], og han ble værende som skolestyrer på Kongsberg resten av sitt liv.		Hansen konkurrerte i 1839 om et lektorat i filosofi ved [[universitetet i Christiania]], men dette gikk til [[Johan Sebastian Welhaven]], og han ble værende som skolestyrer på Kongsberg resten av sitt liv.

	Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.		Parallelt med lærer- og forfattervirksomheten var Maurits Christopher Hansen også redaktør av ulike publikasjoner. Han utgav dessuten en rekke pedagogiske skrifter i ulike fag, blant annet en større norsk grammatikk.

Cnyborg: hbr

2016-05-09T07:57:50Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2016 kl. 07:57
Linje 32:		Linje 32:
	*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-32007/maurits-hansen/ Om Hansen hos Språkrådet]		*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-32007/maurits-hansen/ Om Hansen hos Språkrådet]
	* {{folketelling\|pf01058302001159\|Mouritz Christopher Carlsen\|1801\|Porsgrunn prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058302001159\|Mouritz Christopher Carlsen\|1801\|Porsgrunn prestegjeld}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058302001159\|Maurits Christopher Hansen}}.

	{{DEFAULTSORT:Hansen, Maurits Christopher}}		{{DEFAULTSORT:Hansen, Maurits Christopher}}

Cnyborg på 20. aug. 2015 kl. 09:28

2015-08-20T09:28:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 09:28
Linje 33:		Linje 33:
	* {{folketelling\|pf01058302001159\|Mouritz Christopher Carlsen\|1801\|Porsgrunn prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01058302001159\|Mouritz Christopher Carlsen\|1801\|Porsgrunn prestegjeld}}

			{{DEFAULTSORT:Hansen, Maurits Christopher}}
			[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2014-04-15T16:58:18Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2014 kl. 16:58
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Mauritz Hansens gate Kongsberg 2014.jpg \|Motiv fra [[Mauritz Hansens gate (~~Oslo~~)\|Mauritz Hansens gate]] på Kongsberg. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Mauritz Hansens gate Kongsberg 2014.jpg \|Motiv fra [[Mauritz Hansens gate (Kongsberg)\|Mauritz Hansens gate]] på Kongsberg. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I sin artikkel om Hansen i Norsk biografisk leksikon skriver Morten Moi blant annet:		I sin artikkel om Hansen i Norsk biografisk leksikon skriver Morten Moi blant annet:

Stigrp: /* Ettermæle */

2014-04-15T16:57:58Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2014 kl. 16:57
Linje 25:		Linje 25:
	Maurits Christopher Hansen er gravlagt på [[Gamle Kongsberg kirkegård]] ved [[Kongsberg kirke]]. Gravminnet har påskriften ''Erkjendtlige medborgere satte den elskede dikter dette minde''.		Maurits Christopher Hansen er gravlagt på [[Gamle Kongsberg kirkegård]] ved [[Kongsberg kirke]]. Gravminnet har påskriften ''Erkjendtlige medborgere satte den elskede dikter dette minde''.

	Han har flere gater oppkalt etter seg; [[~~Maritz~~ Hansens gate (Kongsberg)\| Mauritz Hansens gate]] på Kongsberg, [[Mauritz Hansens gate (Oslo)\| Mauritz Hansens gate]] i Oslo, [[Mauritz Hansen gate (Trondheim)\| Mauritz Hansens gate]] i Trondheim og [[Maritz Hansen vei (Skjetten)\| Mauritz Hansens vei]] på Skjetten i Skedsmo kommune, altså fire av stedene Hansen hadde tilknytning til.		Han har flere gater oppkalt etter seg; [[Mauritz Hansens gate (Kongsberg)\| Mauritz Hansens gate]] på Kongsberg, [[Mauritz Hansens gate (Oslo)\| Mauritz Hansens gate]] i Oslo, [[Mauritz Hansen gate (Trondheim)\| Mauritz Hansens gate]] i Trondheim og [[Maritz Hansen vei (Skjetten)\| Mauritz Hansens vei]] på Skjetten i Skedsmo kommune, altså fire av stedene Hansen hadde tilknytning til.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==