Maursundgodset - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: formatering

2023-04-28T08:19:04Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 08:19
Linje 2:		Linje 2:

	Utskllinga fra Tromsøgodset skjedde i 1783, da Tromsøgodset ble delt i tre:		Utskllinga fra Tromsøgodset skjedde i 1783, da Tromsøgodset ble delt i tre:
	Den nordre delen, ~~'''~~[[Skjervøygodset]]~~'''~~, bestående av dagens [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]], [[Kåfjord kommune\|Kåfjord]], [[Nordreisa kommune\|Nordreisa]] og [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] kommuner, tilfalt [[Johan Hysing]] og gikk senere til hans unge enke [[Ovidia Fredrikke Lyng\|Ovidia Fredrikke Hysing]], senere gift Lyng.		Den nordre delen, [[Skjervøygodset]], bestående av dagens [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]], [[Kåfjord kommune\|Kåfjord]], [[Nordreisa kommune\|Nordreisa]] og [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] kommuner, tilfalt [[Johan Hysing]] og gikk senere til hans unge enke [[Ovidia Fredrikke Lyng\|Ovidia Fredrikke Hysing]], senere gift Lyng.
	Den midtre delen, ~~'''~~[[Karnesgodset]]~~'''~~, som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.		Den midtre delen, [[Karnesgodset]], som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.
	Den sørvestre delen, Maursundgodset (Moursundgodset) besto av [[Hillesøy sokn\|Hillesøy]] og [[Tromsø sokn]], ble overdratt til [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]].		Den sørvestre delen, Maursundgodset (Moursundgodset) besto av [[Hillesøy sokn\|Hillesøy]] og [[Tromsø sokn]], ble overdratt til [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]].

Marthe Glad: kilde

2023-04-28T08:18:40Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 08:18
Linje 5:		Linje 5:
	Den midtre delen, '''[[Karnesgodset]]''', som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.		Den midtre delen, '''[[Karnesgodset]]''', som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.
	Den sørvestre delen, Maursundgodset (Moursundgodset) besto av [[Hillesøy sokn\|Hillesøy]] og [[Tromsø sokn]], ble overdratt til [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]].		Den sørvestre delen, Maursundgodset (Moursundgodset) besto av [[Hillesøy sokn\|Hillesøy]] og [[Tromsø sokn]], ble overdratt til [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]].

			==Kilder og litteratur==
			* Axel Coldevin, ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge'', Lokalhistorisk forlag, 1989. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090708066}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Marthe Glad: denne artikkelen trenger å handle mer spesifikt om maursundgodset

2023-04-28T08:17:24Z

denne artikkelen trenger å handle mer spesifikt om maursundgodset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Maursundgodset]]''' i [[Troms]] var den sørvestre delen av [[Tromsøgodset]].		'''[[Maursundgodset]]''' i [[Troms]] var den sørvestre delen av [[Tromsøgodset]], og besto av Hillesøy og Tromsø sokn.

	~~Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783~~, ~~etter en overenskomst mellom Wasmuth~~ og ~~arvingene etter Røst og Hysing som følger:~~

	~~Den nordre delen, '''[[Skjervøygodset]]''', bestående~~ av ~~dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing~~ og ~~gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng~~.

			Utskllinga fra Tromsøgodset skjedde i 1783, da Tromsøgodset ble delt i tre:
			Den nordre delen, '''[[Skjervøygodset]]''', bestående av dagens [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]], [[Kåfjord kommune\|Kåfjord]], [[Nordreisa kommune\|Nordreisa]] og [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] kommuner, tilfalt [[Johan Hysing]] og gikk senere til hans unge enke [[Ovidia Fredrikke Lyng\|Ovidia Fredrikke Hysing]], senere gift Lyng.
	Den midtre delen, '''[[Karnesgodset]]''', som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.		Den midtre delen, '''[[Karnesgodset]]''', som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.
			Den sørvestre delen, Maursundgodset (Moursundgodset) besto av [[Hillesøy sokn\|Hillesøy]] og [[Tromsø sokn]], ble overdratt til [[Hans Andreas Moursund]], som var gift med [[Elisabeth Wasmuth]].
	Den sørvestre delen, ~~'''~~Maursundgodset~~'''~~ (Moursundgodset)~~, som~~ besto av Hillesøy og Tromsø ~~sogn~~, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.

	Alle godsene strakte seg fra havet og inn til grensen mot Sverige (etter 1809 Finland for det nordligste strekket). Den sørlige grensen for godsene, også kalt Moursundlinja, sammenfaller med dagens grense mellom Balsfjord og Målselv kommune på strekningen Aursfjorden til sørenden av Takvannet. Herfra gikk den noe lenger sør enn dagens kommunegrense.

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Oasorgard på 22. sep. 2020 kl. 19:40

2020-09-22T19:40:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 19:40
Linje 3:		Linje 3:
	Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783, etter en overenskomst mellom Wasmuth og arvingene etter Røst og Hysing som følger:		Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783, etter en overenskomst mellom Wasmuth og arvingene etter Røst og Hysing som følger:

	Den nordre delen, '''Skjervøygodset''', bestående av dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing og gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng.		Den nordre delen, '''[[Skjervøygodset]]''', bestående av dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing og gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng.

	Den midtre delen, '''Karnesgodset''', som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.		Den midtre delen, '''[[Karnesgodset]]''', som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.

	Den sørvestre delen, '''Maursundgodset''' (Moursundgodset), som besto av Hillesøy og Tromsø sogn, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.		Den sørvestre delen, '''Maursundgodset''' (Moursundgodset), som besto av Hillesøy og Tromsø sogn, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.

Oasorgard på 22. sep. 2020 kl. 19:31

2020-09-22T19:31:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 19:31
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Etableringer i 1783]]		[[Kategori:Etableringer i 1783]]
			[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms fylke» til «[[Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

2020-01-02T10:12:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Troms fylke» til «Kategori:Troms og Finnmark fylke [[Kategori:Troms»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:12
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Etableringer i 1783]]		[[Kategori:Etableringer i 1783]]
	[[Kategori:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]]
			[[Kategori:Troms]]

Kallrustad på 25. apr. 2018 kl. 11:51

2018-04-25T11:51:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 11:51
Linje 5:		Linje 5:
	Den nordre delen, '''Skjervøygodset''', bestående av dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing og gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng.		Den nordre delen, '''Skjervøygodset''', bestående av dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing og gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng.

	Den midtre delen, Karnesgodset, som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.		Den midtre delen, '''Karnesgodset''', som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.

	Den sørvestre delen, Maursundgodset (Moursundgodset), som besto av Hillesøy og Tromsø sogn, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.		Den sørvestre delen, '''Maursundgodset''' (Moursundgodset), som besto av Hillesøy og Tromsø sogn, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.

	Alle godsene strakte seg fra havet og inn til grensen mot Sverige (etter 1809 Finland for det nordligste strekket). Den sørlige grensen for godsene, også kalt Moursundlinja, sammenfaller med dagens grense mellom Balsfjord og Målselv kommune på strekningen Aursfjorden til sørenden av Takvannet. Herfra gikk den noe lenger sør enn dagens kommunegrense.		Alle godsene strakte seg fra havet og inn til grensen mot Sverige (etter 1809 Finland for det nordligste strekket). Den sørlige grensen for godsene, også kalt Moursundlinja, sammenfaller med dagens grense mellom Balsfjord og Målselv kommune på strekningen Aursfjorden til sørenden av Takvannet. Herfra gikk den noe lenger sør enn dagens kommunegrense.

	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
			[[Kategori:Etableringer i 1783]]
	[[Kategori:Troms fylke]]		[[Kategori:Troms fylke]]

Kallrustad: noe formatering/redigering

2018-04-25T11:51:09Z

noe formatering/redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Maursundgodset]]''' i [[Troms]] var den sørvestre delen av [[Tromsøgodset]].

	~~Tromsø- og Maursundgodset~~
	Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783, etter en overenskomst mellom Wasmuth og arvingene etter Røst og Hysing som følger:		Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783, etter en overenskomst mellom Wasmuth og arvingene etter Røst og Hysing som følger:

	~~1. Skjervøygodset~~		Den nordre delen, '''Skjervøygodset''', bestående av dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing og gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng.
	Den nordre delen, Skjervøygodset, bestående av dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing og gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng.

	~~2. Karnesgodset~~
	Den midtre delen, Karnesgodset, som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.		Den midtre delen, Karnesgodset, som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.

	~~3. Maursundgodset~~		Den sørvestre delen, Maursundgodset (Moursundgodset), som besto av Hillesøy og Tromsø sogn, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.
	Den sørvestre delen, Moursundgodset, som besto av Hillesøy og Tromsø sogn, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.
	Alle godsene strakte seg fra havet og inn til grensen mot Sverige (etter 1809 Finland for det nordligste strekket). Den sørlige grensen for godsene, også kalt Moursundlinja, sammenfaller med dagens grense mellom Balsfjord og Målselv kommune på strekningen Aursfjorden til sørenden av Takvannet. Herfra gikk den noe lenger sør enn dagens kommunegrense.		Alle godsene strakte seg fra havet og inn til grensen mot Sverige (etter 1809 Finland for det nordligste strekket). Den sørlige grensen for godsene, også kalt Moursundlinja, sammenfaller med dagens grense mellom Balsfjord og Målselv kommune på strekningen Aursfjorden til sørenden av Takvannet. Herfra gikk den noe lenger sør enn dagens kommunegrense.

			[[Kategori:Eiendomsforhold]]
			[[Kategori:Troms fylke]]

Simon: Ny side: Tromsø- og Maursundgodset Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783, etter en overenskomst mellom Wasmuth og arvingene etter Røst og Hysin...

2018-03-19T19:14:15Z

Ny side: Tromsø- og Maursundgodset Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783, etter en overenskomst mellom Wasmuth og arvingene etter Røst og Hysin...

Ny side

Tromsø- og Maursundgodset
Striden tilbake fra 1770-tallet ble avklart ved at Tromsøgodset ble delt i tre i 1783, etter en overenskomst mellom Wasmuth og arvingene etter Røst og Hysing som følger:

1. Skjervøygodset
Den nordre delen, Skjervøygodset, bestående av dagens Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy kommuner, tilfalt Hysing og gikk senere til hans unge enke Ovidia Fredrikke Hysing, senere gift Lyng.

2. Karnesgodset
Den midtre delen, Karnesgodset, som omfattet sognene Helgøy, Karlsøy og Lyngen, ble overdratt til Georg Wasmuth og gikk senere tilsønnen Ulrich.

3. Maursundgodset
Den sørvestre delen, Moursundgodset, som besto av Hillesøy og Tromsø sogn, ble overdratt til Hans Andreas Moursund, som var gift med Elisabeth Wasmuth.
Alle godsene strakte seg fra havet og inn til grensen mot Sverige (etter 1809 Finland for det nordligste strekket). Den sørlige grensen for godsene, også kalt Moursundlinja, sammenfaller med dagens grense mellom Balsfjord og Målselv kommune på strekningen Aursfjorden til sørenden av Takvannet. Herfra gikk den noe lenger sør enn dagens kommunegrense.