Meinertz-affæren - Sideversjonshistorikk

Vidariv: mini-korr.

2021-06-14T07:58:57Z

mini-korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.}}
	'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] (stokkeslag)fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.		'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] (stokkeslag) fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.

	Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>		Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>

	Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge ~~håndtverkere~~ og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.		Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.

	==Avisdekning==		==Avisdekning==
Linje 13:		Linje 13:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]. «Mars-urolighetene i Kristiania 1848», i ''~~Tidskrift~~ for arbeiderbevegelsens historie 1/81''.		* [[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]. «Mars-urolighetene i Kristiania 1848», i ''Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie 1/81''.
	* [http://oslohistorie.no/2018/11/05/fiolinisten-med-feil-lue/?utm_campaign=2018-11-05%3A+Fiolinisten+med+feil+lue&utm_source=Oslohistorie&utm_medium=email Fiolinisten med feil lue], Oslohistorie		* [http://oslohistorie.no/2018/11/05/fiolinisten-med-feil-lue/?utm_campaign=2018-11-05%3A+Fiolinisten+med+feil+lue&utm_source=Oslohistorie&utm_medium=email Fiolinisten med feil lue], Oslohistorie

Cnyborg på 14. jun. 2021 kl. 06:42

2021-06-14T06:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 06:42
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:1859]]		[[Kategori:1859]]
	{{F1}}		{{F1}}{{ikke koord}}{{bm}}

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 11:55

2018-11-06T11:55:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.}}
	'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.		'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] (stokkeslag)fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.

	Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>		Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>
Linje 13:		Linje 13:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Pryser, Tore. ~~"Mars~~-urolighetene i Kristiania ~~1848"~~, i ''Tidskrift for arbeiderbevegelsens historie 1/81''.		* [[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]. «Mars-urolighetene i Kristiania 1848», i ''Tidskrift for arbeiderbevegelsens historie 1/81''.
			* [http://oslohistorie.no/2018/11/05/fiolinisten-med-feil-lue/?utm_campaign=2018-11-05%3A+Fiolinisten+med+feil+lue&utm_source=Oslohistorie&utm_medium=email Fiolinisten med feil lue], Oslohistorie

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 26. jul. 2013 kl. 22:03

2013-07-26T22:03:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2013 kl. 22:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg~~\|thumb~~\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.}}
	'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.		'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.

Kallrustad: setter inn igjen F1 for forsidevisning

2012-06-08T11:09:43Z

setter inn igjen F1 for forsidevisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2012 kl. 11:09
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:1859]]		[[Kategori:1859]]
			{{F1}}

Kallrustad: test

2012-06-08T11:09:05Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2012 kl. 11:09
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:1859]]		[[Kategori:1859]]
	~~{{F1}}~~

Vidariv: stedfester

2012-06-07T12:35:23Z

stedfester

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2012 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg\|thumb\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.]]		<onlyinclude>[[Bilde:Gudbrand Bøhn 1860-t.jpg\|thumb\|Fiolinisten Gudbrand Bøhn omlag 1860.]]
	'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at en kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.		'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.

	Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>		Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>

	Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.		Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.

Vidariv: korr

2012-06-07T12:31:55Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2012 kl. 12:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at en kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.		'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at en kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.

	Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald ~~Herrethal~~: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>		Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>

	Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald ~~Herrethal~~: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.		Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herresthal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.

	==Avisdekning==		==Avisdekning==

Marthe Glad: retta skrivefeil

2012-06-07T12:07:23Z

retta skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2012 kl. 12:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at en kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.		'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at en kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.

	Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av ~~Bøhns~~ og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herrethal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>		Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Gudbrand Bøhn og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herrethal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>

	Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herrethal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.		Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herrethal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.

Marthe Glad: la til noen linjer til og en ekstra referanse

2012-06-07T12:06:50Z

la til noen linjer til og en ekstra referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2012 kl. 12:06
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at en kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.		'''[[Meinertz-affæren]]''' er navnet som i ettertid er gitt til opptøyene som i [[1859]] fant sted i [[Christiania]]. Bakgrunnen er at en kaptein [[Frederik Wilhelm Meinertz]] (1798-1859) hadde gitt den unge musikklærlingen [[Gudbrand Bøhn]] 25 slag [[rotting]] fordi han hadde glemt å bruke militærlue selv om han som soldat var pålagt det. I etterkant førte dette til en offentlig diskusjon om nødvendigheten av en ny militær straffelov, blant annet fordi allmenn verneplikt sannsynliggjorde at også barn fra «dannede familier» risikerte å få pryl.

	Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i ~~flere~~ dager, og vokste da også i omfang. Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>		Selve opptøyene besto blant annet i en pipekonsert utenfor huset til kaptein Meinertz 14. april. Da politiet ble satt inn forsøkte folkemengden å befri de som var blitt arrestert. Opptøyene skulle vare i tre dager, og vokste da også i omfang. Den første dagen var endel av demonstrantene «conditionerede» tilhengere av Bøhns og hans musikk, og som møtte opp for å vise sin støtte.<ref>Harald Herrethal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> Under demonstrasjonene ble det solgt en pamflett «Om den Meinertzske Pryglehistorie».</onlyinclude>

	Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk. To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.		Av de 60-70 arresterte ble 31 personer tiltalt. De fleste var unge håndtverkere og arbeidsfolk, men også amanuensis Johan Cornelius Tellefsen ved universitetsbiblioteket fikk fengsel på vann og brød for gateuorden.<ref>Harald Herrethal: ''Med spark i gulvet og quinter i bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.'' Side 67.</ref> To personer ble dømt til et års straffarbeid hver, seks personer ble dømt til mellom fem og 25 dager på vann og brød, og åtte ble fullstendig frikjent.

	==Avisdekning==		==Avisdekning==