Melbo hovedgård - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 7. mai 2019 kl. 12:21

2019-05-07T12:21:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands Forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933\|[[Gustav Lind]]/~~Oslo~~ [[Museum]]}}		{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands Forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933.\|[[Gustav Lind]]/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Melbo hovedgård]]''' (nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] med kjeller og loft, og er restaurert innvendig.		'''[[Melbo hovedgård]]''' (nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] med kjeller og loft, og er restaurert innvendig.

Kallrustad på 7. mai 2019 kl. 12:18

2019-05-07T12:18:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands Forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933\|[[Gustav Lind]]/Oslo [[Museum]]}}		{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands Forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933\|[[Gustav Lind]]/Oslo [[Museum]]}}
	'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] med kjeller og loft, og er restaurert innvendig.		'''[[Melbo hovedgård]]''' (nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] med kjeller og loft, og er restaurert innvendig.

	Stedet Melbu ble i løpet av perioden mellom 1890 og 1920 utviklet med utgangspunkt i gården og dens aktiviteter. Gården ble i 1832 kjøpt av [[Erich Coldevin]] (1803-1847) fra [[Dønnesgodset]] på [[Helgeland]]. Han rev den tidligere bebyggelsen og satte opp det største bolighuset som fantes nord for [[Trondheim]] på den tiden.		Stedet Melbu ble i løpet av perioden mellom 1890 og 1920 utviklet med utgangspunkt i gården og dens aktiviteter. Gården ble i 1832 kjøpt av [[Erich Coldevin]] (1803-1847) fra [[Dønnesgodset]] på [[Helgeland]]. Han rev den tidligere bebyggelsen og satte opp det største bolighuset som fantes nord for [[Trondheim]] på den tiden.

PaulVIF: ELBU

2018-10-17T16:37:26Z

ELBU

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 16:37
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Empirestil]]		[[Kategori:Empirestil]]
	[[Kategori:Hadsel kommune]]		[[Kategori:Hadsel kommune]]
			[[Kategori:Melbu]]
			{{bm}}

PaulVIF på 26. aug. 2017 kl. 19:10

2017-08-26T19:10:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 19:10
Linje 5:		Linje 5:

	Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]).		Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]).

	Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu.

	Melbo hovedgård opphørte som bolig rundt 1930, en tid etter at Christian Frederiksen døde. Sønnen Gunnar Frederiksen overtok gården, men han hadde hus på Riarhaugen, og leide ut hovedbygningen. I årene 1937-40 drev Nordland fylke gården som landbruksskole, og brukte huset til bolig og skolelokale. Under [[andre verdenskrig]] ble bygningene brukt av tyskerne.		Melbo hovedgård opphørte som bolig rundt 1930, en tid etter at Christian Frederiksen døde. Sønnen Gunnar Frederiksen overtok gården, men han hadde hus på Riarhaugen, og leide ut hovedbygningen. I årene 1937-40 drev Nordland fylke gården som landbruksskole, og brukte huset til bolig og skolelokale. Under [[andre verdenskrig]] ble bygningene brukt av tyskerne.

	Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner, før det ble overtatt til museumsformål. Hovedbygningen ved Melbo hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningen benyttes også til kulturelle arrangementer, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen huser i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager.		Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner, før det ble overtatt til museumsformål. Hovedbygningen ved Melbo hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningen benyttes også til kulturelle arrangementer, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen huser i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager.

			Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 26. aug. 2017 kl. 19:09

2017-08-26T19:09:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 19:09
Linje 8:		Linje 8:
	Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu.		Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu.

	Melbo hovedgård opphørte som bolig rundt 1930, en tid etter at Christian Frederiksen døde. Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner, før det ble overtatt til museumsformål. Hovedbygningen ved Melbo hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningen benyttes også til kulturelle arrangementer, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen huser i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager.		Melbo hovedgård opphørte som bolig rundt 1930, en tid etter at Christian Frederiksen døde. Sønnen Gunnar Frederiksen overtok gården, men han hadde hus på Riarhaugen, og leide ut hovedbygningen. I årene 1937-40 drev Nordland fylke gården som landbruksskole, og brukte huset til bolig og skolelokale. Under [[andre verdenskrig]] ble bygningene brukt av tyskerne.

			Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner, før det ble overtatt til museumsformål. Hovedbygningen ved Melbo hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningen benyttes også til kulturelle arrangementer, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen huser i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 26. aug. 2017 kl. 19:05

2017-08-26T19:05:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 19:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] med kjeller og loft, og er restaurert innvendig.		'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] med kjeller og loft, og er restaurert innvendig.

	Stedet Melbu ble i løpet av perioden mellom 1890 og 1920 utviklet med utgangspunkt i gården og dens aktiviteter. Gården ble i 1832 kjøpt av [[Erich Coldevin]] fra [[Dønnesgodset]] på [[Helgeland]]. Han rev den tidligere bebyggelsen og satte opp det største bolighuset som fantes nord for [[Trondheim]] på den tiden.		Stedet Melbu ble i løpet av perioden mellom 1890 og 1920 utviklet med utgangspunkt i gården og dens aktiviteter. Gården ble i 1832 kjøpt av [[Erich Coldevin]] (1803-1847) fra [[Dønnesgodset]] på [[Helgeland]]. Han rev den tidligere bebyggelsen og satte opp det største bolighuset som fantes nord for [[Trondheim]] på den tiden.

	Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]).		Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]).

PaulVIF på 26. aug. 2017 kl. 19:03

2017-08-26T19:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 19:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands Forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933\|[[Gustav Lind]]/Oslo [[Museum]]}}		{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands Forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933\|[[Gustav Lind]]/Oslo [[Museum]]}}
	'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er restaurert innvendig.		'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er en to-etasjes [[Empirestil\|empirebygning]] med kjeller og loft, og er restaurert innvendig.

	Stedet Melbu ble i løpet av perioden mellom 1890 og 1920 utviklet med utgangspunkt i gården og dens aktiviteter. Gården ble i 1832 kjøpt av [[~~Eric~~ Coldevin]] fra [[Dønnesgodset]] på [[Helgeland]] og satte opp det største bolighuset som fantes nord for [[Trondheim]] på den tiden. Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]).		Stedet Melbu ble i løpet av perioden mellom 1890 og 1920 utviklet med utgangspunkt i gården og dens aktiviteter. Gården ble i 1832 kjøpt av [[Erich Coldevin]] fra [[Dønnesgodset]] på [[Helgeland]]. Han rev den tidligere bebyggelsen og satte opp det største bolighuset som fantes nord for [[Trondheim]] på den tiden.

			Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]).

	Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu.		Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu.
Linje 11:		Linje 13:
	* [http://www.museumnord.no/vesteralsmuseet/ Vesterålsmuseet]s nettsider		* [http://www.museumnord.no/vesteralsmuseet/ Vesterålsmuseet]s nettsider
	* [http://www.museumnord.no/landet/garden/ Gården som ble by over natta], Vesterålsmuseets omtale av Melbo hovedgård og utviklingen av Melbu		* [http://www.museumnord.no/landet/garden/ Gården som ble by over natta], Vesterålsmuseets omtale av Melbo hovedgård og utviklingen av Melbu
			* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fmelbu-hovedgard-hovedbygningen Melbu Hovedgård Hovedbygningen] på [[Riksantikvaren]]s ''[[kulturminnesøk]]''

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Empirestil]]
	[[Kategori:Hadsel kommune]]		[[Kategori:Hadsel kommune]]

PaulVIF på 26. aug. 2017 kl. 14:56

2017-08-26T14:56:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2017 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands ~~forbund~~]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933\|[[Gustav Lind]]/Oslo [[Museum]]}}		{{thumb\|Melbo hovedgård 1933.jpg\|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands Forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933\|[[Gustav Lind]]/Oslo [[Museum]]}}
	'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er restaurert innvendig.		'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er restaurert innvendig.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Melbo hovedgård 1933.jpg|Gruppebilde av Norges Handelsstands forbund utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933|Gustav Lind/Oslo Museum}} '''Melbo hovedgård''...

2017-08-26T14:49:37Z

Ny side: {{thumb|Melbo hovedgård 1933.jpg|Gruppebilde av Norges Handelsstands forbund utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933|Gustav Lind/Oslo Museum}} '''Melbo hovedgård''...

Ny side

{{thumb|Melbo hovedgård 1933.jpg|Gruppebilde av [[Norges Handelsstands forbund]] utenfor hovedbygningen mot hagen i juni 1933|[[Gustav Lind]]/Oslo [[Museum]]}}
'''[[Melbo hovedgård]]''', nyere omtale: '''Melbu hovedgård''') ligger på [[Melbu]] i [[Vesterålen]]. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er idag tilbakeført til det uttrykket de hadde mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen er restaurert innvendig.

Stedet Melbu ble i løpet av perioden mellom 1890 og 1920 utviklet med utgangspunkt i gården og dens aktiviteter. Gården ble i 1832 kjøpt av [[Eric Coldevin]] fra [[Dønnesgodset]] på [[Helgeland]] og satte opp det største bolighuset som fantes nord for [[Trondheim]] på den tiden. Det var imidlertid hans dattersønn, [[Christian Frederiksen]], som tok over gården i 1893, som ble den som «skapte» tettstedet Melbu. Det var på den tiden en meget stor gårdsdrift, med Frederiksen satset i tillegg på industri basert både på råvarer fra gårdsbruket (meieri, ullvare- og smørfabrikk) og fra fiskeriene (sildemel- og olje), og også på konsumvarer som såpe, kaffeerstatning, mineralvann, blikkvarer, oljeklær m.m. Frederiksen var tidlig ute med å ta i bruk den tids tekniske oppfinnelser som telegraf, telefon og elektrisk kraft. Frederiksen stod i spissen for å bygge ut kommunikasjonene i regionen ([[Vesteraalens Dampskibsselskab]], [[Hurtigruten]], [[Risøyrenna]]).

Melbu hovedgård står som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. I tillegg til et komplett gårdstun med engelsk hage, som er restaurert, ligger det vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbo hovedgård utgjør i dag kjernen av [[Vesterålsmuseet]] på Melbu.

Melbo hovedgård opphørte som bolig rundt 1930, en tid etter at Christian Frederiksen døde. Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner, før det ble overtatt til museumsformål. Hovedbygningen ved Melbo hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningen benyttes også til kulturelle arrangementer, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen huser i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager.

== Kilder ==
* [http://www.museumnord.no/vesteralsmuseet/ Vesterålsmuseet]s nettsider
* [http://www.museumnord.no/landet/garden/ Gården som ble by over natta], Vesterålsmuseets omtale av Melbo hovedgård og utviklingen av Melbu

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Hadsel kommune]]