Nicoho: la til intern lenke

2022-04-06T12:41:10Z

la til intern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 12:41
Linje 8:		Linje 8:

	== Matplante ==		== Matplante ==
	Meldestokk er i slekt med spinat, den er spiselig og kan brukes på samme måte som spinat. Det var vanlig å spise meldestokk som salat i middelalderen, men ble utkonkurrert av andre plantearter som matplante. I arkeologiske utgravninger av hus og bosettinger, helt fra steinalderen og opp til middelalder, er det ikke uvanlig å finne rester av meldestokk, i hovedsak frø som er den delen av planten som kan overleve lengst i jordsmonnet. Det viser at meldestokk har hatt en utbredelse og bruk i Norge i lang tid. Ved utgravningen av Osebergskipet i 1904 så fant man frø fra meldestokk, sammen med andre frørester. Det er også funnet i mageinnholdet på moselik fra Danmark, som tyder på at planten har blitt brukt som mat.		Meldestokk er i slekt med spinat, den er spiselig og kan brukes på samme måte som spinat. Det var vanlig å spise meldestokk som salat i middelalderen, men ble utkonkurrert av andre plantearter som matplante. I arkeologiske utgravninger av hus og bosettinger, helt fra steinalderen og opp til middelalder, er det ikke uvanlig å finne rester av meldestokk, i hovedsak frø som er den delen av planten som kan overleve lengst i jordsmonnet. Det viser at meldestokk har hatt en utbredelse og bruk i Norge i lang tid. Ved utgravningen av [[Osebergskipet]] i 1904 så fant man frø fra meldestokk, sammen med andre frørester. Det er også funnet i mageinnholdet på moselik fra Danmark, som tyder på at planten har blitt brukt som mat.

	== Folkemedisin ==		== Folkemedisin ==

Therese Foldvik: ny artikkel

2021-10-15T19:21:37Z

ny artikkel

Ny side

'''Meldestokk''' ''(chenopodium album)'' er en ettårig plante i amarantfamilien.

== Beskrivelse ==
Meldestokken er kraftig og kan bli mellom 30-100 cm høy. Planten er blågrønn eller grågrønn i fargen. Bladene er grove og taggete har små hår på overside og underside, som gir den et melete preg. Den er vanlig over hele Norge, og er i dag mest sett på som ugress.

== Etymologi ==
Det latinske navnet gjenspeiler meldestokkens utseende. ''Cheno'' betyr gås, ''podium'' betyr fot og ''album'' betyr hvit. ''Melde'' er en eldre norsk skrivemåte for mel.

== Matplante ==
Meldestokk er i slekt med spinat, den er spiselig og kan brukes på samme måte som spinat. Det var vanlig å spise meldestokk som salat i middelalderen, men ble utkonkurrert av andre plantearter som matplante. I arkeologiske utgravninger av hus og bosettinger, helt fra steinalderen og opp til middelalder, er det ikke uvanlig å finne rester av meldestokk, i hovedsak frø som er den delen av planten som kan overleve lengst i jordsmonnet. Det viser at meldestokk har hatt en utbredelse og bruk i Norge i lang tid. Ved utgravningen av Osebergskipet i 1904 så fant man frø fra meldestokk, sammen med andre frørester. Det er også funnet i mageinnholdet på moselik fra Danmark, som tyder på at planten har blitt brukt som mat.

== Folkemedisin ==
Meldestokk har også hatt en verdi som medisinplante. Et middelaldermanuskript (RoyalIrAcad 23 D 43) fra rundt 1475-1500 sier at hvis man drikker en drikk laget meldestokk, så vil det løsne hard mage og også hjelpe mot gulsott. Det kunne også legges som et omslag for å kurere sår og gnagsår.

== Kilder ==

* Holmboe, J., 1921. ''Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet'', Kristiania.
* forskning.no - [https://forskning.no/historie-mat-norges-forskningsrad/kartlegger-bruk-av-planter-fra-vikingtiden/1366478 ''Kartlegger bruk av planter fra vikingtiden'']
* Heizmann, W. 1993. ''Wörterbuch der Pflanzennamen im Altwestnordischen''. Walter de Gruyter, Berlin/New York.
* [https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/chen_alb.htm Urtekildens planteleksikon]
* [https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/273/ Plantevernleksikonet]
* [https://soppognyttevekster.no/nyttevekst/meldestokk-7/ Norges sopp- og nyttevekstforbund]
* [https://snl.no/meldestokk Store Norske Leksikon]

[[Kategori:Folkemedisin]]
[[Kategori:Planter]]

Meldestokk - Sideversjonshistorikk

Nicoho: la til intern lenke

Therese Foldvik: ny artikkel