Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Etter 1960 */ dagens navn fra 1989

2023-08-17T14:12:47Z

Etter 1960: dagens navn fra 1989

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 14:12
Linje 17:		Linje 17:
	Bjerkely ble drevet av av damemisjonen for private midler fram til 1959.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla\|}}</ref>		Bjerkely ble drevet av av damemisjonen for private midler fram til 1959.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla\|}}</ref>

	1970 ble Bjerkely bygd ut igjen. Den ny bygninga var stor, og hadde egen skoleavdeling og svømmehall.		1970 ble Bjerkely bygd ut igjen. Den nye bygninga var stor, og hadde egen skoleavdeling og svømmehall. Anlegget fikk sitt nåværende navn, Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter, i 1989.

	==Bestyrere (ikke komplett liste)==		==Bestyrere (ikke komplett liste)==

Stigrp: tar vekk spørsmål i ingressen, kan ikke stå sånn

2023-08-17T14:06:56Z

tar vekk spørsmål i ingressen, kan ikke stå sånn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter]]''', tidligere ''Bjerkely Skolehjem for vanføre barn'' og ''Bjerkely skolehjem for funksjonshemmede'' var ~~norges~~ første skole- og behandlingshjem for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Hjemmet lå i [[Mellomveien (Tromsø)\|Mellomveien]] 96 i [[Tromsø]]. Hjemmet ble oppretta av [[Norsk finnemisjon]] i 1913, og elevene var først og fremst [[Samer\|samiske]] barn. Hjemmet ble drevet for private midler fram til 1959~~, da (hvem??) tok over driften~~. Bjerkely ble nedlagt i 1991 som følge av [[HVPU-reformen]].		'''[[Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter]]''', tidligere ''Bjerkely Skolehjem for vanføre barn'' og ''Bjerkely skolehjem for funksjonshemmede'' var Norges første skole- og behandlingshjem for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Hjemmet lå i [[Mellomveien (Tromsø)\|Mellomveien]] 96 i [[Tromsø]]. Hjemmet ble oppretta av [[Norsk finnemisjon]] i 1913, og elevene var først og fremst [[Samer\|samiske]] barn. Hjemmet ble drevet for private midler fram til 1959. Bjerkely ble nedlagt i 1991 som følge av [[HVPU-reformen]].

	Arkivmateriale fra Bjerkely finnes ved [[Statsarkivet i Tromsø]]. Materiale fra før 1960 har gått tapt.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla\|}}</ref>		Arkivmateriale fra Bjerkely finnes ved [[Statsarkivet i Tromsø]]. Materiale fra før 1960 har gått tapt.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla\|}}</ref>

Marthe Glad: litt fiks

2023-04-27T14:28:04Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter]]''', tidligere ''Bjerkely Skolehjem for vanføre barn'' og ''Bjerkely skolehjem for funksjonshemmede'' var norges første skole- og behandlingshjem for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Hjemmet lå i [[Mellomveien (Tromsø)\|Mellomveien]] 96 i [[Tromsø]]. Hjemmet ble oppretta av [[Norsk finnemisjon]] i 1913, og elevene var først og fremst [[Samer\|samiske]] barn. Hjemmet ble drevet for private midler fram til 1959, da ~~XXXX~~ tok over driften. Bjerkely ble nedlagt i 1991 som følge av [[HVPU-reformen]].		'''[[Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter]]''', tidligere ''Bjerkely Skolehjem for vanføre barn'' og ''Bjerkely skolehjem for funksjonshemmede'' var norges første skole- og behandlingshjem for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Hjemmet lå i [[Mellomveien (Tromsø)\|Mellomveien]] 96 i [[Tromsø]]. Hjemmet ble oppretta av [[Norsk finnemisjon]] i 1913, og elevene var først og fremst [[Samer\|samiske]] barn. Hjemmet ble drevet for private midler fram til 1959, da (hvem??) tok over driften. Bjerkely ble nedlagt i 1991 som følge av [[HVPU-reformen]].

	Arkivmateriale fra Bjerkely finnes ved [[Statsarkivet i Tromsø]]. Materiale fra før 1960 har gått tapt.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla\|}}</ref>		Arkivmateriale fra Bjerkely finnes ved [[Statsarkivet i Tromsø]]. Materiale fra før 1960 har gått tapt.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla\|}}</ref>

	~~Kjente~~ tidligere elever: [[Iver Jåks]]. ~~(som fortalte at han var feilaktig registrert som åndssvak - men han bodde der etter å ha skadd foten etter kjøring med rein)~~		Blant kjente tidligere elever kan nevnes [[Iver Jåks]].

	==Åpna 1913==		==Åpna 1913==

Marthe Glad: Begynnelse - denne kan med fordel bygges ut

2023-04-27T14:26:56Z

Begynnelse - denne kan med fordel bygges ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 14:26
Linje 19:		Linje 19:
	1970 ble Bjerkely bygd ut igjen. Den ny bygninga var stor, og hadde egen skoleavdeling og svømmehall.		1970 ble Bjerkely bygd ut igjen. Den ny bygninga var stor, og hadde egen skoleavdeling og svømmehall.

	==~~Personale~~==		==Bestyrere (ikke komplett liste)==
	~~Bestyrere:~~
	* [[Thora Harildstad]] fra hjemmets åpning i 1913, 1934		* [[Thora Harildstad]] fra hjemmets åpning i 1913, 1934
	* [[Astrid Solberg]] (1941-47).<ref>Norske sykepleiere, Athene, 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015042808168}}</ref>		* [[Astrid Solberg]] (1941-47).<ref>Norske sykepleiere, Athene, 1960. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015042808168}}</ref>

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Bjerkely vanførehjem til Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter: siste navn

2023-04-27T14:25:51Z

Marthe Glad flyttet siden Bjerkely vanførehjem til Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter: siste navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 14:25
(Ingen forskjell)

Marthe Glad: Finner ingen vettug kategori for funksjonsnedsettelser?

2023-04-27T14:25:19Z

Finner ingen vettug kategori for funksjonsnedsettelser?

Ny side

'''[[Mellomvegen bo- og rehabiliteringssenter]]''', tidligere ''Bjerkely Skolehjem for vanføre barn'' og ''Bjerkely skolehjem for funksjonshemmede'' var norges første skole- og behandlingshjem for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Hjemmet lå i [[Mellomveien (Tromsø)|Mellomveien]] 96 i [[Tromsø]]. Hjemmet ble oppretta av [[Norsk finnemisjon]] i 1913, og elevene var først og fremst [[Samer|samiske]] barn. Hjemmet ble drevet for private midler fram til 1959, da XXXX tok over driften. Bjerkely ble nedlagt i 1991 som følge av [[HVPU-reformen]].

Arkivmateriale fra Bjerkely finnes ved [[Statsarkivet i Tromsø]]. Materiale fra før 1960 har gått tapt.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla|}}</ref>

Kjente tidligere elever: [[Iver Jåks]]. (som fortalte at han var feilaktig registrert som åndssvak - men han bodde der etter å ha skadd foten etter kjøring med rein)

==Åpna 1913==
Bjerkely skolehjem ble starta i fellesskap av [[Rotsundelv barnehjem]] og [[Norsk finnemisjon]]. Ideen og arbeidet begynte ved Rotsundelv barnehjem, og opprinnelig var det der hjemmet var planlagt å ligge. Men, siden mange av barna ville trenge å ha nærhet til lege og sykehus, ble det i 1912 bestemt at hjemmet skulle være en selvstendig institusjon, og at det skulle ligge i Tromsø. Villaen Bjerkely ble kjøpt inn. Den hadde tidligere vært sommerhuset til amtslege Johs. Holmboe. Bygninga var ikke tilpassa formålet, den var i to etasjer, og de av barna som ikke kunne gå måtte bæres opp og ned trappene.

Den første bestyreren var [[Thora Harildstad]]. Den første læreren, Sigrid Johnsen, ble raskt avløst av [[Rebekka Vanebo]] som arbeida der til sin død i 1927.

I begynnelsen var det plass til 15 barn, langt færre enn det var behov for. Derfor var de lenge overfylt, og det var mange barn som venta på plass. I 1934 ble det satt igang en obfattende ombygging i 1934. Etter ombygginga var det plass til 25 barn.<ref>Sigurd Heiervang, ''Norges finnemisjonsselskap ved 50 års-jubileet'', Selskapet, 1937 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070605072}}</ref>

Under krigen ble elevene evakuert til [[Meldal]], og gikk på skole på [[Meldal prestegård]].

==Etter 1960==
Bjerkely ble drevet av av damemisjonen for private midler fram til 1959.<ref>Sidsel Germeten, ''Alle har en historie å fortelle- : intervjuer om oppvekst, skole og opplæring med voksne klassifisert som psykisk utviklingshemmede''. Eureka, 2007{{bokhylla|}}</ref>

1970 ble Bjerkely bygd ut igjen. Den ny bygninga var stor, og hadde egen skoleavdeling og svømmehall.

==Personale==
Bestyrere:
* [[Thora Harildstad]] fra hjemmets åpning i 1913, 1934
* [[Astrid Solberg]] (1941-47).<ref>Norske sykepleiere, Athene, 1960. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042808168}}</ref>
* [[Johanne Fossevik]] (vikar etter at Solberg måtte slutte phga sykdom)
* [[Målfrid Wåge]] (1948-??)
* [[Helga Mårdalen]] (1952-53).<ref>Rjukan Arbeiderblad, lørdag 8. november 2014 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_rjukanarbeiderblad_null_null_20141108_91_217_1}}</ref>]]

==Kilder==
* Sigurd Heiervang, Norges finnemisjonsselskap ved 60 års-jubileet : årboken 1945-47, Norges finnemisjonsselskap. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012062905090}}
* Adolf Steen, Finnemisjonen 75 år : 1888 - 28. februar - 1963, Norges finnemisjonsselskap, 1963 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014022406085}}

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Opphør i 1992]]