Melsomvik i Stokke - Sideversjonshistorikk

Melsomvikingen: La til en liten setning om skogbrannen i Melsomvik.

2019-12-30T13:09:29Z

La til en liten setning om skogbrannen i Melsomvik.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2019 kl. 13:09
Linje 4:		Linje 4:

	Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.<ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref>		Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.<ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref>

			Den 24. april 2019, var det en stor skogbrann i Melsomvik, som truet med å brenne ned store deler av sentrum, samt deler av bebyggelsen opp Grindabakken.<ref>Stavseth, Kristoffersen, Lien, Berthelsen & Skavhellen. ''"Kraftig skogbrann i Melsomvik".'' 24.4.2019. Tønsbergs Blad.

			https://www.tb.no/nyheter/brann/stokke/kraftig-skogbrann-i-melsomvik-det-ble-trykket-pa-den-store-knappen/s/5-76-1041307
			</ref>

	=== Melsomvik som marinebase ===		=== Melsomvik som marinebase ===

PaulVIF: /* Melsom hovedgård */ lenker

2019-12-29T08:05:55Z

Melsom hovedgård: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2019 kl. 08:05
Linje 19:		Linje 19:

	=== Melsom hovedgård ===		=== Melsom hovedgård ===
	Den opprinnelige gården i Melsomvik, lå såvidt som vi vet i dag syd for [[Vadumåsen]] og opp forbi fossen i Melsombekken. Melsom ble på 1650-tallet kjernen i en storgård som den danske adelsmannen [[~~Vincent Blidt~~]] eide. Ved hans død i 1668 ble gården solgt videre av hans enke til Madssøn-slekten, og lagmann [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]] tok over Melsom hovedgård.<ref name=":2">«[https://www.vfk.no/skoler/melsom-vgs/meny/om-oss/melsom-gard/ Melsom gård, om historien til Landbruksskolen i Vestfold]», [[Vestfold fylkeskommune]], 12 januar 2018</ref>		Den opprinnelige gården i Melsomvik, lå såvidt som vi vet i dag syd for [[Vadumåsen]] og opp forbi fossen i Melsombekken. Melsom ble på 1650-tallet kjernen i en storgård som den danske adelsmannen [[Vincens Bildt]] eide. Ved hans død i 1668 ble gården solgt videre av hans enke til Madssøn-slekten, og lagmann [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]] tok over Melsom hovedgård.<ref name=":2">«[https://www.vfk.no/skoler/melsom-vgs/meny/om-oss/melsom-gard/ Melsom gård, om historien til Landbruksskolen i Vestfold]», [[Vestfold fylkeskommune]], 12 januar 2018</ref>

	I 1711 overtok Ola Pederson Wulf gården, og drev den fram til 1738. Mikkel Wulf overtok så gården, som så drev den fram til 1744, da hans sønner Johanes og Jens Wulf. I 1756 solgte Jens sin halvdel av gården til Johannes som fortsatte å drive gården fram til 1768. Den ble da solgt videre etter 88 år med Wulf-familien som gårdsbestyrere.<ref name=":2" />		I 1711 overtok Ola Pederson Wulf gården, og drev den fram til 1738. Mikkel Wulf overtok så gården, som så drev den fram til 1744, da hans sønner Johanes og Jens Wulf. I 1756 solgte Jens sin halvdel av gården til Johannes som fortsatte å drive gården fram til 1768. Den ble da solgt videre etter 88 år med Wulf-familien som gårdsbestyrere.<ref name=":2" />
	{{thumb\|Melsom hovedbygg.jpg\|Hovedhuset på Melsom storgård\|Ukjent}}		{{thumb\|Melsom hovedbygg.jpg\|Hovedhuset på Melsom storgård\|Ukjent}}
	Gården gikk så igjennom en rekke eierbytter fram til 1799 da gården ble solgt til Elias ~~Winter~~ Jørgensen for 26 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].<ref name=":2" /> Gården ble så drevet videre av Jørgensenfamilien fram til 1839, da gården ble solgt videre til Wilhelm Bohn, som bygde et nytt våningshus på gården. Våningshuset skulle bli opphavet til den nåværende hovedbygningen på Melsom hovedgård.<ref name=":2" />		Gården gikk så igjennom en rekke eierbytter fram til 1799 da gården ble solgt til [[Elias Winther Jørgensen]] for 26 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].<ref name=":2" /> Gården ble så drevet videre av Jørgensenfamilien fram til 1839, da gården ble solgt videre til Wilhelm Bohn, som bygde et nytt våningshus på gården. Våningshuset skulle bli opphavet til den nåværende hovedbygningen på Melsom hovedgård.<ref name=":2" />

	Gården gikk deretter igjen gjennom en rekke eierskifter, fram til 1908 da Georg Ellefsen tok over gården, gården ble så drevet fram til 1923 da den blir tvangssolgt til en gruppe drevet av A. Kiserud. I 1936 ble gården igjen solgt til Elias Petterøe, og sønnen Tore drev den fram til 1946 da Vestfold fylkeskomunne kjøpte gården for kr 550 000 etter pristakst.<ref name=":2" />		Gården gikk deretter igjen gjennom en rekke eierskifter, fram til 1908 da Georg Ellefsen tok over gården, gården ble så drevet fram til 1923 da den blir tvangssolgt til en gruppe drevet av A. Kiserud. I 1936 ble gården igjen solgt til Elias Petterøe, og sønnen Tore drev den fram til 1946 da Vestfold fylkeskomunne kjøpte gården for kr 550 000 etter pristakst.<ref name=":2" />

PaulVIF: /* Landbruksskolen i Vestfold */

2019-12-29T08:02:58Z

Landbruksskolen i Vestfold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2019 kl. 08:02
Linje 30:		Linje 30:

	=== Landbruksskolen i Vestfold ===		=== Landbruksskolen i Vestfold ===
	Den 30. april 1957 ble melsom gård, innviet som [[landbruksskolen i Vestfold]]. Landbruksskolen ble flyttet fra [[Fossnes i Stokke]] ned til Melsomvik etter økt behov for kapasitet, som [[Melsom gård]] kunne tilby. <ref name=":2" /> Ottar Fjærvoll ble skolens første rektor.<ref name=":2" />		Den 30. april 1957 ble melsom gård, innviet som [[landbruksskolen i Vestfold]]. Landbruksskolen ble flyttet fra [[Fossnes i Stokke]] ned til Melsomvik etter økt behov for kapasitet, som [[Melsom\|Melsom gård]] kunne tilby. <ref name=":2" /> Ottar Fjærvoll ble skolens første rektor.<ref name=":2" />

	Ved skolereformen i 1994 kalt "[[Reform 94]]", skiftet Melsom ~~Landbruksskole~~ navn til Melsom videregående skole.<ref name=":2" /> I dag tilbyr Melsom videregående skole en rekke yrkesfaglige og studiespesialiserende linjer. Innenfor spesielt Landbruksfag og medier og kommunikasjon. Samt har også Melsom ~~Videregående~~ skole tilbudet SMI skolen, som er et tilbud for elever med lærevansker.		Ved skolereformen i 1994 kalt [[Reform 94]], skiftet Melsom landbruksskole navn til Melsom videregående skole.<ref name=":2" /> I dag tilbyr Melsom videregående skole en rekke yrkesfaglige og studiespesialiserende linjer. Innenfor spesielt Landbruksfag og medier og kommunikasjon. Samt har også Melsom videregående skole tilbudet SMI skolen, som er et tilbud for elever med lærevansker.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: /* Melsom hovedgård */ litt fiks, fjernet historisk presens

2019-12-29T07:40:34Z

Melsom hovedgård: litt fiks, fjernet historisk presens

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2019 kl. 07:40
Linje 19:		Linje 19:

	=== Melsom hovedgård ===		=== Melsom hovedgård ===
	Den ~~originale~~ gården i Melsomvik, lå såvidt som vi vet i dag syd for [[Vadumåsen]] og opp forbi fossen i Melsombekken. Melsom ble på 1650-tallet kjernen i en storgård som den danske adelsmannen [[Vincent Blidt]]~~, ved~~ hans død i 1668 ble gården solgt videre av ~~kona~~ hans til Madssøn-slekten~~. Hvor~~ lagmann ~~Nils~~ Toller tok over ~~driften av~~ Melsom hovedgård.<ref name=":2">~~Vestfold Fylkeskommune~~. ''Melsom gård~~''.~~ 2018.		Den opprinnelige gården i Melsomvik, lå såvidt som vi vet i dag syd for [[Vadumåsen]] og opp forbi fossen i Melsombekken. Melsom ble på 1650-tallet kjernen i en storgård som den danske adelsmannen [[Vincent Blidt]] eide. Ved hans død i 1668 ble gården solgt videre av hans enke til Madssøn-slekten, og lagmann [[Niels Toller den yngre\|Niels Toller]] tok over Melsom hovedgård.<ref name=":2">«[https://www.vfk.no/skoler/melsom-vgs/meny/om-oss/melsom-gard/ Melsom gård, om historien til Landbruksskolen i Vestfold]», [[Vestfold fylkeskommune]], 12 januar 2018</ref>

	~~Fylkeskommunen~~, ~~Vestfold~~. "Melsom ~~gård~~, ~~om historien~~ til ~~Landbruksskolen i Vestfold~~".		I 1711 overtok Ola Pederson Wulf gården, og drev den fram til 1738. Mikkel Wulf overtok så gården, som så drev den fram til 1744, da hans sønner Johanes og Jens Wulf. I 1756 solgte Jens sin halvdel av gården til Johannes som fortsatte å drive gården fram til 1768. Den ble da solgt videre etter 88 år med Wulf-familien som gårdsbestyrere.<ref name=":2" />
			{{thumb\|Melsom hovedbygg.jpg\|Hovedhuset på Melsom storgård\|Ukjent}}
			Gården gikk så igjennom en rekke eierbytter fram til 1799 da gården ble solgt til Elias Winter Jørgensen for 26 500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].<ref name=":2" /> Gården ble så drevet videre av Jørgensenfamilien fram til 1839, da gården ble solgt videre til Wilhelm Bohn, som bygde et nytt våningshus på gården. Våningshuset skulle bli opphavet til den nåværende hovedbygningen på Melsom hovedgård.<ref name=":2" />

	~~Vestfold Fylkeskommunes nettsider~~. 12.~~01.2018~~.		Gården gikk deretter igjen gjennom en rekke eierskifter, fram til 1908 da Georg Ellefsen tok over gården, gården ble så drevet fram til 1923 da den blir tvangssolgt til en gruppe drevet av A. Kiserud. I 1936 ble gården igjen solgt til Elias Petterøe, og sønnen Tore drev den fram til 1946 da Vestfold fylkeskomunne kjøpte gården for kr 550 000 etter pristakst.<ref name=":2" />

	~~https://www.vfk.no/skoler/melsom-vgs/meny/om-oss/melsom-gard/~~		Melsom hovedgård har sådeles hatt en svært skiftende historie da den har gått fra klostergods til adelig [[setegård]], til konkursobjekt et par ganger.<ref name=":2" />
	</ref> I 1711 overtok Ola Pederson Wulf gården, og drev den fram til 1738. Mikkel Wulf overtok så gården, som så drev den fram til 1744, da hans sønner Johanes og Jens Wulf. I 1756 solgte Jens sin halvdel av gården til Johannes som fortsatte å trive gården fram til 1768. Som da solgte den videre etter 88 år med Wulf-familien som gårdsbestyrere.<ref name=":2" />
	~~[[Fil:~~Melsom ~~hovedbygg.jpg\|miniatyr\|Hovedhuset på Melsom storgård]]~~
	Gården går så igjennom en rekke eierbytter fram til 1799 da gården blir solgt til Elias Winter Jørgensen for 26.500 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]].<ref name=":2" /> Gården blir så drevet videre av Jørgensenfamilien fram til 1839, da gården blir solgt videre til Wilhelm Bohn, som bygde et nytt våningshus på gården. Våningshuset skulle bli opphavet til den nåværende hovedbygningen på Melsom Hovedgård.<ref name=":2" /> Gården går så igjen gjennom en rekke eierskifter, fram til 1908 da Georg Ellefsen tar over gården, gården blir så drevet fram til 1923 da den blir tvangssolgt til en gruppe drevet av A.Kiserud. I 1936 ble gården igjen solgt til Elias Petterøe, og sønnen Tore drev den fram til 1946 da Vestfold Fylkeskomunne kjøpte gården for kr 550.000 etter pristakst.<ref name=":2" /> Melsom Storgård har sådeles hatt en svært skiftende historie da den har gått fra ~~Klostergods~~ til adelig ~~sætergård~~, til konkursobjekt et par ganger.<ref name=":2" />

	=== Landbruksskolen i Vestfold ===		=== Landbruksskolen i Vestfold ===

Melsomvikingen: La til to nye avsnitt om Melsom Landbruksskole og Melsom storgård. Samt lagt til et bilde av hovedhuset på gården.

2019-12-28T18:52:36Z

La til to nye avsnitt om Melsom Landbruksskole og Melsom storgård. Samt lagt til et bilde av hovedhuset på gården.

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 {{thumb|Melsomvik Marinebase.png|Skisse av Melsomvik marinebase, utarbeidet av Hans Gerhard Sørensen, 1983}}
 Som en del av den store forsvarssatsningen på 1890-tallet, var marinen en av de feltene man skulle investere i. På denne tiden var [[Karljohansvern]] den norske marines hovedbase. Karljohansvern lå ganske sårbart til, og var derfor noe man bekymret seg for når man skulle forbrede seg mot en eventuell invasjon.<ref name=":1" />  Derfor anså man Melsomvik som en god havn, både for å styrke forsvaret av Karljohansvern, samt som en base for å oppbevare den norske reserveflåten. Basen fortsatte å være operativ fram til 1950-tallet, da marinefartøy ble byttet ut med hvalfangstsskip, og opplagshavnen ble formelt nedlagt i 1964.<ref name=":1" />
 == Referanser ==
-<references/>
+<references />
 {{Artikkelkoord|59.2222|N|10.3390|Ø}}

PaulVIF: litt fiks

2019-12-28T10:45:08Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2019 kl. 10:45
Linje 3:		Linje 3:
	Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.		Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.

	Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.		Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.<ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref>

	=== Melsomvik som marinebase ===		=== Melsomvik som marinebase ===
	Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.<ref name=":0">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3.		Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.<ref name=":0">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3.
	Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie ~~Mellomfag~~. USN 2003		Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003

	http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf		http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
	</ref> Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i ~~den [[Dansk~~-~~Norske~~ handelsflåten]].<ref name=":0" /> I 1881 kom jernbanen til [[Stokke (tettsted)\|Stokke]], og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.<ref name=":0" /> Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for ~~Svensk~~ invasjon av Norge økte.<ref name=":1">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10.		</ref> Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i Den dansk-norske handelsflåten.<ref name=":0" /> I 1881 kom jernbanen til [[Stokke (tettsted)\|Stokke]], og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.<ref name=":0" /> Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for svensk invasjon av Norge økte.<ref name=":1">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10.
	Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie ~~Mellomfag~~. USN 2003		Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie mellomfag. USN 2003

	http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf		http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
	</ref> Dette endte med at Forsvaret kjøpte havnen i Melsomvik for 19.500 kroner i 1897.<ref name=":1" />		</ref> Dette endte med at Forsvaret kjøpte havnen i Melsomvik for 19 500 kroner i 1897.<ref name=":1" />
	~~[[Fil:~~Melsomvik Marinebase.png~~\|miniatyr\|228x228pk~~\|Skisse av Melsomvik ~~Marinebase ]]~~		{{thumb\|Melsomvik Marinebase.png\|Skisse av Melsomvik marinebase, utarbeidet av Hans Gerhard Sørensen, 1983}}
	Som en del av den store forsvarssatsningen på 1890-tallet, var marinen en av de feltene man skulle investere i. På denne tiden var [[Karljohansvern]] den norske marines hovedbase. Karljohansvern lå ganske sårbart til, og var derfor noe man bekymret seg for når man skulle forbrede seg mot en eventuell invasjon.<ref name=":1" /> Derfor anså man Melsomvik som en god havn, både for å styrke forsvaret av Karljohansvern, samt som en base for å oppbevare den norske reserveflåten. Basen fortsatte å være operativ fram til 1950-tallet, da marinefartøy ble byttet ut med hvalfangstsskip, og opplagshavnen ble formelt nedlagt i 1964.<ref name=":1" />		Som en del av den store forsvarssatsningen på 1890-tallet, var marinen en av de feltene man skulle investere i. På denne tiden var [[Karljohansvern]] den norske marines hovedbase. Karljohansvern lå ganske sårbart til, og var derfor noe man bekymret seg for når man skulle forbrede seg mot en eventuell invasjon.<ref name=":1" /> Derfor anså man Melsomvik som en god havn, både for å styrke forsvaret av Karljohansvern, samt som en base for å oppbevare den norske reserveflåten. Basen fortsatte å være operativ fram til 1950-tallet, da marinefartøy ble byttet ut med hvalfangstsskip, og opplagshavnen ble formelt nedlagt i 1964.<ref name=":1" />

	== ~~Kilder og litteratur~~ ==		== Referanser ==
	* {{SSB Tettsteder 2019}}		<references/>

			{{Artikkelkoord\|59.2222\|N\|10.3390\|Ø}}
	[[Kategori:Stokke]]		[[Kategori:Stokke]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	~~<references />~~		{{bm}}

Melsomvikingen: Fikset Referansene

2019-12-27T20:10:04Z

Fikset Referansene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2019 kl. 20:10
Linje 7:		Linje 7:
	=== Melsomvik som marinebase ===		=== Melsomvik som marinebase ===
	Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.<ref name=":0">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3.		Melsomvik fungerte allerede fra 1500-tallet av som ladestasjon for trelast.<ref name=":0">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 3.

	Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie Mellomfag. USN 2003		Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie Mellomfag. USN 2003

	http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf		http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf
	</ref> Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i den [[Dansk-Norske handelsflåten]].<ref name=":0" /> I 1881 kom jernbanen til [[Stokke (tettsted)\|Stokke]], og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.<ref name=":0" /> Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for Svensk invasjon av Norge økte.<ref name=":1">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10.		</ref> Ettersom trelasteksporten ble viktigere utover unionsårene med Danmark, gikk Melsomvik etterhvert over til en viktigere og større ladestasjon som kunne håndtere de store seilskipene i den [[Dansk-Norske handelsflåten]].<ref name=":0" /> I 1881 kom jernbanen til [[Stokke (tettsted)\|Stokke]], og samstundes ble varetransporten flyttet fra sjø til land, dette gjorde at Melsomvik mistet sin viktighet som handelshavn rundt århundreskiftet.<ref name=":0" /> Det var i denne perioden forsvaret begynte å merke seg interesse for havnen, ettersom trusselen for Svensk invasjon av Norge økte.<ref name=":1">Grønnerud, Opplagshavna i Melsomvik, 4-10.

	Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie Mellomfag. USN 2003		Grønnerud, Ida Marie. ''Opplagshavna og lokalsamfunnet i Melsomvik.'' Semesteroppgave, Historie Mellomfag. USN 2003

Linje 21:		Linje 19:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* <ref name=":0" />Grønnerud: [http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf Opplagshavna og Lokalsamfunnet i Melsomvik. Våren 2003]
	* <ref name=":1" />Grønnerud: [http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/sa/histoppg/2003/gronnerod.pdf Opplagshavna og Lokalsamfunnet i Melsomvik. Våren 2003]
	* {{SSB Tettsteder 2019}}		* {{SSB Tettsteder 2019}}

Linje 28:		Linje 24:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	~~{{spire}}~~		<references />

Melsomvikingen: Har lagt til ett avsnitt om marinebasen i Melsomvik. Samt lagt til et bilde fra Familien, som skisserer ut denne basen.

2019-12-27T20:09:23Z

Har lagt til ett avsnitt om marinebasen i Melsomvik. Samt lagt til et bilde fra Familien, som skisserer ut denne basen.

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.
 == Kilder og litteratur ==
 * {{SSB Tettsteder 2019}}

PaulVIF på 5. des. 2019 kl. 13:35

2019-12-05T13:35:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 13:35
Linje 3:		Linje 3:
	Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.		Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.

	Pr. ~~2016~~ har Melsomvik ~~2076~~ innbyggere.		Pr. 2019 har Melsomvik 2055 innbyggere.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* {{SSB Tettsteder 2019}}
	*{{SSB Tettsteder ~~2016~~}}

	[[Kategori:Stokke]]		[[Kategori:Stokke]]

Kallrustad: innbyggertall

2017-01-19T12:33:13Z

innbyggertall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 12:33
Linje 2:		Linje 2:

	Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.		Det var relativt få mennesker som var bosatt i Melsomvik på [[1600-tallet\|1600-]] og [[1700-tallet]], men ved [[folketellingen 1801]] hadde befolkningen på stedet vokst til noe over 150 personer. De fleste husfedrene var [[matros]]er eller [[håndverker]]e.

			Pr. 2016 har Melsomvik 2076 innbyggere.

			== Kilder og litteratur ==

			*{{SSB Tettsteder 2016}}

	[[Kategori:Stokke]]		[[Kategori:Stokke]]