Mercur (sildoljefabrikk) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T07:16:19Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:16
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	[[Kategori:Opphør i 1968]]		[[Kategori:Opphør i 1968]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 1. apr. 2022 kl. 11:28

2022-04-01T11:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958. Han var aktiv i lokalpolitikken og ble valgt til bystyret i 1916, 1922 og 1934.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958. Han var aktiv i lokalpolitikken og ble valgt til bystyret i 1916, 1922 og 1934.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	<onlyinclude>'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.		<onlyinclude>'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok [[Theis Lundegaard]]. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på [[Gangsås]]. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Aksjekapitalen var fra starten kr 600 000,–. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 millioner. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden ~~sildmel~~ og sildolje, men firmaet beskjeftiget seg i sildfattige år også med torskemel, damptran og guano.		Aksjekapitalen var fra starten kr 600 000,–. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 millioner. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildemel og sildolje, men firmaet beskjeftiget seg i sildfattige år også med torskemel, damptran og [[guano]].

	I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 millioner kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900 000 kroner. Noe som førte til press på økonomien og konkurs i [[1968]].		I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 millioner kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900 000 kroner. Noe som førte til press på økonomien og konkurs i [[1968]].
Linje 13:		Linje 13:

	==Kroken på døra ==		==Kroken på døra ==
	I [[1966]] ble salmonellabakterien påvist i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar affære både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres, og store mengder ~~fisk~~ måtte destrueres. Direktør Theis Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse.		I [[1966]] ble salmonellabakterien påvist i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar affære både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres, og store mengder råvare måtte destrueres. Direktør Theis Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse.

	== Gjenoppsto som mekanisk verksted==		== Gjenoppsto som mekanisk verksted==
	På 1970-tallet ble fabrikkanlegget og eiendommen solgt til Odd og Sverre Bornø. De rev deler av anlegget og startet mekanisk verksted hvor Mercur-navnet gikk igjen. Etter hvert har Mercur blitt et slags uoffisielt stedsnavn for området på Gangsås.		På 1970-tallet ble fabrikkanlegget og eiendommen solgt til [[Odd Bornø\|Odd]] og [[Sverre Bornø]]. De rev deler av anlegget og startet mekanisk verksted hvor Mercur-navnet gikk igjen. Etter hvert har Mercur blitt et slags uoffisielt stedsnavn for området på Gangsås.

	==Kilder==		==Kilder==

Marianne Wiig: onlyinclude, nb-lenke, pirk

2022-04-01T09:18:14Z

onlyinclude, nb-lenke, pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2022 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958. Han var aktiv i lokalpolitikken og ble valgt til bystyret i 1916, 1922 og 1934.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958. Han var aktiv i lokalpolitikken og ble valgt til bystyret i 1916, 1922 og 1934.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.		<onlyinclude>'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.
			</onlyinclude>
	Aksjekapitalen var fra starten kr 600.000,-. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 ~~mill~~. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel, sildolje, men beskjeftiget seg ~~også~~ i sildfattige år med torskemel, damptran og guano.		Aksjekapitalen var fra starten kr 600 000,–. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 millioner. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel og sildolje, men firmaet beskjeftiget seg i sildfattige år også med torskemel, damptran og guano.

	I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 ~~mill.~~ kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900.000 kroner. Noe som førte til press på økonomien og konkurs i [[1968]].		I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 millioner kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900 000 kroner. Noe som førte til press på økonomien og konkurs i [[1968]].
	<gallery>		<gallery>
	Fil:KMV med Mercur i bakgrunnen.jpg\|Fabrikken sett fra byen - med [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] nr. 13, 15 og 17 i forgrunnen, så [[Kaarbøs Mek. Verksted]] med skip i dokk og på slip.		Fil:KMV med Mercur i bakgrunnen.jpg\|Fabrikken sett fra byen - med [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] nr. 13, 15 og 17 i forgrunnen, så [[Kaarbøs Mek. Verksted]] med skip i dokk og på slip.
	</gallery>		</gallery>
	== Det lukter penger ==		==Det lukter penger==
	Produksjonen ved bedriften medførte utslipp av gasser som luktet vondt. Når vindretningen sto mot byen, merket folk virkningene av den stygge lukten. Dette var noe man var nødt til å leve med, og trøsta ble at «... nå lukter det penger».		Produksjonen ved bedriften medførte utslipp av gasser som luktet vondt. Når vindretningen sto mot byen, merket folk virkningene av den stygge lukten. Dette var noe man var nødt til å leve med, og trøsta ble at «... nå lukter det penger».

	== Kroken på døra ==		==Kroken på døra ==
	I [[1966]] ble ~~det~~ påvist ~~salmonellabakterien~~ i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres og store mengder fisk måtte destrueres. Direktør Theis Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse.		I [[1966]] ble salmonellabakterien påvist i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar affære både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres, og store mengder fisk måtte destrueres. Direktør Theis Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse.

	== Gjenoppsto som mekanisk verksted ==		== Gjenoppsto som mekanisk verksted==
	På 1970-tallet ble fabrikkanlegget og eiendommen solgt til Odd og Sverre Bornø. De rev deler av anlegget og startet mekanisk verksted hvor Mercur-navnet gikk igjen. Etter hvert har Mercur blitt et slags uoffisielt stedsnavn for området på Gangsås.		På 1970-tallet ble fabrikkanlegget og eiendommen solgt til Odd og Sverre Bornø. De rev deler av anlegget og startet mekanisk verksted hvor Mercur-navnet gikk igjen. Etter hvert har Mercur blitt et slags uoffisielt stedsnavn for området på Gangsås.

	== Kilder ==		==Kilder==
	*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003		*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Utg. Harstad kommune. Harstad. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071106160}}.
	*[[Sigurd Simensen\|Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953		*[[Sigurd Simensen\|Simensen, Sigurd]]: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953.

	{{DEFAULTSORT:Mercur}}		{{DEFAULTSORT:Mercur}}
Linje 32:		Linje 31:
	[[Kategori:Opphør i 1968]]		[[Kategori:Opphør i 1968]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			{{bm}}

Gunnar Reppen på 28. mai 2019 kl. 09:07

2019-05-28T09:07:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958. Han var aktiv i lokalpolitikken og ble valgt til bystyret i 1916, 1922 og 1934.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.		'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.

Gunnar Reppen: /* Kroken på døra */

2019-02-24T22:07:26Z

Kroken på døra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2019 kl. 22:07
Linje 14:		Linje 14:

	== Kroken på døra ==		== Kroken på døra ==
	I [[1966]] ble det påvist salmonellabakterien i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres og store mengder fisk måtte destrueres. Direktør Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse.		I [[1966]] ble det påvist salmonellabakterien i et parti fiskemel som var levert til Tyskland. Dette ble en kostbar både i penger og omdømme. Fabrikken måtte desinfiseres og store mengder fisk måtte destrueres. Direktør Theis Lundegaard fikk hard medfart i konkursberetningen og i pressen, men det ble ikke reist tiltale mot noen i bedriftens ledelse.

	== Gjenoppsto som mekanisk verksted ==		== Gjenoppsto som mekanisk verksted ==

Gunnar Reppen på 3. feb. 2017 kl. 09:52

2017-02-03T09:52:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk ble etablert [[1919]] og gikk konkurs i [[1968]].\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.		'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.
Linje 6:		Linje 6:
	Aksjekapitalen var fra starten kr 600.000,-. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 mill. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel, sildolje, men beskjeftiget seg også i sildfattige år med torskemel, damptran og guano.		Aksjekapitalen var fra starten kr 600.000,-. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 mill. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel, sildolje, men beskjeftiget seg også i sildfattige år med torskemel, damptran og guano.

	I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 mill. kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900.000 kroner. Noe som førte til press på økonomien.		I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 mill. kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900.000 kroner. Noe som førte til press på økonomien og konkurs i [[1968]].
	<gallery>		<gallery>
	Fil:KMV med Mercur i bakgrunnen.jpg\|Fabrikken sett fra byen - med [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] nr. 13, 15 og 17 i forgrunnen, så [[Kaarbøs Mek. Verksted]] med skip i dokk og på slip.		Fil:KMV med Mercur i bakgrunnen.jpg\|Fabrikken sett fra byen - med [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] nr. 13, 15 og 17 i forgrunnen, så [[Kaarbøs Mek. Verksted]] med skip i dokk og på slip.

Gunnar Reppen på 21. mar. 2016 kl. 09:45

2016-03-21T09:45:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2016 kl. 09:45
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.		'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften, som var Skandinavias største i sitt slag, ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.

	Aksjekapitalen var fra starten kr 600.000,-. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 mill. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel, sildolje, men beskjeftiget seg også i sildfattige år med torskemel, damptran og guano.		Aksjekapitalen var fra starten kr 600.000,-. Det ble bygd et anlegg på Gangsås som kostet 1,4 mill. En tid var bedriften landets største i bransjen. Hovedproduksjonen var hele tiden sildmel, sildolje, men beskjeftiget seg også i sildfattige år med torskemel, damptran og guano.

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2015-12-03T14:31:29Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 14:31
Linje 7:		Linje 7:

	I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 mill. kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900.000 kroner. Noe som førte til press på økonomien.		I [[1920]] ble årsproduksjonen anslått til 4 mill. kroner, men bedriften økte senere kapasiteten ved hjelp av utbygginger og moderniseringer. På 1950-tallet ble det montert et limvannsanlegg for å nyttiggjøre seg limvannet. Det ble stadig investert, og i [[1965]] bygde fabrikken et fryseanlegg til 900.000 kroner. Noe som førte til press på økonomien.
			<gallery>
			Fil:KMV med Mercur i bakgrunnen.jpg\|Fabrikken sett fra byen - med [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] nr. 13, 15 og 17 i forgrunnen, så [[Kaarbøs Mek. Verksted]] med skip i dokk og på slip.
			</gallery>
	== Det lukter penger ==		== Det lukter penger ==
	Produksjonen ved bedriften medførte utslipp av gasser som luktet vondt. Når vindretningen sto mot byen, merket folk virkningene av den stygge lukten. Dette var noe man var nødt til å leve med, og trøsta ble at «... nå lukter det penger».		Produksjonen ved bedriften medførte utslipp av gasser som luktet vondt. Når vindretningen sto mot byen, merket folk virkningene av den stygge lukten. Dette var noe man var nødt til å leve med, og trøsta ble at «... nå lukter det penger».

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2015-12-02T13:16:08Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 13:16
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}		{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	{{thumb høyre\|~~bildenavn~~.jpg\|~~Bildetekst kommer her~~. \|Ukjent ~~fotograf~~.}}		{{thumb høyre\|Frederiksen, Ivar.jpg\|Ivar Frederiksen, adm. dir. fra 1919 til 1958.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.		'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2015-12-02T12:59:40Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|~~bildenavn~~.jpg\|~~Bildetekst kommer her~~. \|Ukjent ~~fotograf~~.}}		{{thumb høyre\|AS Mercur.jpg\|Mercur sildoljefabrikk.\|Ukjent - fra ''Nord-Norges fiskerier, handel, sjøfart og industri'', 1927.}}
	{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Ukjent fotograf.}}
	'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.		'''A/S Merkur''' ble startet i [[1919]] på initiativ av [[Bertheus J. Nilsen]] og [[Ivar Frederiksen]]. Nilsen var styreformann helt til sin død og Frederiksen var adm. direktør helt fra starten til [[1958]]. Da overtok Theis Lundegaard. Fabrikken hadde sitt hovedkontor i [[Harstad]] til [[1945]], da den flyttet sine kontorer til fabrikken på Gangsås. Bedriften ga etter hvert mange viktige arbeidsplasser for distriktet. Virksomheten besto til [[1968]] da firmaet ble slått konkurs.