Metodistkirken - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2021-01-05T20:44:32Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2021 kl. 20:44
Linje 21:		Linje 21:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}		Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}
	Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke, fram til 2020.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	No-nb digibok 2014090808021 0156 1.jpg\|Metodistkirken [[Immanuelkirken (Porsgrunn)\|Immanuelkirken]] i Porsgrunn (1907).{{byline\|fra Lund, Carl: ''Porsgrund 1807-1907''}}		No-nb digibok 2014090808021 0156 1.jpg\|Metodistkirken [[Immanuelkirken (Porsgrunn)\|Immanuelkirken]] i Porsgrunn (1907).{{byline\|fra Lund, Carl: ''Porsgrund 1807-1907''}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2020-08-09T13:40:38Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2020 kl. 13:40
Linje 22:		Linje 22:
	Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}		Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}
	Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
			No-nb digibok 2014090808021 0156 1.jpg\|Metodistkirken [[Immanuelkirken (Porsgrunn)\|Immanuelkirken]] i Porsgrunn (1907).{{byline\|fra Lund, Carl: ''Porsgrund 1807-1907''}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:54

2017-05-16T14:54:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:54
Linje 4:		Linje 4:
	Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]].

			Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]]. Mange av statskirkens prester var imidlertid negative til den metodistiske bevegelen, blant dem prosten i [[Fredrikshald]], [[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|M. B. Landstad]] som aktivt motarbeidet dem i offentligheten.

	Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].		Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:48

2017-05-16T14:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015).

			Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:47

2017-05-16T14:47:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i ~~1850-åra~~.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 14:45

2017-05-16T14:45:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. I 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

	Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].		Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].

Stigrp: /* Galleri */

2015-12-20T14:16:02Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2015 kl. 14:16
Linje 16:		Linje 16:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund\|{{byline\|2015}}		Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund.{{byline\|2015}}
	Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke\|{{byline\|Stig Rune ~~Pedersen2013~~}}		Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2015-12-20T14:15:37Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2015 kl. 14:15
Linje 16:		Linje 16:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund\|2015}}		Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund\|{{byline\|2015}}
	Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke\|~~2013~~}}		Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke\|{{byline\|Stig Rune Pedersen2013}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2015-12-20T14:15:07Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2015 kl. 14:15
Linje 15:		Linje 15:

	== Galleri ==		== Galleri ==
			<gallery>
	Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund\|2015}}		Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund\|2015}}
	Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke\|2013}}		Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke\|2013}}
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp: oppretter galleri

2015-12-20T14:14:49Z

oppretter galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2015 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	~~{{thumb\|Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Ålesund rådhus.\|2015}}~~
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.

Linje 14:		Linje 13:

	[[Metodisme-historisk selskap]] er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten ''Brobyggeren'' syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.		[[Metodisme-historisk selskap]] er kirkens historieselskap. Det har røtter tilbake til 1881, selv om det formelt sett ikke ble stiftet før 1944. Kirken utgir dessuten ''Brobyggeren'' syv ganger årlig, dette er et magasin for kristen tro, tanke og liv.

			== Galleri ==
			Fil:Metodistkirken i Ålesund.JPG\|Metodistkirken i Ålesund\|2015}}
			Fil:Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke\|2013}}

	==Kilder==		==Kilder==
	~~{{thumb høyre\| Kongsberg metodistkirke 2013.jpg\|Kongsberg metodistkirke. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}~~
	* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Metodister\|Metodister]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Metodistkirken_i_Norge Metodistkirken i Norge] i ''Store norske leksikon''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015).

			Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}		{{thumb\|7386 Metodistkirken i Molde.jpg\|Metodistkirken i Molde.\|Olve Utne\|2008}}
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i ~~1850-åra~~.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1853 og allerede i [[1875]] var det 3000 medlemmer i kirkesamfunnet. De fleste av disse var fra de laveste samfunnsgruppene.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 14:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.		'''[[Metodistkirken\|Metodistkirken i Norge]]''' er et kirkesamfunn knytta til den internasjonale United Methodist Church. Det er 46 menigheter rundt om i landet, med omkring 12 000 medlemmer (2015). Kirken har sitt opphav i engelskmannen John Wesleys vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Den ble etablert som egen kirke, en utbryter fra [[Den anglikanske kirke]], omkring 1800. Til Norge kom metodismen i 1850-åra.

	Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. I 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].		Første gang nordmenn ble kjent med metodismen var trolig da norske krigsfanger under [[Napoleonskrigene]] satt i [[prisonen]] i England. Men først i 1849 vet vi sikkert at en norsk sjømann, [[Ole Peter Petersen]], tok med seg metodismens tankegods hjem til Norge. Han hadde opplevde en religiøs omvendlese i New York. Han var senere med på grunnleggelsen av den første menigheten i Sarpsborg. Han forkynte om disse områdene, og i 1853 kom den første misjonsinnsatsen da en metodistprest ble sendt til Norge. De første menighetene kom i [[Sarpsborg]], [[Fredrikstad]] og [[Halden\|Fredrikshald]] i 1856, og i løpet av de neste ti årene kom det menigheter i [[Porsgrunn]], [[Oslo\|Christiania]], [[Odalen]] og på [[Mysen]] og [[Hamar]]. Det var særlig i arbeiderklassen i byene at metodismen slo gjennom, og den ble en svært aktiv og livskraftig frikirke. Metodismen fikk også innflytelse på lekmannsbevegelsen innafor [[Den norske kirke]].

	Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].		Blant institusjoner som blir eller har vært drevet av Metodistkirken er [[Betanien sykehus (Bergen)\|Betanien sykehus]] og [[Betanien sykepleierhøyskole]] i [[Bergen]], [[Betanien hospital (Skien)\|Betanien hospital]] i [[Skien]], [[Betanien Oslo]], [[Metodistkirkens familiesenter]] på [[Grünerløkka]] og [[Soltun folkehøgskole]] i [[Troms]]. Prester blir utdanna ved [[Metodistkirkens teologiske seminar]], som har et samarbeid med [[Menighetsfakultetet]].