Meyer Nilsen Foshaug - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 12. apr. 2019 kl. 09:13

2019-04-12T09:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Meyer Foshaug.jpg\|Meyer Nilsen Foshaug (1868-1955).\|Ukjent}}'''Meyer Nilsen Foshaug''' (født 15. juni 1868, død 6. juni 1955) var en gardbruker og fisker fra [[Målselv]], som representerte [[Det Norske Arbeiderparti]] på [[Stortinget]] fra 1903 til 1946, med unntak for periodene 1925 til 1927 og 1931 til 1933. Da Foshaug sa fra seg gjenvalg etter [[annen verdenskrig]], var han den stortingsrepresentanten som hadde lengst ansiennitet av alle i nasjonalforsamlingen. Det var Karlsøy-presten [[Alfred Eriksen]] som stimulerte Foshaug til å satse på rikspolitikken. På lokalplanet engasjerte han seg allerede noen år tidligere og ble medlem av Målselv herredsstyre i 1900. Opprinnelig soknet Foshaug til «den radikale fløy» i Venstre, men innså like etter århundreskiftet at «venstre ikke lenger var et parti for det arbeidende folk», ifølge en portrettartikkel på 80-årsdagen.<noinclude><ref>Nordlys 15.06.1948.</ref></noinclude> I 1902 sluttet han seg til Arbeiderpartiet og sto på partiets program fram til partisplittelsen i 1921, da han valgte å følge [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti\|sosialdemokratene]]. På Stortinget var Foshaug særlig engasjert i samferdselspolitikk, ikke minst arbeidet han for å bygge ut vei- og jernbane i [[Nord-Norge]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Meyer Foshaug.jpg\|Meyer Nilsen Foshaug (1868-1955).\|Ukjent}}'''[[Meyer Nilsen Foshaug]]''' (født 15. juni 1868, død 6. juni 1955) var en gardbruker og fisker fra [[Målselv]], som representerte [[Det Norske Arbeiderparti]] på [[Stortinget]] fra 1903 til 1946, med unntak for periodene 1925 til 1927 og 1931 til 1933. Da Foshaug sa fra seg gjenvalg etter [[annen verdenskrig]], var han den stortingsrepresentanten som hadde lengst ansiennitet av alle i nasjonalforsamlingen. Det var Karlsøy-presten [[Alfred Eriksen]] som stimulerte Foshaug til å satse på rikspolitikken. På lokalplanet engasjerte han seg allerede noen år tidligere og ble medlem av Målselv herredsstyre i 1900. Opprinnelig soknet Foshaug til «den radikale fløy» i Venstre, men innså like etter århundreskiftet at «venstre ikke lenger var et parti for det arbeidende folk», ifølge en portrettartikkel på 80-årsdagen.<noinclude><ref>Nordlys 15.06.1948.</ref></noinclude> I 1902 sluttet han seg til Arbeiderpartiet og sto på partiets program fram til partisplittelsen i 1921, da han valgte å følge [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti\|sosialdemokratene]]. På Stortinget var Foshaug særlig engasjert i samferdselspolitikk, ikke minst arbeidet han for å bygge ut vei- og jernbane i [[Nord-Norge]].</onlyinclude>

	== Familiebakgrunn på Hedmarken ==		== Familiebakgrunn på Hedmarken ==

Kallrustad: Litt pirk/lenker, F2

2019-04-12T09:10:55Z

Litt pirk/lenker, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Meyer Foshaug.jpg\|Meyer Nilsen Foshaug (1868-1955).\|Ukjent}}'''Meyer Nilsen Foshaug''' (15.~~06.~~1868~~-06.06~~.1955) var en gardbruker og fisker fra [[Målselv]], som representerte [[Det Norske Arbeiderparti]] på Stortinget fra 1903 til 1946, med unntak for periodene 1925 til 1927 og 1931 til 1933. Da Foshaug sa fra seg gjenvalg etter annen verdenskrig, var han den stortingsrepresentanten som hadde lengst ansiennitet av alle i nasjonalforsamlingen. Det var Karlsøy-presten [[Alfred Eriksen]] som stimulerte Foshaug til å satse på rikspolitikken. På lokalplanet engasjerte han seg allerede noen år tidligere og ble medlem av Målselv herredsstyre i 1900. Opprinnelig soknet Foshaug til «den radikale fløy» i Venstre, men innså like etter århundreskiftet at «venstre ikke lenger var et parti for det arbeidende folk», ifølge en portrettartikkel på 80-årsdagen.<ref>Nordlys 15.06.1948.</ref> I 1902 sluttet han seg til Arbeiderpartiet og sto på partiets program fram til partisplittelsen i 1921, da han valgte å følge [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti\|sosialdemokratene]]. På Stortinget var Foshaug særlig engasjert i samferdselspolitikk, ikke minst arbeidet han for å bygge ut vei- og jernbane i [[Nord-Norge]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Meyer Foshaug.jpg\|Meyer Nilsen Foshaug (1868-1955).\|Ukjent}}'''Meyer Nilsen Foshaug''' (født 15. juni 1868, død 6. juni 1955) var en gardbruker og fisker fra [[Målselv]], som representerte [[Det Norske Arbeiderparti]] på [[Stortinget]] fra 1903 til 1946, med unntak for periodene 1925 til 1927 og 1931 til 1933. Da Foshaug sa fra seg gjenvalg etter [[annen verdenskrig]], var han den stortingsrepresentanten som hadde lengst ansiennitet av alle i nasjonalforsamlingen. Det var Karlsøy-presten [[Alfred Eriksen]] som stimulerte Foshaug til å satse på rikspolitikken. På lokalplanet engasjerte han seg allerede noen år tidligere og ble medlem av Målselv herredsstyre i 1900. Opprinnelig soknet Foshaug til «den radikale fløy» i Venstre, men innså like etter århundreskiftet at «venstre ikke lenger var et parti for det arbeidende folk», ifølge en portrettartikkel på 80-årsdagen.<noinclude><ref>Nordlys 15.06.1948.</ref></noinclude> I 1902 sluttet han seg til Arbeiderpartiet og sto på partiets program fram til partisplittelsen i 1921, da han valgte å følge [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti\|sosialdemokratene]]. På Stortinget var Foshaug særlig engasjert i samferdselspolitikk, ikke minst arbeidet han for å bygge ut vei- og jernbane i [[Nord-Norge]].</onlyinclude>



	== Familiebakgrunn på Hedmarken ==		== Familiebakgrunn på Hedmarken ==
Linje 54:		Linje 52:
	* Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), biografier, [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10828 Meyer Nilsen Foshaug].		* Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), biografier, [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10828 Meyer Nilsen Foshaug].
	* ''Socialdemokraten''.		* ''Socialdemokraten''.

			{{DEFAULTSORT:FOSHAUG; MEYER NILSEN}}

	[[Kategori:Målselv kommune]]		[[Kategori:Målselv kommune]]
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
			{{bm}}
			{{F2}}

Ola Alsvik: Red.

2019-03-25T09:09:49Z

Red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 09:09
Linje 13:		Linje 13:
	Meyer engasjerte seg tidlig politisk. Allerede som 16-åring ble han med i et politisk samtalelag som var organisert av [[Venstre]] i hjembygda, og ved århundreskiftet ble han medlem av herredsstyret. Venstre var det dominerende partiet i Målselv. Partiet hadde vært nærmest politisk enerådende siden den første venstreforeningen ble stiftet i 1884. På denne tida var det fortsatt indirekte valg til Stortinget, og valgordningen var slik at hver valgkrets stemte fram en gruppe valgmenn, som siden møttes på distriktsnivå og kåret stortingsrepresentanter. Ved stortingsvalget 1900 pekte kretsen Målselv ut sju valgmenn og fire varamenn, og en av dem var Meyer Foshaug. Noe som vitner om at Foshaug hadde stor tillit i lokalsamfunnet.		Meyer engasjerte seg tidlig politisk. Allerede som 16-åring ble han med i et politisk samtalelag som var organisert av [[Venstre]] i hjembygda, og ved århundreskiftet ble han medlem av herredsstyret. Venstre var det dominerende partiet i Målselv. Partiet hadde vært nærmest politisk enerådende siden den første venstreforeningen ble stiftet i 1884. På denne tida var det fortsatt indirekte valg til Stortinget, og valgordningen var slik at hver valgkrets stemte fram en gruppe valgmenn, som siden møttes på distriktsnivå og kåret stortingsrepresentanter. Ved stortingsvalget 1900 pekte kretsen Målselv ut sju valgmenn og fire varamenn, og en av dem var Meyer Foshaug. Noe som vitner om at Foshaug hadde stor tillit i lokalsamfunnet.

	Tilsynelatende sto Venstre fortsatt fjellstøtt i Målselv ved århundreskiftet, men på denne tida skjedde en serie hendelser som i løpet av forbausende kort tid skulle omkalfatre Troms amt ~~og lokalsamfunnene fullstendig~~.<ref>Kiil 1976: s. 387-395.</ref> Hendelsesforløpet hadde mange årsaker, som er for omfattende til at vi kan ta dem opp i sin fulle bredde ~~her~~. Noen stikkordpregete setninger får holde: Mest umiddelbart lå årsakene i at det på 1890-tallet hadde vært en rekke år med dårlig fiske, som skapte store økonomiske problemer for mange fiskerfamilier. Problemene ble sosialt forsterket gjennom avhengighetsforholdet mellom fiskerne og de lokale handelsmennene – «nessekongene» – som fungerte som kredittinstitusjoner overfor fiskeribefolkningen. Når fisket sviktet, måtte fiskerne låne penger av handelsmennene for å forsørge seg og familien, og pengene ble lånt mot pant i båt og bruk. Dermed havnet mange fiskere i et dypt gjeldsforhold til lokale handelsmenn. På det politiske plan ble konflikten forsterket av at fiskerne og deres representanter på Stortinget opplevde at de ikke fikk gjennomslag for tiltak de mente var nødvendige for å bekjempe krisa. Viktigst av disse var hvalfredning. Fiskerne hevdet at hvalen drev fisken inn mot land, slik at det ble mulig å drive fangst. Fiskerne fikk imidlertid ikke gehør for dette i storting og regjering, ikke engang i sitt eget parti, Venstre. Misnøyen var derfor stor, og den som mer enn noen annen klarte å kanalisere misnøyen, og gjøre den politisk potent, var presten og venstremannen Alfred Eriksen fra [[Karlsøy]] i Nord-Troms.<ref>Bjørnson 1990: s. 211ff.</ref>		Tilsynelatende sto Venstre fortsatt fjellstøtt i Målselv ved århundreskiftet, men på denne tida skjedde en serie hendelser som i løpet av forbausende kort tid skulle omkalfatre den politiske situasjonen i Troms amt.<ref>Kiil 1976: s. 387-395.</ref> Hendelsesforløpet hadde mange årsaker, som er for omfattende til at vi kan ta dem opp i sin fulle bredde. Noen stikkordpregete setninger får holde: Mest umiddelbart lå årsakene i at det på 1890-tallet hadde vært en rekke år med dårlig fiske, som skapte store økonomiske problemer for mange fiskerfamilier. Problemene ble sosialt forsterket gjennom avhengighetsforholdet mellom fiskerne og de lokale handelsmennene – «nessekongene» – som fungerte som kredittinstitusjoner overfor fiskeribefolkningen. Når fisket sviktet, måtte fiskerne låne penger av handelsmennene for å forsørge seg og familien, og pengene ble lånt mot pant i båt og bruk. Dermed havnet mange fiskere i et dypt gjeldsforhold til lokale handelsmenn. På det politiske plan ble konflikten forsterket av at fiskerne og deres representanter på Stortinget opplevde at de ikke fikk gjennomslag for tiltak de mente var nødvendige for å bekjempe krisa. Viktigst av disse var hvalfredning. Fiskerne hevdet at hvalen drev fisken inn mot land, slik at det ble mulig å drive fangst. Fiskerne fikk imidlertid ikke gehør for dette i storting og regjering, ikke engang i sitt eget parti, Venstre. Misnøyen var derfor stor, og den som mer enn noen annen klarte å kanalisere misnøyen, og gjøre den politisk potent, var presten og venstremannen Alfred Eriksen fra [[Karlsøy]] i Nord-Troms.<ref>Bjørnson 1990: s. 211ff.</ref>

	Alfred Eriksen hadde sjøl i en rekke år stått i et intenst motsetningsforhold til den mektige handelsmannen [[Adolf M. Helberg]]. Opprinnelig gjaldt striden utnyttelsen av prestegardens ressurser, men den fikk gradvis både mer personlig og mer politisk karakter. Det personlige og det politiske aspektet lar seg knapt skille i Eriksens tilfelle: Fiendskapet til Helberg ble over tid tvunnet sammen med en generell kritikk mot det systemet han representerte. Til å begynne med var det «en dyp medfølelse med de fattige fiskerne», som drev Eriksen, sier Øyvind Bjørnson, men over tid utviklet han en sterkere forståelse av at det var systemet – «handelsmannsherredømmet», som han betegnet det – som var galt og måtte bekjempes.<ref>Samme sted: s. 213f.</ref> Eriksens kritikk av samfunnsforholdene og samfunnstoppene i Troms, skapte begeistring blant velgerne på Karlsøy, men ga ham også mange uvenner i partiet Venstre. Han nådde ikke opp i stortingsvalget 1900. Etter hvert ble han boikottet av venstreavisa Tromsø. For å nå ut til fiskerbondebefolkningen startet han sin egen avis – [[Nordlys (avis)\|Nordlys]]<ref>Se artikkelen [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305064?searchText=Nordlys&page=245 Nordlys] av Hallvard Tjelmeland i Flo 2010.</ref> – og i avisas spalter bekjente han seg første gang som «sosialist», men nølte likevel med å ta skrittet ut av Venstre.<ref>Bratrein 2009.</ref>		Alfred Eriksen hadde sjøl i en rekke år stått i et intenst motsetningsforhold til den mektige handelsmannen [[Adolf M. Helberg]]. Opprinnelig gjaldt striden utnyttelsen av prestegardens ressurser, men den fikk gradvis både mer personlig og mer politisk karakter. Det personlige og det politiske aspektet lar seg knapt skille i Eriksens tilfelle: Fiendskapet til Helberg ble over tid tvunnet sammen med en generell kritikk mot det systemet han representerte. Til å begynne med var det «en dyp medfølelse med de fattige fiskerne», som drev Eriksen, sier Øyvind Bjørnson, men over tid utviklet han en sterkere forståelse av at det var systemet – «handelsmannsherredømmet», som han betegnet det – som var galt og måtte bekjempes.<ref>Samme sted: s. 213f.</ref> Eriksens kritikk av samfunnsforholdene og samfunnstoppene i Troms, skapte begeistring blant velgerne på Karlsøy, men ga ham også mange uvenner i partiet Venstre. Han nådde ikke opp i stortingsvalget 1900. Etter hvert ble han boikottet av venstreavisa Tromsø. For å nå ut til fiskerbondebefolkningen startet han sin egen avis – [[Nordlys (avis)\|Nordlys]]<ref>Se artikkelen [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305064?searchText=Nordlys&page=245 Nordlys] av Hallvard Tjelmeland i Flo 2010.</ref> – og i avisas spalter bekjente han seg første gang som «sosialist», men nølte likevel med å ta skrittet ut av Venstre.<ref>Bratrein 2009.</ref>

Ola Alsvik: Korr.

2019-03-21T06:57:04Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 06:57
Linje 19:		Linje 19:
	== Alfred Eriksen og Nordmo arbeiderforening ==		== Alfred Eriksen og Nordmo arbeiderforening ==

	Det var først i august 1902 han tok kontakt med arbeiderbevegelsen, og i løpet høsten reiste han på en sosialistisk misjonsreise i Troms for å engasjere og inspirere folk på lokalplanet til å stifte arbeiderforeninger. Til sammen 17 foreninger ble stiftet fram til jul, to av dem lå i Målselv, og på stiftelsesmøtet til den ene av dem – Nordmo arbeiderforening – var Meyer Foshaug til stede: «Eriksen la ut om hvor dårlig de gamle partiene skjøtta om interessene til Arbeidsfolket i by og bygd. Han slo fast, at tia var inne til å stifte et nytt parti også her nord. Det norske Arbeiderparti var 25 år alt, men det hadde ennå ingen avdeling i Nord-Norge.»<ref>Nordlys 15.06.1948.</ref> Etter foredraget oppfordret Eriksen forsamlingen til å stifte en forening. Og da møtet var slutt, ble 27 deltakere igjen og etablerte Nordmo arbeiderforening. ~~Mejer~~ Foshaug ble valgt til formann. Dagen etter var det stort møte på Moen i Fagerlidalen i samme kommune, og enda en forening ble stiftet med Rønning Tollefsen som formann. I slutten av samme måned la de to lokalpolitikerne ut på en lang ferd i vinterkalde Troms for å delta på et møte i Tromsø for å stifte Troms Arbeiderparti. Avisa Nordlys fortalte seinere levende om denne ferden i et portrett av Meyer Foshaug på slutten av hans politiske karriere. Den litt eventyraktige fortellingen gir et levende bilde av styrken i det politiske engasjementet, når det ble testet av nordnorske avstander, klima og naturkrefter omkring forrige århundreskiftet:		Det var først i august 1902 han tok kontakt med arbeiderbevegelsen, og i løpet høsten reiste han på en sosialistisk misjonsreise i Troms for å engasjere og inspirere folk på lokalplanet til å stifte arbeiderforeninger. Til sammen 17 foreninger ble stiftet fram til jul, to av dem lå i Målselv, og på stiftelsesmøtet til den ene av dem – Nordmo arbeiderforening – var Meyer Foshaug til stede: «Eriksen la ut om hvor dårlig de gamle partiene skjøtta om interessene til Arbeidsfolket i by og bygd. Han slo fast, at tia var inne til å stifte et nytt parti også her nord. Det norske Arbeiderparti var 25 år alt, men det hadde ennå ingen avdeling i Nord-Norge.»<ref>Nordlys 15.06.1948.</ref> Etter foredraget oppfordret Eriksen forsamlingen til å stifte en forening. Og da møtet var slutt, ble 27 deltakere igjen og etablerte Nordmo arbeiderforening. Meyer Foshaug ble valgt til formann. Dagen etter var det stort møte på Moen i Fagerlidalen i samme kommune, og enda en forening ble stiftet med Rønning Tollefsen som formann. I slutten av samme måned la de to lokalpolitikerne ut på en lang ferd i vinterkalde Troms for å delta på et møte i Tromsø for å stifte Troms Arbeiderparti. Avisa Nordlys fortalte seinere levende om denne ferden i et portrett av Meyer Foshaug på slutten av hans politiske karriere. Den litt eventyraktige fortellingen gir et levende bilde av styrken i det politiske engasjementet, når det ble testet av nordnorske avstander, klima og naturkrefter omkring forrige århundreskiftet:

	{{Sitat\|Det var i slutten av november 1902. Vinterkulda hadde alt satt inn i begynnelsen av måneden, men det hadde ikke falt nevneverdig sne. På enkelte partier av vegen oppover Målselvdalen var det sleføre, men over hauger og der vegen lå høgt i terrenget lå veggrunnen grå og steinhard […] Det var just på den tid av året da det ikke var greit for en dalbu å komme fram til sjøen. Oppe på Foshaug gikke en ung mann og «så i været». Det samme gjorde en oppe i Fagerlidalen: Skulle det bli kjøreføre til i morra. Det så ikke ut til det. Utpå kvelden kom mannen fra Fagerlidalen ned til Foshaugen. Vi lyt vel spasere i morra de tre milan ned til Målsnes, sier han, da han hadde helst. Nei, vi spasere ikke, vi spenner skøitan på og tar elva ned, sier den andre. Det blei de enige om. Og så satte de fast tia da de skulle møte på elva. Klokka åtte dagen etter var de to karene på veg nedover. Været var bra, men «han sto svart» ute i Malangsgapet, og det gikk ikke lange stunda før de første snøbygene feiet etter dalen. «Vi får nok uvær før vi er nere», sier mannen fra Fagerlidalen […] «Ja, han ser ikke bra ut. Men fram skal vi nå, Vi må nå båten på Målsnes i dag ellers kjem vi for seint til møtet», er svaret han får. «Kor skal dokker hen som bruke slik en skyss», spør en kar som arbeider nere ved elva på Moen. «Vi skal til Tromsø og gjøre det av med Venstre», svarer Foshaug-karen. Mannen på elvebredden er en av Venstres spisser og karene på isen vil gjerne erte ham litt. «Ja, løkke til med streve. Den jobben vil nok ta ei tid», hører de etter seg. Da de når Gullhav er det så mye snø på isen, at de må spenne skøitene av og søke opp på vegen. Og så presser de seg fram de siste 16-17 kilometerne, mot nordvesten til fots. Utpå ettermiddagen er de på Målsnes. Her får de høre at båten er forsinka og først vil komme utpå natta. Nå det klarer seg allikevel, trøster de seg, de to ukjente døler, som er ute på sin første politiske reise.<ref>Samme sted.</ref>}}		{{Sitat\|Det var i slutten av november 1902. Vinterkulda hadde alt satt inn i begynnelsen av måneden, men det hadde ikke falt nevneverdig sne. På enkelte partier av vegen oppover Målselvdalen var det sleføre, men over hauger og der vegen lå høgt i terrenget lå veggrunnen grå og steinhard […] Det var just på den tid av året da det ikke var greit for en dalbu å komme fram til sjøen. Oppe på Foshaug gikke en ung mann og «så i været». Det samme gjorde en oppe i Fagerlidalen: Skulle det bli kjøreføre til i morra. Det så ikke ut til det. Utpå kvelden kom mannen fra Fagerlidalen ned til Foshaugen. Vi lyt vel spasere i morra de tre milan ned til Målsnes, sier han, da han hadde helst. Nei, vi spasere ikke, vi spenner skøitan på og tar elva ned, sier den andre. Det blei de enige om. Og så satte de fast tia da de skulle møte på elva. Klokka åtte dagen etter var de to karene på veg nedover. Været var bra, men «han sto svart» ute i Malangsgapet, og det gikk ikke lange stunda før de første snøbygene feiet etter dalen. «Vi får nok uvær før vi er nere», sier mannen fra Fagerlidalen […] «Ja, han ser ikke bra ut. Men fram skal vi nå, Vi må nå båten på Målsnes i dag ellers kjem vi for seint til møtet», er svaret han får. «Kor skal dokker hen som bruke slik en skyss», spør en kar som arbeider nere ved elva på Moen. «Vi skal til Tromsø og gjøre det av med Venstre», svarer Foshaug-karen. Mannen på elvebredden er en av Venstres spisser og karene på isen vil gjerne erte ham litt. «Ja, løkke til med streve. Den jobben vil nok ta ei tid», hører de etter seg. Da de når Gullhav er det så mye snø på isen, at de må spenne skøitene av og søke opp på vegen. Og så presser de seg fram de siste 16-17 kilometerne, mot nordvesten til fots. Utpå ettermiddagen er de på Målsnes. Her får de høre at båten er forsinka og først vil komme utpå natta. Nå det klarer seg allikevel, trøster de seg, de to ukjente døler, som er ute på sin første politiske reise.<ref>Samme sted.</ref>}}

Gunnar E. Kristiansen på 18. mar. 2019 kl. 09:41

2019-03-18T09:41:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 09:41
Linje 33:		Linje 33:
	== Sosialdemokrati og lekmannskristendom – en familiehistorie ==		== Sosialdemokrati og lekmannskristendom – en familiehistorie ==

	{{thumb\|Meyer Foshaug, 1955.jpeg\|Meyer Foshaug i 1955, samme år som han døde.\|Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.}}Gjennom hele sitt politiske virke tilhørte Meyer Nilsen Foshaug den moderate, sosialdemokratiske fløyen i Arbeiderpartiet, som hevdet at veien til det sosialistiske samfunn gikk gjennom demokratiske valg og parlamentariske prosesser. Det var denne overbevisningen som gjorde at han i 1921 slo lag med [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. En annen interessant linje i Meyer Foshaugs liv er den tette forbindelsen mellom deler av lekmannsbevegelsen og den tidlige arbeiderbevegelsen som familiehistorien hans avspeiler. Som vi nevnte ovenfor, var besteforeldrenes vei fra Ringsaker til Målselv markert av mellomlandinger underveis hos kjente haugianere, og den første personen som tok imot den etter hvert reduserte familien i Målselv, var også en haugianer. For Meyers farfar var reisen nordover delvis en personlig katarsis fra alkoholisme, og både sønn og sønnesønn ble ivrige avholdsfolk. Familien ser ellers ut til å ha beveget seg noen skritt i løpet av generasjonene i Målselv fra en mer lovstreng haugianisme, som besteforeldrene muligens representerte, og over i en mer evangelisk fromhet, som barnebarna sluttet seg til. Det er i alle fall rimelig å tro at familien ble påvirket av den svenske pastoren C.O. Sjöberg fra Svenska Misjonsförbundet, som reiste rundt og forkynte i Bardu og Målselv fra høsten 1889. En bror av Meyer – Christian Fredrik Foshaug – var i mer enn 30 år formann i Bardu og Målselv frie misjonsforening.<ref>Kiil 1976: s. 321, Eilertsen 1982: s. 337.</ref> Da den sosialistiske bevegelsen traff familien Foshaug på begynnelsen av 1900-tallet, hadde dette også karakter en vekkelse – målbåret av en statskirkeprest, riktignok – men ikke desto mindre i form av et emosjonelt åndsvær som skapte forventninger om en ny himmel og en ny jord. I et intervju med Meyer Nilsen Foshaug mye seinere i livet omtales «den sosialistiske vekkelsen som gikk over Troms og [[Finnmark]] fylker like etter aarhundreskiftet». Og denne karakteristikken følges opp med følgende utdypende tolkning av det som hadde skjedd: «I disse aarene dukker saa det nye evangelium op og griper om sig blant fiskerne, ikke minst skyldtes jo det at de hadde en ypperlig agitator i presten, Alfred Eriksen som reiste rundt og holdt sosialistiske foredrag alle dager omtrent, undtat de dagene han stod paa prekestolen i kjerka.»<ref>Haugaland Arbeiderblad, 18.06.1938.</ref> Kristen, evangelisk fraseologi og arbeiderbevegelsens sosialistisk retorikk smeltet sømløst sammen i Meyer Foshaugs erindring.		{{thumb\|Meyer Foshaug, 1955.jpeg\|Meyer Foshaug i 1955, samme år som han døde.\|[[Arbeiderbladet]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}Gjennom hele sitt politiske virke tilhørte Meyer Nilsen Foshaug den moderate, sosialdemokratiske fløyen i Arbeiderpartiet, som hevdet at veien til det sosialistiske samfunn gikk gjennom demokratiske valg og parlamentariske prosesser. Det var denne overbevisningen som gjorde at han i 1921 slo lag med [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. En annen interessant linje i Meyer Foshaugs liv er den tette forbindelsen mellom deler av lekmannsbevegelsen og den tidlige arbeiderbevegelsen som familiehistorien hans avspeiler. Som vi nevnte ovenfor, var besteforeldrenes vei fra Ringsaker til Målselv markert av mellomlandinger underveis hos kjente haugianere, og den første personen som tok imot den etter hvert reduserte familien i Målselv, var også en haugianer. For Meyers farfar var reisen nordover delvis en personlig katarsis fra alkoholisme, og både sønn og sønnesønn ble ivrige avholdsfolk. Familien ser ellers ut til å ha beveget seg noen skritt i løpet av generasjonene i Målselv fra en mer lovstreng haugianisme, som besteforeldrene muligens representerte, og over i en mer evangelisk fromhet, som barnebarna sluttet seg til. Det er i alle fall rimelig å tro at familien ble påvirket av den svenske pastoren C.O. Sjöberg fra Svenska Misjonsförbundet, som reiste rundt og forkynte i Bardu og Målselv fra høsten 1889. En bror av Meyer – Christian Fredrik Foshaug – var i mer enn 30 år formann i Bardu og Målselv frie misjonsforening.<ref>Kiil 1976: s. 321, Eilertsen 1982: s. 337.</ref> Da den sosialistiske bevegelsen traff familien Foshaug på begynnelsen av 1900-tallet, hadde dette også karakter en vekkelse – målbåret av en statskirkeprest, riktignok – men ikke desto mindre i form av et emosjonelt åndsvær som skapte forventninger om en ny himmel og en ny jord. I et intervju med Meyer Nilsen Foshaug mye seinere i livet omtales «den sosialistiske vekkelsen som gikk over Troms og [[Finnmark]] fylker like etter aarhundreskiftet». Og denne karakteristikken følges opp med følgende utdypende tolkning av det som hadde skjedd: «I disse aarene dukker saa det nye evangelium op og griper om sig blant fiskerne, ikke minst skyldtes jo det at de hadde en ypperlig agitator i presten, Alfred Eriksen som reiste rundt og holdt sosialistiske foredrag alle dager omtrent, undtat de dagene han stod paa prekestolen i kjerka.»<ref>Haugaland Arbeiderblad, 18.06.1938.</ref> Kristen, evangelisk fraseologi og arbeiderbevegelsens sosialistisk retorikk smeltet sømløst sammen i Meyer Foshaugs erindring.

	== Epilog – På vei til 50-årsjubileum ==		== Epilog – På vei til 50-årsjubileum ==

Ola Alsvik: Bilde - Meyer Foshaug 1955

2019-03-18T09:14:09Z

Bilde - Meyer Foshaug 1955

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 09:14
Linje 33:		Linje 33:
	== Sosialdemokrati og lekmannskristendom – en familiehistorie ==		== Sosialdemokrati og lekmannskristendom – en familiehistorie ==

	Gjennom hele sitt politiske virke tilhørte Meyer Nilsen Foshaug den moderate, sosialdemokratiske fløyen i Arbeiderpartiet, som hevdet at veien til det sosialistiske samfunn gikk gjennom demokratiske valg og parlamentariske prosesser. Det var denne overbevisningen som gjorde at han i 1921 slo lag med [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. En annen interessant linje i Meyer Foshaugs liv er den tette forbindelsen mellom deler av lekmannsbevegelsen og den tidlige arbeiderbevegelsen som familiehistorien hans avspeiler. Som vi nevnte ovenfor, var besteforeldrenes vei fra Ringsaker til Målselv markert av mellomlandinger underveis hos kjente haugianere, og den første personen som tok imot den etter hvert reduserte familien i Målselv, var også en haugianer. For Meyers farfar var reisen nordover delvis en personlig katarsis fra alkoholisme, og både sønn og sønnesønn ble ivrige avholdsfolk. Familien ser ellers ut til å ha beveget seg noen skritt i løpet av generasjonene i Målselv fra en mer lovstreng haugianisme, som besteforeldrene muligens representerte, og over i en mer evangelisk fromhet, som barnebarna sluttet seg til. Det er i alle fall rimelig å tro at familien ble påvirket av den svenske pastoren C.O. Sjöberg fra Svenska Misjonsförbundet, som reiste rundt og forkynte i Bardu og Målselv fra høsten 1889. En bror av Meyer – Christian Fredrik Foshaug – var i mer enn 30 år formann i Bardu og Målselv frie misjonsforening.<ref>Kiil 1976: s. 321, Eilertsen 1982: s. 337.</ref> Da den sosialistiske bevegelsen traff familien Foshaug på begynnelsen av 1900-tallet, hadde dette også karakter en vekkelse – målbåret av en statskirkeprest, riktignok – men ikke desto mindre i form av et emosjonelt åndsvær som skapte forventninger om en ny himmel og en ny jord. I et intervju med Meyer Nilsen Foshaug mye seinere i livet omtales «den sosialistiske vekkelsen som gikk over Troms og [[Finnmark]] fylker like etter aarhundreskiftet». Og denne karakteristikken følges opp med følgende utdypende tolkning av det som hadde skjedd: «I disse aarene dukker saa det nye evangelium op og griper om sig blant fiskerne, ikke minst skyldtes jo det at de hadde en ypperlig agitator i presten, Alfred Eriksen som reiste rundt og holdt sosialistiske foredrag alle dager omtrent, undtat de dagene han stod paa prekestolen i kjerka.»<ref>Haugaland Arbeiderblad, 18.06.1938.</ref> Kristen, evangelisk fraseologi og arbeiderbevegelsens sosialistisk retorikk smeltet sømløst sammen i Meyer Foshaugs erindring.		{{thumb\|Meyer Foshaug, 1955.jpeg\|Meyer Foshaug i 1955, samme år som han døde.\|Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.}}Gjennom hele sitt politiske virke tilhørte Meyer Nilsen Foshaug den moderate, sosialdemokratiske fløyen i Arbeiderpartiet, som hevdet at veien til det sosialistiske samfunn gikk gjennom demokratiske valg og parlamentariske prosesser. Det var denne overbevisningen som gjorde at han i 1921 slo lag med [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. En annen interessant linje i Meyer Foshaugs liv er den tette forbindelsen mellom deler av lekmannsbevegelsen og den tidlige arbeiderbevegelsen som familiehistorien hans avspeiler. Som vi nevnte ovenfor, var besteforeldrenes vei fra Ringsaker til Målselv markert av mellomlandinger underveis hos kjente haugianere, og den første personen som tok imot den etter hvert reduserte familien i Målselv, var også en haugianer. For Meyers farfar var reisen nordover delvis en personlig katarsis fra alkoholisme, og både sønn og sønnesønn ble ivrige avholdsfolk. Familien ser ellers ut til å ha beveget seg noen skritt i løpet av generasjonene i Målselv fra en mer lovstreng haugianisme, som besteforeldrene muligens representerte, og over i en mer evangelisk fromhet, som barnebarna sluttet seg til. Det er i alle fall rimelig å tro at familien ble påvirket av den svenske pastoren C.O. Sjöberg fra Svenska Misjonsförbundet, som reiste rundt og forkynte i Bardu og Målselv fra høsten 1889. En bror av Meyer – Christian Fredrik Foshaug – var i mer enn 30 år formann i Bardu og Målselv frie misjonsforening.<ref>Kiil 1976: s. 321, Eilertsen 1982: s. 337.</ref> Da den sosialistiske bevegelsen traff familien Foshaug på begynnelsen av 1900-tallet, hadde dette også karakter en vekkelse – målbåret av en statskirkeprest, riktignok – men ikke desto mindre i form av et emosjonelt åndsvær som skapte forventninger om en ny himmel og en ny jord. I et intervju med Meyer Nilsen Foshaug mye seinere i livet omtales «den sosialistiske vekkelsen som gikk over Troms og [[Finnmark]] fylker like etter aarhundreskiftet». Og denne karakteristikken følges opp med følgende utdypende tolkning av det som hadde skjedd: «I disse aarene dukker saa det nye evangelium op og griper om sig blant fiskerne, ikke minst skyldtes jo det at de hadde en ypperlig agitator i presten, Alfred Eriksen som reiste rundt og holdt sosialistiske foredrag alle dager omtrent, undtat de dagene han stod paa prekestolen i kjerka.»<ref>Haugaland Arbeiderblad, 18.06.1938.</ref> Kristen, evangelisk fraseologi og arbeiderbevegelsens sosialistisk retorikk smeltet sømløst sammen i Meyer Foshaugs erindring.

	== Epilog – På vei til 50-årsjubileum ==		== Epilog – På vei til 50-årsjubileum ==

Ola Alsvik: Bilde - Fosshauggarden

2019-03-18T08:52:50Z

Bilde - Fosshauggarden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 08:52
Linje 5:		Linje 5:
	== Familiebakgrunn på Hedmarken ==		== Familiebakgrunn på Hedmarken ==

	Meyer Foshaug var etterkommer av folk som opprinnelig kom fra [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]].<ref>Eilertsen 1982: s. 336.</ref> Bestefaren [[John Nilsen Hauknes]], som var født i 1757, fikk rydningsseddel på plassen Fosshaugen i Målselv i 1806. Ifølge muntlig tradisjon lå John Nilsen under for flaska, og drakk seg nærmest fra gard og grunn på Hedmarken. Kona – [[Anne Olsdatter Solberg]] (f. 1762) – var fortvilet over situasjonen og fikk overtalt ham til å flytte nordover. I 1804 skal de ha solgt to eiendommer og reist fra bygda med fem barn. I første omgang gikk turen til en annen ringsaksokning, handelsmannen og [[Haugianere\|haugianeren]] [[Ottar Karlsen Bakkerud]], som bodde på [[Survika]] i [[Nord-Trøndelag]]. Der døde kona Anne og ett av barna. Og Jon reiste videre nordover med de fire gjenlevende barna til [[Steigen]], der en annen haugianer, [[Kristoffer Bratteng]] fra [[Biri]], drev et handelssted på [[Lauvøya]]. Den yngste av sønnene, en gutt på sju år, ble igjen der, mens Jon og de tre siste ungene dro videre til Målselv. Der bosatte de seg i første omgang hos [[Peder Amundsen]], også han haugianer, før Jon overtok Fosshaugen. Plassen hadde vært opparbeidet tidligere, og familien kunne overta hus og bygninger fra den tidligere eieren. Tradisjonen vil ha det til at John ikke var noen stor gardbruker, men til gjengjeld en flink jeger, og i skriftlige kilder omtaler futen ham også som en dyktig smed.<ref>Samme sted.</ref>		{{thumb\|Den gamle Fosshauggarden.png\|Våningshuset på den gamle Fosshauggarden i Målselv, der Meyer Foshaug vokste opp.\|Ukjent}}Meyer Foshaug var etterkommer av folk som opprinnelig kom fra [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]].<ref>Eilertsen 1982: s. 336.</ref> Bestefaren [[John Nilsen Hauknes]], som var født i 1757, fikk rydningsseddel på plassen Fosshaugen i Målselv i 1806. Ifølge muntlig tradisjon lå John Nilsen under for flaska, og drakk seg nærmest fra gard og grunn på Hedmarken. Kona – [[Anne Olsdatter Solberg]] (f. 1762) – var fortvilet over situasjonen og fikk overtalt ham til å flytte nordover. I 1804 skal de ha solgt to eiendommer og reist fra bygda med fem barn. I første omgang gikk turen til en annen ringsaksokning, handelsmannen og [[Haugianere\|haugianeren]] [[Ottar Karlsen Bakkerud]], som bodde på [[Survika]] i [[Nord-Trøndelag]]. Der døde kona Anne og ett av barna. Og Jon reiste videre nordover med de fire gjenlevende barna til [[Steigen]], der en annen haugianer, [[Kristoffer Bratteng]] fra [[Biri]], drev et handelssted på [[Lauvøya]]. Den yngste av sønnene, en gutt på sju år, ble igjen der, mens Jon og de tre siste ungene dro videre til Målselv. Der bosatte de seg i første omgang hos [[Peder Amundsen]], også han haugianer, før Jon overtok Fosshaugen. Plassen hadde vært opparbeidet tidligere, og familien kunne overta hus og bygninger fra den tidligere eieren. Tradisjonen vil ha det til at John ikke var noen stor gardbruker, men til gjengjeld en flink jeger, og i skriftlige kilder omtaler futen ham også som en dyktig smed.<ref>Samme sted.</ref>

	I 1843 skjøtet John Nilsen halvparten av garden, br.nr. 1 Fosshaug, til sønnen Nils Johnsen (f. 1825). Nils giftet seg i 1848 med Marit Knutsdatter Bakkehaug. De fikk fem barn, før Marit døde i 1862. Noen år seinere giftet Nils seg på nytt, denne gang med Erikka Korneliusdatter fra [[Tranøy]] på [[Senja]], og de fikk også fem barn. Tre av dem var sønner, og etter at Nils var død i 1891, delte Erikka eiendommen mellom dem. Meyer overtok bruksnummer 3 Solbakken i 1895. Fiskeretten i Målselva, som stryker like forbi Fosshaug, og eiendomsretten til vann, veier og et sagbruk skulle brukene ha i fellesskap.<ref>Samme sted: s. 337.</ref>		I 1843 skjøtet John Nilsen halvparten av garden, br.nr. 1 Fosshaug, til sønnen Nils Johnsen (f. 1825). Nils giftet seg i 1848 med Marit Knutsdatter Bakkehaug. De fikk fem barn, før Marit døde i 1862. Noen år seinere giftet Nils seg på nytt, denne gang med Erikka Korneliusdatter fra [[Tranøy]] på [[Senja]], og de fikk også fem barn. Tre av dem var sønner, og etter at Nils var død i 1891, delte Erikka eiendommen mellom dem. Meyer overtok bruksnummer 3 Solbakken i 1895. Fiskeretten i Målselva, som stryker like forbi Fosshaug, og eiendomsretten til vann, veier og et sagbruk skulle brukene ha i fellesskap.<ref>Samme sted: s. 337.</ref>

Ola Alsvik: Lenke, ref.

2019-03-14T06:47:53Z

Lenke, ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 06:47
Linje 15:		Linje 15:
	Tilsynelatende sto Venstre fortsatt fjellstøtt i Målselv ved århundreskiftet, men på denne tida skjedde en serie hendelser som i løpet av forbausende kort tid skulle omkalfatre Troms amt og lokalsamfunnene fullstendig.<ref>Kiil 1976: s. 387-395.</ref> Hendelsesforløpet hadde mange årsaker, som er for omfattende til at vi kan ta dem opp i sin fulle bredde her. Noen stikkordpregete setninger får holde: Mest umiddelbart lå årsakene i at det på 1890-tallet hadde vært en rekke år med dårlig fiske, som skapte store økonomiske problemer for mange fiskerfamilier. Problemene ble sosialt forsterket gjennom avhengighetsforholdet mellom fiskerne og de lokale handelsmennene – «nessekongene» – som fungerte som kredittinstitusjoner overfor fiskeribefolkningen. Når fisket sviktet, måtte fiskerne låne penger av handelsmennene for å forsørge seg og familien, og pengene ble lånt mot pant i båt og bruk. Dermed havnet mange fiskere i et dypt gjeldsforhold til lokale handelsmenn. På det politiske plan ble konflikten forsterket av at fiskerne og deres representanter på Stortinget opplevde at de ikke fikk gjennomslag for tiltak de mente var nødvendige for å bekjempe krisa. Viktigst av disse var hvalfredning. Fiskerne hevdet at hvalen drev fisken inn mot land, slik at det ble mulig å drive fangst. Fiskerne fikk imidlertid ikke gehør for dette i storting og regjering, ikke engang i sitt eget parti, Venstre. Misnøyen var derfor stor, og den som mer enn noen annen klarte å kanalisere misnøyen, og gjøre den politisk potent, var presten og venstremannen Alfred Eriksen fra [[Karlsøy]] i Nord-Troms.<ref>Bjørnson 1990: s. 211ff.</ref>		Tilsynelatende sto Venstre fortsatt fjellstøtt i Målselv ved århundreskiftet, men på denne tida skjedde en serie hendelser som i løpet av forbausende kort tid skulle omkalfatre Troms amt og lokalsamfunnene fullstendig.<ref>Kiil 1976: s. 387-395.</ref> Hendelsesforløpet hadde mange årsaker, som er for omfattende til at vi kan ta dem opp i sin fulle bredde her. Noen stikkordpregete setninger får holde: Mest umiddelbart lå årsakene i at det på 1890-tallet hadde vært en rekke år med dårlig fiske, som skapte store økonomiske problemer for mange fiskerfamilier. Problemene ble sosialt forsterket gjennom avhengighetsforholdet mellom fiskerne og de lokale handelsmennene – «nessekongene» – som fungerte som kredittinstitusjoner overfor fiskeribefolkningen. Når fisket sviktet, måtte fiskerne låne penger av handelsmennene for å forsørge seg og familien, og pengene ble lånt mot pant i båt og bruk. Dermed havnet mange fiskere i et dypt gjeldsforhold til lokale handelsmenn. På det politiske plan ble konflikten forsterket av at fiskerne og deres representanter på Stortinget opplevde at de ikke fikk gjennomslag for tiltak de mente var nødvendige for å bekjempe krisa. Viktigst av disse var hvalfredning. Fiskerne hevdet at hvalen drev fisken inn mot land, slik at det ble mulig å drive fangst. Fiskerne fikk imidlertid ikke gehør for dette i storting og regjering, ikke engang i sitt eget parti, Venstre. Misnøyen var derfor stor, og den som mer enn noen annen klarte å kanalisere misnøyen, og gjøre den politisk potent, var presten og venstremannen Alfred Eriksen fra [[Karlsøy]] i Nord-Troms.<ref>Bjørnson 1990: s. 211ff.</ref>

	Alfred Eriksen hadde sjøl i en rekke år stått i et intenst motsetningsforhold til den mektige handelsmannen [[Adolf M. Helberg]]. Opprinnelig gjaldt striden utnyttelsen av prestegardens ressurser, men den fikk gradvis både mer personlig og mer politisk karakter. Det personlige og det politiske aspektet lar seg knapt skille i Eriksens tilfelle: Fiendskapet til Helberg ble over tid tvunnet sammen med en generell kritikk mot det systemet han representerte. Til å begynne med var det «en dyp medfølelse med de fattige fiskerne», som drev Eriksen, sier Øyvind Bjørnson, men over tid utviklet han en sterkere forståelse av at det var systemet – «handelsmannsherredømmet», som han betegnet det – som var galt og måtte bekjempes.<ref>Samme sted: s. 213f.</ref> Eriksens kritikk av samfunnsforholdene og samfunnstoppene i Troms, skapte begeistring blant velgerne på Karlsøy, men ga ham også mange uvenner i partiet Venstre. Han nådde ikke opp i stortingsvalget 1900. Etter hvert ble han boikottet av venstreavisa Tromsø. For å nå ut til fiskerbondebefolkningen startet han sin egen avis – [[Nordlys (avis)\|Nordlys]]<ref>Se artikkelen [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305064?searchText=Nordlys&page=245 Nordlys] av Hallvard Tjelmeland i Flo 2010.</ref> – og i avisas spalter bekjente han seg første gang som «sosialist», men nølte likevel med å ta skrittet ut av Venstre.		Alfred Eriksen hadde sjøl i en rekke år stått i et intenst motsetningsforhold til den mektige handelsmannen [[Adolf M. Helberg]]. Opprinnelig gjaldt striden utnyttelsen av prestegardens ressurser, men den fikk gradvis både mer personlig og mer politisk karakter. Det personlige og det politiske aspektet lar seg knapt skille i Eriksens tilfelle: Fiendskapet til Helberg ble over tid tvunnet sammen med en generell kritikk mot det systemet han representerte. Til å begynne med var det «en dyp medfølelse med de fattige fiskerne», som drev Eriksen, sier Øyvind Bjørnson, men over tid utviklet han en sterkere forståelse av at det var systemet – «handelsmannsherredømmet», som han betegnet det – som var galt og måtte bekjempes.<ref>Samme sted: s. 213f.</ref> Eriksens kritikk av samfunnsforholdene og samfunnstoppene i Troms, skapte begeistring blant velgerne på Karlsøy, men ga ham også mange uvenner i partiet Venstre. Han nådde ikke opp i stortingsvalget 1900. Etter hvert ble han boikottet av venstreavisa Tromsø. For å nå ut til fiskerbondebefolkningen startet han sin egen avis – [[Nordlys (avis)\|Nordlys]]<ref>Se artikkelen [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070305064?searchText=Nordlys&page=245 Nordlys] av Hallvard Tjelmeland i Flo 2010.</ref> – og i avisas spalter bekjente han seg første gang som «sosialist», men nølte likevel med å ta skrittet ut av Venstre.<ref>Bratrein 2009.</ref>

	== Alfred Eriksen og Nordmo arbeiderforening ==		== Alfred Eriksen og Nordmo arbeiderforening ==
Linje 45:		Linje 45:
	* ''Aura Avis''.		* ''Aura Avis''.
	* Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, På klassekampens grunn (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111301073}}		* Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, På klassekampens grunn (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111301073}}
			* Bratrein, Håvard Dahl: «Alfred Eriksen», i [https://nbl.snl.no/Alfred_Eriksen Norsk Biografisk Leksikon 2009].
	* Eilertsen, Turid Følling: ''Målselv bygdebok'', bind 2, Målselv kommune 1982.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013111808050}}		* Eilertsen, Turid Følling: ''Målselv bygdebok'', bind 2, Målselv kommune 1982.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013111808050}}
	* Flo, Idar (red.): ''Norsk presses historie 1660-2010'', Universitetsforlaget 2010.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070305064}}		* Flo, Idar (red.): ''Norsk presses historie 1660-2010'', Universitetsforlaget 2010.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070305064}}

Ola Alsvik: Korr. og ref.

2019-03-14T06:23:11Z

Korr. og ref.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 06:23
Linje 19:		Linje 19:
	== Alfred Eriksen og Nordmo arbeiderforening ==		== Alfred Eriksen og Nordmo arbeiderforening ==

	Det var først i august 1902 han tok kontakt med arbeiderbevegelsen, og i løpet høsten reiste han på en sosialistisk misjonsreise i Troms for å engasjere og inspirere folk på lokalplanet til å stifte arbeiderforeninger. Til sammen 17 foreninger ble stiftet fram til jul, to av dem lå i Målselv, og på stiftelsesmøtet til den ene av dem – Nordmo arbeiderforening – var ~~Mejer~~ Foshaug til stede: «Eriksen la ut om hvor dårlig de gamle partiene skjøtta om interessene til Arbeidsfolket i by og bygd. Han slo fast, at tia var inne til å stifte et nytt parti også her nord. Det norske Arbeiderparti var 25 år alt, men det hadde ennå ingen avdeling i Nord-Norge.» Etter foredraget oppfordret Eriksen forsamlingen til å stifte en forening. Og da møtet var slutt, ble 27 deltakere igjen og etablerte Nordmo arbeiderforening. Mejer Foshaug ble valgt til formann. Dagen etter var det stort møte på Moen i Fagerlidalen i samme kommune, og enda en forening ble stiftet med Rønning Tollefsen som formann. I slutten av samme måned la de to lokalpolitikerne ut på en lang ferd i vinterkalde Troms for å delta på et møte i Tromsø for å stifte Troms Arbeiderparti. Avisa Nordlys fortalte seinere levende om denne ferden i et portrett av ~~Mejer~~ Foshaug på slutten av hans politiske karriere. Den litt eventyraktige fortellingen gir et levende bilde av styrken i det politiske engasjementet, når det ble testet av nordnorske avstander, klima og naturkrefter omkring forrige århundreskiftet:		Det var først i august 1902 han tok kontakt med arbeiderbevegelsen, og i løpet høsten reiste han på en sosialistisk misjonsreise i Troms for å engasjere og inspirere folk på lokalplanet til å stifte arbeiderforeninger. Til sammen 17 foreninger ble stiftet fram til jul, to av dem lå i Målselv, og på stiftelsesmøtet til den ene av dem – Nordmo arbeiderforening – var Meyer Foshaug til stede: «Eriksen la ut om hvor dårlig de gamle partiene skjøtta om interessene til Arbeidsfolket i by og bygd. Han slo fast, at tia var inne til å stifte et nytt parti også her nord. Det norske Arbeiderparti var 25 år alt, men det hadde ennå ingen avdeling i Nord-Norge.»<ref>Nordlys 15.06.1948.</ref> Etter foredraget oppfordret Eriksen forsamlingen til å stifte en forening. Og da møtet var slutt, ble 27 deltakere igjen og etablerte Nordmo arbeiderforening. Mejer Foshaug ble valgt til formann. Dagen etter var det stort møte på Moen i Fagerlidalen i samme kommune, og enda en forening ble stiftet med Rønning Tollefsen som formann. I slutten av samme måned la de to lokalpolitikerne ut på en lang ferd i vinterkalde Troms for å delta på et møte i Tromsø for å stifte Troms Arbeiderparti. Avisa Nordlys fortalte seinere levende om denne ferden i et portrett av Meyer Foshaug på slutten av hans politiske karriere. Den litt eventyraktige fortellingen gir et levende bilde av styrken i det politiske engasjementet, når det ble testet av nordnorske avstander, klima og naturkrefter omkring forrige århundreskiftet:

	{{Sitat\|Det var i slutten av november 1902. Vinterkulda hadde alt satt inn i begynnelsen av måneden, men det hadde ikke falt nevneverdig sne. På enkelte partier av vegen oppover Målselvdalen var det sleføre, men over hauger og der vegen lå høgt i terrenget lå veggrunnen grå og steinhard […] Det var just på den tid av året da det ikke var greit for en dalbu å komme fram til sjøen. Oppe på Foshaug gikke en ung mann og «så i været». Det samme gjorde en oppe i Fagerlidalen: Skulle det bli kjøreføre til i morra. Det så ikke ut til det. Utpå kvelden kom mannen fra Fagerlidalen ned til Foshaugen. Vi lyt vel spasere i morra de tre milan ned til Målsnes, sier han, da han hadde helst. Nei, vi spasere ikke, vi spenner skøitan på og tar elva ned, sier den andre. Det blei de enige om. Og så satte de fast tia da de skulle møte på elva. Klokka åtte dagen etter var de to karene på veg nedover. Været var bra, men «han sto svart» ute i Malangsgapet, og det gikk ikke lange stunda før de første snøbygene feiet etter dalen. «Vi får nok uvær før vi er nere», sier mannen fra Fagerlidalen […] «Ja, han ser ikke bra ut. Men fram skal vi nå, Vi må nå båten på Målsnes i dag ellers kjem vi for seint til møtet», er svaret han får. «Kor skal dokker hen som bruke slik en skyss», spør en kar som arbeider nere ved elva på Moen. «Vi skal til Tromsø og gjøre det av med Venstre», svarer Foshaug-karen. Mannen på elvebredden er en av Venstres spisser og karene på isen vil gjerne erte ham litt. «Ja, løkke til med streve. Den jobben vil nok ta ei tid», hører de etter seg. Da de når Gullhav er det så mye snø på isen, at de må spenne skøitene av og søke opp på vegen. Og så presser de seg fram de siste 16-17 kilometerne, mot nordvesten til fots. Utpå ettermiddagen er de på Målsnes. Her får de høre at båten er forsinka og først vil komme utpå natta. Nå det klarer seg allikevel, trøster de seg, de to ukjente døler, som er ute på sin første politiske reise.<ref>~~Nordlys 15.06.1948~~.</ref>}}		{{Sitat\|Det var i slutten av november 1902. Vinterkulda hadde alt satt inn i begynnelsen av måneden, men det hadde ikke falt nevneverdig sne. På enkelte partier av vegen oppover Målselvdalen var det sleføre, men over hauger og der vegen lå høgt i terrenget lå veggrunnen grå og steinhard […] Det var just på den tid av året da det ikke var greit for en dalbu å komme fram til sjøen. Oppe på Foshaug gikke en ung mann og «så i været». Det samme gjorde en oppe i Fagerlidalen: Skulle det bli kjøreføre til i morra. Det så ikke ut til det. Utpå kvelden kom mannen fra Fagerlidalen ned til Foshaugen. Vi lyt vel spasere i morra de tre milan ned til Målsnes, sier han, da han hadde helst. Nei, vi spasere ikke, vi spenner skøitan på og tar elva ned, sier den andre. Det blei de enige om. Og så satte de fast tia da de skulle møte på elva. Klokka åtte dagen etter var de to karene på veg nedover. Været var bra, men «han sto svart» ute i Malangsgapet, og det gikk ikke lange stunda før de første snøbygene feiet etter dalen. «Vi får nok uvær før vi er nere», sier mannen fra Fagerlidalen […] «Ja, han ser ikke bra ut. Men fram skal vi nå, Vi må nå båten på Målsnes i dag ellers kjem vi for seint til møtet», er svaret han får. «Kor skal dokker hen som bruke slik en skyss», spør en kar som arbeider nere ved elva på Moen. «Vi skal til Tromsø og gjøre det av med Venstre», svarer Foshaug-karen. Mannen på elvebredden er en av Venstres spisser og karene på isen vil gjerne erte ham litt. «Ja, løkke til med streve. Den jobben vil nok ta ei tid», hører de etter seg. Da de når Gullhav er det så mye snø på isen, at de må spenne skøitene av og søke opp på vegen. Og så presser de seg fram de siste 16-17 kilometerne, mot nordvesten til fots. Utpå ettermiddagen er de på Målsnes. Her får de høre at båten er forsinka og først vil komme utpå natta. Nå det klarer seg allikevel, trøster de seg, de to ukjente døler, som er ute på sin første politiske reise.<ref>Samme sted.</ref>}}

	== Stortingsmannen Meyer Foshaug ==		== Stortingsmannen Meyer Foshaug ==

Ola Alsvik: Korr.

2019-03-13T13:11:06Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 13:11
Linje 37:		Linje 37:
	== Epilog – På vei til 50-årsjubileum ==		== Epilog – På vei til 50-årsjubileum ==

	Da Stortinget tirsdag den 7. juni 1955 skulle feire 50-årsjubileet for løsrivelsen fra Sverige var Meyer Foshaug invitert som en av hedersgjestene. Det var bare to av stortingsrepresentantene som hadde vært med på vedtaket i 1905, som fortsatt var i live. Foshaug var en av dem. Søndagen før, straks etter at han var kommet til Oslo, ble han imidlertid innlagt på sykehus. Og mandag kveld den 6. juni døde han, nesten 87 år gammel.<ref>''Aura Avis'', 10.06.1945</ref>		Da Stortinget tirsdag den 7. juni 1955 skulle feire 50-årsjubileet for løsrivelsen fra Sverige var Meyer Foshaug invitert som en av hedersgjestene. Det var bare to av stortingsrepresentantene som hadde vært med på vedtaket i 1905, som fortsatt var i live. Foshaug var en av dem. Søndagen før, straks etter at han var kommet til Oslo, ble han imidlertid innlagt på sykehus. Og mandag kveld den 6. juni døde han, nesten 87 år gammel.<ref>Aura Avis, 10.06.1945</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==