Miasmeteorien - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Levninger av miasmeteorien */

2020-08-05T09:15:50Z

Levninger av miasmeteorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 09:15
Linje 26:		Linje 26:
	== Levninger av miasmeteorien ==		== Levninger av miasmeteorien ==
	En tydelig levning fra miasmeteorien er sykdomsnavnet [[malaria]]. Det kommer fra italiensk ''mala aria'', 'dårlig luft', og man trodde tidligere at det var dårlig luft i sumpområder, og særlig stanken fra stillestående sumpvann, som forårsaka den. I dag vet vi at den skyldes parasitter som overføres av mygg.		En tydelig levning fra miasmeteorien er sykdomsnavnet [[malaria]]. Det kommer fra italiensk ''mala aria'', 'dårlig luft', og man trodde tidligere at det var dårlig luft i sumpområder, og særlig stanken fra stillestående sumpvann, som forårsaka den. I dag vet vi at den skyldes parasitter som overføres av mygg.

			Det er også en side ved miasmeteorien som vi ikke ser ut til å kunne kvitte oss med, og som vi også skal ta med oss videre. Det at dårlig luft er et sykdomstegn er en god ting å ha med seg, i den forstand at det vi oppfatter som vond lukt ofte er et signal om et behov for å enten komme seg vekk eller å rengjøre stedet man er på. På tross av sine mangler er dette teoriens sterke side; det at mennesker instinktivt reagerer på lukta av for eksempel råtne matvarer og døde dyr som noe negativt vi skal holde oss unna.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 5. aug. 2020 kl. 09:12

2020-08-05T09:12:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2020 kl. 09:12
Linje 23:		Linje 23:

	Når sykehus, som Ullevål, ble anlagt etter miasmeteorien var det sentralt å lage god plass mellom bygningene, å plante trær ute og å ha grønne planter inne, og å sørge for god ventilasjon. Dette hadde utvilsomt en positiv effekt på pasientenes velvære, og det kan ha bidratt til å skape et renere klima. Det ble også stadig mer fokus på å vaske grundig, men først da man tok i bruk moderne desinfiserende midler ble dette virkelig effektivt.		Når sykehus, som Ullevål, ble anlagt etter miasmeteorien var det sentralt å lage god plass mellom bygningene, å plante trær ute og å ha grønne planter inne, og å sørge for god ventilasjon. Dette hadde utvilsomt en positiv effekt på pasientenes velvære, og det kan ha bidratt til å skape et renere klima. Det ble også stadig mer fokus på å vaske grundig, men først da man tok i bruk moderne desinfiserende midler ble dette virkelig effektivt.

			== Levninger av miasmeteorien ==
			En tydelig levning fra miasmeteorien er sykdomsnavnet [[malaria]]. Det kommer fra italiensk ''mala aria'', 'dårlig luft', og man trodde tidligere at det var dårlig luft i sumpområder, og særlig stanken fra stillestående sumpvann, som forårsaka den. I dag vet vi at den skyldes parasitter som overføres av mygg.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: /* Smitteforståelse */

2020-05-25T09:47:22Z

Smitteforståelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 09:47
Linje 10:		Linje 10:
	Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref> Med andre ord, sykdommer oppstår ved miasmer, men kan så spre seg fra menneske til menneske.		Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref> Med andre ord, sykdommer oppstår ved miasmer, men kan så spre seg fra menneske til menneske.

	Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection».<ref>''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge 1847: 109.''</ref> Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien. Her ligger en viktig kilde til misforståelser omkring teorien - det har ofte blitt sagt at karanetene må være et tiltak som avviser miasmer og omfavner kontagionteorien, men vi ser her så sent som i 1847 en forklaring på at karantene også fungerer mot miasmatisk smitte.		Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection».<ref>''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge 1847: 109.''</ref> Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien. Her ligger en viktig kilde til misforståelser omkring teorien - det har ofte blitt sagt at karanetene må være et tiltak som avviser miasmer og omfavner kontagionteorien, men vi ser her så sent som i 1847 en forklaring på at karantene også fungerer mot miasmatisk smitte. Det man også kan feste seg ved er at den offisielle holdninga nesten 500 år etter Svartedauden var at pest ikke spredde seg direkte gjennom kontakt mellom mennesker.

	I dag vet vi at det uansett er snakk om mikroorganismer som virus og bakterier, og at forskjellen ligger i hvordan disse sprer seg – om de må overføres direkte fra smittebærer, eller om de kan overføres i luft eller vann. Uten kunnskap om mikrobiologi er miasmeteorien logisk; det måtte være noe usynlig i lufta som spredde smitte. En av de store svakhetene var at man ikke forsto at smitte også kunne overføres i vann eller med matvarer. Det er to elementer som var nødvendige for å få en ny forståelse av smitteoverføring. Det ene var framskrittene i mikrobiologi, som dels var drevet av tekniske nyvinninger innen mikroskopi, og dels av framveksten av ny vitenskap.		I dag vet vi at det uansett er snakk om mikroorganismer som virus og bakterier, og at forskjellen ligger i hvordan disse sprer seg – om de må overføres direkte fra smittebærer, eller om de kan overføres i luft eller vann. Uten kunnskap om mikrobiologi er miasmeteorien logisk; det måtte være noe usynlig i lufta som spredde smitte. En av de store svakhetene var at man ikke forsto at smitte også kunne overføres i vann eller med matvarer. Det er to elementer som var nødvendige for å få en ny forståelse av smitteoverføring. Det ene var framskrittene i mikrobiologi, som dels var drevet av tekniske nyvinninger innen mikroskopi, og dels av framveksten av ny vitenskap.

Cnyborg: /* Smitteforståelse */

2020-05-25T09:45:56Z

Smitteforståelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 09:45
Linje 6:		Linje 6:
	==Smitteforståelse==		==Smitteforståelse==

	Miasmeteorien var lenge enerådende. På 1500-tallet la den italienske medisineren Fracastoro fram en teori om små, usynlige vesener som kunne overføre smitte, og kalte dette ''contagium''. Dette var ikke et nytt ord i samband med sykdom, men tidligere hadde det blitt brukt av blant annet Hippokrates og Galen på en annen måte: De definerte contagium som et slags sykdomsfrø som noen mennesker hadde i seg, og klarte ikke så se for seg at smitten kunne skyldes selvstendige organismer. Fracastoro ble den første vi kjenner som kom med en påstand om at det vi nå kjenner som virus og bakterier eksisterer. Fram til dette var det ingen reell utfordrer til miasmeteorien; etter Fracastoros publikasjon går en vei som må omtales som kronglete og som veldig ofte kombinerte hans teori med miasmeteorien.		Miasmeteorien var lenge enerådende. På 1500-tallet la den italienske medisineren Fracastoro fram en teori om små, usynlige vesener som kunne overføre smitte, og kalte dette ''contagium''. Dette var ikke et nytt ord i samband med sykdom, men tidligere hadde det blitt brukt av blant annet Hippokrates og Galen på en annen måte: De definerte contagium som et slags sykdomsfrø som noen mennesker hadde i seg, og klarte ikke så se for seg at smitten kunne skyldes selvstendige organismer. Fracastoro ble den første vi kjenner som kom med en påstand om at det vi nå kjenner som virus og bakterier eksisterer, da han skrev at sykdom kan skyldes usynlige vesener. Fram til dette var det ingen reell utfordrer til miasmeteorien; etter Fracastoros publikasjon går en vei som må omtales som kronglete og som veldig ofte kombinerte hans teori med miasmeteorien.

	Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref> Med andre ord, sykdommer oppstår ved miasmer, men kan så spre seg fra menneske til menneske.		Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref> Med andre ord, sykdommer oppstår ved miasmer, men kan så spre seg fra menneske til menneske.

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 11:47

2020-05-13T11:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 11:47
Linje 10:		Linje 10:
	Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref> Med andre ord, sykdommer oppstår ved miasmer, men kan så spre seg fra menneske til menneske.		Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref> Med andre ord, sykdommer oppstår ved miasmer, men kan så spre seg fra menneske til menneske.

	Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection».<ref>''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge 1847: 109.''</ref> Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien.		Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection».<ref>''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge 1847: 109.''</ref> Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien. Her ligger en viktig kilde til misforståelser omkring teorien - det har ofte blitt sagt at karanetene må være et tiltak som avviser miasmer og omfavner kontagionteorien, men vi ser her så sent som i 1847 en forklaring på at karantene også fungerer mot miasmatisk smitte.

	I dag vet vi at det uansett er snakk om mikroorganismer som virus og bakterier, og at forskjellen ligger i hvordan disse sprer seg – om de må overføres direkte fra smittebærer, eller om de kan overføres i luft eller vann. Uten kunnskap om mikrobiologi er miasmeteorien logisk; det måtte være noe usynlig i lufta som spredde smitte. En av de store svakhetene var at man ikke forsto at smitte også kunne overføres i vann eller med matvarer. Det er to elementer som var nødvendige for å få en ny forståelse av smitteoverføring. Det ene var framskrittene i mikrobiologi, som dels var drevet av tekniske nyvinninger innen mikroskopi, og dels av framveksten av ny vitenskap.		I dag vet vi at det uansett er snakk om mikroorganismer som virus og bakterier, og at forskjellen ligger i hvordan disse sprer seg – om de må overføres direkte fra smittebærer, eller om de kan overføres i luft eller vann. Uten kunnskap om mikrobiologi er miasmeteorien logisk; det måtte være noe usynlig i lufta som spredde smitte. En av de store svakhetene var at man ikke forsto at smitte også kunne overføres i vann eller med matvarer. Det er to elementer som var nødvendige for å få en ny forståelse av smitteoverføring. Det ene var framskrittene i mikrobiologi, som dels var drevet av tekniske nyvinninger innen mikroskopi, og dels av framveksten av ny vitenskap.

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 11:46

2020-05-13T11:46:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|24 C 84 Oslo. Ullevål Sykehus - no-nb digifoto 20151202 00314 bldsa PK09751.jpg\|Ullevål sykehus ble i 1887 anlagt etter miasmeteorien, med mye åpen plass og trær som kunne rense lufta. Dermed bidro miasmeteorien til at sykdom vanskeligere sprer seg, fordi isolasjon og distansering faktist er viktige elementer i bekjempelsen av smitte.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|24 C 84 Oslo. Ullevål Sykehus - no-nb digifoto 20151202 00314 bldsa PK09751.jpg\|Ullevål sykehus ble i 1887 anlagt etter miasmeteorien, med mye åpen plass og trær som kunne rense lufta. Dermed bidro miasmeteorien til at sykdom vanskeligere sprer seg, fordi isolasjon og distansering faktist er viktige elementer i bekjempelsen av smitte.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Miasmeteorien]]''' var et forsøk på å forklare hvordan sykdom oppsto. I antikken mente greske medisinere at sykdom kunne skyldes ''miasmer'', fra det greske ordet for 'urenhet' eller 'forurensning'. Miasmene var luftbårne urenheter, som man mente utløste en rekke sykdommer. Denne teorien sto ved lag helt til slutten av 1800-tallet, da den ble fortrengt som følge av nye oppdagelser innen mikrobiologi. For å unngå miasmer måtte man sørge for god luft, og dette ble viktig i forebyggende arbeid. Så sent som i 1887 ble [[Ullevål sykehus]] i [[Oslo\|Kristiania]] anlagt etter miasmeteorien.		'''[[Miasmeteorien]]''' var et forsøk på å forklare hvordan sykdom oppsto. I antikken mente greske medisinere at sykdom kunne skyldes ''miasmer'', fra det greske ordet for 'urenhet' eller 'forurensning'. Miasmene var luftbårne urenheter, som man mente utløste en rekke sykdommer. Denne teorien sto ved lag helt til slutten av 1800-tallet, da den ble fortrengt som følge av nye oppdagelser innen mikrobiologi. For å unngå miasmer måtte man sørge for god luft, og dette ble viktig i forebyggende arbeid. Så sent som i 1887 ble [[Ullevål sykehus]] i [[Oslo\|Kristiania]] anlagt etter miasmeteorien.

			Teorien blir ofte latterliggjort, og man kommer ikke bort fra at den er fullstendig feilaktig. Men samtidig var det også en teori som gjennom historia har spart mange liv, fordi den førte fram til viktige smittespredningstiltak - man forsto ikke at det er mikroorganismer som sprer sykdom, men teorien førte allikevel til at man ofte brukte tiltak som førte til at folk holdt seg unna smittekilder.

	==Smitteforståelse==		==Smitteforståelse==

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 11:44

2020-05-13T11:44:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|24 C 84 Oslo. Ullevål Sykehus - no-nb digifoto 20151202 00314 bldsa PK09751.jpg\|Ullevål sykehus ble i 1887 anlagt etter miasmeteorien, med mye åpen plass og trær som kunne rense lufta.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|24 C 84 Oslo. Ullevål Sykehus - no-nb digifoto 20151202 00314 bldsa PK09751.jpg\|Ullevål sykehus ble i 1887 anlagt etter miasmeteorien, med mye åpen plass og trær som kunne rense lufta. Dermed bidro miasmeteorien til at sykdom vanskeligere sprer seg, fordi isolasjon og distansering faktist er viktige elementer i bekjempelsen av smitte.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Miasmeteorien]]''' var et forsøk på å forklare hvordan sykdom oppsto. I antikken mente greske medisinere at sykdom kunne skyldes ''miasmer'', fra det greske ordet for 'urenhet' eller 'forurensning'. Miasmene var luftbårne urenheter, som man mente utløste en rekke sykdommer. Denne teorien sto ved lag helt til slutten av 1800-tallet, da den ble fortrengt som følge av nye oppdagelser innen mikrobiologi. For å unngå miasmer måtte man sørge for god luft, og dette ble viktig i forebyggende arbeid. Så sent som i 1887 ble [[Ullevål sykehus]] i [[Oslo\|Kristiania]] anlagt etter miasmeteorien.		'''[[Miasmeteorien]]''' var et forsøk på å forklare hvordan sykdom oppsto. I antikken mente greske medisinere at sykdom kunne skyldes ''miasmer'', fra det greske ordet for 'urenhet' eller 'forurensning'. Miasmene var luftbårne urenheter, som man mente utløste en rekke sykdommer. Denne teorien sto ved lag helt til slutten av 1800-tallet, da den ble fortrengt som følge av nye oppdagelser innen mikrobiologi. For å unngå miasmer måtte man sørge for god luft, og dette ble viktig i forebyggende arbeid. Så sent som i 1887 ble [[Ullevål sykehus]] i [[Oslo\|Kristiania]] anlagt etter miasmeteorien.

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 11:41

2020-05-13T11:41:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 11:41
Linje 6:		Linje 6:
	Miasmeteorien var lenge enerådende. På 1500-tallet la den italienske medisineren Fracastoro fram en teori om små, usynlige vesener som kunne overføre smitte, og kalte dette ''contagium''. Dette var ikke et nytt ord i samband med sykdom, men tidligere hadde det blitt brukt av blant annet Hippokrates og Galen på en annen måte: De definerte contagium som et slags sykdomsfrø som noen mennesker hadde i seg, og klarte ikke så se for seg at smitten kunne skyldes selvstendige organismer. Fracastoro ble den første vi kjenner som kom med en påstand om at det vi nå kjenner som virus og bakterier eksisterer. Fram til dette var det ingen reell utfordrer til miasmeteorien; etter Fracastoros publikasjon går en vei som må omtales som kronglete og som veldig ofte kombinerte hans teori med miasmeteorien.		Miasmeteorien var lenge enerådende. På 1500-tallet la den italienske medisineren Fracastoro fram en teori om små, usynlige vesener som kunne overføre smitte, og kalte dette ''contagium''. Dette var ikke et nytt ord i samband med sykdom, men tidligere hadde det blitt brukt av blant annet Hippokrates og Galen på en annen måte: De definerte contagium som et slags sykdomsfrø som noen mennesker hadde i seg, og klarte ikke så se for seg at smitten kunne skyldes selvstendige organismer. Fracastoro ble den første vi kjenner som kom med en påstand om at det vi nå kjenner som virus og bakterier eksisterer. Fram til dette var det ingen reell utfordrer til miasmeteorien; etter Fracastoros publikasjon går en vei som må omtales som kronglete og som veldig ofte kombinerte hans teori med miasmeteorien.

	Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref>		Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref> Med andre ord, sykdommer oppstår ved miasmer, men kan så spre seg fra menneske til menneske.

	Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection».<ref>''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge 1847: 109.''</ref> Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien.		Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection».<ref>''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge 1847: 109.''</ref> Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien.

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 11:41

2020-05-13T11:41:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 11:41
Linje 4:		Linje 4:
	==Smitteforståelse==		==Smitteforståelse==

	Miasmeteorien var lenge enerådende. På 1500-tallet la den italienske medisineren Fracastoro fram en teori om små, usynlige vesener som kunne overføre smitte, og kalte dette ''contagium''. Dette var ikke et nytt ord i samband med sykdom, men tidligere hadde det blitt brukt av blant annet Hippokrates og Galen på en annen måte: De definerte contagium som et slags sykdomsfrø som noen mennesker hadde i seg, og klarte ikke så se for seg at smitten kunne skyldes selvstendige organismer. Fracastoro ble den første vi kjenner som kom med en påstand om at det vi nå kjenner som virus og bakterier eksisterer.		Miasmeteorien var lenge enerådende. På 1500-tallet la den italienske medisineren Fracastoro fram en teori om små, usynlige vesener som kunne overføre smitte, og kalte dette ''contagium''. Dette var ikke et nytt ord i samband med sykdom, men tidligere hadde det blitt brukt av blant annet Hippokrates og Galen på en annen måte: De definerte contagium som et slags sykdomsfrø som noen mennesker hadde i seg, og klarte ikke så se for seg at smitten kunne skyldes selvstendige organismer. Fracastoro ble den første vi kjenner som kom med en påstand om at det vi nå kjenner som virus og bakterier eksisterer. Fram til dette var det ingen reell utfordrer til miasmeteorien; etter Fracastoros publikasjon går en vei som må omtales som kronglete og som veldig ofte kombinerte hans teori med miasmeteorien.

	Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref>		Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref>

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 09:07

2020-05-13T09:07:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 09:07
Linje 8:		Linje 8:
	Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref>		Det tok tid før man kunne akseptere en slik teori, men utover på 1800-tallet ble et av de store spørsmålene medisinere stilte seg i møte med en ny sykdom vært om det dreide seg om miasme eller contagium. Grensene mellom de to var ikke absolutte; det forekom at man omtale de to sammen i den forstand at contagium fant sted når man kom i kontakt med miasmer. Enda viktigere er en kombinasjonslære som eksisterte: Sykdommer oppsto gjennom miasmer, men kunne så overføres fra menneske til menneske gjennom contagium. Det var altså ikke en ren strid mellom to lærer, men ofte en kombinasjon. I den medisinske litteraturen finner vi blant annet i Oluf Lundt Bangs ''Haandbog i Therapien'', som var et viktig lære- og oppslagsverk: «det er ogsaa under saadanne Forhold, at de ved Miasma opstaaede endemiske og epidemiske Sygdomme lettere blive smitsomme».<ref>Bang 1852: 148.</ref>

	Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection». Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien.		Da det i 1847 kom et forslag til ny lov om medisinalvesenet i Norge Der finner vi blant annet påstander som: «Pestmiasma har saaledes ikke meddeelt sig fra Syg til Sund ved umiddelbar Berørelse eller ved en Gjenstand, der er kommen i Berørelse med begge; men maa antages at udgaae fra de Syge selv, at optages i Luften og at meddelses Sunde, uden at disse behøve at komme i nogenslags Berørelse med de Syge. Sygdommen besidder altså ikke Contagiositet, men vel miasmatisk Infection».<ref>''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge 1847: 109.''</ref> Dette er en setning som forklarer flere ting. For det første: Det ene utelukker ikke det andre. Noen sykdommer kan være miasmatiske, andre kontagiøse. For det andre: Det forklarer hvorfor karantene fungerer også innafor miasmeteorien - den syke forpester lufta og skaper dermed miasmer. Veien fram til forståelse av luftbåren smitte er ikke lang, og tiltakene fungerte dermed ofte selv om man ikke egentlig forsto smitteveien.

	I dag vet vi at det uansett er snakk om mikroorganismer som virus og bakterier, og at forskjellen ligger i hvordan disse sprer seg – om de må overføres direkte fra smittebærer, eller om de kan overføres i luft eller vann. Uten kunnskap om mikrobiologi er miasmeteorien logisk; det måtte være noe usynlig i lufta som spredde smitte. En av de store svakhetene var at man ikke forsto at smitte også kunne overføres i vann eller med matvarer. Det er to elementer som var nødvendige for å få en ny forståelse av smitteoverføring. Det ene var framskrittene i mikrobiologi, som dels var drevet av tekniske nyvinninger innen mikroskopi, og dels av framveksten av ny vitenskap.		I dag vet vi at det uansett er snakk om mikroorganismer som virus og bakterier, og at forskjellen ligger i hvordan disse sprer seg – om de må overføres direkte fra smittebærer, eller om de kan overføres i luft eller vann. Uten kunnskap om mikrobiologi er miasmeteorien logisk; det måtte være noe usynlig i lufta som spredde smitte. En av de store svakhetene var at man ikke forsto at smitte også kunne overføres i vann eller med matvarer. Det er to elementer som var nødvendige for å få en ny forståelse av smitteoverføring. Det ene var framskrittene i mikrobiologi, som dels var drevet av tekniske nyvinninger innen mikroskopi, og dels av framveksten av ny vitenskap.
Linje 27:		Linje 27:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			* ''Angaaende en ny Medicinallovgivning for Norge : Forslag til Lov om Medicinalvæsenet i Norge''. Utg. [s.n.]. Christiania. 1847. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082403019}}.
	* Bang, Oluf Lundt: ''Haandbog i Therapien''. Utg. I Commission i den Gyldendalske Boghandel. Kjøbenhavn. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081903037}}.		* Bang, Oluf Lundt: ''Haandbog i Therapien''. Utg. I Commission i den Gyldendalske Boghandel. Kjøbenhavn. 1852. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081903037}}.
	* Brøgger, Jan: ''Epidemier : en natur- og kulturhistorie''. Utg. Damm. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010072003022}}.		* Brøgger, Jan: ''Epidemier : en natur- og kulturhistorie''. Utg. Damm. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010072003022}}.