Middelalderen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:02Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}
	'''[[Middelalderen]]''' ([[bokmål]]) eller '''mellomalderen''' ~~{{nn.}}~~ ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.		'''[[Middelalderen]]''' ([[bokmål]]) eller '''mellomalderen''' [[nynorsk]] ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.

	Starten på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>		Starten på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:44Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}
	'''[[Middelalderen]]''' ~~{{nb}}~~ eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.		'''[[Middelalderen]]''' ([[bokmål]]) eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.

	Starten på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>		Starten på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>

Cnyborg: /* Når slutter middelalderen? */

2022-05-04T11:08:10Z

Når slutter middelalderen?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2022 kl. 11:08
Linje 223:		Linje 223:
	Det er vanlig i norsk historieskriving å sette middelalderens slutt til 1537. Det er åpenbart gode grunner til å gjøre det. Selv om Norge lenge hadde vært i personalunion med nabolandene, var selvstendighetstapet i 1537 av et annet kaliber. Norge var ikke lenger et eget rike med felles konge, men et lydrike eller en dansk provins. Det religiøse bruddet med den katolske kirke setter også tilsynelatende et tydelig punktum.		Det er vanlig i norsk historieskriving å sette middelalderens slutt til 1537. Det er åpenbart gode grunner til å gjøre det. Selv om Norge lenge hadde vært i personalunion med nabolandene, var selvstendighetstapet i 1537 av et annet kaliber. Norge var ikke lenger et eget rike med felles konge, men et lydrike eller en dansk provins. Det religiøse bruddet med den katolske kirke setter også tilsynelatende et tydelig punktum.

	Men verken det politiske og det religiøse skillet er ~~ikke~~ fullt så absolutte som det kan synes ved første øyekast. Det er derfor ofte fornuftig å se på tida etter 1537 når man skal forstå og analysere middelalderens slutt. Ofte kan kilder fra tida etter belyse forskjellige spørsmål på en måte som det mer fragmentariske materialet fra før omveltninga ikke kan. I kildeavsnittet under er [[Jens Nilssøns visitasbøker]] nevnt spesielt, fordi de selv på slutten av 1500-tallet beskriver middelalderlandskapet i Norge. Ändre kilder kan kaste lys over hvordan omveltningene fortonte seg for folk i senmiddelalderen, fordi verken den politiske endringa eller reformasjonen ble gjennomført på et blunk. Først på begynnelsen av 1600-tallet har den lutherske ortodoksi virkelig fått overtaket i Norge. Og middelalderens styresett, der kongen var avhengig av adelens aksept og måtte gi en [[håndfestning]] for å kunne styre, endte ikke før i 1660 da [[Enevelde\|eneveldet]] ble innført. Når vi skal forsøke å fylle hullene i kildematerialet, kan senere kilder ofte gi nødvendig innsikt i mentalitet og beveggrunner.		Men verken det politiske og det religiøse skillet er fullt så absolutte som det kan synes ved første øyekast. Det er derfor ofte fornuftig å se på tida etter 1537 når man skal forstå og analysere middelalderens slutt. Ofte kan kilder fra tida etter belyse forskjellige spørsmål på en måte som det mer fragmentariske materialet fra før omveltninga ikke kan. I kildeavsnittet under er [[Jens Nilssøns visitasbøker]] nevnt spesielt, fordi de selv på slutten av 1500-tallet beskriver middelalderlandskapet i Norge. Ändre kilder kan kaste lys over hvordan omveltningene fortonte seg for folk i senmiddelalderen, fordi verken den politiske endringa eller reformasjonen ble gjennomført på et blunk. Først på begynnelsen av 1600-tallet har den lutherske ortodoksi virkelig fått overtaket i Norge. Og middelalderens styresett, der kongen var avhengig av adelens aksept og måtte gi en [[håndfestning]] for å kunne styre, endte ikke før i 1660 da [[Enevelde\|eneveldet]] ble innført. Når vi skal forsøke å fylle hullene i kildematerialet, kan senere kilder ofte gi nødvendig innsikt i mentalitet og beveggrunner.

	==Kilder til middelalderhistorie==		==Kilder til middelalderhistorie==

Cnyborg: /* Kilder til middelalderhistorie */

2022-05-04T11:03:54Z

Kilder til middelalderhistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2022 kl. 11:03
Linje 232:		Linje 232:
	[[Sagalitteratur]]en er en av de viktigste kildene til den politiske historien. Mens [[Snorre Sturlasson\|Snorres]] verk om vikingtida og tidlig middelalder baserer seg på overlevert materiale, er sagaene om perioden fra omkring 1130 i stor grad basert på førstehåndsopplysninger. Særlig ''[[Sverres saga]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' er viktige kilder. De har til dels form av propagandaskrift, og må derfor leses med omhu, men dette fører samtidig til at man også kan lese en del motiver og intensjoner ut av dem.		[[Sagalitteratur]]en er en av de viktigste kildene til den politiske historien. Mens [[Snorre Sturlasson\|Snorres]] verk om vikingtida og tidlig middelalder baserer seg på overlevert materiale, er sagaene om perioden fra omkring 1130 i stor grad basert på førstehåndsopplysninger. Særlig ''[[Sverres saga]]'' og ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' er viktige kilder. De har til dels form av propagandaskrift, og må derfor leses med omhu, men dette fører samtidig til at man også kan lese en del motiver og intensjoner ut av dem.

	En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud.		En begynner også å finne andre kilder i denne perioden. ''En tale mot biskopene'' fra [[borgerkrigstida]] forteller mye om striden mellom konge og kirke på Sverres tid. ''[[Kongespeilet]]'' fra 1200-tallet forteller om samfunnseliten. Fra [[Magnus Lagabøte]]s tid har vi ''[[Landsloven]]'', ''[[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]]'' og ''[[Hirdskråen]]''; lovtekster som forteller mye om samfunnet ut over rene påbud og forbud.

	Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av [[Skipan\|kongelige forordninger]] og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål.		Ut over 1300-tallet begynner det også å dukke opp flere enkeltkilder i form av [[Skipan\|kongelige forordninger]] og [[diplom]]. Vi finner fra denne perioden også mer om vanlige folk, ettersom det er bevart testamenter og skjøter som omhandler blant annet slektsforhold, eiendom og tvistemål.

Cnyborg på 31. jan. 2022 kl. 08:56

2022-01-31T08:56:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 08:56
Linje 219:		Linje 219:

	En annen faktor som spilte inn i økonomien var klimaforverringa som kom i perioden. Den har vært brukt som begrunnelse for den svake veksten i befolkninga, og dermed at det tok så lang tid å gjenvinne jordbruksmark. Trolig spilte dette en beskjeden rolle. Den første nok til dårligere avlinger og flere år med misvekst, men virkningen av dette var trolig ikke så stor som det endringene i driftsform var. For eksempel gikk mange over til fedrift, som var mer lønnsomt. Dette førte til at ødegårder ble brukt som beitemark, og det var da ikke så aktuelt å gjenrydde dem. Godseierne, som gjerne hadde litt eiendom her og litt der i et land hvor det kunne være vanskelig å reise mellom dalførene, hadde heller ikke makt til å presse gjennom gjenrydding.		En annen faktor som spilte inn i økonomien var klimaforverringa som kom i perioden. Den har vært brukt som begrunnelse for den svake veksten i befolkninga, og dermed at det tok så lang tid å gjenvinne jordbruksmark. Trolig spilte dette en beskjeden rolle. Den første nok til dårligere avlinger og flere år med misvekst, men virkningen av dette var trolig ikke så stor som det endringene i driftsform var. For eksempel gikk mange over til fedrift, som var mer lønnsomt. Dette førte til at ødegårder ble brukt som beitemark, og det var da ikke så aktuelt å gjenrydde dem. Godseierne, som gjerne hadde litt eiendom her og litt der i et land hvor det kunne være vanskelig å reise mellom dalførene, hadde heller ikke makt til å presse gjennom gjenrydding.

			== Når slutter middelalderen? ==
			Det er vanlig i norsk historieskriving å sette middelalderens slutt til 1537. Det er åpenbart gode grunner til å gjøre det. Selv om Norge lenge hadde vært i personalunion med nabolandene, var selvstendighetstapet i 1537 av et annet kaliber. Norge var ikke lenger et eget rike med felles konge, men et lydrike eller en dansk provins. Det religiøse bruddet med den katolske kirke setter også tilsynelatende et tydelig punktum.

			Men verken det politiske og det religiøse skillet er ikke fullt så absolutte som det kan synes ved første øyekast. Det er derfor ofte fornuftig å se på tida etter 1537 når man skal forstå og analysere middelalderens slutt. Ofte kan kilder fra tida etter belyse forskjellige spørsmål på en måte som det mer fragmentariske materialet fra før omveltninga ikke kan. I kildeavsnittet under er [[Jens Nilssøns visitasbøker]] nevnt spesielt, fordi de selv på slutten av 1500-tallet beskriver middelalderlandskapet i Norge. Ändre kilder kan kaste lys over hvordan omveltningene fortonte seg for folk i senmiddelalderen, fordi verken den politiske endringa eller reformasjonen ble gjennomført på et blunk. Først på begynnelsen av 1600-tallet har den lutherske ortodoksi virkelig fått overtaket i Norge. Og middelalderens styresett, der kongen var avhengig av adelens aksept og måtte gi en [[håndfestning]] for å kunne styre, endte ikke før i 1660 da [[Enevelde\|eneveldet]] ble innført. Når vi skal forsøke å fylle hullene i kildematerialet, kan senere kilder ofte gi nødvendig innsikt i mentalitet og beveggrunner.

	==Kilder til middelalderhistorie==		==Kilder til middelalderhistorie==
Linje 235:		Linje 240:
	Det første skattemanntallet vi kjenner er fra 1514 til 1528, det vil si helt mot slutten av senmiddelalderen.		Det første skattemanntallet vi kjenner er fra 1514 til 1528, det vil si helt mot slutten av senmiddelalderen.

	Det finnes også kilder som er produsert etter middelalderens slutt, men som allikevel er primærkilder til forhold i middelalderen. Det skjer når en kilde omtaler forhold som er uendra, eller nær sagt uendra, siden middelalderen. Et eksempel er [[Jens ~~Nilssøn~~\|Jens Nilssøns]] ~~visitasberetninger~~ fra slutten av 1500-tallet, der han forteller om middelalderkirker som fortsatt eksisterte, om middelalderveier og om annet som han selv kunne observere og som hørte middelalderen til.		Det finnes også kilder som er produsert etter middelalderens slutt, men som allikevel er primærkilder til forhold i middelalderen. Det skjer når en kilde omtaler forhold som er uendra, eller nær sagt uendra, siden middelalderen. Et eksempel er [[Jens Nilssøns visitasbøker\|Jens Nilssøns visitasberetninger]] fra slutten av 1500-tallet, der han forteller om middelalderkirker som fortsatt eksisterte, om middelalderveier og om annet som han selv kunne observere og som hørte middelalderen til.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborg: /* Periodisering */

2021-12-22T10:21:21Z

Periodisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 10:21
Linje 25:		Linje 25:
	Et tredje alternativ er å se vikingtida som en periode som både er arkeologisk og historisk, slik blant annet [[Jón Viðar Sigurðsson]] gjorde i ''Norsk historie 800–1300''. Man kan da operere med begrepet «tidlig norsk middelalder», som ikke er identisk med tidlig middelalder andre steder, og som er en periode der både arkeologer og historikere naturlig har tilhold – ikke helt en historisk periode fordi de skriftlige kildene fortsatt står svakt, men samtidig ikke en ren arkeologisk periode fordi skriftlige kilder fra andre land og de få brokkene vi har fra Norden kaster en god del lys over perioden. Man får da denne inndelinga:		Et tredje alternativ er å se vikingtida som en periode som både er arkeologisk og historisk, slik blant annet [[Jón Viðar Sigurðsson]] gjorde i ''Norsk historie 800–1300''. Man kan da operere med begrepet «tidlig norsk middelalder», som ikke er identisk med tidlig middelalder andre steder, og som er en periode der både arkeologer og historikere naturlig har tilhold – ikke helt en historisk periode fordi de skriftlige kildene fortsatt står svakt, men samtidig ikke en ren arkeologisk periode fordi skriftlige kilder fra andre land og de få brokkene vi har fra Norden kaster en god del lys over perioden. Man får da denne inndelinga:

	* Tidlig norsk middelalder: omkr. 750/800–1130.		* '''Tidlig norsk middelalder''' (omkr. 750/800–1130).
	* Høymiddelalder: 1130–1319/omkr. 1350.		* '''Høymiddelalder''' (1130–1319/omkr. 1350).
	* Senmiddelalder: 1319/omkr. 1350–1536.		* '''Senmiddelalder''' (1319/omkr. 1350–1536).

	==Tidlig middelalder==		==Tidlig middelalder==

Cnyborg på 16. nov. 2021 kl. 15:39

2021-11-16T15:39:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 15:39
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.		'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.

	~~Startet~~ på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>		Starten på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>

	==Periodisering==		==Periodisering==

Cnyborg på 26. okt. 2021 kl. 11:25

2021-10-26T11:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}
	'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet.		'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet. En konsekvens av kristninga av Norge var at landet ble en del av et vest-europeisk fellesskap. Dette var ikke bare et religiøst fellesskap, det handler også om blant annet politikk, kultur og kunnskap. Et nytt skriftspråk, basert på det latinske alfabetet, førte også til økt bruk av skrift - og dermed en overgang fra forhistorisk til historisk tid.

	Startet på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>		Startet på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>

Cnyborg: /* Kilder til middelalderhistorie */

2021-10-23T06:58:37Z

Kilder til middelalderhistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2021 kl. 06:58
Linje 235:		Linje 235:
	Det første skattemanntallet vi kjenner er fra 1514 til 1528, det vil si helt mot slutten av senmiddelalderen.		Det første skattemanntallet vi kjenner er fra 1514 til 1528, det vil si helt mot slutten av senmiddelalderen.

	~~==Litteratur==~~		Det finnes også kilder som er produsert etter middelalderens slutt, men som allikevel er primærkilder til forhold i middelalderen. Det skjer når en kilde omtaler forhold som er uendra, eller nær sagt uendra, siden middelalderen. Et eksempel er [[Jens Nilssøn\|Jens Nilssøns]] visitasberetninger fra slutten av 1500-tallet, der han forteller om middelalderkirker som fortsatt eksisterte, om middelalderveier og om annet som han selv kunne observere og som hørte middelalderen til.

			== Litteratur ==
	* {{Bagge 2005}}		* {{Bagge 2005}}
	* {{Grunntrekk 1991}}		* {{Grunntrekk 1991}}

Cnyborg på 3. sep. 2019 kl. 08:16

2019-09-03T08:16:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sakshaug.JPG\|Middelalderen har etterlatt seg mange spor. Sakshaug gamle kirke er en av steinkirkene som minner oss om at middelalderen var tida da kristendommen slo rot i Norge.\|Dag Bertelsen\|2009}}
	'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet.		'''[[Middelalderen]]''' {{nb}} eller '''mellomalderen''' {{nn.}} ([[latin]]: ''medium ævum'' eller ''media ætas'') er i streng forstand i norsk historie perioden fra [[vikingtiden]]s slutt til [[reformasjonen]] i [[1536]]. Perioden kjennetegnes blant av at kirkens posisjon ble styrket, ofte på bekostning av [[Leksikon:Adel\|adelens]] og kongens makt; framveksten av et [[borger]]skap i byene samt en oppløsning av det gamle norske samfunnet og tap av norsk selvstendighet.

	Startet på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen.</onlyinclude>		Startet på perioden er vanskelig å plassere eksakt. Ofte velger man [[1066]], da [[Harald Hardråde]] falt ved Stamford Bridge, men også [[1030]] ([[slaget ved Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s død) nevnes ofte og det finnes også andre muligheter. Ofte er dateringene man bruker basert på temaet man jobber med, slik at vi kan ha en demografisk definisjon, en arkeologisk og så videre. Det mest hensiktsmessige i en allmennhistorisk sammenheng ser ut til å være å se det som en glidende overgang i perioden 1030–1070, og [[1050]] settes da ofte som startår for middelalderen. Med en slik definisjon faller vikingtiden utenfor, og den regnes da også gjerne med til [[jernalderen]] og [[forhistorisk tid]]. Samtidig er det gode grunner til å se på vikingtiden og tidlig middelalder under ett, fordi mye av utviklinga som leder fram mot høymiddelalderen finner sted i tida fra omkring 750/800 til 1050.</onlyinclude>

	==Periodisering==		==Periodisering==
Linje 22:		Linje 22:

	Med todeling hopper man altså over begrepet tidlig middelalder, og går rett inn i høymiddelalderen.		Med todeling hopper man altså over begrepet tidlig middelalder, og går rett inn i høymiddelalderen.

			Et tredje alternativ er å se vikingtida som en periode som både er arkeologisk og historisk, slik blant annet [[Jón Viðar Sigurðsson]] gjorde i ''Norsk historie 800–1300''. Man kan da operere med begrepet «tidlig norsk middelalder», som ikke er identisk med tidlig middelalder andre steder, og som er en periode der både arkeologer og historikere naturlig har tilhold – ikke helt en historisk periode fordi de skriftlige kildene fortsatt står svakt, men samtidig ikke en ren arkeologisk periode fordi skriftlige kilder fra andre land og de få brokkene vi har fra Norden kaster en god del lys over perioden. Man får da denne inndelinga:

			* Tidlig norsk middelalder: omkr. 750/800–1130.
			* Høymiddelalder: 1130–1319/omkr. 1350.
			* Senmiddelalder: 1319/omkr. 1350–1536.

	==Tidlig middelalder==		==Tidlig middelalder==

	Som nevnt i innledninga er det ikke noe klart skille mellom vikingtid og ~~tidlig~~ middelalder. Noen av hendelsene som regnes som markører for denne overgangen er allerede nevnt. Det kan være hensiktsmessig å se nærmere på noen av dem, for gjennom å kjenne til disse hendelsene blir det gjerne mindre viktig å forsøke å feste overgangen til et bestemt år ettersom man kan se mønstrene i utviklinga bedre.		Som nevnt i innledninga er det ikke noe klart skille mellom vikingtid og middelalder. Noen av hendelsene som regnes som markører for denne overgangen er allerede nevnt. Det kan være hensiktsmessig å se nærmere på noen av dem, for gjennom å kjenne til disse hendelsene blir det gjerne mindre viktig å forsøke å feste overgangen til et bestemt år ettersom man kan se mønstrene i utviklinga bedre.

			Vi ser i denne sammenheng bort fra perioden fra omkring 750/800 til 1030, som i stedet beskrives i artikkelen om vikingtida.

	===Begynnelsen på tidlig middelalder===		===Begynnelsen på tidlig middelalder===