Middelalderens Oslo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Byens takmark */

2021-12-14T09:42:21Z

Byens takmark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 09:42
Linje 17:		Linje 17:
	==Byens takmark==		==Byens takmark==
	{{Utdypende artikkel\|Oslos bymark}}		{{Utdypende artikkel\|Oslos bymark}}
	Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)\|Bergslykja]] og biskopens Volin.		Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka (Oslo)\|Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)\|Bergslykja]] og biskopens Volin.

	Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)\|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)\|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)\|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)\|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref>		Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)\|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)\|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)\|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)\|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref>

Cnyborg på 19. aug. 2021 kl. 09:30

2021-08-19T09:30:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 09:30
Linje 549:		Linje 549:
	[[Kategori:Middelalderen\|Oslo]]		[[Kategori:Middelalderen\|Oslo]]
	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
	{{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9059049\|N\|10.7688728\|Ø}}		{{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9059049\|N\|10.7688728\|Ø}}{{Oslos historie}}

PaulVIF på 15. okt. 2020 kl. 10:33

2020-10-15T10:33:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2020 kl. 10:33
Linje 124:		Linje 124:
	\|Kloster		\|Kloster
	\|Før [[1150]]		\|Før [[1150]]
	\|[[Schweigaards gate]] og [[Grønlandsleiret]]		\|[[Schweigaards gate (Oslo)\|Schweigaards gate]] og [[Grønlandsleiret]]
	\|Spor under Schweigaards gate 50, ingen synlige rester.		\|Spor under Schweigaards gate 50, ingen synlige rester.
	\|		\|

PaulVIF: litt fiks

2019-10-03T15:40:25Z

litt fiks

Vis endringer

PaulVIF: /* Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo */

2019-10-03T15:30:43Z

Gjenoppdagelsen av det gamle Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 15:30
Linje 513:		Linje 513:
	[[Nicolay Nicolaysen]] var den første som gikk systematisk til verks med å samle inn materiale. Han var spesielt opptatt av Hallvardskatedralen, som man ikke engang visste hvor lå. Dette var en bygning av nasjonal interesse, for der lå konger begravet. Gjennombruddet kom under helt vanlig grøftegraving i St. Hallvards stræde. I [[1865]] betalte kommunen for utgravninger der en kunne komme til. Det sto hus over ruinene på den tid, så man fikk bare tak i deler av koret og vestmuren, samt noen bruddstykker på gårdsplasser. Men det var nok til å lage en antydning av en plan over kirken. Nicolaysen gravde også ved bispegården, men måtte være forsiktig så han ikke skadet busker, trær og blomsterbed. Mellom vekstene fant han nok til å få on oversikt over klostergården med korsgang. Olavsklosteret har vist seg å være blant de best bevarte i Norge, rett nok i lav høyde men med en nesten fullstendig grunnplan. Han fant også rester av bispeborgen i en hvelvet kjeller under Ladegården. Her hadde historien gått tapt før Nicolaysen kom, for man trodde at bispeborgen lå noe før for kirken.		[[Nicolay Nicolaysen]] var den første som gikk systematisk til verks med å samle inn materiale. Han var spesielt opptatt av Hallvardskatedralen, som man ikke engang visste hvor lå. Dette var en bygning av nasjonal interesse, for der lå konger begravet. Gjennombruddet kom under helt vanlig grøftegraving i St. Hallvards stræde. I [[1865]] betalte kommunen for utgravninger der en kunne komme til. Det sto hus over ruinene på den tid, så man fikk bare tak i deler av koret og vestmuren, samt noen bruddstykker på gårdsplasser. Men det var nok til å lage en antydning av en plan over kirken. Nicolaysen gravde også ved bispegården, men måtte være forsiktig så han ikke skadet busker, trær og blomsterbed. Mellom vekstene fant han nok til å få on oversikt over klostergården med korsgang. Olavsklosteret har vist seg å være blant de best bevarte i Norge, rett nok i lav høyde men med en nesten fullstendig grunnplan. Han fant også rester av bispeborgen i en hvelvet kjeller under Ladegården. Her hadde historien gått tapt før Nicolaysen kom, for man trodde at bispeborgen lå noe før for kirken.

	Nicolaysen begynte også å grave på [[Sørenga]], der han lette etter Mariakirken. Han visste at den måtte ligge mellom Saxegården, elva og sjøen, et nokså stort område. Igjen kom et gjennombrudd ved en tilfeldighet, for eieren av størstedelen av Sørenga, [[Thor Olsen]], hadde funnet grunnmuren til en kirke etter at han kjøpte tomta i [[1821]]. Han hadde også funnet bryggestokker og spor etter hus og gater. Dessverre ble det meste av dette fjernet uten å ha blitt dokumentert. I [[1868]] døde Thor Olsen, og [[Norges Statsbaner]] tok over tomta. Det ble drevet landbruk der, så Nicolaysen fikk ikke grave før etter høstonna, en svært dårlig tid å grave på i Norge. Men selv under disse vanskelige forholdene klarte Nicolaysen ikke bare å finne kirken, han identifiserte også spor etter en tidligere kirke på stedet. Han begynte ut fra de opplysningene han hadde å gjenskape byen, men ettertiden har vist at han tok feil i mangt. Spesielt bommet han på plasseringen av streter og allmenninger. For eksempel identifiserte han [[Oslo gate]] som [[Vestre strete]], men denne gata følger [[Nordre strete]].		Nicolaysen begynte også å grave på [[Sørenga]], der han lette etter Mariakirken. Han visste at den måtte ligge mellom Saxegården, elva og sjøen, et nokså stort område. Igjen kom et gjennombrudd ved en tilfeldighet, for eieren av størstedelen av Sørenga, kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)\|Thor Olsen]] (1786–1868), hadde funnet grunnmuren til en kirke etter at han kjøpte tomta i [[1821]]. Han hadde også funnet bryggestokker og spor etter hus og gater. Dessverre ble det meste av dette fjernet uten å ha blitt dokumentert. I [[1868]] døde Thor Olsen, og [[Norges Statsbaner]] tok over tomta. Det ble drevet landbruk der, så Nicolaysen fikk ikke grave før etter høstonna, en svært dårlig tid å grave på i Norge. Men selv under disse vanskelige forholdene klarte Nicolaysen ikke bare å finne kirken, han identifiserte også spor etter en tidligere kirke på stedet. Han begynte ut fra de opplysningene han hadde å gjenskape byen, men ettertiden har vist at han tok feil i mangt. Spesielt bommet han på plasseringen av streter og allmenninger. For eksempel identifiserte han [[Oslo gate]] som [[Vestre strete]], men denne gata følger [[Nordre strete]].

	{{thumb høyre\|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG\|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}}		{{thumb høyre\|Relieff fra Hallvardskatedralen.JPG\|Dette relieffet fra Hallvardskatedralen ble funnet under utgravninger, og er nå murt inn i hjørnet på [[Oslo domkirke]].}}

Cnyborg på 31. jan. 2019 kl. 14:48

2019-01-31T14:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 14:48
Linje 549:		Linje 549:
	[[Kategori:Middelalderen\|Oslo]]		[[Kategori:Middelalderen\|Oslo]]
	[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9059049\|N\|10.7688728\|Ø}}

PaulVIF: /* Byens takmark */

2018-02-20T14:30:44Z

Byens takmark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 14:30
Linje 16:		Linje 16:

	==Byens takmark==		==Byens takmark==
			{{Utdypende artikkel\|Oslos bymark}}
	Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)\|Bergslykja]] og biskopens Volin.		Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)\|Bergslykja]] og biskopens Volin.

PaulVIF: /* Byens takmark */

2018-02-20T14:26:09Z

Byens takmark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 14:26
Linje 18:		Linje 18:
	Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)\|Bergslykja]] og biskopens Volin.		Byens [[Leksikon:Takmark\|takmark]] var det området byens befolkning selv kunne sikre seg havn og ved. I følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte den seg fra [[Tøyenbekken (bekk)\|Tøyenbekken]] via nordsiden av [[Valkaberg]] og til bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]]). Derfra gikk grensa forbi grinda på [[Volin (gård i Oslo)\|Volin]] til [[Krossbrekka]] opp Eikaberg og videre langs nedkanten av Eikabergkleiva ut i fjorden på høyde med Akersneset.<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Utenfor takmarkene lå det en ring av gårder som for en del ble brukt som avlsgårder av byens beboere. Det gjelder blant annet [[Bergsløkken (gård i Oslo)\|Bergslykja]] og biskopens Volin.

	Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble Etterstad, Ulven, Teisen og Bryn lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref>		Bymarka ser ut til å ha blitt utvidet flere ganger før byen ble flyttet i 1624. I 1582 ble [[Etterstad (gård i Oslo)\|Etterstad]], [[Ulven (gård i Oslo)\|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)\|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)\|Bryn]] lagt ut som eng for borgerene, og alle gårdene skulle legges øde. Ordren ble trukket tilbake for Etterstads del.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 447].</ref>

	==Gatenettet==		==Gatenettet==

PaulVIF på 12. des. 2017 kl. 15:24

2017-12-12T15:24:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2017 kl. 15:24
Linje 152:		Linje 152:

	{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg\|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg\|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}}
	Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av Ludv. Daae.<ref>Daae, Ludvig 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref>		Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av [[Ludvig Ludvigsen Daae\|Ludv. Daae]].<ref>[[Ludvig Ludvigsen Daae\|Daae, Ludvig]]: 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref>

	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"

Havre: /* Kjente bygårder */ kilde og info

2017-12-12T09:54:59Z

Kjente bygårder: kilde og info

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2017 kl. 09:54
Linje 152:		Linje 152:

	{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg\|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0183 1.jpg\|Seglet til Eindride Eindridesson i Bjarnegård.}}
	Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger.		Gjennom forskjellige kilder kjenner vi navnet på en del bygårder. En del eiendomsoverdragelser er kjent gjennom diplom, slik at vi kjenner navnet på eierne. Fordi det var vanlig å bruke gårdsnavn som del av en persons navn blir også en del eiere identifisert på den måten. I de fleste tilfeller vet vi lite om hvor bygårdene lå, ut over enkelte opplysninger som plasserer dem i forhold til kjente bygninger. Omkring femti slike bygårder er identifisert av Ludv. Daae.<ref>Daae, Ludvig 1891, [https://www.nb.no/nbsok/nb/c5a917b9f2e725cba3b9d43af508b370?index=1#24 Det gamle Christiania 1624-1814], s. 7.</ref>

	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"
Linje 276:		Linje 276:
	\|		\|
	* Eirik Loggi, tjenestemann		* Eirik Loggi, tjenestemann
	\|		\| Lå ned mot sjøbodene. I 1362 het det at en sjøbod lå nedenfor Loggen, i Poskroken.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=iarn DN IV nr. 432, 17. august 1362.]</ref>
	\|-		\|-
	\|Mortensgård (Marteinsgarðr)		\|Mortensgård (Marteinsgarðr)