Midtkammerbygning - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 20:12

2019-04-18T20:12:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 20:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NHL366 c.jpg\|Skisse av midtkammerbygning\|Tegning fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2. opplag, 3. utgave\|2004}}		{{thumb\|NHL366 c.jpg\|Skisse av midtkammerbygning\|Tegning fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2. opplag, 3. utgave\|2004}}
	{{thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby\|Huseby gård på Skedsmo Bygdemuseum]] er en midtkammerbygning i en etasje.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]]\|2011}}		{{thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby\|Huseby gård på Skedsmo Bygdemuseum]] er en midtkammerbygning i en etasje.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]]\|2011}}
			{{thumb\|LonsetlaanaRindal.jpg\|Lønsetlåna, hovedbygning på [[Rindal bygdemuseum]]\|[[Bruker:Arnfinn Kjelland\|Arnfinn Kjelland]]\|2007}}
	'''[[Midtkammerbygning]]''' er en bygningstype som ble vanlig i [[Norge]] fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle [[svalgangshus]]ene. I byene holdt imidlertid denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Enklere midtkammerbygninger blir kalt '''midtkammerstue'''.		'''[[Midtkammerbygning]]''' er en bygningstype som ble vanlig i [[Norge]] fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle [[svalgangshus]]ene. I byene holdt imidlertid denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Enklere midtkammerbygninger blir kalt '''midtkammerstue'''.

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 20:06

2019-04-18T20:06:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 20:06
Linje 14:		Linje 14:

	I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen.		I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen.

			== Se også ==
			* [[Romsdalslån]]
			* [[Trønderlån]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 19:22

2019-04-18T19:22:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 19:22
Linje 12:		Linje 12:

	Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt [[svalgang]]. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde.		Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt [[svalgang]]. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde.
	~~{{PAGENAME}}~~
	I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen.		I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen.

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 19:21

2019-04-18T19:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NHL366 c.jpg\|Skisse av midtkammerbygning\|Tegning fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2. opplag, 3. utgave\|2004}}		{{thumb\|NHL366 c.jpg\|Skisse av midtkammerbygning\|Tegning fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2. opplag, 3. utgave\|2004}}
	{{thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby\|Huseby gård på Skedsmo Bygdemuseum]] er en midtkammerbygning i en etasje.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]]\|2011}}		{{thumb\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby\|Huseby gård på Skedsmo Bygdemuseum]] er en midtkammerbygning i en etasje.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]]\|2011}}
	'''[[Midtkammerbygning]]''' er en bygningstype som ble vanlig i [[Norge]] fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle [[svalgangshus]]ene. Enklere ~~bygninger ble~~ kalt '''midtkammerstue'''.		'''[[Midtkammerbygning]]''' er en bygningstype som ble vanlig i [[Norge]] fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle [[svalgangshus]]ene. I byene holdt imidlertid denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Enklere midtkammerbygninger blir kalt '''midtkammerstue'''.

	Karakteristisk for disse bygningene er at de består av to separate laftede bygningskropper forbundet med et noe smalere midtparti med hovedinngangen foran på huset. I dette midtpartiet gikk trappen til annen etasje, og bak trappegangen var det gjerne innredet et kammers.		Karakteristisk for disse bygningene er at de består av to separate laftede bygningskropper forbundet med et noe smalere midtparti med hovedinngangen foran på huset. I dette midtpartiet gikk trappen til annen etasje, og bak trappegangen var det gjerne innredet et kammers.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|NHL366 c.jpg|Skisse av midtkammerbygning|Tegning fra ''Norsk historisk leksikon'', 2. opplag, 3. utgave|2004}} {{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Skedsmo Bygdemuse…

2019-04-18T19:17:46Z

Ny side: {{thumb|NHL366 c.jpg|Skisse av midtkammerbygning|Tegning fra ''Norsk historisk leksikon'', 2. opplag, 3. utgave|2004}} {{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Skedsmo Bygdemuse…

Ny side

{{thumb|NHL366 c.jpg|Skisse av midtkammerbygning|Tegning fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2. opplag, 3. utgave|2004}}
{{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Huseby gård på Skedsmo Bygdemuseum]] er en midtkammerbygning i en etasje.|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]]|2011}}
'''[[Midtkammerbygning]]''' er en bygningstype som ble vanlig i [[Norge]] fra midten av 1700-tallet, først på embetsgårdene og fortrengte de tradisjonelle [[svalgangshus]]ene. Enklere bygninger ble kalt '''midtkammerstue'''.

Karakteristisk for disse bygningene er at de består av to separate laftede bygningskropper forbundet med et noe smalere midtparti med hovedinngangen foran på huset. I dette midtpartiet gikk trappen til annen etasje, og bak trappegangen var det gjerne innredet et kammers.

Fra trappegangen var det gjerne innredet en stuedel i den ene delen, og kjøkken og kammers i den andre. Fra kjøkkenet kom en også inn i kammerset bak trappen i trappeoppgangen.

Ved større bygninger var det gjerne også en egen kjøkkeninngang på gavlsveggen. Midtkammerbygningene er vanlige ved middels store og større gårdsbruk.

På Østlandet var midtkammerstuene forholdsvis brede, og i nyere tid er derfor de store rommene ofte blitt delt. I Trøndelag ble midtkammerstuene bygd smalere, og de fleste værelsene går derfor over hele husets bredde. De var uten vinduer i gavlsveggene, og de ble ofte forlenget, for eksempel med et langkammers og/eller med en treroms kåravdeling, de tradisjonelle [[trønderlån]]ene.

Hele huset ble bygd i to etasjer (kalt lån, stu-lån i Trøndelag), og trappa var alltid inne i gangen. Denne hustypen har derfor aldri hatt [[svalgang]]. En enkel midtkammerstue var seksvegget (åttelaftet). Denne stuetypen er etter svensk mønster blitt kalt parstue. Samme betegnelse kan også brukes om midtkammerstue i dobbel bredde.
{{PAGENAME}}
I nyere tid har det her blitt vanlig å ta i bruk det gamle kammerset til kjøkken. Da har det også fått dør fra gangen.

== Kilder ==
* [https://snl.no/lån_-_hustype Lån - hustype] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [[Leksikon:Lån]]
* [[Leksikon:Stuetyper]]

[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Bygningsdeler]]
{{bm}}{{ikke koord}}