Midtli (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:34:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:34
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:44:41Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:44
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T05:58:06Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 05:58
Linje 17:		Linje 17:
	* ''Klæbu bygdebok'', gårds- og slektshistorie II, 2009.		* ''Klæbu bygdebok'', gårds- og slektshistorie II, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Cnyborg på 12. feb. 2013 kl. 18:35

2013-02-12T18:35:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 18:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Midtli ~~====~~		'''[[Midtli (Klæbu)\|Midtli]]''', gnr. 35, bnr. 9 i [[Klæbu kommune]], ligger ved vestsiden av [[Målsjøen]]. Bruket ligger på sjøsiden av fylkesveien omtrent 3 km. fra Hyttfossen på vei mot Ler, [[Melhus]]. Bruket består av 187 da., der ca. 30 da. er dyrket. Jordtypet er en blanding av mold og myraktig jord. Frodig jord, og John Melandsør dyrket grønnsaker som gulerøtter og kålarter, i tillegg til grasproduksjon. Skogen består av blandingsskog av middels bonitet.
	Midtli gnr. 35, bnr. 9, ligger ved vestsiden av Målsjøen. Bruket ligger på sjøsiden av fylkesveien omtrent 3 km. fra Hyttfossen på vei mot Ler, Melhus. Bruket består av 187 da., der ca. 30 da. er dyrket. Jordtypet er en blanding av mold og myraktig jord. Frodig jord, og John Melandsør dyrket grønnsaker som gulerøtter og kålarter, i tillegg til grasproduksjon. Skogen består av blandingsskog av middels bonitet.

	Husene: På gårdstunet er det et våningshus, fjøs og stabbur. Et redskapshus er plassert på andre siden av fylkesveien. Våningshuset er fra 1950-tallet, og er siden blitt bygget på i to omganger (først på 1970-tallet og ca. 2008). Fjøset og stabburet er fra før 2. verdenskrig. Redskapshuset er fra 1970-tallet. Fjøset hadde plass for sauer, griser og høner. Stabburet er bygget i tradisjonel byggestil for de mindre bruka i Klæbu. Består av to etasjer, der første etasje ble brukt til lagring av matvarer og utstyr til laging av mat, mens andre etasje ofte ble benyttet til vevstol og lagring av klær.		==Husene==

			På gårdstunet er det et våningshus, fjøs og stabbur. Et redskapshus er plassert på andre siden av fylkesveien. Våningshuset er fra 1950-tallet, og er siden blitt bygget på i to omganger (først på 1970-tallet og ca. 2008). Fjøset og stabburet er fra før 2. verdenskrig. Redskapshuset er fra 1970-tallet. Fjøset hadde plass for sauer, griser og høner. Stabburet er bygget i tradisjonel byggestil for de mindre bruka i Klæbu. Består av to etasjer, der første etasje ble brukt til lagring av matvarer og utstyr til laging av mat, mens andre etasje ofte ble benyttet til vevstol og lagring av klær.

			==Eiere==

	~~Eiere:~~
	John Olsen Melandsør (1899-1980) var født på Geitastrand i Agdenes kommune. Han var gift med Emma Nilsdtr. Bjørklitrø (1902-1996). Han var det første som eide bruket. John kom til Klæbu som sagbruksarbeider på Hyttfossen sag. På fritiden var John dirigent i Musikkorpset og amatørmusiker. Han skrev melodien til Klæbusongen. Ellers drev han i mage år som marskinholder. John var glad i barn, og barna likte han. Det het seg for barna i området at ingen kunne bade i Målsjøen før John hadde vært der å dukket under. Da først var vannet varmt nok til bading. Emma var kjent som en uvanlig god kokke, og ble ofte forespurt når det skulle være selskaper om å koke mat. I tillegg bakte hun flatbrød.		John Olsen Melandsør (1899-1980) var født på Geitastrand i Agdenes kommune. Han var gift med Emma Nilsdtr. Bjørklitrø (1902-1996). Han var det første som eide bruket. John kom til Klæbu som sagbruksarbeider på Hyttfossen sag. På fritiden var John dirigent i Musikkorpset og amatørmusiker. Han skrev melodien til Klæbusongen. Ellers drev han i mage år som marskinholder. John var glad i barn, og barna likte han. Det het seg for barna i området at ingen kunne bade i Målsjøen før John hadde vært der å dukket under. Da først var vannet varmt nok til bading. Emma var kjent som en uvanlig god kokke, og ble ofte forespurt når det skulle være selskaper om å koke mat. I tillegg bakte hun flatbrød.

	1978: Nils Bjørnulf Melandsør f. 1931, overtok bruket i 1978 etter sin far.		1978: Nils Bjørnulf Melandsør f. 1931, overtok bruket i 1978 etter sin far.

	2004: Harald Kasper Myhr kjøpte eiendommen (hadde Tangen nabobruket fra før).		2004: Harald Kasper Myhr kjøpte eiendommen (hadde Tangen nabobruket fra før).

	~~<references/>~~Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.		==kilder==

			* ''Klæbu bygdebok'', gårds- og slektshistorie II, 2009.

			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Ny side: ==== Midtli ==== Midtli gnr. 35, bnr. 9, ligger ved vestsiden av Målsjøen. Bruket ligger på sjøsiden av fylkesveien omtrent 3 km. fra Hyttfossen på vei mot Ler, Melhus. Bruket best...

2013-02-12T17:09:29Z

Ny side: ==== Midtli ==== Midtli gnr. 35, bnr. 9, ligger ved vestsiden av Målsjøen. Bruket ligger på sjøsiden av fylkesveien omtrent 3 km. fra Hyttfossen på vei mot Ler, Melhus. Bruket best...

Ny side

==== Midtli ====
Midtli gnr. 35, bnr. 9, ligger ved vestsiden av Målsjøen. Bruket ligger på sjøsiden av fylkesveien omtrent 3 km. fra Hyttfossen på vei mot Ler, Melhus. Bruket består av 187 da., der ca. 30 da. er dyrket. Jordtypet er en blanding av mold og myraktig jord. Frodig jord, og John Melandsør dyrket grønnsaker som gulerøtter og kålarter, i tillegg til grasproduksjon. Skogen består av blandingsskog av middels bonitet.

Husene: På gårdstunet er det et våningshus, fjøs og stabbur. Et redskapshus er plassert på andre siden av fylkesveien. Våningshuset er fra 1950-tallet, og er siden blitt bygget på i to omganger (først på 1970-tallet og ca. 2008). Fjøset og stabburet er fra før 2. verdenskrig. Redskapshuset er fra 1970-tallet. Fjøset hadde plass for sauer, griser og høner. Stabburet er bygget i tradisjonel byggestil for de mindre bruka i Klæbu. Består av to etasjer, der første etasje ble brukt til lagring av matvarer og utstyr til laging av mat, mens andre etasje ofte ble benyttet til vevstol og lagring av klær.

Eiere:
John Olsen Melandsør (1899-1980) var født på Geitastrand i Agdenes kommune. Han var gift med Emma Nilsdtr. Bjørklitrø (1902-1996). Han var det første som eide bruket. John kom til Klæbu som sagbruksarbeider på Hyttfossen sag. På fritiden var John dirigent i Musikkorpset og amatørmusiker. Han skrev melodien til Klæbusongen. Ellers drev han i mage år som marskinholder. John var glad i barn, og barna likte han. Det het seg for barna i området at ingen kunne bade i Målsjøen før John hadde vært der å dukket under. Da først var vannet varmt nok til bading. Emma var kjent som en uvanlig god kokke, og ble ofte forespurt når det skulle være selskaper om å koke mat. I tillegg bakte hun flatbrød.
1978: Nils Bjørnulf Melandsør f. 1931, overtok bruket i 1978 etter sin far.
2004: Harald Kasper Myhr kjøpte eiendommen (hadde Tangen nabobruket fra før).

<references/>Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.