Mikal Sylten - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-12-09T07:53:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:53
Linje 37:		Linje 37:
	Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>		Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>

	Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med [[Sipo\|tysk sikkerhetspoliti]] samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>		Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med [[Sipo\|tysk sikkerhetspoliti]] samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders [[tvangsarbeid]] av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>

	I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref>		I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref>

PaulVIF på 30. apr. 2019 kl. 20:16

2019-04-30T20:16:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 20:16
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
			[[Kategori:Antisemittisme]]
	[[kategori:Bindal kommune]]		[[kategori:Bindal kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-04-30T19:52:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 19:52
Linje 33:		Linje 33:
	Sønnene [[Lars Johannes Sylten]] og [[Stein Sture Sylten]] ble [[frontkjemper]]e under krigen. Lars Johannes falt på Østfronten i 1944.<ref>Veum 2010: 200.</ref>		Sønnene [[Lars Johannes Sylten]] og [[Stein Sture Sylten]] ble [[frontkjemper]]e under krigen. Lars Johannes falt på Østfronten i 1944.<ref>Veum 2010: 200.</ref>

	Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref>		Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase''. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref>

	Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>		Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>

	Under rettsoppgjøret gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med tysk sikkerhetspoliti samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>		Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med [[Sipo\|tysk sikkerhetspoliti]] samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>

	I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref>		I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref>

	Etter krigen ble han boende på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]~~, [[Holmenåsen (Asker)\|Holmenåsen]] 22~~. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år.		Etter krigen ble han boende i [[Holmenåsen (Asker)\|Holmenåsen]] 22 på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år.

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-04-30T18:27:55Z

Liv og virke

PaulVIF på 28. nov. 2018 kl. 08:19

2018-11-28T08:19:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 08:19
Linje 55:		Linje 55:
	* Dødsannonse for Mikal Sylten i ''Asker og Bærums budstikke'' 1964-12-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19641202_66_141_1}}.		* Dødsannonse for Mikal Sylten i ''Asker og Bærums budstikke'' 1964-12-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19641202_66_141_1}}.
	* Johansen, Nils Voie: ''Einstein i Norge''. Utg. Res Publica. 2010. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013040206015}}.		* Johansen, Nils Voie: ''Einstein i Norge''. Utg. Res Publica. 2010. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013040206015}}.
	* Michelet, Marte ~~Brekke~~: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.		* [[Marte Michelet (f. 1975)\|Michelet, Marte]]: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.
	* {{WP-lenke\|Mikal Sylten\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Mikal Sylten\|nb}}.
	* Roughtvedt, Bernt: ''Riverton : Sven Elvestad og hans samtid''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 2008. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014090908189}}.		* Roughtvedt, Bernt: ''Riverton : Sven Elvestad og hans samtid''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 2008. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014090908189}}.

Cnyborg på 19. mar. 2018 kl. 14:38

2018-03-19T14:38:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 14:38
Linje 35:		Linje 35:
	Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref>		Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref>

	Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[~~Klingenbergveien~~ (Oslo)\|~~Klingenbergveien~~]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>		Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenberggata (Oslo)\|Klingenberggata]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>

	Under rettsoppgjøret gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med tysk sikkerhetspoliti samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>		Under rettsoppgjøret gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med tysk sikkerhetspoliti samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>

Cnyborg: Ny side: '''Mikal Peder Olaus Johannesen Sylten''' (født 29. juli 1873 i Bindal, død 27. november 1964 i Malmø) var typograf, forfatter og r...

2018-03-19T14:38:08Z

Ny side: '''Mikal Peder Olaus Johannesen Sylten''' (født 29. juli 1873 i Bindal, død 27. november 1964 i Malmø) var typograf, forfatter og r...

Ny side

'''[[Mikal Sylten|Mikal Peder Olaus Johannesen Sylten]]''' (født [[29. juli]] [[1873]] i [[Bindal kommune|Bindal]], død [[27. november]] [[1964]] i Malmø) var typograf, forfatter og redaktør. Han ble i [[mellomkrigstida]] kjent som en av de mest aktive [[antisemittisme|antisemitter]] i Norge, og ble dømt for landssvik under [[rettsoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]].

==Slekt og familie==

Han var sønn av [[Johannes Eberhard Hansen (f. 1856)|Johannes Eberhard Hansen]] (f. 1856) og [[Elina Mikalsdatter (f. 1850)|Elina Mikalsdatter]] (f. 1850), og ble født utafor ekteskap. I folketellinga 1875, da han var to år gammel, finner vi ham sammen med mora, som var tjenestejente på [[Skarstad (gård i Bindal)|Skarstad]] i Bindal.<ref>{{folketelling|pf01052408001694|Mekal P.O. Johannesen|1875|Bindal prestegjeld}}.</ref> Faren bodde da på [[Sylten (gård i Bindal)|Sylten]] hos sine foreldre.<ref>{{folketelling|pf01052408001591|Johannes E. Hansen|1875|Bindal prestegjeld}}.</ref>

Han ble i 1920 gift med [[Caroline Sylten|Caroline Ottesen]] (d. 1961) fra [[Sandefjord]].<ref>Dødsannonse for Caroline Sylten i ''Aftenposten'' 1961-02-23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19611023_102_489_1}}.</ref>

==Liv og virke==

Faren han ble bare 24 år gammel; han drukna i [[Åelva (Bindal)|Åelva]] da Mikal var sju. Men han hadde god kontakt med farfar og farmor på Sylten, og tok senere navn etter gården deres. Vi vet ellers lite om barndommen, ut over at han var glad i å lese og at han var aktiv i både sangkoret og skytterlaget i Bindal. Mora gifta seg senere, og han fikk flere halvsøsken.<ref>Dybvik 2014: 11.</ref>

Han dro fra Bindal som syttenåring, og drev først noe omflakkende handel i Nord-Norge. Etter en tid kom han i typograflære hos ''[[Nordtrønderen (avis)|Nordtrønderen]]'' i [[Namsos]]. I 1895 var han utlært, og flytta til [[Oslo|Kristiania]]. Han jobba 1900–1902 som [[faktor]] for avisa ''[[Fredrikssten (avis)|Fredrikssten]]'' i [[Halden|Fredrikshald]].<ref>Rougthvedt 2008: 34.</ref>

Sylten meldte seg inn i fagforeninga [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]], som var kjent for å være radikal. Han fant seg ikke godt tilrette der; han var venstremann og hadde en sterk motvilje mot sosialismen som sto sterkt i arbeiderbevegelsen.

I 1906 reiste han til London, og så videre til Tyskland og Østerrike. Formålet var å lære mer av typograffaget. Vi finner ham så i emigrantprotokollene i 1907, da han reiste til New York. Han oppga bedre fortjeneste som årsak.<ref>{{digitalarkivet|pe00000001097955|Mikal Peder Olaus Johanness. Sylten|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.</ref> Han skal ha blitt i USA i sju års tid før han vendte tilbake til Norge. En ting han tok med seg hjem var en sterk oppfatningen av «raseblandingens uheldige følger for nasjonens fremtid».<ref>Dybvik 2014: 12.</ref>

I 1916 begynte Sylten å gi ut ''[[Nationalt Tidsskrift]]'', et månedsblad med et tydelig antisemittisk preg. Tidsskriftet hadde også hyppige angrep på [[Frimurerordenen]], en annen av nazismens hovedfiender. Fra 1917 hadde det et [[hakekors]] som emblem, noe som tyder på at han var godt kjent med antisemittiske miljøer i Tyskland som hadde tatt i bruk dette symbolet. På det meste kom tidsskriftet ut i omkring 600 eksemplarer, men mot slutten var det nede i omkring 350. Det ble gitt ut helt til 1945.

Da Albert Einstein besøkte Norge i 1920 var Sylten tydelig i sitt språk, da han skrev at Einstein «er jo ikke den første videnskapelige skraphandlerjøde» som var invitert at [[Det norske Studentersamfund]].<ref>Johansen 2010: 33.</ref>

Han ga i 1925 ut første utgave av ''Hvem er hvem i jødeverden''. Det kom senere tre utgaver til, i 1932, 1938 og 1941. Dette var en katalog over personer i Norge som Sylten mente var jøder. Han traff i mange tilfeller, men det var også en del ikke-jøder som kom med fordi de hadde jødiskklingende navn eller fordi Sylten mente de hadde trekk som tyda på at de var jøder. [[Knut Hamsun]] skrev under krigen et brev til Syklten der han sa at han «har hatt megen interesse av Deres "Hvem er hvem?"».<ref>[http://hamsunsenteret.no/?id=73528621&Article=55 Ragnhild Maria Hauglid Henden: Var Knut Hamsun antisemitt?], Hamsunsenteret. Lest 2018-03-19.</ref>

I 1927 gikk [[Ephraim Wolff Koritzinsky]] til injuriesøksmål mot Sylten. Saken gjaldt flere artikler i ''Nationalt Tidsskrift'' der Sylten hadde framstilt Koritzinsky som en mann som utnytt sine pasienter økonomisk ved å ta for høye honorarer, samt at han ble beskyldt for å ha begått [[mened]] og at han ble håna fordi han var jøde. Sylten hevda også at Koritzinsky ikke hadde spesialistgodkjenning, noe sekretær i [[Legeforeningen]] [[Jørgen H. Berner (1883–1964)|Jørgen H. Berner]] kunne dokumenter at han såvisst var. Koritzinsly vant på alle punkter, og Sylten fikk en dom på 50 dager betinga fengsel, 400 kr i saksomkostninger og et krav om at hele dommen måtte settes på trykk på førstesida av ''Nationalt Tidsskrift'' i løpet av to uker.<ref>Borøchstein 2000: 89–91.</ref>

Samme år, altså i 1927, gikk også [[Moritz Rabinowitz]] til sak mot Sylten for æreskrenkelse. I dette tilfellet vant Sylten saken.<ref>[https://snl.no/Moritz_Rabinowitz Moritz Rabinowitz] i ''Store norske leksikon''.</ref>

[[Sipo]] brukte under okkupasjonen dette verket som en av sine kilder for å spore opp jøder i Norge, og mente den var «til uvurderlig hjelp».<ref>Bruland 2017: 96.</ref> Sylten ble kontakta av tyske agenter allerede kort tid etter angrepet på Norge i april 1940, og ble bedt om å skrive en rapport om jødene i Norge.

Våren 1942 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han var en del av miljøet rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og hans tidsskrift ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]''. Jacobsen hadde vært medlem i NS 1933–1934 og meldte seg inn igjen i 1940, men fortsatte å være kritisk til partiet. Sylten hadde selv utelukkende vært negativ overfor NS i 1930-åra, og nevnte ikke partiet i ''Nationalt Tidsskrift''. Jacobsen oppfordra i 1940 Sylten til å gå inn i NS.<ref>Sørensen 1989: 94.</ref> Det gjorde han altså først to år senere, men han ble aldri aktiv i partiet.

Sønnene [[Lars Johannes Sylten]] og [[Stein Sture Sylten]] ble [[frontkjemper]]e under krigen. Lars Johannes falt på Østfronten i 1944.<ref>Veum 2010: 200.</ref>

Mot slutten av krigen ga han ut boka ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase. Han var [[riksmål]]smann, og trekker i boka en direkte linje fra runer til riksmål. Språkfaglig sett er boka svært useriøs, men den ble på tampen av okkupasjonstida brukt i rasehygieniske diskusjoner.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref> Han hadde vært aktiv i [[Riksmålsforbundet]] siden 1916, og fra da og til 1932 hadde han flere oppdrag for forbundet.<ref>Dybvik 2014: 15.</ref>

Hans forlag, [[Det Norrøne Forlag]], med adresse [[Klingenbergveien (Oslo)|Klingenbergveien]] 11 i Oslo, ble satt under administrasjon etter landssvikanordningens § 39 den 18. oktober 1945.<ref>«Forvaltning etter landsvikanordningens § 39» i ''Norsk Lysingsblad'' 1946-01-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19460102_64_1_1}}.</ref>

Under rettsoppgjøret gikk tiltalen mot ham på medlemskapet i NS, samarbeid med tysk sikkerhetspoliti samt at han hadde tatt i bruk et trykkeri som var beslaglagt fra en jøde. Han ble dømt til ett år og tre måneders tvangsarbeid av [[Oslo byrett]] den 23. september 1948. Han måtte også betale 9500 kroner i erstatning og 400 kroner i saksomkostninger. Av retten ble han omtalt som «utvilsomt en særling».<ref>Sørensen 1989: 93.</ref> Han hadde sittet 309 dager i varetekt, som gikk til fratrekk i dommen. Det er usikkert hvor lenge han måtte sone, og når han begynte soninga, men han ble i hvert fall løslatt 15. mars 1949.<ref>Veum 2014: 398.</ref>

I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref>

Etter krigen ble han boende på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i [[Asker kommune|Asker]], [[Holmenåsen (Asker)|Holmenåsen]] 22. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01053143000155|Mikal Sylten}}.
* {{Borøchstein 2000}}
* {{Holocaust i Norge 2017}}.
* Dybvik, Olav Håkon: «Raseideologen Mikal Sylten – helgelendingen som blei landets fremste jødehatar» i ''Årbok for Helgeland'' 2014.
* Dødsannonse for Mikal Sylten i ''Asker og Bærums budstikke'' 1964-12-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19641202_66_141_1}}.
* Johansen, Nils Voie: ''Einstein i Norge''. Utg. Res Publica. 2010. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013040206015}}.
* Michelet, Marte Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.
* {{WP-lenke|Mikal Sylten|nb}}.
* Roughtvedt, Bernt: ''Riverton : Sven Elvestad og hans samtid''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 2008. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014090908189}}.
* Sylten, Mikal: ''Nordisk sprogutvikling i forhold til rase''. Oslo. 1945. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015050408134}}.
* Sørensen, Øystein: ''Hitler eller Quisling? : ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945''. Utg. Cappelen. [Oslo]. 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012121108054}}.
* {{Veum / Brenden 2010}}.
* {{Veum Gestapo 2014}}.

{{DEFAULTSORT:Sylten, Mikal}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Typografer]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[kategori:Bindal kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Asker kommune]]
[[kategori:Torstad (Asker)]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 18:27
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren ~~han~~ ble bare 24 år gammel; han drukna i [[Åelva (Bindal)\|Åelva]] da Mikal var sju. Men han hadde god kontakt med farfar og farmor på Sylten, og tok senere navn etter gården ~~deres~~. Vi vet ellers lite om barndommen, ut over at han var glad i å lese og at han var aktiv i både sangkoret og skytterlaget i Bindal. Mora gifta seg senere, og han fikk flere halvsøsken.<ref>Dybvik 2014: 11.</ref>		Faren hans ble bare 24 år gammel, da han drukna i [[Åelva (Bindal)\|Åelva]] da Mikal var sju. Men han hadde god kontakt med farfar og farmor på Sylten, og tok senere navn etter gården. Vi vet ellers lite om barndommen, ut over at han var glad i å lese og at han var aktiv i både sangkoret og skytterlaget i Bindal. Mora gifta seg senere, og han fikk flere halvsøsken.<ref>Dybvik 2014: 11.</ref>

	Han dro fra Bindal som syttenåring, og drev først noe omflakkende handel i Nord-Norge. Etter en tid kom han i typograflære hos ''[[Nordtrønderen (avis)\|Nordtrønderen]]'' i [[Namsos]]. I 1895 var han utlært, og flytta til [[Oslo\|Kristiania]]. Han jobba 1900–1902 som [[faktor]] for avisa ''[[Fredrikssten (avis)\|Fredrikssten]]'' i [[Halden\|Fredrikshald]].<ref>Rougthvedt 2008: 34.</ref>		Han dro fra Bindal som syttenåring, og drev først noe omflakkende handel i Nord-Norge. Etter en tid kom han i typograflære hos ''[[Nordtrønderen (avis)\|Nordtrønderen]]'' i [[Namsos]]. I 1895 var han utlært, og flytta til [[Oslo\|Kristiania]]. Han jobba 1900–1902 som [[faktor]] for avisa ''[[Fredrikssten (avis)\|Fredrikssten]]'' i [[Halden\|Fredrikshald]].<ref>Rougthvedt 2008: 34.</ref>

	Sylten meldte seg inn i fagforeninga [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]], som var kjent for å være radikal. Han fant seg ikke godt tilrette der; han var venstremann og hadde en sterk motvilje mot sosialismen som sto sterkt i arbeiderbevegelsen.		Sylten meldte seg inn i fagforeninga [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]], som var kjent for å være radikal. Han fant seg ikke godt tilrette der; han var [[Venstre\|venstremann]] og hadde en sterk motvilje mot sosialismen som sto sterkt i [[arbeiderbevegelsen]].

	I 1906 reiste han til London, og så videre til Tyskland og Østerrike. Formålet var å lære mer av typograffaget. Vi finner ham så i emigrantprotokollene i 1907, da han reiste til New York. Han oppga bedre fortjeneste som årsak.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001097955\|Mikal Peder Olaus Johanness. Sylten\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.</ref> Han skal ha blitt i USA i sju års tid før han vendte tilbake til Norge. En ting han tok med seg hjem var en sterk oppfatningen av «raseblandingens uheldige følger for nasjonens fremtid».<ref>Dybvik 2014: 12.</ref>		I 1906 reiste han til London, og så videre til Tyskland og Østerrike. Formålet var å lære mer av typograffaget. Vi finner ham så i emigrantprotokollene i 1907, da han reiste til New York. Han oppga bedre fortjeneste som årsak.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000001097955\|Mikal Peder Olaus Johanness. Sylten\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.</ref> Han skal ha blitt i USA i sju års tid før han vendte tilbake til Norge. En ting han tok med seg hjem var en sterk oppfatningen av «raseblandingens uheldige følger for nasjonens fremtid».<ref>Dybvik 2014: 12.</ref>
Linje 21:		Linje 21:
	Da Albert Einstein besøkte Norge i 1920 var Sylten tydelig i sitt språk, da han skrev at Einstein «er jo ikke den første videnskapelige skraphandlerjøde» som var invitert at [[Det norske Studentersamfund]].<ref>Johansen 2010: 33.</ref>		Da Albert Einstein besøkte Norge i 1920 var Sylten tydelig i sitt språk, da han skrev at Einstein «er jo ikke den første videnskapelige skraphandlerjøde» som var invitert at [[Det norske Studentersamfund]].<ref>Johansen 2010: 33.</ref>

	Han ga i 1925 ut første utgave av ''Hvem er hvem i jødeverden''. Det kom senere tre utgaver til, i 1932, 1938 og 1941. Dette var en katalog over personer i Norge som Sylten mente var jøder. Han traff i mange tilfeller, men det var også en del ikke-jøder som kom med fordi de hadde jødiskklingende navn eller fordi Sylten mente de hadde trekk som tyda på at de var jøder. [[Knut Hamsun]] skrev under krigen et brev til ~~Syklten~~ der han sa at han «har hatt megen interesse av Deres "Hvem er hvem?"».<ref>[http://hamsunsenteret.no/?id=73528621&Article=55 Ragnhild Maria Hauglid Henden: Var Knut Hamsun antisemitt?], Hamsunsenteret. Lest 2018-03-19.</ref>		Han ga i 1925 ut første utgave av ''Hvem er hvem i jødeverden''. Det kom senere tre utgaver til, i 1932, 1938 og 1941. Dette var en katalog over personer i Norge som Sylten mente var jøder. Han traff i mange tilfeller, men det var også en del ikke-jøder som kom med fordi de hadde jødiskklingende navn eller fordi Sylten mente de hadde trekk som tyda på at de var jøder. [[Knut Hamsun]] skrev under krigen et brev til Sylten der han sa at han «har hatt megen interesse av Deres ''Hvem er hvem?''».<ref>[http://hamsunsenteret.no/?id=73528621&Article=55 Ragnhild Maria Hauglid Henden: Var Knut Hamsun antisemitt?], Hamsunsenteret. Lest 2018-03-19.</ref>

	I 1927 gikk [[Ephraim Wolff Koritzinsky]] til injuriesøksmål mot Sylten. Saken gjaldt flere artikler i ''Nationalt Tidsskrift'' der Sylten hadde framstilt Koritzinsky som en mann som utnytt sine pasienter økonomisk ved å ta for høye honorarer, samt at han ble beskyldt for å ha begått [[mened]] og at han ble håna fordi han var jøde. Sylten hevda også at Koritzinsky ikke hadde spesialistgodkjenning, noe sekretær i [[Legeforeningen]] [[Jørgen H. Berner (1883–1964)\|Jørgen H. Berner]] kunne dokumenter at han såvisst var. Koritzinsly vant på alle punkter, og Sylten fikk en dom på 50 dager betinga fengsel, 400 kr i saksomkostninger og et krav om at hele dommen måtte settes på trykk på førstesida av ''Nationalt Tidsskrift'' i løpet av to uker.<ref>Borøchstein 2000: 89–91.</ref>		I 1927 gikk [[Ephraim Wolff Koritzinsky]] til injuriesøksmål mot Sylten. Saken gjaldt flere artikler i ''Nationalt Tidsskrift'' der Sylten hadde framstilt Koritzinsky som en mann som utnytt sine pasienter økonomisk ved å ta for høye honorarer, samt at han ble beskyldt for å ha begått [[mened]] og at han ble håna fordi han var jøde. Sylten hevda også at Koritzinsky ikke hadde spesialistgodkjenning, noe sekretær i [[Legeforeningen]] [[Jørgen H. Berner (1883–1964)\|Jørgen H. Berner]] kunne dokumenter at han såvisst var. Koritzinsly vant på alle punkter, og Sylten fikk en dom på 50 dager betinga fengsel, 400 kr i saksomkostninger og et krav om at hele dommen måtte settes på trykk på førstesida av ''Nationalt Tidsskrift'' i løpet av to uker.<ref>Borøchstein 2000: 89–91.</ref>

	Samme år, altså i 1927, gikk også [[Moritz Rabinowitz]] til sak mot Sylten for æreskrenkelse. I dette tilfellet vant Sylten saken.<ref>[https://snl.no/Moritz_Rabinowitz Moritz Rabinowitz] i ''Store norske leksikon''.</ref>		Samme år, altså i 1927, gikk også [[Moritz Rabinowitz]] til sak mot Sylten for æreskrenkelse. I dette tilfellet vant Sylten saken.<ref>[https://snl.no/Moritz_Rabinowitz Moritz Rabinowitz] i ''[[Store norske leksikon]]''.</ref>

	[[Sipo]] brukte under okkupasjonen dette verket som en av sine kilder for å spore opp jøder i Norge, og mente den var «til uvurderlig hjelp».<ref>Bruland 2017: 96.</ref> Sylten ble kontakta av tyske agenter allerede kort tid etter angrepet på Norge i april 1940, og ble bedt om å skrive en rapport om jødene i Norge.		[[Sipo]] brukte under okkupasjonen dette verket som en av sine kilder for å spore opp jøder i Norge, og mente den var «til uvurderlig hjelp».<ref>Bruland 2017: 96.</ref> Sylten ble kontakta av tyske agenter allerede kort tid etter angrepet på Norge i april 1940, og ble bedt om å skrive en rapport om jødene i Norge.
Linje 41:		Linje 41:
	I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref>		I 1955 ga han ut bygdeboka ''Bindalsboken''. Under arbeidet med boka reiste han fra gård til gård og tok opp bestillinger på den for å finansere prosjektet. Den blir omtalt som ei bygdebok med begrensa lokalhistorisk verdi, særlig fordi den stort sett bygger på andrehåndskilder uten noen kritisk vurdering. Teksten er ellers gjennomsyra av hans fascinasjon for den norrøne sjøleierbonden og for bygdas ledende menn.<ref>Dybvik 2014: 16.</ref>

	Etter krigen ble han boende på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]], [[Holmenåsen (Asker)\|Holmenåsen]] 22. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år.		Etter krigen ble han boende på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]], [[Holmenåsen (Asker)\|Holmenåsen]] 22. Sylten utvandra i 1964 til Sverige, og døde der samme år.

	==Referanser==		==Referanser==