Mikjel Sørlie - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2016-01-27T09:36:16Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 09:36
Linje 19:		Linje 19:
	*[http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=forfatter&term=s%C3%B8rlie%2C+mikjel&op=and&fid=alle&term=&bibliografi=&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=50 BIBSYS]		*[http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=forfatter&term=s%C3%B8rlie%2C+mikjel&op=and&fid=alle&term=&bibliografi=&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=50 BIBSYS]
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase] ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3219077 gravminne])		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase] ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3219077 gravminne])

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036393007522\|Mikjel Sørlie}}.

	{{DEFAULTSORT:Sørlie, Mikjel}}		{{DEFAULTSORT:Sørlie, Mikjel}}
Linje 33:		Linje 37:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
			{{bm}}

MortenHV: mer

2015-06-02T21:18:23Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2015 kl. 21:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mikjel Sørlie]]''' (født 25. desember 1892 i [[Hedalen]], død 15. desember 1976) var lektor og seinere språkforsker.		'''[[Mikjel Sørlie]]''' (født 25. desember 1892 i [[Hedalen]], død 15. desember 1976) var lektor og seinere språkforsker.

	Han var sønn av bøndene Ivar Sørlie og Marie Lie. Som ~~student~~ bodde han hos valdrisen [[Ole Olsen Ulven]] i [[Sangengate]] 16 i [[Hamar]] ([[folketellinga 1910\|1910]]). Han ~~tok lærerskoleeksamen i~~ [[Hamar lærerskole~~\|Hamar~~]] i 1913, [[eksamen artium]] i 1917 og [[cand.philol.]]-graden i norsk ved universitetet i 1924. Hovedfagsoppgaven ~~var~~ om ''Syntaksen i Valdresmålet'', og som bifag hadde han historie og geografi. Valdresmålet ble også et seinere tema i Sørlies forskning.		Han var sønn av bøndene Ivar Sørlie og Marie Lie. Som lærerskolestudent bodde han hos valdrisen [[Ole Olsen Ulven]] i [[Sangenvegen\|Sangengate]] 16 i [[Hamar]] ([[folketellinga 1910\|1910]]). Han gikk ut av [[Hamar lærerskole]] i 1913, tok [[eksamen artium]] i 1917 og [[cand.philol.]]-graden i norsk ved universitetet i 1924. Hovedfagsoppgaven handlet om ''Syntaksen i Valdresmålet'', og som bifag hadde han historie og geografi. Valdresmålet ble også et seinere tema i Sørlies forskning.

	Sørlie ~~hadde~~ en lærerkarriere som begynte ved Sør-Aurdals fortsettelsesskole, til dels under studiene, fra 1913 til 1916 og 1917 til 1918. Han var så lærer ved [[Oslo lærerskole]] fra 1920 til 1924, og så lektor ved [[Gjøvik høyere skole]] fra 1925 til 1929~~. Han~~ kom så til [[Bergen]]. Her var han lektor ved [[Tanks skole]] fra 1929, og rektor ved [[Pihls skole]] fra 1947 til 1951. Han var også formann i [[Bergen skolestyre]] fra 1937 til 1946.		Før han ble forsker på fulltid hadde Sørlie en lærerkarriere som begynte ved Sør-Aurdals fortsettelsesskole, til dels under studiene, fra 1913 til 1916 og 1917 til 1918. Han var så lærer ved [[Oslo lærerskole]] fra 1920 til 1924, og lektor ved [[Gjøvik høyere skole]] fra 1925 til 1929 før han kom til [[Bergen]]. Her var han lektor ved [[Tanks skole]] fra 1929, og rektor ved [[Pihls skole]] fra 1947 til 1951. Han var også formann i [[Bergen skolestyre]] fra 1937 til 1946.

	Fra 1951 til 1958 var ~~han~~ professor i nordisk målvitenskap ved [[Universitetet i Bergen]]; han tok avskjed av helsegrunner og flytta tilbake til Oppland og [[Lillehammer]]. Sørlie hadde nemlig tatt doktorgraden i språkvitenskap i 1932 med avhandlinga ''Bergens bynavn''. Dette var et forskningsoppdrag gitt ham av [[Bergens historiske forening]], og først trykt i deres skriftserie i 1931. ~~Han~~ publiserte vesentlig om ~~språkforfold~~ i Valdres, Bergen og Færøyene, men tok også avstikkere som ''Om Odda-målet'' (1959).		Fra 1951 til 1958 var Sørlie professor i nordisk målvitenskap ved [[Universitetet i Bergen]]; han tok avskjed av helsegrunner og flytta tilbake til Oppland og [[Lillehammer]]. Sørlie hadde nemlig tatt doktorgraden i språkvitenskap i 1932 med avhandlinga ''Bergens bynavn''. Dette var et forskningsoppdrag gitt ham av [[Bergens historiske forening]], og først trykt i deres skriftserie i 1931. Sørlie publiserte vesentlig om språkforhold i Valdres, Bergen og Færøyene, men tok også avstikkere til andre steder som i boka ''Om Odda-målet'' (1959).

	Sørlie var rettskrivningskonsulent for Kirkedepartementet fra 1938 til 1952, altså umiddelbart etter viktige språkreformer som gikk i samnorsk retning, og fra 1952 til 1958 var han medlem i [[Norsk språknemnd]]. Sørlie tok til orde for «toleranse og valgfrihet» i ~~rettskrivning, i sin~~ publikasjon ''Norsk skriftmål'' (1945).		Sørlie var rettskrivningskonsulent for Kirkedepartementet fra 1938 til 1952, altså umiddelbart etter viktige språkreformer av 1938 som gikk i samnorsk retning, og fra 1952 til 1958 var han medlem i Norsk språknemnd. Sørlie tok til orde for «toleranse og valgfrihet» i rettskrivningen; synet ble særlig gjort kjent gjennom hans publikasjon ''Norsk skriftmål'' (1945).

	Sørlie var gift med bergenseren Aslaug f. Nyegård, som var lærer. De er gravlagt i Hedalen.		Sørlie var gift med bergenseren [[Aslaug Sørlie\|Aslaug f. Nyegård]], som var lærer. De er gravlagt i Hedalen.

	==Kilder==		==Kilder og litteratur==
			*{{folketelling\|pf01037099003514\|Mikkel Iversdr!!\|1900\|Sør-Aurdal herred}}
	*{{folketelling\|pf01036393007522\|Mikkel J. Sørli\|1910\|Hamar kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036393007522\|Mikkel J. Sørli\|1910\|Hamar kjøpstad}}
	*{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 511.		*{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 511.
Linje 31:		Linje 32:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Lillehammer kommune]]

MortenHV: Gjøvik-lektor

2015-06-02T20:38:24Z

Gjøvik-lektor

Ny side

'''[[Mikjel Sørlie]]''' (født 25. desember 1892 i [[Hedalen]], død 15. desember 1976) var lektor og seinere språkforsker.

Han var sønn av bøndene Ivar Sørlie og Marie Lie. Som student bodde han hos valdrisen [[Ole Olsen Ulven]] i [[Sangengate]] 16 i [[Hamar]] ([[folketellinga 1910|1910]]). Han tok lærerskoleeksamen i [[Hamar lærerskole|Hamar]] i 1913, [[eksamen artium]] i 1917 og [[cand.philol.]]-graden i norsk ved universitetet i 1924. Hovedfagsoppgaven var om ''Syntaksen i Valdresmålet'', og som bifag hadde han historie og geografi. Valdresmålet ble også et seinere tema i Sørlies forskning.

Sørlie hadde en lærerkarriere som begynte ved Sør-Aurdals fortsettelsesskole, til dels under studiene, fra 1913 til 1916 og 1917 til 1918. Han var så lærer ved [[Oslo lærerskole]] fra 1920 til 1924, og så lektor ved [[Gjøvik høyere skole]] fra 1925 til 1929. Han kom så til [[Bergen]]. Her var han lektor ved [[Tanks skole]] fra 1929, og rektor ved [[Pihls skole]] fra 1947 til 1951. Han var også formann i [[Bergen skolestyre]] fra 1937 til 1946.

Fra 1951 til 1958 var han professor i nordisk målvitenskap ved [[Universitetet i Bergen]]; han tok avskjed av helsegrunner og flytta tilbake til Oppland og [[Lillehammer]]. Sørlie hadde nemlig tatt doktorgraden i språkvitenskap i 1932 med avhandlinga ''Bergens bynavn''. Dette var et forskningsoppdrag gitt ham av [[Bergens historiske forening]], og først trykt i deres skriftserie i 1931. Han publiserte vesentlig om språkforfold i Valdres, Bergen og Færøyene, men tok også avstikkere som ''Om Odda-målet'' (1959).

Sørlie var rettskrivningskonsulent for Kirkedepartementet fra 1938 til 1952, altså umiddelbart etter viktige språkreformer som gikk i samnorsk retning, og fra 1952 til 1958 var han medlem i [[Norsk språknemnd]]. Sørlie tok til orde for «toleranse og valgfrihet» i rettskrivning, i sin publikasjon ''Norsk skriftmål'' (1945).

Sørlie var gift med bergenseren Aslaug f. Nyegård, som var lærer. De er gravlagt i Hedalen.

==Kilder==
*{{folketelling|pf01036393007522|Mikkel J. Sørli|1910|Hamar kjøpstad}}
*{{Norges filologer og realister 1933}}, s. 511.
*«Sørlie, Mikjel» i bind 16 av ''Norsk biografisk leksikon'' (1.utg., 1969), s. 55-56
*«Sørlie, Mikjel» i bind 13 av ''Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon'' (2.utg., 4.oppl., 1992), s. 381
*[http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=forfatter&term=s%C3%B8rlie%2C+mikjel&op=and&fid=alle&term=&bibliografi=&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=50 BIBSYS]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase] ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3219077 gravminne])

{{DEFAULTSORT:Sørlie, Mikjel}}
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lektorer]]
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]