Milda Dorothea Prytz (1891–1977) - Sideversjonshistorikk

Hersteinaas: presisert teksten om 3. kvinnelige realist og at hennes lærebok var i uorganisk kjemi

2022-05-27T19:52:38Z

presisert teksten om 3. kvinnelige realist og at hennes lærebok var i uorganisk kjemi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 19:52
Linje 8:		Linje 8:
	Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest i [[Sjømannskirken]] der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.		Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest i [[Sjømannskirken]] der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.

	Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi~~. Hun var da~~ den tredje ~~realisten~~ etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>		Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi, som den tredje kvinne blant realistene etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>

	Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.		Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.

	Prytz skrev en rekke vitenskapelige artikler og bøker innen sitt fagfelt, herunder en mye brukt lærebok i ~~organisk~~ kjemi (sammen med Th. Østerud).		Prytz skrev en rekke vitenskapelige artikler og bøker innen sitt fagfelt, herunder en mye brukt lærebok i uorganisk kjemi (sammen med Th. Østerud).

	Hun bodde i en årrekke i [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] i Oslo. Først i nr. 4, senere i nr. 6. Hun brukte også mye tid på sin hytte ovenfor Lillehammer.		Hun bodde i en årrekke i [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] i Oslo. Først i nr. 4, senere i nr. 6. Hun brukte også mye tid på sin hytte ovenfor Lillehammer.

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-01-19T13:11:26Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 13:11
Linje 8:		Linje 8:
	Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest i [[Sjømannskirken]] der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.		Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest i [[Sjømannskirken]] der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.

	Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da ~~den femte kvinne som disputerte ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], og~~ den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>		Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>

	Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.		Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.

EvaRogneflåten: /* Kilder */

2021-06-15T07:13:53Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2021 kl. 07:13
Linje 34:		Linje 34:
	*''Studentene fra 1910''. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012008072}}.		*''Studentene fra 1910''. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012008072}}.
	*[https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/realister/prytz-amvibe-180309.html Om Milda Prytz hos Museum for universitets- og vitenskapshistorie, UiO]		*[https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/realister/prytz-amvibe-180309.html Om Milda Prytz hos Museum for universitets- og vitenskapshistorie, UiO]
	*Aftenposten 28. oktober 1977: nekrolog over Milda Prytz (redaksjonell, usignert).		*Aftenposten 28. oktober 1977, s. 23: nekrolog over Milda Prytz (redaksjonell, usignert). {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19771028_118_499_1}}
	*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081114_001}}. Prytz er her oppført som amanuensis og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 4.		*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081114_001}}. Prytz er her oppført som amanuensis og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 4.
	*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081090_001}}. Prytz er her oppført som fhv. dosent og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 6.		*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081090_001}}. Prytz er her oppført som fhv. dosent og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 6.

Cnyborg på 14. jun. 2021 kl. 04:20

2021-06-14T04:20:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 04:20
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.		Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest i [[Sjømannskirken]] der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.

	Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>		Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>

Cnyborg på 14. jun. 2021 kl. 04:15

2021-06-14T04:15:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 04:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	<onlyinclude>Milda Dorothea Prytz var datter av prest, senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945) \|Frederik Prytz]] (1878–1945). </onlyinclude> Hun var niese av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og prest og fotograf [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror).		<onlyinclude>Milda Dorothea Prytz var datter av prest, senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av blant annet gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945) \|Frederik Prytz]] (1878–1945). </onlyinclude> Hun var niese av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og prest og fotograf [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg: hbr

2021-06-14T04:14:30Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 04:14
Linje 37:		Linje 37:
	*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081114_001}}. Prytz er her oppført som amanuensis og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 4.		*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081114_001}}. Prytz er her oppført som amanuensis og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 4.
	*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081090_001}}. Prytz er her oppført som fhv. dosent og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 6.		*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081090_001}}. Prytz er her oppført som fhv. dosent og dr. philos. på adressen [[Jonas Reins gate (Oslo)\|Jonas Reins gate]] 6.
			*{{Hbr1-1\|pc00000002233914\|Milda Dorothea Prytz}}.
	{{DEFAULTSORT:Prytz,Milda}}		{{DEFAULTSORT:Prytz,Milda}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-06-12T07:32:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2021 kl. 07:32
Linje 8:		Linje 8:
	Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.		Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.

	Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>		Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]], og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>

	Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.		Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2021-06-07T10:02:16Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 10:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Milda Prytz.\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Milda Prytz faksimile Aftenposten 1936.jpg\|Milda Prytz.\|Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936.}}
			'''[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\| Milda Dorothea Prytz]]''' (født 22. april 1891 i Leith i [[Skottland]], død 22. oktober 1977 i [[Oslo]]) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som amanuensis og senere dosent. </onlyinclude> I 1925 ble hun den femte kvinnen som disputerte for en doktorgrad i Norge.
	'''[[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\| Milda Dorothea Prytz]]''' (født 22. april 1891 i Leith i [[Skottland]], død 22. oktober 1977 i [[Oslo]]) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet [[Universitetet i Oslo]] som amanuensis og senere dosent. I 1925 ble hun den femte kvinnen som disputerte for en doktorgrad i Norge.

	== Familie ==		== Familie ==
	Milda Dorothea ~~Prytz var~~ datter av prest, senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945) \|Frederik Prytz]] (1878–1945). Hun var niese av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og prest og fotograf [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror).		<onlyinclude>Milda Dorothea Prytz var datter av prest, senere prost [[Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937)\|Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz]] (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av gullsmed [[Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963)\|Eiler Hagerup Krog Prytz]] (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945) \|Frederik Prytz]] (1878–1945). </onlyinclude> Hun var niese av arkitekt, gullsmed og statsråd [[Torolf Prytz]] (1858–1938) (fars bror) og prest og fotograf [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] (1830–1924) (mors bror).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.		Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.

	Milda ~~Prytz tok~~ eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.		Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. <onlyinclude>I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.</onlyinclude>

	Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.		Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.
Linje 47:		Linje 46:
	[[Kategori:Dødsfall i 1977]]		[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-05-26T17:09:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2021 kl. 17:09
Linje 9:		Linje 9:
	Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.		Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.

	Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]]var førsteopponent under disputasen.		Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] var førsteopponent under disputasen.

	Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.		Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-05-26T17:08:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2021 kl. 17:08
Linje 9:		Linje 9:
	Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.		Milda Dorothea Prytz ble født i Skottland fordi faren virket som prest der på det tidspunktet hun ble født. Senere under oppveksten hadde faren prestekall i Bergen og i Gloppen i Nordfjord.

	Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918 ~~([[Ellen Gleditsch]] disputerte i utlandet i 1914). Gleditsch var for øvrig førsteopponent under hennes disputas~~. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''.		Milda Prytz tok eksamen artium ved [[Bergen katedralskole]] i 1910, og apotekereksamen i 1916. I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi. Hun var da den femte kvinne som disputerte ved universitetet i Kristiania, og den tredje realisten etter zoologen [[Kristine Bonnevie]] i 1906 og botanikeren [[Thekla Resvoll]] i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik''. Kjemikeren [[Ellen Gleditsch]]var førsteopponent under disputasen.

	Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.		Prytz var vitenskapelig assistent i kjemi ved universitetet i Kristiania 1918-1919 under professor [[Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937)\|Heinrich Jacob Goldschmidt]] (1857–1937). I 1919 ble hun utnevnt til amanuensis i kjemi, en stilling hun hadde til 1948, da hun ble utnevnt til dosent (vitenskapelig stilling ett nivå under professor). Prytz var dosent fram til 1957, da hun gikk av med pensjon. i løpet av karrieren hadde hun enkelte studieopphold i utlandet, blant annet var hun ved University College i London 1922-1923.