Miljøpartiet De Grønne - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. jan. 2022 kl. 08:19

2022-01-12T08:19:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Oppdateringsbehov}}~~
	{{thumb\|13580 valkamp 2009 De groene.jpg\|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|13580 valkamp 2009 De groene.jpg\|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo.\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.		'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.

Cnyborg: oppdatering

2022-01-12T08:19:16Z

oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 08:19
Linje 7:		Linje 7:
	==Organisasjon==		==Organisasjon==

	MDG ~~har~~ ingen partileder, men i stedet to talspersoner, en av hvert kjønn. Per 2016 er dette [[Une Aina Bastholm]] og [[Rasmus Hanson]]. Hanson er som nevnt stortingsrepresentant i perioden 2013–2017, mens Bastholm er hans vararepresentant og politisk rådgiver i stortingsgruppa. I tillegg til at man har dette delte lederskapet er det også rotasjonsordninger som forhindrer at noen blir sittende for lenge i maktposisjoner.		MDG hadde lenge ingen partileder, men i stedet to talspersoner, en av hvert kjønn. Per 2016 var dette [[Une Aina Bastholm]] og [[Rasmus Hanson]]. Hanson er som nevnt stortingsrepresentant i perioden 2013–2017, mens Bastholm er hans vararepresentant og politisk rådgiver i stortingsgruppa. I tillegg til at man har dette delte lederskapet er det også rotasjonsordninger som forhindrer at noen blir sittende for lenge i maktposisjoner. I senere tid er strukturen endra, slik at man har en partileder og to likestilte nestledere. Per 2021 er Une Bastholm leder, mens [[Arild Hermstad]] og [[Kriss Rokkan]] er nestledere.

	Den daglige drifta ledes av en partisekretær, per ~~2016~~ [[~~Lars Gaupset~~]].		Den daglige drifta ledes av en partisekretær, per 2021 [[Torkil Vederhus]].

	Partiet har en egen kvinnegruppe, [[De Grønnes kvinnenettverk]], som per ~~2016~~ ledes av [[~~Ragnhild Sjyvollen~~]].		Partiet har en egen kvinnegruppe, [[De Grønnes kvinnenettverk]], som per 2021 ledes av [[Katrine Nødtvedt]].

	Ungdomspartiet [[Grønn Ungdom]] ble etablert i 1996.		Ungdomspartiet [[Grønn Ungdom]] ble etablert i 1996.

Cnyborg på 14. sep. 2021 kl. 11:56

2021-09-14T11:56:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2021 kl. 11:56
Linje 7:		Linje 7:
	==Organisasjon==		==Organisasjon==

	MDG har ingen partileder, men i stedet to talspersoner, en av hvert kjønn. Per 2016 er dette [[Aina Bastholm]] og [[Rasmus Hanson]]. Hanson er som nevnt stortingsrepresentant i perioden 2013–2017, mens Bastholm er hans vararepresentant og politisk rådgiver i stortingsgruppa. I tillegg til at man har dette delte lederskapet er det også rotasjonsordninger som forhindrer at noen blir sittende for lenge i maktposisjoner.		MDG har ingen partileder, men i stedet to talspersoner, en av hvert kjønn. Per 2016 er dette [[Une Aina Bastholm]] og [[Rasmus Hanson]]. Hanson er som nevnt stortingsrepresentant i perioden 2013–2017, mens Bastholm er hans vararepresentant og politisk rådgiver i stortingsgruppa. I tillegg til at man har dette delte lederskapet er det også rotasjonsordninger som forhindrer at noen blir sittende for lenge i maktposisjoner.

	Den daglige drifta ledes av en partisekretær, per 2016 [[Lars Gaupset]].		Den daglige drifta ledes av en partisekretær, per 2016 [[Lars Gaupset]].
Linje 38:		Linje 38:

	Samtidig som valgresultatene har blitt bedre, har også partiorganisasjonen blitt bygd opp. I 2007 var det bare 207 medlemmer i partiet, og dette steg til 1679 i 2011. Etter stortingsvalget i 2013 kom en sterk vekst i medlemsmassen, fra 2450 medlemmer 1. januar 2013 til 3065 medlemmer 1. juni samme år, og så over 5000 i løpet av valgkampen.		Samtidig som valgresultatene har blitt bedre, har også partiorganisasjonen blitt bygd opp. I 2007 var det bare 207 medlemmer i partiet, og dette steg til 1679 i 2011. Etter stortingsvalget i 2013 kom en sterk vekst i medlemsmassen, fra 2450 medlemmer 1. januar 2013 til 3065 medlemmer 1. juni samme år, og så over 5000 i løpet av valgkampen.

			På meningsmålingene så det lenge ut til at MDG skulle klare å bryte sperregrensa på 4 % i [[stortingsvalget 2021]]. Å komme over denne grensa betyr at man kan få utjevningsmandater, noe som fører til at man får en betydelig større stortingsgruppe. Da klima seilte opp som en av hovedsakene i valgkampen ble formodningen om at MDG skulle komme over sperregrensa enda sterkere. I den første prognosen etter at valglokalene stengte lå de over, men i løpet av kvelden falt de ned til 3,8 %. Dette ga 3 mandater.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad: Oppdateringsbehov

2020-07-28T09:48:56Z

Oppdateringsbehov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2020 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{Oppdateringsbehov}}
	{{thumb\|13580 valkamp 2009 De groene.jpg\|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|13580 valkamp 2009 De groene.jpg\|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo.\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.		'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.

MortenHV: Kategori:Miljøvern

2019-06-19T18:38:12Z

Kategori:Miljøvern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 18:38
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Politiske partier]]		[[Kategori:Politiske partier]]
	[[Kategori:Etableringer i 1988]]		[[Kategori:Etableringer i 1988]]
			[[Kategori:Miljøvern]]
	{{bm}}		{{bm}}
	* [http://www.nrk.no/valg2013/valgresultat/ Valgresultat 2013] på NRKs nettsider.		* [http://www.nrk.no/valg2013/valgresultat/ Valgresultat 2013] på NRKs nettsider.

MortenHV: /* Historie */ valget i 2009 var en dundrende fiasko

2016-08-17T21:50:20Z

Historie: valget i 2009 var en dundrende fiasko

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 21:50
Linje 28:		Linje 28:
	En forklaring som er trukket fram på vanskene med å bryte gjennom er det at [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Venstre]] allerede hadde etablert seg som miljøpartier fra MDG ble etablert. I Sverige hadde man ikke andre partier med så sterk miljøprofil, og søsterpartiet Miljöpartiet de gröna klarte mye raskere å etablere seg om et politisk alternativ.		En forklaring som er trukket fram på vanskene med å bryte gjennom er det at [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Venstre]] allerede hadde etablert seg som miljøpartier fra MDG ble etablert. I Sverige hadde man ikke andre partier med så sterk miljøprofil, og søsterpartiet Miljöpartiet de gröna klarte mye raskere å etablere seg om et politisk alternativ.

	I 2007 ble det et noe bedre resultat, spesielt i [[Vest-Agder]] (1,7 %) og [[Sør-Trøndelag]] (1,2 %). Dette ga ingen mandater – men vel noe håp. MDG fikk i dette valget inn representanter i kommunestyrene i [[Halden kommune\|Halden]], [[Nesodden kommune\|Nesodden]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]] og [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] - to i Trondheim og én i hver av de andre.		I 2007 ble det et noe bedre resultat, spesielt i [[Vest-Agder]] (1,7 %) og [[Sør-Trøndelag]] (1,2 %). Dette ga ingen mandater – men vel noe håp. MDG fikk i dette valget inn representanter i kommunestyrene i [[Halden kommune\|Halden]], [[Nesodden kommune\|Nesodden]], [[Trondheim kommune\|Trondheim]], [[Kristiansand kommune\|Kristiansand]] og [[Stjørdal kommune\|Stjørdal]] - to i Trondheim og én i hver av de andre. [[Stortingsvalget 2009]] førte til en marginal framgang der partiet på landsbasis økte sin oppslutning fra 0,1 til 0,3 prosent.

	[[Stortingsvalget 2009]] ~~er det man kan kalle~~ en ~~betinga suksess. Partiet tredobla~~ sin oppslutning ~~på landsbasis -~~ fra 0,1 til 0,3 prosent~~. En betydelig framgang, men altfor lite til å få noen representant på Stortinget~~.

	I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 % og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]].		I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 % og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]].

	Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E.Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs ~~talsperson~~, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-~~grønna~~ blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]].		Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E. Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs to talspersoner, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-grønne blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]].

	Det ser ut til at MDG henter sine velgere først og fremst blant førstegangsvelgere, «sofavelgere» og blant personer som tidligere støtte den rød-grønne blokka, men som var misfornøyd med [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]s miljøpolitikk. Det ser ut til at partiet har sterkest støtte blant velgere under 30 år.		Det ser ut til at MDG henter sine velgere først og fremst blant førstegangsvelgere, «sofavelgere» og blant personer som tidligere støtte den rød-grønne blokka, men som var misfornøyd med [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]s miljøpolitikk. Det ser ut til at partiet har sterkest støtte blant velgere under 30 år.

Kallrustad på 12. aug. 2016 kl. 08:05

2016-08-12T08:05:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 08:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.		'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.

	MDG fikk sin første folkevalgte representant allerede året før partiet ble formelt grunnlagt, da de fikk en representant på fylkestinget i [[Akershus]] i 1987. Den første stortingsrepresentanten fra MDG, [[Rasmus ~~Hanson~~]] ([[Oslo]]), ble valgt inn i 2013. [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015]] ble et stort gjennombrudd for partiet, som da fikk 4,2 prosent av stemmene på landsbasis i kommunestyrevalget, og 5,0 prosent i fylkestingsvalget. Det resulterte i 231 kommunestyrerepresentanter fordelt på 162 kommuner, og 36 representanter i fylkestingene.		MDG fikk sin første folkevalgte representant allerede året før partiet ble formelt grunnlagt, da de fikk en representant på fylkestinget i [[Akershus]] i 1987. Den første stortingsrepresentanten fra MDG, [[Rasmus Hansson]] ([[Oslo]]), ble valgt inn i 2013. [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015]] ble et stort gjennombrudd for partiet, som da fikk 4,2 prosent av stemmene på landsbasis i kommunestyrevalget, og 5,0 prosent i fylkestingsvalget. Det resulterte i 231 kommunestyrerepresentanter fordelt på 162 kommuner, og 36 representanter i fylkestingene.

	==Organisasjon==		==Organisasjon==

Kallrustad på 12. aug. 2016 kl. 08:05

2016-08-12T08:05:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|13580 valkamp 2009 De groene.jpg\|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo i.\|Olve Utne\|2009}}		{{thumb\|13580 valkamp 2009 De groene.jpg\|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo.\|Olve Utne\|2009}}
	'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.		'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.

Cnyborg: /* Historie */

2016-08-12T07:37:50Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 07:37
Linje 32:		Linje 32:
	[[Stortingsvalget 2009]] er det man kan kalle en betinga suksess. Partiet tredobla sin oppslutning på landsbasis - fra 0,1 til 0,3 prosent. En betydelig framgang, men altfor lite til å få noen representant på Stortinget.		[[Stortingsvalget 2009]] er det man kan kalle en betinga suksess. Partiet tredobla sin oppslutning på landsbasis - fra 0,1 til 0,3 prosent. En betydelig framgang, men altfor lite til å få noen representant på Stortinget.

	I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 & og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]].		I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 % og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]].

	Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E.Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs talsperson, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-grønna blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]].		Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E.Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs talsperson, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-grønna blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]].

Cnyborg: Ny side: {{thumb|13580 valkamp 2009 De groene.jpg|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo i.|Olve Utne|2009}} '''Miljøpartiet De Grønne''' (MDG) er et politis...

2016-08-12T07:37:29Z

Ny side: {{thumb|13580 valkamp 2009 De groene.jpg|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo i.|Olve Utne|2009}} '''Miljøpartiet De Grønne''' (MDG) er et politis...

Ny side

{{thumb|13580 valkamp 2009 De groene.jpg|Valgkampstand for Miljøpartiet De Grønne på Karl Johans gate i Oslo i.|Olve Utne|2009}}
'''[[Miljøpartiet De Grønne]]''' (MDG) er et politisk parti som ble grunnlagt i 1988, etter inspirasjon fra grønne partier i andre europeiske land. Som partinavnet viser settes miljøhensyn og bærekraftig utvikling høyt, og skal virke styrende i alle saker. Partiet plasserer seg ikke på et fast sted på høyre-venstre-aksen, men er villige til å samarbeide med begge blokker.

MDG fikk sin første folkevalgte representant allerede året før partiet ble formelt grunnlagt, da de fikk en representant på fylkestinget i [[Akershus]] i 1987. Den første stortingsrepresentanten fra MDG, [[Rasmus Hanson]] ([[Oslo]]), ble valgt inn i 2013. [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015]] ble et stort gjennombrudd for partiet, som da fikk 4,2 prosent av stemmene på landsbasis i kommunestyrevalget, og 5,0 prosent i fylkestingsvalget. Det resulterte i 231 kommunestyrerepresentanter fordelt på 162 kommuner, og 36 representanter i fylkestingene.

==Organisasjon==

MDG har ingen partileder, men i stedet to talspersoner, en av hvert kjønn. Per 2016 er dette [[Aina Bastholm]] og [[Rasmus Hanson]]. Hanson er som nevnt stortingsrepresentant i perioden 2013–2017, mens Bastholm er hans vararepresentant og politisk rådgiver i stortingsgruppa. I tillegg til at man har dette delte lederskapet er det også rotasjonsordninger som forhindrer at noen blir sittende for lenge i maktposisjoner.

Den daglige drifta ledes av en partisekretær, per 2016 [[Lars Gaupset]].

Partiet har en egen kvinnegruppe, [[De Grønnes kvinnenettverk]], som per 2016 ledes av [[Ragnhild Sjyvollen]].

Ungdomspartiet [[Grønn Ungdom]] ble etablert i 1996.

==Politikk og ideologi==

Miljøpartiet De Grønne sier i sitt prinsipprogram (2013) følgende:

{{sitat|Partiets mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.}}

I andre europeiske land har man hatt grønne partier lenger, og flere steder har de oppnådd gode resultater i valg. Det er ikke en enhetlig bevegelse, men en manfoldig gruppe av partier med en del felles verdier. Økologisk tenkning står helt sentralt, mens andre viktige elementer kan være feminisme, pasifisme, grasrotdemokrati og kulturelt mangfold. I den økonomiske politikken er miljøhensyn styrende; økonomisk vekst må ikke gå på bekostning av miljøet. De grønne partiene er også generelt positive til innvandring, og tilhengere av et sterkt lokaldemokrati.

==Historie==

I det første valget MDG deltok i, i 1987, ble det en representant på fylkestinget i Akershus. Dette svake resultatet er ingenting å undre seg over; partiet var ennå ikke formelt etablert, og hadde dermed et svært begrensa apparat i valgkampen. Ved [[stortingsvalget 1989]] hadde man bedre muligheter, men det endte med rett i overkant av 10 000 stemmer på landsbasis. Dette var 0,4 prosent av stemmene, og partiet fikk dermed ingen stortingsrepresentanter. Den lave oppslutninga fortsatte fram til 2007; i disse valgene fikk MDG mellom 0,1 og 0,3 prosent av stemmene. Det beste resultatet var ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 1995]], da MDG fikk åtte representanter i kommunestyrer.

En forklaring som er trukket fram på vanskene med å bryte gjennom er det at [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Venstre]] allerede hadde etablert seg som miljøpartier fra MDG ble etablert. I Sverige hadde man ikke andre partier med så sterk miljøprofil, og søsterpartiet Miljöpartiet de gröna klarte mye raskere å etablere seg om et politisk alternativ.

I 2007 ble det et noe bedre resultat, spesielt i [[Vest-Agder]] (1,7 %) og [[Sør-Trøndelag]] (1,2 %). Dette ga ingen mandater – men vel noe håp. MDG fikk i dette valget inn representanter i kommunestyrene i [[Halden kommune|Halden]], [[Nesodden kommune|Nesodden]], [[Trondheim kommune|Trondheim]], [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] og [[Stjørdal kommune|Stjørdal]] - to i Trondheim og én i hver av de andre.

[[Stortingsvalget 2009]] er det man kan kalle en betinga suksess. Partiet tredobla sin oppslutning på landsbasis - fra 0,1 til 0,3 prosent. En betydelig framgang, men altfor lite til å få noen representant på Stortinget.

I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble det et langt bedre resultat. Partiet hadde lister i 57 av landets kommuner, mens det i 2007 ble stilt lister bare i femten kommuner. Med litt under 22 000 stemmer i kommunestyrevalget (0,9 & og nær 29 000 stemmer i fylkestingsvalget (1,3 %) gikk partiet fra seks til atten kommunestyrerepresentanter, og fikk også en representant i fylkestinget i [[Hordaland]].

Ved [[stortingsvalget 2013]] fikk MDG drøyt 79 000 stemmer (2,8 %), og Rasmus Hanson kom inn på tinget. Dette ga et løft fram mot neste valg, som ble et stort gjennombrudd. MDG fikk i 2015 drøyt 101 000 stemmer (4,2 %) i kommunestyrevalget og drøyt 110 000 stemmer (5,0 %) i fylkestingsvalget. Dette førte blant annet til at partiet ble sterkt nok til å inngå byrådssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og SV i Oslo, med [[Hanna E.Marcussen]] som byråd for byutvikling og [[Lan Marie Nguyen Berg]] som byråd for samferdsel. I [[Trondheim]] ble [[Hilde Opoku]], som da var en av MDGs talsperson, valgt til varaordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet. Flere steder havna MDG i vippeposisjon, hvilket utløste forhandlinger om ordførervervet. I og med at partiet ikke har låst seg til én blokk kunne det gå flere veier. Så langt ser det ut til at den rød-grønna blokka har trukket det lengste strået i kampen om samarbeid med MDG. Det er likevel fortsatt et klart premiss at MDG er villig til å samarbeide med alle stortingspartier unntatt [[Fremskrittspartiet]].

Det ser ut til at MDG henter sine velgere først og fremst blant førstegangsvelgere, «sofavelgere» og blant personer som tidligere støtte den rød-grønne blokka, men som var misfornøyd med [[Jens Stoltenbergs andre regjering]]s miljøpolitikk. Det ser ut til at partiet har sterkest støtte blant velgere under 30 år.

Samtidig som valgresultatene har blitt bedre, har også partiorganisasjonen blitt bygd opp. I 2007 var det bare 207 medlemmer i partiet, og dette steg til 1679 i 2011. Etter stortingsvalget i 2013 kom en sterk vekst i medlemsmassen, fra 2450 medlemmer 1. januar 2013 til 3065 medlemmer 1. juni samme år, og så over 5000 i løpet av valgkampen.

==Litteratur og kilder==

* [https://snl.no/Milj%C3%B8partiet_De_Gr%C3%B8nne Mijøpartiet de Grønne] i ''Store norske leksikon''.
* [https://www.mdg.no/ Miljøpartiet De Grønnes nettsider].

[[Kategori:Miljøpartiet De Grønne| ]]
[[Kategori:Politiske partier]]
[[Kategori:Etableringer i 1988]]
{{bm}}
* [http://www.nrk.no/valg2013/valgresultat/ Valgresultat 2013] på NRKs nettsider.