Milorg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. aug. 2020 kl. 06:20

2020-08-11T06:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 06:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Krigen på Øvre Eiker (oeb-194595).jpg\|Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved [[Fiskum]] på vestsiden av [[Eikeren]] i begynnelsen av mai 1945.}}'''[[Milorg]]''' var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som [[partisan]]er som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.		<onlyinclude>{{thumb\|Krigen på Øvre Eiker (oeb-194595).jpg\|Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved [[Fiskum]] på vestsiden av [[Eikeren]] i begynnelsen av mai 1945.}}'''[[Milorg]]''' var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som [[partisan]]er som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.

Linje 54:		Linje 53:
	Nedenstående oversikt over Milorgdistriktene er basert på strukturen slik den var mot slutten av krigen og ved frigjøringa i 1945. Fram til 1942 var landet delt i fem kampgrupper. Deretter fulgte en inndeling i mindre distrikter, som i løpet av 1943 stort sett fikk sin endelige form. En kunne ikke alltid følge fylkes- og kommunegrenser, for det viktige var at distriktet hadde et område hvor det var mulig å kommunisere og forflytte seg uten for stor fare. Det skjedde enkelte endringer i distriktsinndelinga gjennom krigen, men det er lite hensiktsmessig å sette opp oversikter som fanger opp alle disse. Endringer i distriktenes omfang beskrives derfor heller i artikler om de enkelte distriktene. Inndelinga er angitt dels etter fylke, og dels etter distrikter/regioner. Prinsippet som er lagt til grunn er at største enhet som er noenlunde presis brukes; en oversikt som tar med alle de mer enn 700 kommunene som fantes i 1945 vil være vanskelig å bruke i praksis.		Nedenstående oversikt over Milorgdistriktene er basert på strukturen slik den var mot slutten av krigen og ved frigjøringa i 1945. Fram til 1942 var landet delt i fem kampgrupper. Deretter fulgte en inndeling i mindre distrikter, som i løpet av 1943 stort sett fikk sin endelige form. En kunne ikke alltid følge fylkes- og kommunegrenser, for det viktige var at distriktet hadde et område hvor det var mulig å kommunisere og forflytte seg uten for stor fare. Det skjedde enkelte endringer i distriktsinndelinga gjennom krigen, men det er lite hensiktsmessig å sette opp oversikter som fanger opp alle disse. Endringer i distriktenes omfang beskrives derfor heller i artikler om de enkelte distriktene. Inndelinga er angitt dels etter fylke, og dels etter distrikter/regioner. Prinsippet som er lagt til grunn er at største enhet som er noenlunde presis brukes; en oversikt som tar med alle de mer enn 700 kommunene som fantes i 1945 vil være vanskelig å bruke i praksis.

	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!Distrikt		!Distrikt
	!Område		!Område

Cnyborg: /* Sabotasje */

2020-07-30T06:50:11Z

Sabotasje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 06:50
Linje 48:		Linje 48:
	I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem.		I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem.

	De enkelte milorgdistriktene organiserte sabotasjegrupper eller -celler etter behov. I Oslo var aktivitetsnivået spesielt høyt, og der ble sabotasjegruppa [[AKS 13.000]] oppretta våren 1944.		De enkelte milorgdistriktene organiserte sabotasjegrupper eller -celler etter behov. I Oslo var aktivitetsnivået spesielt høyt, og der ble sabotasjegruppa [[AKS 13.000]] oppretta våren 1944. Milorgs sabotasjeaktivitet foregikk parallelt med Kompani Linges og de kommunistiske gruppenes aktivitet, og så langt man kunne ble disse forskjellige delene av hjemmefronten koordinert. Det var også en rekke tilfeller av samarbeid og overlappende mannskap. For eksempel var AKS 13.000s formelle leder først [[Svein Blindheim]] og så [[William Houlder]], begge tilknytta SOE/Kompani Linge; nestkommanderende og den som i praksis var gruppas leder var [[Per Røed]].

	==Distrikter==		==Distrikter==

Cnyborg: /* Sabotasje */

2020-07-30T06:26:14Z

Sabotasje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 06:26
Linje 46:		Linje 46:
	Etter de fryktelige represaliene som fulgte [[Måløyraidet]] i 1941 var Milorg svært tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Det ble fortsatt gjennomført slike, men de fleste var i regi av Kompani Linge, ikke Milorg. I 1943 ble forholdet mellom Milorg og SOE normalisert etter et møte der Jens Chr. Hauge som Milorgleder fikk avklart viktige spørsmål.		Etter de fryktelige represaliene som fulgte [[Måløyraidet]] i 1941 var Milorg svært tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Det ble fortsatt gjennomført slike, men de fleste var i regi av Kompani Linge, ikke Milorg. I 1943 ble forholdet mellom Milorg og SOE normalisert etter et møte der Jens Chr. Hauge som Milorgleder fikk avklart viktige spørsmål.

	I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem. ~~Et eksempel på dette er sabotasjen av transportlinjer våren [[1945]], da Milorg sprengte samtlige jernbanelinjer ut av Sør~~-~~Norge, og senket transportskipet [[«Donau»]]~~. ~~Den mest aktive av Milorgs sabotasjegrupper~~ var ~~[[Oslogjengen]]~~, ~~som~~ ble ~~ledet av~~ [[~~Gunnar Sønsteby~~]].		I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem.

			De enkelte milorgdistriktene organiserte sabotasjegrupper eller -celler etter behov. I Oslo var aktivitetsnivået spesielt høyt, og der ble sabotasjegruppa [[AKS 13.000]] oppretta våren 1944.

	==Distrikter==		==Distrikter==

Kallrustad: foreløpig "under arbeid", artikkelen skal gjennomgås.

2020-07-29T11:34:23Z

foreløpig "under arbeid", artikkelen skal gjennomgås.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Krigen på Øvre Eiker (oeb-194595).jpg\|Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved [[Fiskum]] på vestsiden av [[Eikeren]] i begynnelsen av mai 1945.}}'''[[Milorg]]''' var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som [[partisan]]er som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.		<onlyinclude>{{thumb\|Krigen på Øvre Eiker (oeb-194595).jpg\|Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved [[Fiskum]] på vestsiden av [[Eikeren]] i begynnelsen av mai 1945.}}'''[[Milorg]]''' var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som [[partisan]]er som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.

Cnyborg: /* Opprettelsen */

2017-01-31T08:13:23Z

Opprettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 08:13
Linje 5:		Linje 5:
	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

	[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], [[Jacob Schive (1897–1969)\|Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].		[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], [[Jacob Henrik Schive (1897–1969)\|Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].

	Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.		Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.

Cnyborg: /* Opprettelsen */

2017-01-31T08:13:05Z

Opprettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 08:13
Linje 5:		Linje 5:
	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

	[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], [[Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].		[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], [[Jacob Schive (1897–1969)\|Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].

	Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.		Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.

Steinar Bunæs: Henvisning til Slippsted for Milorg gruppe 121.

2016-07-14T19:34:22Z

Henvisning til Slippsted for Milorg gruppe 121.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2016 kl. 19:34
Linje 145:		Linje 145:
	==Se også==		==Se også==
	* [[Mikkeltjenesten]].		* [[Mikkeltjenesten]].
			* [[Slippsted for Milorg gruppe 121]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: /* Litteratur */

2016-02-16T07:39:03Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 07:39
Linje 149:		Linje 149:

	* {{NK-artikkel\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/m/m2.html#milorg\|Milorg}}		* {{NK-artikkel\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/m/m2.html#milorg\|Milorg}}
	* {{Eitingerrapporten\|11.6.4.1}}		* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.
	* {{Kjelstadli 1959}}		* {{Kjelstadli 1959}}
	* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982		* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982

Cnyborg på 13. mai 2015 kl. 09:32

2015-05-13T09:32:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 09:32
Linje 154:		Linje 154:
	[[Kategori:Milorg\| ]]		[[Kategori:Milorg\| ]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{ikke koord}}

Cnyborg: /* Opprettelsen */

2015-05-05T10:44:32Z

Opprettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2015 kl. 10:44
Linje 5:		Linje 5:
	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

	[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg]], [[Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].		[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], [[Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].

	Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.		Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.