Milorgaktivitetene i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:26:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:26
Linje 232:		Linje 232:
	[[Kategori:Milorg\|Skedsmo]]		[[Kategori:Milorg\|Skedsmo]]
	[[Kategori:1940]]		[[Kategori:1940]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~

Steinar Bunæs: /* Kilder */ Lagt til lenke.

2022-10-17T07:21:42Z

Kilder: Lagt til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2022 kl. 07:21
Linje 214:		Linje 214:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Bjørn Lundby]], Strømmen (opprinnelig Brånås i Skedsmo)		* [[Bjørn Lundby]], Strømmen (opprinnelig Brånås i Skedsmo) Se intervju: https://fb.watch/cC6jnzYbqs/ .
	* Vidar Larsen, Leirsund		* Vidar Larsen, Leirsund
	* Groruddalen Historielag		* Groruddalen Historielag

Steinar Bunæs: /* Andre i Milorg som Bjørn Lundby var i kontakt med under krigen */ Lenke til Hans N. Ruud.

2022-10-03T17:31:38Z

Andre i Milorg som Bjørn Lundby var i kontakt med under krigen: Lenke til Hans N. Ruud.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 17:31
Linje 180:		Linje 180:
	NK i troppen var Arne Ringstad. Arne dro høsten 1945 til Fremmedlegionen i Frankrike der han tilbrakte fem år, for det meste i Afrika. Han hadde mange tøffe opplevelser, men kom hjem uten varige men. Men kort etter ble han syk og måtte amputere begge bena.		NK i troppen var Arne Ringstad. Arne dro høsten 1945 til Fremmedlegionen i Frankrike der han tilbrakte fem år, for det meste i Afrika. Han hadde mange tøffe opplevelser, men kom hjem uten varige men. Men kort etter ble han syk og måtte amputere begge bena.

	Bjørn møtte Hans N. Ruud (født ~~ca 1910~~) for første gang i maidagene 1945 på Skedsmo Aldershjem. Faren var gårdsbestyrer på [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby gård]]. Hans Ruud drev før krigen sitt eget verksted med 17 ansatte i Oslo.		Bjørn møtte [[Hans N. Ruud]] (født 1903) for første gang i maidagene 1945 på Skedsmo Aldershjem. Faren var gårdsbestyrer på [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby gård]]. Hans Ruud drev før krigen sitt eget verksted med 17 ansatte i Oslo.

	== Æresoppdrag ==		== Æresoppdrag ==

Steinar Bunæs: Lagt inn Episoden ved Berger sandtak i 1941.

2022-06-17T17:15:10Z

Lagt inn Episoden ved Berger sandtak i 1941.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 17:15
Linje 78:		Linje 78:

	=== Transportoppdrag ===		=== Transportoppdrag ===
	Tidlig under krigen klarte Bjørn å få kjøpt en brukt, liten Chevrolet lastebil 1936-modell med knottgenerator etter kjøpmann Albert J. Amb i Strømmen. Han fikk smed Halvorsen i Lillestrøm til å bygge den om så den kunne ta hele 3 100 kg nyttelast, og dermed var han klar for oppdrag.		Tidlig under krigen klarte Bjørn Lundby å få kjøpt en brukt, liten Chevrolet lastebil 1936-modell med knottgenerator etter kjøpmann Albert J. Amb i Strømmen. Han fikk smed Halvorsen i Lillestrøm til å bygge den om så den kunne ta hele 3 100 kg nyttelast, og dermed var han klar for oppdrag.

	Det startet med at han skulle hente en del ved fra [[Setskog kommune\|Setskog]]. Dette passet bra, for da kunne han bistå folk som måtte komme seg over til Sverige. Bjørn kjørte i to år uten å ha sertifikat – det var andre ting som var mye viktigere enn akkurat det.		Det startet med at han skulle hente en del ved fra [[Setskog kommune\|Setskog]]. Dette passet bra, for da kunne han bistå folk som måtte komme seg over til Sverige. Bjørn kjørte i to år uten å ha sertifikat – det var andre ting som var mye viktigere enn akkurat det.
Linje 89:		Linje 89:

	Hennes bragd ble lagt merke til i vide kretser. En tid senere mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sin innsats.		Hennes bragd ble lagt merke til i vide kretser. En tid senere mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sin innsats.

			=== Episoden ved Berger sandtak i 1941 ===
			Vidar Larsen og Steinar Bunæs fra Skedsmo historielag hadde i 2022 samlet tre fettere Holm for å få nedtegnet historier fra «gode, gamle dager» i Skedsmo. De tre var Svend Holm (84), Tore Holm (75) og Magne Holm (71). Svend og Magne er også brødre. Her er den kanskje mest interessante – og den minst omtalte – historien de fortalte.

			En tysk lastebil hadde i [[1941]] fått en punktering på Bergermoen der den ble stående utover kvelden. Dette var lenge før det var tatt ut store sandmengder, så terrenget hadde en helt annen form enn nå. Antagelig ville bilen i dag ha befunnet seg omtrent 40 meter rett over dagens DHL-lager!

			Det ble raskt klart at bilen sto der uten at vakt var satt ut. Kassene på lasteplanet så interessante ut, og det varte ikke lenge før folk fra skytterlaget bestemte seg for å benytte muligheten. Mannskaper ble innkalt, og med hest og slede fra Nordre Holm dro de i vei – Thorleif Holm, Sigurd Holm, Hans Aas og Emanuel Skarud.

			Flere kasser med norsk ammunisjon (+pistol?) ble lesset over på sleden. Det ble et tungt lass, og de slet med å komme opp «Molvigbakken» til Nordre Holm. Det var alt for risikabelt å oppbevare det på låven, så etter kort tid ble ammunisjonen fraktet videre til Bjønndalen og Skarudhytta for videre lagring. Ammunisjon var ellers umulig å skaffe, så dette kom godt med. Den ble brukt både under jakt og våpentrening etter hvert som Milorgvirksomheten kom inn i organiserte former.

	=== Musehogget ===		=== Musehogget ===

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2021-02-10T07:51:34Z

Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2021 kl. 07:51
Linje 5:		Linje 5:

	== Forsiktig oppstart ==		== Forsiktig oppstart ==
	Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]] (D12), som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.		Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]] (D12), som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm kommune (1908-1962)\|Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.
	Milorg Strømmen hørte til avdeling 12121.		Milorg Strømmen hørte til avdeling 12121.

	Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[~~Nittedal\|~~Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.		Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.

	Her i distriktet ble organisasjonen forsøkt oppbygd blant de ansatte ved [[Strømmens Værksted]] og [[~~Kjeller flyplass\|~~Kjeller flyfabrikk]]. Dette skyldtes nok at det var her man hadde et bredt arbeidsmiljø å rekruttere ut fra, samt at det var her man lettere kom i kontakt med de nye makthaverne: okkupantene og nazistene. Men det var også her det var mulig å drive sine aktiviteter i det skjulte.		Her i distriktet ble organisasjonen forsøkt oppbygd blant de ansatte ved [[Strømmens Værksted]] og [[Kjeller flyfabrikk]]. Dette skyldtes nok at det var her man hadde et bredt arbeidsmiljø å rekruttere ut fra, samt at det var her man lettere kom i kontakt med de nye makthaverne: okkupantene og nazistene. Men det var også her det var mulig å drive sine aktiviteter i det skjulte.

	De første forsøkene i [[1941]] var ikke vellykket, de ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren [[1942]] ble det etablert nye grupper. Fra sommeren [[1943]] var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, [[illegale aviser]] og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås.		De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren [[1942]] ble det etablert nye grupper. Fra sommeren [[1943]] var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, [[illegale aviser]] og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
Linje 47:		Linje 47:
	== Skarudhytta ==		== Skarudhytta ==
	En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]] i Skedsmo, et drøyt kvarters gange fra [[Skarud (Skedsmo)\|Skarud]] gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i [[Romerike\|Romeriksåsene]]. Han fortalte at han hadde vært med på svært tøffe oppdrag i Afrika. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet. Soldaten dro senere tilbake til England via Sverige.		En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i [[Nordroa (Skedsmo)\|Nordroa]] i Skedsmo, et drøyt kvarters gange fra [[Skarud (Skedsmo)\|Skarud]] gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i [[Romerike\|Romeriksåsene]]. Han fortalte at han hadde vært med på svært tøffe oppdrag i Afrika. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet. Soldaten dro senere tilbake til England via Sverige.


	Skarudhytta lå ideelt til: Rimelig nært bygda, men den dype Ulvdalen like vestenfor gjorde at området var lite besøkt av turgåere. Det ville derfor være liten risiko for at tyskerne skulle finne stedet. Likevel ble det innført strenge regler for å unngå at hytta ble oppdaget. De måtte aldri være mer enn to eller tre i følge, men aller helst skulle de ankomme enkeltvis, og fra forskjellige kanter. Vaktposter ble satt ut for å varsle om eventuelle uvedkommende.		Skarudhytta lå ideelt til: Rimelig nært bygda, men den dype Ulvdalen like vestenfor gjorde at området var lite besøkt av turgåere. Det ville derfor være liten risiko for at tyskerne skulle finne stedet. Likevel ble det innført strenge regler for å unngå at hytta ble oppdaget. De måtte aldri være mer enn to eller tre i følge, men aller helst skulle de ankomme enkeltvis, og fra forskjellige kanter. Vaktposter ble satt ut for å varsle om eventuelle uvedkommende.
Linje 104:		Linje 103:

	=== Radiolytting ===		=== Radiolytting ===
	Allerede i 1941 ble nesten alle nordmenn pålagt å levere inn sine radioapparater. På Brånås hadde de to apparater. Det ene var defekt, dette ble omhyggelig pakket inn og levert, men det andre ble beholdt og gjemt unna. Sendingene fra [[London]] var av vital betydning, for alle nyhetene i [[NRK]] og aviser var underlagt streng sensur. Toralv ~~Øksnevads~~ stemme ble for mange kjent og kjær i disse årene. Det bortgjemte radioapparatet sørget for at de fikk korrekte nyheter gjennom hele krigen. Meldingene fra London begynte gjerne slik:		Allerede i 1941 ble nesten alle nordmenn pålagt å levere inn sine radioapparater. På Brånås hadde de to apparater. Det ene var defekt, dette ble omhyggelig pakket inn og levert, men det andre ble beholdt og gjemt unna. Sendingene fra [[London]] var av vital betydning, for alle nyhetene i [[NRK]] og aviser var underlagt streng sensur. [[Toralv Øksnevad]]s stemme ble for mange kjent og kjær i disse årene. Det bortgjemte radioapparatet sørget for at de fikk korrekte nyheter gjennom hele krigen. Meldingene fra London begynte gjerne slik:

	«Dette er London med nyheter på norsk……etter nyhetene har vi fem særmeldinger».		«Dette er London med nyheter på norsk……etter nyhetene har vi fem særmeldinger».
Linje 114:		Linje 113:

	=== Milorg D13131 opererte også innenfor Skedsmos grenser ===		=== Milorg D13131 opererte også innenfor Skedsmos grenser ===
	Skedsmo sorterte altså under Milorgdistrikt 12, som omfattet det meste av [[Romerike]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12. Det var ikke alltid hensiktsmessig å holde seg strengt til kommunegrensene når aktivitetene måtte legges ut til bortgjemte skogsområder. Et eksempel på dette var at en avdeling under [[Milorgdistrikt 13]] (Stor-Oslo) fant det formålstjenlig å etablere et skjulested innenfor Skedsmos kommunegrenser. Det var den lokale milorgledelsen på [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Stovner (strøk)\|Stovner]] som så behovet for å skaffe seg et egnet sted hvor de kunne operere uforstyrret av okkupasjonsmakten for å planlegge sine forskjellige oppgaver innen sabotasje, våpentrening og annet. Valget falt da på et område ovenfor Tangerud med tett skog som ga gode dekningsmuligheter. Etter hvert fikk de reist en tømmerhytte på 12 kvadratmeter der det vesentlig ble drevet våpentrening og militærinstruksjon. Hytta fikk derfor navnet Stengunhytta. [[Stengun]] var en britisk maskinpistol som også ble hemmelig produsert i Norge under krigen. Grunneieren flyttet hytta etter krigen, men stedet er i dag markert med to omfar av tømmer og en instruktiv minnetavle.		Skedsmo sorterte altså under Milorgdistrikt 12, som omfattet det meste av [[Romerike]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm kommune (1908-1962)\|Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12. Det var ikke alltid hensiktsmessig å holde seg strengt til kommunegrensene når aktivitetene måtte legges ut til bortgjemte skogsområder. Et eksempel på dette var at en avdeling under [[Milorgdistrikt 13]] (Stor-Oslo) fant det formålstjenlig å etablere et skjulested innenfor Skedsmos kommunegrenser. Det var den lokale milorgledelsen på [[Høybråten (strøk)\|Høybråten]] og [[Stovner (strøk)\|Stovner]] som så behovet for å skaffe seg et egnet sted hvor de kunne operere uforstyrret av okkupasjonsmakten for å planlegge sine forskjellige oppgaver innen sabotasje, våpentrening og annet. Valget falt da på et område ovenfor Tangerud med tett skog som ga gode dekningsmuligheter. Etter hvert fikk de reist en tømmerhytte på 12 kvadratmeter der det vesentlig ble drevet våpentrening og militærinstruksjon. Hytta fikk derfor navnet Stengunhytta. [[Stengun]] var en britisk maskinpistol som også ble hemmelig produsert i Norge under krigen. Grunneieren flyttet hytta etter krigen, men stedet er i dag markert med to omfar av tømmer og en instruktiv minnetavle.

	Som det fremgår av dagens kommunekart for Lillestrøm, strekker Lillestrøms (Skedsmos) grenser seg fortsatt langt ned mot Tangerud og [[Lørenskog stasjon]]. Stengunhytta lå derfor et godt stykke inne på Skedsmogrunn. Dette har nok vært et lite kjent faktum i Skedsmo.		Som det fremgår av dagens kommunekart for Lillestrøm, strekker Lillestrøms (Skedsmos) grenser seg fortsatt langt ned mot Tangerud og [[Lørenskog stasjon]]. Stengunhytta lå derfor et godt stykke inne på Skedsmogrunn. Dette har nok vært et lite kjent faktum i Skedsmo.
Linje 147:		Linje 146:
	8. mai 1945 tok Bjørn med seg en del folk og kjørte inn til Oslo. Ved Bredtvedt nær [[Grorud]] støtte de på en del fanger som var satt fri. Han tok med så mange han fikk plass til på lasteplanet.		8. mai 1945 tok Bjørn med seg en del folk og kjørte inn til Oslo. Ved Bredtvedt nær [[Grorud]] støtte de på en del fanger som var satt fri. Han tok med så mange han fikk plass til på lasteplanet.
	{{thumb\|Tjenestebevis.jpg\|Bjørn Lundbys tjenestebevis i Hjemmestyrkene Distrikt 12.\|Bjørn Lundby}}		{{thumb\|Tjenestebevis.jpg\|Bjørn Lundbys tjenestebevis i Hjemmestyrkene Distrikt 12.\|Bjørn Lundby}}
	Milorggruppa i Skedsmo hadde ikke mye våpen og utstyr da freden kom, men den 8. mai tok de med seg det de hadde og marsjerte samlet ned fra Skarudhytta til aldershjemmet. Her opprettet de en base for å kunne ta hånd om vakthold og ellers sørge for lov og orden. I starten var de bare 40 mann til å ta seg av alle nødvendige gjøremål: De gikk vaktordning, måtte gjennomføre arrestasjoner og ellers ta hånd om personer som hadde hatt forbindelse med tyskerne. Vaktene besto i tilsyn og kontroll med trafikken på [[Kjellerholen bru\|Kjellerholen]] (tilhold i stua), brua på Frogner, [[Fetsund]] (med tilhold i den gamle skolen), [[Kjeller flyplass]] (vaktbua) og tyskerleiren i Prestegårdshagen på Skedsmokorset. 40 mann var for få til å ta forsvarlig hånd om alt dette, for med ti mann på vakt ble det fortløpende 4 timer vakt og 8 timer fri gjennom hele døgnet. Styrken økte derfor til 60 mann etter hvert. Bjørn husker at disse ble rekruttert til vakthold rundt 15. mai: Kristian Tærud, Erling Bøhnsdalen, Odd Larsen og Jens Bugge.		Milorggruppa i Skedsmo hadde ikke mye våpen og utstyr da freden kom, men den 8. mai tok de med seg det de hadde og marsjerte samlet ned fra Skarudhytta til aldershjemmet. Her opprettet de en base for å kunne ta hånd om vakthold og ellers sørge for lov og orden. I starten var de bare 40 mann til å ta seg av alle nødvendige gjøremål: De gikk vaktordning, måtte gjennomføre arrestasjoner og ellers ta hånd om personer som hadde hatt forbindelse med tyskerne. Vaktene besto i tilsyn og kontroll med trafikken på [[Kjellerholen bru\|Kjellerholen]] (tilhold i stua), brua på Frogner i [[Sørum]], [[Fetsund]] (med tilhold i den gamle skolen), [[Kjeller flyplass]] (vaktbua) og tyskerleiren i Prestegårdshagen på Skedsmokorset. 40 mann var for få til å ta forsvarlig hånd om alt dette, for med ti mann på vakt ble det fortløpende 4 timer vakt og 8 timer fri gjennom hele døgnet. Styrken økte derfor til 60 mann etter hvert. Bjørn husker at disse ble rekruttert til vakthold rundt 15. mai: Kristian Tærud, Erling Bøhnsdalen, Odd Larsen og Jens Bugge.

	Det tidligere ungdomslokalet Bergli ble under krigen brukt som leir for [[Tyske fangeleire i Skedsmo\|russiske krigsfanger]], disse ble ved frigjøringen sendt til en sentral fangeleir før de ble returnert til [[Sovjetsamveldet]]. Bergli ble nå tilholdssted for «tyskertøser» fra Lillestrøm for en tid. Jentene der ble satt til å vaske hjemmestyrkenes kontorer og forlegning på aldershjemmet, og ellers bistå med potetkrelling og annet. Nazister fra Skedsmo ble internert på Lillestrøm. Ingen navn ble oppgitt.		Det tidligere ungdomslokalet Bergli ble under krigen brukt som leir for [[Tyske fangeleire i Skedsmo\|russiske krigsfanger]], disse ble ved frigjøringen sendt til en sentral fangeleir før de ble returnert til [[Sovjetsamveldet]]. Bergli ble nå tilholdssted for «tyskertøser» fra Lillestrøm for en tid. Jentene der ble satt til å vaske hjemmestyrkenes kontorer og forlegning på aldershjemmet, og ellers bistå med potetkrelling og annet. Nazister fra Skedsmo ble internert på Lillestrøm. Ingen navn ble oppgitt.
Linje 187:		Linje 186:

	=== [[Strømmen]] ===		=== [[Strømmen]] ===
	Milorggruppe 121 hadde sin forankring i arbeidsstokken på [[Strømmens Værksted]]. Mange av deltakerne kom derfor fra [[Strømmen]], men også [[Lillestrøm]], [[Rælingen]] og [[Lørenskog]] var representert. Gruppens viktigste oppdrag var å motta våpenslipp. Stedet de fant fram til var Kåterudmåsan rett innenfor [[Enebakk]]s kommunegrense, dypt inne i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. Via en kodet radiomelding fra [[London]] fikk gruppen beskjed om at det kom slipp natten mellom mandag 23. og tirsdag 24. april [[1945]]. Dette er nærmere beskrevet i [[Slippsted for Milorg gruppe 121\|Slippsted for Milorg gruppe 121]] og [[Strømmens minnesmerker og minnetavler]].		Milorggruppe 121 hadde sin forankring i arbeidsstokken på [[Strømmens Værksted]]. Mange av deltakerne kom derfor fra [[Strømmen]], men også [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]], [[Rælingen]] og [[Lørenskog]] var representert. Gruppens viktigste oppdrag var å motta våpenslipp. Stedet de fant fram til var Kåterudmåsan rett innenfor [[Enebakk]]s kommunegrense, dypt inne i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]]. Via en kodet radiomelding fra [[London]] fikk gruppen beskjed om at det kom slipp natten mellom mandag 23. og tirsdag 24. april [[1945]]. Dette er nærmere beskrevet i [[Slippsted for Milorg gruppe 121\|Slippsted for Milorg gruppe 121]] og [[Strømmens minnesmerker og minnetavler]].

	=== [[Leirsund]] ===		=== [[Leirsund]] ===
Linje 203:		Linje 202:
	Birger ble arrestert 09.03.1944, først til [[Akershus festning]], deretter overført til Grini 10.08.1944 og senere sendt til Stutthof i [[Polen]], der han døde i januar 1945. Stutthof var den første konsentrasjonsleiren tyskerne bygde utenfor [[Tyskland]], den ble påbegynt allerede 2. september 1939 – dagen etter Hitlers overfall mot Polen. Han var ettersøkt og mistenkt for kjennskap til drapet på to tyske soldater som ble dumpet under isen i [[Varsjøen]] i [[Fet]]. Hendelsen er omtalt i Vidar Amundsens bok ''Politiliv og politihistorie på Romerike''.		Birger ble arrestert 09.03.1944, først til [[Akershus festning]], deretter overført til Grini 10.08.1944 og senere sendt til Stutthof i [[Polen]], der han døde i januar 1945. Stutthof var den første konsentrasjonsleiren tyskerne bygde utenfor [[Tyskland]], den ble påbegynt allerede 2. september 1939 – dagen etter Hitlers overfall mot Polen. Han var ettersøkt og mistenkt for kjennskap til drapet på to tyske soldater som ble dumpet under isen i [[Varsjøen]] i [[Fet]]. Hendelsen er omtalt i Vidar Amundsens bok ''Politiliv og politihistorie på Romerike''.

	Birger hadde tilhold i hytta ved Branderud mens han ventet på å komme seg over til Sverige. Uvisst av hvilken grunn forlot han en dag hytta, og etter kort tid ble han arrestert. Ifølge Petter Branderud og Trygve Sjursrud kan det ha vært hirdfolkene Erik Tokle fra [[Strømmen]] og Kolbjørn Hønsen fra [[Sørum]] som hadde sporet ham opp på en av sine turer innom Asak og Branderud.		Birger Amundsen hadde tilhold i hytta ved Branderud mens han ventet på å komme seg over til Sverige. Uvisst av hvilken grunn forlot han en dag hytta, og etter kort tid ble han arrestert. Ifølge Petter Branderud og Trygve Sjursrud kan det ha vært hirdfolkene Erik Tokle fra [[Strømmen]] og Kolbjørn Hønsen fra [[Sørum]] som hadde sporet ham opp på en av sine turer innom Asak og Branderud.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Bjørn Lundby]], Strømmen (opprinnelig ~~Braanaas~~ i Skedsmo)		* [[Bjørn Lundby]], Strømmen (opprinnelig Brånås i Skedsmo)
	* Vidar Larsen, Leirsund		* Vidar Larsen, Leirsund
	* Groruddalen Historielag		* Groruddalen Historielag

Steinar Bunæs: /* Flyangrep mot Kjeller */ Justert tekst.

2021-01-26T14:20:10Z

Flyangrep mot Kjeller: Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2021 kl. 14:20
Linje 131:		Linje 131:

	== Flyangrep mot Kjeller ==		== Flyangrep mot Kjeller ==
	~~Den~~ [[~~18. november]] [[1943~~]] ble ~~det~~ gjennomført et [[~~Amerikansk_bombeangrep_på_Kjeller_1943~~]]~~. Dette var et dagangrep med et hundretalls fly~~. Tyske Luftwaffe hadde denne ~~torsdagen~~ en større nærforsvarsøvelse på [[Kjeller]], så de fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben.		Et [[Amerikansk_bombeangrep_på_Kjeller_1943]] ble gjennomført som dagangrep med et hundretalls fly torsdag [[18. november]]. Tyske Luftwaffe hadde denne dagen en større nærforsvarsøvelse på [[Kjeller]], så de fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben. Flyene kom fra sin base i England. Det vites ikke om nærforsvarsøvelsen var kjent for de allierte styrkene da angrepet ble planlagt.

	Bjørn oppholdt seg ved låvebygningen, og var ikke forberedt på det som skulle komme. Amerikanernes treffsikkerhet var ikke den beste, og i ettertid kunne en konstatere at mange av bombene falt ned ganske langt unna flyplassen. (Bl. a. omkom en ung mann i sorenskrivergården i [[Rælingen]], dit han var kommet for å bli viet med sin forlovede, som overlevde).		Bjørn oppholdt seg ved låvebygningen, og var ikke forberedt på det som skulle komme. Amerikanernes treffsikkerhet var ikke den beste, og i ettertid kunne en konstatere at mange av bombene falt ned ganske langt unna flyplassen. (Bl. a. omkom en ung mann i sorenskrivergården i [[Rælingen]], dit han var kommet for å bli viet med sin forlovede, som overlevde).

Steinar Bunæs: /* Flyangrep mot Kjeller */ Justert tekst.

2021-01-26T14:13:41Z

Flyangrep mot Kjeller: Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2021 kl. 14:13
Linje 131:		Linje 131:

	== Flyangrep mot Kjeller ==		== Flyangrep mot Kjeller ==
	Den [[18. november]] [[1943]] ble det gjennomført et dagangrep av et hundretalls ~~amerikanske bombefly mot [[Kjeller flyplass\|Kjeller flyplass~~.]] Tyske Luftwaffe hadde denne torsdagen en større nærforsvarsøvelse på [[Kjeller]], så de fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben.		Den [[18. november]] [[1943]] ble det gjennomført et [[Amerikansk_bombeangrep_på_Kjeller_1943]]. Dette var et dagangrep med et hundretalls fly. Tyske Luftwaffe hadde denne torsdagen en større nærforsvarsøvelse på [[Kjeller]], så de fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben.

	Bjørn oppholdt seg ved låvebygningen, og var ikke forberedt på det som skulle komme. Amerikanernes treffsikkerhet var ikke den beste, og i ettertid kunne en konstatere at mange av bombene falt ned ganske langt unna flyplassen. (Bl. a. omkom en ung mann i sorenskrivergården i [[Rælingen]], dit han var kommet for å bli viet med sin forlovede, som overlevde).		Bjørn oppholdt seg ved låvebygningen, og var ikke forberedt på det som skulle komme. Amerikanernes treffsikkerhet var ikke den beste, og i ettertid kunne en konstatere at mange av bombene falt ned ganske langt unna flyplassen. (Bl. a. omkom en ung mann i sorenskrivergården i [[Rælingen]], dit han var kommet for å bli viet med sin forlovede, som overlevde).
Linje 137:		Linje 137:
	For Bjørn ble det også dramatisk, for plutselig slo en bombe ned i bekken ved [[Trondheimsveien (Kjeller)\|Trondheimsveien]] drøyt hundre meter unna. Bjørn kjente et lite stikk i pannen, men tenkte ikke nøyere over det der og da. Seksti år senere fikk han vite hva som hadde skjedd. Han skulle da ta en scanning av hodet, og dermed fikk han beskjed om at han hadde en stålsplint i hodet! Da de ville operere den ut, svarte han at når den hadde sittet der i 60 år kunne den jammen få sitte der så lenge han levde!		For Bjørn ble det også dramatisk, for plutselig slo en bombe ned i bekken ved [[Trondheimsveien (Kjeller)\|Trondheimsveien]] drøyt hundre meter unna. Bjørn kjente et lite stikk i pannen, men tenkte ikke nøyere over det der og da. Seksti år senere fikk han vite hva som hadde skjedd. Han skulle da ta en scanning av hodet, og dermed fikk han beskjed om at han hadde en stålsplint i hodet! Da de ville operere den ut, svarte han at når den hadde sittet der i 60 år kunne den jammen få sitte der så lenge han levde!
	{{thumb\|Braanaas som fogdegård 1898.jpg\|Brånås som fogdegård med gjester 1898. Gårdsdammen hadde to prammer.\|Ukjent/Bjørn Lundby}}		{{thumb\|Braanaas som fogdegård 1898.jpg\|Brånås som fogdegård med gjester 1898. Gårdsdammen hadde to prammer.\|Ukjent/Bjørn Lundby}}

	== Frigjøringen ==		== Frigjøringen ==
	Skedsmotun var tidlig under krigen blitt tatt i bruk av de nye makthaverne. [[Hirden]] flyttet ut 6.-7. mai 1945, og allerede om kvelden 7. mai sørget Milorg for å plombere dørene som sto åpne etter okkupantene. De hadde reist fra både forsyninger, våpen og uniformer.		Skedsmotun var tidlig under krigen blitt tatt i bruk av de nye makthaverne. [[Hirden]] flyttet ut 6.-7. mai 1945, og allerede om kvelden 7. mai sørget Milorg for å plombere dørene som sto åpne etter okkupantene. De hadde reist fra både forsyninger, våpen og uniformer.

Steinar Bunæs: Lagt inn kategori.

2020-11-25T12:42:10Z

Lagt inn kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 12:42
Linje 209:		Linje 209:
	* Groruddalen Historielag		* Groruddalen Historielag

			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2020-09-09T19:06:16Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2020 kl. 19:06
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Milorgledelsen Skedsmo.jpg\|Milorgledelsen i Skedsmo på Asakfjellet 1945. Sittende: Odd Linge (fetter av Martin Linge), stående fra v. Gunnar Tannerød (sjef), Johnny Bergersen, Strømmen, Olav Lindheim, Skedsmokorset, Knut Reine, Kjeller.\|Ukjent/Digitalt museum}}		{{thumb\|Milorgledelsen Skedsmo.jpg\|Milorgledelsen i Skedsmo på Asakfjellet 1945. Sittende: Odd Linge (fetter av Martin Linge), stående fra v. Gunnar Tannerød (sjef), Johnny Bergersen, Strømmen, Olav Lindheim, Skedsmokorset, Knut Reine, Kjeller.\|Ukjent/Digitalt museum}}

			Milorg Skedsmo sorterte under Milorgdistrikt 12 (D12).

			== Forsiktig oppstart ==
	Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]] (D12), som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.		Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]] (D12), som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.
			Milorg Strømmen hørte til avdeling 12121.

	Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[Nittedal\|Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.		Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[Nittedal\|Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2020-09-03T14:32:27Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 14:32
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Milorgledelsen Skedsmo.jpg\|Milorgledelsen i Skedsmo på Asakfjellet 1945. Sittende: Odd Linge (fetter av Martin Linge), stående fra v. Gunnar Tannerød (sjef), Johnny Bergersen, Strømmen, Olav Lindheim, Skedsmokorset, Knut Reine, Kjeller.\|Ukjent/Digitalt museum}}		{{thumb\|Milorgledelsen Skedsmo.jpg\|Milorgledelsen i Skedsmo på Asakfjellet 1945. Sittende: Odd Linge (fetter av Martin Linge), stående fra v. Gunnar Tannerød (sjef), Johnny Bergersen, Strømmen, Olav Lindheim, Skedsmokorset, Knut Reine, Kjeller.\|Ukjent/Digitalt museum}}

	Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]], som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.		Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]] (D12), som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.

	Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[Nittedal\|Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.		Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[Nittedal\|Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2020 kl. 14:32
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Milorgledelsen Skedsmo.jpg\|Milorgledelsen i Skedsmo på Asakfjellet 1945. Sittende: Odd Linge (fetter av Martin Linge), stående fra v. Gunnar Tannerød (sjef), Johnny Bergersen, Strømmen, Olav Lindheim, Skedsmokorset, Knut Reine, Kjeller.\|Ukjent/Digitalt museum}}		{{thumb\|Milorgledelsen Skedsmo.jpg\|Milorgledelsen i Skedsmo på Asakfjellet 1945. Sittende: Odd Linge (fetter av Martin Linge), stående fra v. Gunnar Tannerød (sjef), Johnny Bergersen, Strømmen, Olav Lindheim, Skedsmokorset, Knut Reine, Kjeller.\|Ukjent/Digitalt museum}}

	Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]], som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.		Etter det tyske overfallet [[9. april]] [[1940]] tok det tid å etablere det som senere ble kalt '''Milorgaktiviteter''' i [[Skedsmo]]. De første spede forsøk på en organisert [[motstandsbevegelse]] skjedde i løpet av [[1941]]. Litt etter litt kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter hvert ble Skedsmo lagt inn under [[Milorgdistrikt 12]] (D12), som omfattet [[Romerike]] unntatt [[Setskog kommune\|Setskog]], [[Søndre Høland kommune\|Søndre Høland]] og vestre del av [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] samt [[Solør og Odal]] i [[Innlandet]]. Kommunene [[Skedsmo]], [[Lillestrøm]] og [[Rælingen]] sorterte alle under D12.

	Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[Nittedal\|Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.		Etter en stund fikk Skedsmo overlatt alvorlige oppdrag av [[Milorgs Sentralledelse\|Milorgledelsen]]. Noen av folkene fra Skedsmo var med i [[Nittedal\|Nittedal Skytterlag]] før krigen: Paul Solberg, Alf Solberg, Reidar Skarud, Olav Thingelstad og [[Bjørn Lundby]] (1924-). Sistnevnte har bidratt med opplysninger og gjennomlest teksten i dette kapitlet. Av naturlige årsaker var det en famlende start på motstandsarbeidet, og de enkelte grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. Se mer om dette i egen faktarute.