Missale Nidrosiense - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-19T21:12:51Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 21:12
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte i hver kirkeprovins, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-19T21:11:22Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 21:11
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Kallrustad på 19. des. 2022 kl. 08:11

2022-12-19T08:11:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 08:11
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske ~~tiden~~ en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Kallrustad: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-19T08:09:49Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 08:09
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T09:25:34Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 09:25
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T09:02:27Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 09:02
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og de ble inndelt i ~~kategorier~~. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T09:00:38Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 09:00
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og de ble inndelt i kategorier. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T08:59:00Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:59
Linje 8:		Linje 8:
	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. ~~I en del andre land~~ hadde ~~hvert erkebispesete~~ sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

	Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)\|Peter Sigurdsson]].		Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)\|Peter Sigurdsson]].

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T08:56:36Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:56
Linje 8:		Linje 8:
	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. I en del andre land hadde hvert erkebispesete sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. I en del andre land hadde hvert erkebispesete sitt eget missale/ordinarium.

	Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)\|Peter Sigurdsson]].		Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)\|Peter Sigurdsson]].

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T08:55:58Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:55
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale, ~~eller ei messebok~~, er ~~ei bok som~~ inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. I en del andre land hadde hvert ~~bispedømme hatt~~ eget missale.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

			Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. I en del andre land hadde hvert erkebispesete sitt eget missale/ordinarium.

	Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)\|Peter Sigurdsson]].		Trykkinga ble forberedt av magister og senere erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og kantor [[Peter Sigurdsson (kantor)\|Peter Sigurdsson]].