Mjøsa i norsk samferdsel - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:23

2023-04-21T07:23:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:23
Linje 136:		Linje 136:
	[[Kategori: Akershus]]		[[Kategori: Akershus]]
	[[Kategori:Dampfartøy]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
	[[Kategori: Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 21. okt. 2021 kl. 06:38

2021-10-21T06:38:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 06:38
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude> {{thumb\|Seiljakt og hest Hamar.jpg\|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Seiljakt og hest Hamar.jpg\|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}}
	Den 117 km lange '''[[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]]''' har i alle år vært en dominerende faktor i samferdselen både øst-vest og nord-sør i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Mjøsa utgjorde en femtedel av veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] over [[Dovre]] – veien som gjennom tusen år har vært den viktigste ferdselsåren innenlands. Sommerstid ble det brukt båt, vinterstid hest og slede på isen. Trafikken var stor, og godstransporten var viktigst.		Den 117 km lange '''[[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]]''' har i alle år vært en dominerende faktor i samferdselen både øst-vest og nord-sør i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Mjøsa utgjorde en femtedel av veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] over [[Dovre]] – veien som gjennom tusen år har vært den viktigste ferdselsåren innenlands. Sommerstid ble det brukt båt, vinterstid hest og slede på isen. Trafikken var stor, og godstransporten var viktigst.

Kallrustad: /* Kilder */

2021-10-21T06:38:40Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 06:38
Linje 127:		Linje 127:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~www.arkivnett.ol~~.no/samferdsel/		* [https://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/baater/trafikken-mjosa Opplandsarkivet: «Trafikken på Mjøsa - flere tusen års historie»], som i stor grad bygger på:
	* NRK Hedmark (Mjøsjakta)		**{{Damp- og motorbåter på Mjøsa}}.
			*NRK Hedmark (Mjøsjakta).

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Kallrustad på 20. okt. 2021 kl. 06:39

2021-10-20T06:39:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2021 kl. 06:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude> {{thumb\|Seiljakt og hest Hamar.jpg\|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}}		<onlyinclude> {{thumb\|Seiljakt og hest Hamar.jpg\|Seiljakt og hest ved en omlasting i Hamar. Kilde: Mjøssamlingene.}}
	Den 117 km lange '''[[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]]''' har i alle år vært en dominerende faktor i samferdselen både øst-vest og nord-sør i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Mjøsa utgjorde en femtedel av veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] over [[Dovre]] – veien som gjennom tusen år har vært den viktigste ferdselsåren innenlands. Sommerstid ble det brukt båt, vinterstid hest og slede på isen. Trafikken var stor, og godstransporten var viktigst.		Den 117 km lange '''[[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]]''' har i alle år vært en dominerende faktor i samferdselen både øst-vest og nord-sør i [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Mjøsa utgjorde en femtedel av veien mellom [[Oslo]] og [[Trondheim]] over [[Dovre]] – veien som gjennom tusen år har vært den viktigste ferdselsåren innenlands. Sommerstid ble det brukt båt, vinterstid hest og slede på isen. Trafikken var stor, og godstransporten var viktigst.
Linje 130:		Linje 131:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}


	[[Kategori: Mjøsa]]		[[Kategori: Mjøsa]]
Linje 137:		Linje 137:
	[[Kategori:Dampfartøy]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
	[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Galleri */ setter inn ubrukt bilde

2020-04-28T08:53:30Z

Galleri: setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 08:53
Linje 122:		Linje 122:
	Fil:Viken og Duen.jpg\|DS «Viken» og «Duen» ved kai på Mjøsa.		Fil:Viken og Duen.jpg\|DS «Viken» og «Duen» ved kai på Mjøsa.
	Fil:Skibladner 2016 Kristian Bakken.jpg\|Skibladner 2016. Foto Kristian Bakken.		Fil:Skibladner 2016 Kristian Bakken.jpg\|Skibladner 2016. Foto Kristian Bakken.
			Fil:Rutetabell mjosbatene 1920.jpg\|Rutetabell fra 1920.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 08:59

2020-01-02T08:59:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:59
Linje 132:		Linje 132:

	[[Kategori: Mjøsa]]		[[Kategori: Mjøsa]]
	[[Kategori: ~~Oppland fylke]]~~		[[Kategori:Innlandet fylke]]
	~~[[Kategori: Hedmark~~ fylke]]
	[[Kategori: Akershus]]		[[Kategori: Akershus]]
	[[Kategori:Dampfartøy]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
	[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 08:36

2020-01-02T08:36:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:36
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori: Oppland fylke]]		[[Kategori: Oppland fylke]]
	[[Kategori: Hedmark fylke]]		[[Kategori: Hedmark fylke]]
	[[Kategori: Akershus ~~fylke~~]]		[[Kategori: Akershus]]
	[[Kategori:Dampfartøy]]		[[Kategori:Dampfartøy]]
	[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]		[[Kategori: Samferdsel og kommunikasjon]]

Steinar Bunæs: /* Skibladner */ Lenket

2019-07-19T14:58:18Z

Skibladner: Lenket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2019 kl. 14:58
Linje 33:		Linje 33:
	Det var Oplandske Dampskibsselskab som sto bak innkjøpet av disse to skipene. Oplandske Dampskibsselskab besto først og fremst av bønder og forretningsmenn rundt Mjøsa som kjøpte én eller kanskje to aksjer i det nye selskapet. Dette kan tyde på at de ønsket å støtte et lokalt initiativ, men ikke hadde den helt store troen på prosjektet.		Det var Oplandske Dampskibsselskab som sto bak innkjøpet av disse to skipene. Oplandske Dampskibsselskab besto først og fremst av bønder og forretningsmenn rundt Mjøsa som kjøpte én eller kanskje to aksjer i det nye selskapet. Dette kan tyde på at de ønsket å støtte et lokalt initiativ, men ikke hadde den helt store troen på prosjektet.

	==== Skibladner ====		==== [[Skibladner]] ====
	'''"Skibladner – skipet som kunne seile på land og sjø, aldri hadde motbør og kunne foldes sammen og bæres."'''		'''"Skibladner – skipet som kunne seile på land og sjø, aldri hadde motbør og kunne foldes sammen og bæres."'''
	Skibladner var oppkalt etter guden Frøys skip. Skipet gikk for å være en av landets hurtigste passasjerbåter, med to dobbeltvirkende dampmaskiner som til sammen ga 70 hestekrefter. I følge beskrivelser av skipet da det var nytt hadde det messinginnrammede vinduer, sofaer trukket med plysj, vannklosett for damene, speil og toalettbord med utlagte hårbørster og kammer, en boksamling, fire metallkanoner og hvitmalte skott og tak – i tillegg til forgylling og mahogni.		Skibladner var oppkalt etter guden Frøys skip. Skipet gikk for å være en av landets hurtigste passasjerbåter, med to dobbeltvirkende dampmaskiner som til sammen ga 70 hestekrefter. I følge beskrivelser av skipet da det var nytt hadde det messinginnrammede vinduer, sofaer trukket med plysj, vannklosett for damene, speil og toalettbord med utlagte hårbørster og kammer, en boksamling, fire metallkanoner og hvitmalte skott og tak – i tillegg til forgylling og mahogni.
Linje 40:		Linje 40:

	{{thumb høyre\|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg\| Hovedbanen åpnet nye muligheter. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}		{{thumb høyre\|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg\| Hovedbanen åpnet nye muligheter. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.\|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}

	=== Dampskipenes betydning ===		=== Dampskipenes betydning ===
	Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte.		Den sterke utviklingen i Mjøsas dampskipstrafikk ble snart registrert i de omliggende distriktene. Et skriv fra postføreren på strekningen Røros-Trondheim rundt 1850 (ref. Schou s. 238) understreker at dampskipene på Mjøsa raskt hadde forandret reisemønsteret. Han klaget over at det ikke lenger var noen fortjeneste ved å ekspedere ”forbudssedler” – et slags varselbrev – fordi de reisende nesten utelukkende foretrakk den vestre vegen over [[Dovre]] etter at dampskipsfarten på Mjøsa var kommet i gang. Dette ble naturligvis ytterligere forsterket i [[1854]] da jernbanen forkortet reisetiden Christiania-Eidsvoll til under tre timer, mot tidligere mer enn det dobbelte.

Mjosmusole på 12. des. 2017 kl. 11:55

2017-12-12T11:55:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2017 kl. 11:55
Linje 63:		Linje 63:
	* I alt ble det bygget rundt 20 mjøsjakter.		* I alt ble det bygget rundt 20 mjøsjakter.
	* På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble mange av dem utstyrt med motor.		* På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble mange av dem utstyrt med motor.
	* [[Wega ~~(seiljakt på Mjøsa\|Wega]]~~ ble bygget rundt [[1880]] og sank rundt [[1914]].		* Wega ble bygget rundt [[1880]] og sank rundt [[1914]].
	* I [[1958]] ble den siste av mjøsjaktene hugget opp.		* I [[1958]] ble den siste av mjøsjaktene hugget opp.

Mjosmusole på 12. des. 2017 kl. 11:53

2017-12-12T11:53:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2017 kl. 11:53
Linje 63:		Linje 63:
	* I alt ble det bygget rundt 20 mjøsjakter.		* I alt ble det bygget rundt 20 mjøsjakter.
	* På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble mange av dem utstyrt med motor.		* På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble mange av dem utstyrt med motor.
	* Wega ble bygget rundt [[1880]] og sank rundt [[1914]].		* [[Wega (seiljakt på Mjøsa\|Wega]] ble bygget rundt [[1880]] og sank rundt [[1914]].
	* I [[1958]] ble den siste av mjøsjaktene hugget opp.		* I [[1958]] ble den siste av mjøsjaktene hugget opp.