Moelvenbrakka - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding

2023-08-10T12:04:58Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moelvenbrakke.jpg\|Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for 4 personer.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moelvenbrakke.jpg\|Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for fire personer.\|Ukjent}}
	'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950. <noinclude>		'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950. <noinclude>

Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Etableringer i 1950]]		[[Kategori:Etableringer i 1950]]
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk~~]]		[[Kategori:Moelv]]
	[[Kategori:~~Innlandet fylke]]~~		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	~~[[Kategori:Hedmark~~]]
	[[Kategori:Industriprodukter]]		[[Kategori:Industriprodukter]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marthe Glad: miljeskift

2023-06-16T14:15:25Z

miljeskift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moelvenbrakke.jpg\|Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for 4 personer.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moelvenbrakke.jpg\|Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for 4 personer.\|Ukjent}}
	'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950.		'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950. <noinclude>

	~~<noinclude>~~==De første brakkene==</noinclude>		==De første brakkene==</noinclude>
	Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept. </onlyinclude>		Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept. </onlyinclude>

Marthe Glad: include

2023-06-16T14:13:49Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 14:13
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950.		'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950.

	==De første brakkene==		<noinclude>==De første brakkene==</noinclude>
	Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept.		Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept. </onlyinclude>

	Den [[21. september]] [[1950]] leverte Moelven Brug prototypen av en Moelvenbrakke til veivesenet i Ringsaker. Brakka var 2,5 ganger 5 meter og prisen var 5190 kroner (årslønna for en arbeider i bygnings- og trevareindustrien var på denne tida ca. 8300 kroner). Moelvenbrakka vakte oppsikt lokalt, og bedriften fikk en rekke bestillinger. De første leveransene var utelukkende beregnet på å være hvilebrakker. Men i samarbeid med den nyutnevnte byråsjefen i Skogdirektoratet i Landsbruksdepartementet, [[Sønnik Andersen]], utviklet Moelven Brug konstruksjoner som også ga muligheter til overnatting.</onlyinclude>		Den [[21. september]] [[1950]] leverte Moelven Brug prototypen av en Moelvenbrakke til veivesenet i Ringsaker. Brakka var 2,5 ganger 5 meter og prisen var 5190 kroner (årslønna for en arbeider i bygnings- og trevareindustrien var på denne tida ca. 8300 kroner). Moelvenbrakka vakte oppsikt lokalt, og bedriften fikk en rekke bestillinger. De første leveransene var utelukkende beregnet på å være hvilebrakker. Men i samarbeid med den nyutnevnte byråsjefen i Skogdirektoratet i Landsbruksdepartementet, [[Sønnik Andersen]], utviklet Moelven Brug konstruksjoner som også ga muligheter til overnatting.</onlyinclude>

Marthe Glad: overskrift

2023-06-16T14:13:07Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 14:13
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950.		'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950.

			==De første brakkene==
	Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept.		Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept.

Marthe Glad: linjeskift

2023-06-16T14:11:23Z

linjeskift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 14:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moelvenbrakke.jpg\|Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for 4 personer.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moelvenbrakke.jpg\|Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for 4 personer.\|Ukjent}}
	'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950. Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept. Den [[21. september]] [[1950]] leverte Moelven Brug prototypen av en Moelvenbrakke til veivesenet i Ringsaker. Brakka var 2,5 ganger 5 meter og prisen var 5190 kroner (årslønna for en arbeider i bygnings- og trevareindustrien var på denne tida ca. 8300 kroner). Moelvenbrakka vakte oppsikt lokalt, og bedriften fikk en rekke bestillinger. De første leveransene var utelukkende beregnet på å være hvilebrakker. Men i samarbeid med den nyutnevnte byråsjefen i Skogdirektoratet i Landsbruksdepartementet, [[Sønnik Andersen]], utviklet Moelven Brug konstruksjoner som også ga muligheter til overnatting.</onlyinclude>		'''[[Moelvenbrakka]]''', også kalt ''moelvbrakka'', er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av [[Moelven Brug]] i 1950.

			Det var bedriftens nye disponent, [[Johannes Mageli]], som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra [[Oslo kommune]] om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor [[Ringsaker kommune]], som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept.

			Den [[21. september]] [[1950]] leverte Moelven Brug prototypen av en Moelvenbrakke til veivesenet i Ringsaker. Brakka var 2,5 ganger 5 meter og prisen var 5190 kroner (årslønna for en arbeider i bygnings- og trevareindustrien var på denne tida ca. 8300 kroner). Moelvenbrakka vakte oppsikt lokalt, og bedriften fikk en rekke bestillinger. De første leveransene var utelukkende beregnet på å være hvilebrakker. Men i samarbeid med den nyutnevnte byråsjefen i Skogdirektoratet i Landsbruksdepartementet, [[Sønnik Andersen]], utviklet Moelven Brug konstruksjoner som også ga muligheter til overnatting.</onlyinclude>

	== Skogbrukets behov ==		== Skogbrukets behov ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:52:42Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:52
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Industriprodukter]]		[[Kategori:Industriprodukter]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:10:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:10
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Industriprodukter]]		[[Kategori:Industriprodukter]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{F1}}		{{bm}}

PaulVIF på 27. aug. 2017 kl. 11:39

2017-08-27T11:39:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2017 kl. 11:39
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Boliger\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Etableringer i 1950]]		[[Kategori:Etableringer i 1950]]
	[[Kategori:~~Industrielle~~ kulturminner]]		[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Hedmark fylke]]		[[Kategori:Hedmark fylke]]

Siri J: lenkefiks

2016-08-07T14:57:57Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 14:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Skogbrukets behov ==		== Skogbrukets behov ==
	Tida etter annen verdenskrig var en periode da både politiske myndigheter og forvaltning rettet oppmerksomheten mot arbeidsforholda i skogbruket. Som et resultat av dette ble det stilt strengere krav til skogsarbeidernes boforhold på hogstfelt som lå utenfor gangavstand fra vanlig bebyggelse. Mange skogeiere hadde problemer med å oppfylle disse kravene. Spesielt problematisk var det selvsagt at skogsdriften flyttet seg fra sesong til sesong, noe som gjorde at mange kviet seg for å investere penger i permanente koier. Konseptet «hus på hjul» var et fleksibelt svar på disse utfordringene. Moelvenbrakkene kunne flyttes raskt og lettvint, uten at det ble noe avbrudd i driften. Allerede i løpet av 1951 ble skogbrukets etterspørsel etter 4-manns overnattingsbrakker større enn etterspørselen etter hvilebrakker for andre formål. Flere viktige aktører på markedet meldte sin interesse, blant annet store skogeiere som [[Borregaard]], [[And. H. Kiær & Co Ltd]] og [[Statens Skogvesen]]. Prisen på de første overnattingskoiene lå på ca. 6300 kroner.		Tida etter annen verdenskrig var en periode da både politiske myndigheter og forvaltning rettet oppmerksomheten mot arbeidsforholda i skogbruket. Som et resultat av dette ble det stilt strengere krav til skogsarbeidernes boforhold på hogstfelt som lå utenfor gangavstand fra vanlig bebyggelse. Mange skogeiere hadde problemer med å oppfylle disse kravene. Spesielt problematisk var det selvsagt at skogsdriften flyttet seg fra sesong til sesong, noe som gjorde at mange kviet seg for å investere penger i permanente koier. Konseptet «hus på hjul» var et fleksibelt svar på disse utfordringene. Moelvenbrakkene kunne flyttes raskt og lettvint, uten at det ble noe avbrudd i driften. Allerede i løpet av 1951 ble skogbrukets etterspørsel etter 4-manns overnattingsbrakker større enn etterspørselen etter hvilebrakker for andre formål. Flere viktige aktører på markedet meldte sin interesse, blant annet store skogeiere som [[Borregaard skoger]], [[And. H. Kiær & Co Ltd]] og [[Statens Skogvesen]]. Prisen på de første overnattingskoiene lå på ca. 6300 kroner.

	== Utvidelse av produksjonen – endringer i etterspørselen ==		== Utvidelse av produksjonen – endringer i etterspørselen ==

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-04T07:53:49Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 07:53
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Etableringer i 1950]]		[[Kategori:Etableringer i 1950]]
	[[Kategori:Industrielle kulturminner]]		[[Kategori:Industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Industri og handverk i Hedmark]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
			[[Kategori:Hedmark fylke]]
	[[Kategori:Industriprodukter]]		[[Kategori:Industriprodukter]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{F1}}		{{F1}}