Moltke Moe - Sideversjonshistorikk

Mari Ringnes Gløtberget: La til Kategori: Folkeminnesamlere

2022-12-09T12:13:18Z

La til Kategori: Folkeminnesamlere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:13
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Dødsfall i 1913]]		[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:01:33Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:01
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler ~~han~~ han leilighet med mor og to ugifte søstre.		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han leilighet med mor og to ugifte søstre.

	==Liv og virke ==		==Liv og virke ==

Stigrp: skifter til bedre bilde av samme fotograf

2022-04-17T21:07:12Z

skifter til bedre bilde av samme fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb \| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe gravminne 2.~~jpg~~\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb \| Moltke Moe gravminne.JPG\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2022)}}
	'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.		'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.

NFS på 2. mar. 2021 kl. 14:53

2021-03-02T14:53:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 14:53
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift.		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han han leilighet med mor og to ugifte søstre.

	== Liv og virke ==		==Liv og virke ==

	Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.		Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.
Linje 14:		Linje 14:
	Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.		Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.

	Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.		Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser porfessor Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

NFS på 2. mar. 2021 kl. 14:48

2021-03-02T14:48:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 14:48
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Moe]] (1856–1940), [[Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift.		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */ pirk, flytter opplysningen om at han var ugift til slutt i avsnittet

2021-03-02T14:34:16Z

Familie: pirk, flytter opplysningen om at han var ugift til slutt i avsnittet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 14:34
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913)~~. Moltke Moe forble ugift~~. Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Moe]] (1856–1940), [[Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866).		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Moe]] (1856–1940), [[Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

NFS på 2. mar. 2021 kl. 14:19

2021-03-02T14:19:19Z

Cnyborg: korr

2021-03-02T12:29:44Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 12:29
Linje 14:		Linje 14:
	Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og faren [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.		Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og faren [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.

	Fotografiet øverst til høyre viser Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av [[Norsk folkeminnesamling]]s historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012		Fotografiet øverst til høyre viser Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av [[Norsk folkeminnesamling]]s historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Cnyborg: /* Kilder og referanser */

2017-12-13T12:56:45Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2017 kl. 12:56
Linje 30:		Linje 30:
	* Aftenposten, aftenutgaven, 20. september 1917.		* Aftenposten, aftenutgaven, 20. september 1917.
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Moltke_Moe/utdypning Reimund Kvideland i Norsk biografisk leksikon om Moltke Moe].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Moltke_Moe/utdypning Reimund Kvideland i Norsk biografisk leksikon om Moltke Moe].
			* {{hbr1-1\|pd00000003048318\|Moltke Moe}}.

	{{DEFAULTSORT:Moe,Moltke}}		{{DEFAULTSORT:Moe,Moltke}}
Linje 40:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1913]]		[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
			{{bm}}

Gudmund Harildstad på 27. feb. 2017 kl. 11:40

2017-02-27T11:40:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 11:40
Linje 18:		Linje 18:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Moltke Moes vei Blindern Oslo 2012.jpg\|Motiv fra Moltke Moes vei på Blindern i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Moltke Moes vei Blindern Oslo 2012.jpg\|Motiv fra Moltke Moes vei på Blindern i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	~~Molkte~~ Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I sin morgenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):		Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I sin morgenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):

	{{sitat\|Moltke Moe var en af vort lands betydeligste mænd. Han var en eminent videnskabelig begavelse. Skjønt det han har skrevet er lidet i forhold til, hvad man skulde have ventet, har han dog gjort en betydeligere videnskabelig indsats end mangen en videnskabsmand, som har en bindsterk produktion at se tilbage paa. Moltke Moe var nemlig en meget hjelpsom mand, som lod alle øse af det kundskabsvæld, han sat inde med. Det er ikke faa af vore videnskabsmænd, som af ham har faaet ideer og mange værdifulde vink. Herved har han havt stor indflydelse paa sin samtid.}}		{{sitat\|Moltke Moe var en af vort lands betydeligste mænd. Han var en eminent videnskabelig begavelse. Skjønt det han har skrevet er lidet i forhold til, hvad man skulde have ventet, har han dog gjort en betydeligere videnskabelig indsats end mangen en videnskabsmand, som har en bindsterk produktion at se tilbage paa. Moltke Moe var nemlig en meget hjelpsom mand, som lod alle øse af det kundskabsvæld, han sat inde med. Det er ikke faa af vore videnskabsmænd, som af ham har faaet ideer og mange værdifulde vink. Herved har han havt stor indflydelse paa sin samtid.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb \| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe gravminne 2.~~jpg~~\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb \| Moltke Moe gravminne.JPG\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2022)}}
	'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.		'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 14:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb høyre\| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb høyre\| Moltke Moe gravminne 2.jpg\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Moltke Moe gravminne 2.jpg\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor. Han tok dermed opp arven etter faren [[Jørgen Moe]] og [[Peter Christen Asbjørnsen]], og var den som etablerte folkloristikk og folkeminnevitenskap som universitetsstudium, selv om hans egen forskningsproduksjon var liten.		'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Moltke Moe forble ugift. Han var bror til ~~blant andre jurist og ingeniør~~ [[Ole Falk Moe]] (1861-1913).		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Moltke Moe forble ugift. Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Moe]] (1856–1940), [[Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark i 1878 ~~og 1880~~. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.		Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.

	Moe fullførte bare andreeksamen, og skrev ingen doktoravhandling. Likevel ble han i 1886, bare 26 år gammel, utnevnt til professor i “norsk Folkesprog med Forpligtelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition”. I 1899, da det kom et eget professorat i landsmål, ble Moes professorat endret til “folketraditioner og middelalderlig litteratur, derunder indbefattet den oldnorsk-islandske”.		Moe fullførte bare andreeksamen, og skrev ingen doktoravhandling. Likevel ble han i 1886, bare 26 år gammel, utnevnt til professor i “norsk Folkesprog med Forpligtelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition”. I 1899, da det kom et eget professorat i landsmål, ble Moes professorat endret til “folketraditioner og middelalderlig litteratur, derunder indbefattet den oldnorsk-islandske”.

	Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og ~~faren~~ [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.		Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.

	Fotografiet øverst til høyre viser Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av ~~[[Norsk folkeminnesamling]]s~~ historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.		Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Moltke Moes vei Blindern Oslo 2012.jpg\|Motiv fra Moltke Moes vei på Blindern i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Moltke Moes vei Blindern Oslo 2012.jpg\|Motiv fra Moltke Moes vei på Blindern i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I ~~sin morgenutgave~~ dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):		Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I morgenutgaven dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):

	{{sitat\|Moltke Moe var en af vort lands betydeligste mænd. Han var en eminent videnskabelig begavelse. Skjønt det han har skrevet er lidet i forhold til, hvad man skulde have ventet, har han dog gjort en betydeligere videnskabelig indsats end mangen en videnskabsmand, som har en bindsterk produktion at se tilbage paa. Moltke Moe var nemlig en meget hjelpsom mand, som lod alle øse af det kundskabsvæld, han sat inde med. Det er ikke faa af vore videnskabsmænd, som af ham har faaet ideer og mange værdifulde vink. Herved har han havt stor indflydelse paa sin samtid.}}		{{sitat\|Moltke Moe var en af vort lands betydeligste mænd. Han var en eminent videnskabelig begavelse. Skjønt det han har skrevet er lidet i forhold til, hvad man skulde have ventet, har han dog gjort en betydeligere videnskabelig indsats end mangen en videnskabsmand, som har en bindsterk produktion at se tilbage paa. Moltke Moe var nemlig en meget hjelpsom mand, som lod alle øse af det kundskabsvæld, han sat inde med. Det er ikke faa af vore videnskabsmænd, som af ham har faaet ideer og mange værdifulde vink. Herved har han havt stor indflydelse paa sin samtid.}}