Morten Andreas Leigh Aabel - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

2020-01-03T09:45:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:45
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
	[[Kategori:Nes kommune ~~(Akershus)~~]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]		[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
	[[Kategori:Sunnfjord kommune]]		[[Kategori:Sunnfjord kommune]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

2020-01-03T07:19:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:19
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
	[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]		[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
	[[Kategori:Førde kommune]]		[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
			[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
	[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Nord-Aurdal kommune]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Cnyborg: /* Lege */

2019-03-14T09:03:44Z

Lege

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 09:03
Linje 20:		Linje 20:
	== Lege ==		== Lege ==

	Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].		Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein (Førde)\|Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].

	I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge [[Østre Toten barnehjem for jenter]].		I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge [[Østre Toten barnehjem for jenter]].

Cnyborg: /* Bakgrunn og familie */

2019-03-14T09:00:05Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 09:00
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869), som var prest og folkeopplysningsmann. Da sønnen Andreas ble født, var Peder Pavels Aabel sokneprest i Sogndal, men i 1833 fikk han samme stilling i [[Land prestegjeld]] på [[Vestopplanda]], og familien flytta dit.		Han var sønn av [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869), som var prest og folkeopplysningsmann. Da sønnen Andreas ble født, var Peder Pavels Aabel sokneprest i Sogndal, men i 1833 fikk han samme stilling i [[Land prestegjeld]] på [[Vestopplanda]], og familien flytta dit.

	Aabel ble i 1857 gift med [[Wilhelmine Louise Aabel\|Wilhelmine (Mina) Louise Collett]] (født 1834 i [[Drammen]], død 1901), og de fikk disse barna:		Aabel ble i 1857 gift med [[Wilhelmine Louise Aabel (1834–1901)\|Wilhelmine (Mina) Louise Collett]] (født 1834 i [[Drammen]], død 1901), og de fikk disse barna:

	*Guttorm~~, født ca~~. ~~1858~~		* [[Guttorm Aabel (1858–1948)\|Guttorm Aabel]] (1858–1948). Født på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]].
	*~~Kristian, født ca~~. 1860		* [[Christian Collett Aabel (f. 1860)\|Christian Collett Aabel]] (f. 1860). Født på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]].
	*Ragnhild~~, født ca~~. ~~1861~~		* [[Ragnhild Aabel (1862–1954)\|Ragnhild Aabel]] (1862–1954). Født i [[Oslo\|Kristiania]].
	*Astrid~~, født ca~~. ~~1865~~		* [[Louise Margrethe Aabel (1864–1974)\|Louise Margrethe Aabel]] (1864–1874). Født på [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]].
	*[[Hauk Aabel\|Hauk]]~~, f~~. ~~1869~~		* [[Astrid Aabel (1865–1952)\|Astrid Aabel]] (1865–1952). Født i [[Førde]].
	*~~Olav, f~~. ca. ~~1872~~		* [[Stein Peder Pavels Aabel (1867–1874)\|Stein Peder Pavels Aabel]] (1867–1874). Født i [[Førde]].
	*Anna~~, f~~. ca. ~~1875~~		* [[Hauk Erlendson Aabel (1869–1961)\|Hauk Erlendson Aabel]] (1869–1961). Født i [[Førde]].
	*Margit~~, f~~. ~~1877~~		* [[Olaf Andreas Wilhelm Aabel (1872–1942)\|Olaf Andreas Wilhelm Aabel]] (1872–1942). Født i [[Førde]].
			* [[Anna Aabel (1875–1876)\|Anna Aabel]] (1875–1876). Født i [[Førde]].
			* [[Margit Aabel (1877–1951)\|Margit Aabel]] (1877–1951). Født i [[Førde]].

	== Lege ==		== Lege ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2017-01-06T14:49:30Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2017 kl. 14:49
Linje 40:		Linje 40:
	*{{folketelling\|pf01052314002822\|Andreas Aabel\|1875\|Førde prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052314002822\|Andreas Aabel\|1875\|Førde prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01037076000536\|Morten Andreas Leigh Aabel\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037076000536\|Morten Andreas Leigh Aabel\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*~~[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|~~Totens bygdebok II~~]]'', Oslo 1953~~, s. 291-292.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 268 og 291-292.
	*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Alfa forlag 2006, s. 14-15.		*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Alfa forlag 2006, s. 14-15.
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/kf/person/pk00000000315655 Ministerialbok for Hoff sokn, Østre Toten, 1878-96: Dattera Margits konfirmasjon]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/kf/person/pk00000000315655 Ministerialbok for Hoff sokn, Østre Toten, 1878-96: Dattera Margits konfirmasjon]

Kallrustad: /* Lege */

2017-01-06T14:46:13Z

Lege

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2017 kl. 14:46
Linje 20:		Linje 20:
	Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].		Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].

	I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge [[Østre Toten barnehjem for jenter]] ~~(1893)~~.		I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge [[Østre Toten barnehjem for jenter]].

	Andreas Aabel ble på Toten i ti år, og fordi legedistriktet var stort, rakk han å bli kjent med mange mennesker. I 1891 var han på [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], fordi en sønn på garden var sjuk. Bonden [[Ole Christian Haug]] skreiv i dagboka si: «21. Marts var Doktor Aabel hos Kristian i hans eftersygdom efter [[Leksikon:Krilla\|Krillen]] (meslinger). Medisinerne kunde ikke bruges da han hoste den op igjen». Kristian Haug ble imidlertid frisk igjen, etter å ha fått en annen kur.		Andreas Aabel ble på Toten i ti år, og fordi legedistriktet var stort, rakk han å bli kjent med mange mennesker. I 1891 var han på [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], fordi en sønn på garden var sjuk. Bonden [[Ole Christian Haug]] skreiv i dagboka si: «21. Marts var Doktor Aabel hos Kristian i hans eftersygdom efter [[Leksikon:Krilla\|Krillen]] (meslinger). Medisinerne kunde ikke bruges da han hoste den op igjen». Kristian Haug ble imidlertid frisk igjen, etter å ha fått en annen kur.

Kallrustad: /* Lege */

2017-01-06T14:45:46Z

Lege

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2017 kl. 14:45
Linje 20:		Linje 20:
	Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].		Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].

	I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig.		I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge [[Østre Toten barnehjem for jenter]] (1893).

	~~Raabe~~ ble på Toten i ti år, og fordi legedistriktet var stort, rakk han å bli kjent med mange mennesker. I 1891 var han på [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], fordi en sønn på garden var sjuk. Bonden [[Ole Christian Haug]] skreiv i dagboka si: «21. Marts var Doktor Aabel hos Kristian i hans eftersygdom efter [[Leksikon:Krilla\|Krillen]] (meslinger). Medisinerne kunde ikke bruges da han hoste den op igjen». Kristian Haug ble imidlertid frisk igjen, etter å ha fått en annen kur.		Andreas Aabel ble på Toten i ti år, og fordi legedistriktet var stort, rakk han å bli kjent med mange mennesker. I 1891 var han på [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], fordi en sønn på garden var sjuk. Bonden [[Ole Christian Haug]] skreiv i dagboka si: «21. Marts var Doktor Aabel hos Kristian i hans eftersygdom efter [[Leksikon:Krilla\|Krillen]] (meslinger). Medisinerne kunde ikke bruges da han hoste den op igjen». Kristian Haug ble imidlertid frisk igjen, etter å ha fått en annen kur.

	Aabel flytta til [[Gjøvik]] i 1895, og i 1899 pensjonerte han seg. I 1900 bodde ekteparet Aabel og de to ugifte døtrene Astrid og Margit i garver Hennigs gård i Gjøvik sentrum.		Aabel flytta til [[Gjøvik]] i 1895, og i 1899 pensjonerte han seg. I 1900 bodde ekteparet Aabel og de to ugifte døtrene Astrid og Margit i garver Hennigs gård i Gjøvik sentrum.

Cnyborg: /* Bakgrunn og familie */

2016-02-05T15:50:49Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 15:50
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869), som var prest og folkeopplysningsmann. Da sønnen Andreas ble født, var Peder Pavels Aabel sokneprest i Sogndal, men i 1833 fikk han samme stilling i [[Land prestegjeld]] på [[Vestopplanda]], og familien flytta dit.		Han var sønn av [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869), som var prest og folkeopplysningsmann. Da sønnen Andreas ble født, var Peder Pavels Aabel sokneprest i Sogndal, men i 1833 fikk han samme stilling i [[Land prestegjeld]] på [[Vestopplanda]], og familien flytta dit.

	Aabel ble i 1857 gift med [[Wilhelmine Louise Aabel\|Wilhelmine (Mina) Louise Collett]] (født ~~ca. 1833~~ i [[Drammen]], død 1901), og de fikk disse barna:		Aabel ble i 1857 gift med [[Wilhelmine Louise Aabel\|Wilhelmine (Mina) Louise Collett]] (født 1834 i [[Drammen]], død 1901), og de fikk disse barna:

	*Guttorm, født ca. 1858		*Guttorm, født ca. 1858

Cnyborg: /* Bakgrunn og familie */

2016-02-05T15:50:27Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 15:50
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869), som var prest og folkeopplysningsmann. Da sønnen Andreas ble født, var Peder Pavels Aabel sokneprest i Sogndal, men i 1833 fikk han samme stilling i [[Land prestegjeld]] på [[Vestopplanda]], og familien flytta dit.		Han var sønn av [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869), som var prest og folkeopplysningsmann. Da sønnen Andreas ble født, var Peder Pavels Aabel sokneprest i Sogndal, men i 1833 fikk han samme stilling i [[Land prestegjeld]] på [[Vestopplanda]], og familien flytta dit.

	Aabel ble i 1857 gift med Wilhelmine (Mina) Louise Collett (født ca. 1833 i [[Drammen]], død 1901), og de fikk disse barna:		Aabel ble i 1857 gift med [[Wilhelmine Louise Aabel\|Wilhelmine (Mina) Louise Collett]] (født ca. 1833 i [[Drammen]], død 1901), og de fikk disse barna:

	*Guttorm, født ca. 1858		*Guttorm, født ca. 1858

Cnyborg: hbr

2016-02-05T15:46:10Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2016 kl. 15:46
Linje 37:		Linje 37:

	*''Aftenposten'', 10. mai 1901: Nekrolog		*''Aftenposten'', 10. mai 1901: Nekrolog
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038267002813\|Andreas Aabel\|1865\|Førde prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038267002813\|Andreas Aabel\|1865\|Førde prestegjeld}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052314002822\|Andreas Aabel\|1875\|Førde prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052314002822\|Andreas Aabel\|1875\|Førde prestegjeld}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037076000536\|Morten Andreas Leigh Aabel\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037076000536\|Morten Andreas Leigh Aabel\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 291-292.		*[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 291-292.
	*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Alfa forlag 2006, s. 14-15.		*Hegtun, Halfdan: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie'', Alfa forlag 2006, s. 14-15.
Linje 45:		Linje 45:
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1891).]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1891).]]
	*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Andreas_Aabel Sogn og Fjordane fylkesleksikon: «Andreas Aabel» (lest 31. juli 2014).]		*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Andreas_Aabel Sogn og Fjordane fylkesleksikon: «Andreas Aabel» (lest 31. juli 2014).]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01037076000536\|Morten Andreas Leigh Aabel}}.

	{{DEFAULTSORT:Åbel, Morten}}		{{DEFAULTSORT:Åbel, Morten}}
Linje 57:		Linje 61:
	[[Kategori:Fødsler i 1830]]		[[Kategori:Fødsler i 1830]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1901]]		[[Kategori:Dødsfall i 1901]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2017 kl. 14:46
Linje 20:		Linje 20:
	Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].		Andreas Aabel ble student i 1848 og medisinsk kandidat i 1856. Han virka først som distriktslege i [[Hammerfest]] og dreiv deretter privat praksis i [[Åsnes]] i rundt et halvt år. På slutten av 1850-tallet ble Aabel doktor på [[Nes på Romerike]], men i 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Sunnfjord, og familien slo seg ned på [[Falkenstein]] i [[Førde kommune\|Førde]]. Fra 1876 til 1885 var han lege i [[Nord-Aurdal]] i [[Valdres]].

	I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge [[Østre Toten barnehjem for jenter]] ~~(1893)~~.		I 1885 ble han utnevnt til distriktslege på Toten etter [[Frantz Christian Raabe]], og Aabel-familien bosatte seg på [[Alfstadhaug]], i tettbebyggelsen [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] i [[Østre Toten]]. Også seinere har huset vært legebolig. Aabel var i 1893 med på å grunnlegge [[Østre Toten barnehjem for jenter]].

	Andreas Aabel ble på Toten i ti år, og fordi legedistriktet var stort, rakk han å bli kjent med mange mennesker. I 1891 var han på [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], fordi en sønn på garden var sjuk. Bonden [[Ole Christian Haug]] skreiv i dagboka si: «21. Marts var Doktor Aabel hos Kristian i hans eftersygdom efter [[Leksikon:Krilla\|Krillen]] (meslinger). Medisinerne kunde ikke bruges da han hoste den op igjen». Kristian Haug ble imidlertid frisk igjen, etter å ha fått en annen kur.		Andreas Aabel ble på Toten i ti år, og fordi legedistriktet var stort, rakk han å bli kjent med mange mennesker. I 1891 var han på [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i [[Nordlia]], fordi en sønn på garden var sjuk. Bonden [[Ole Christian Haug]] skreiv i dagboka si: «21. Marts var Doktor Aabel hos Kristian i hans eftersygdom efter [[Leksikon:Krilla\|Krillen]] (meslinger). Medisinerne kunde ikke bruges da han hoste den op igjen». Kristian Haug ble imidlertid frisk igjen, etter å ha fått en annen kur.