Cnyborg: korr

2015-10-15T09:21:43Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Morten Bontzen]]'''<ref>Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.</ref> (født omkr. [[1646]], død [4. november]] [[1721]] i [[Oslo\|Christiania]]) var [[lagmann\|viselagmann]] på [[Opplandene]] fra 1674 til 1688, da han ble fradømt embetet ved dom i [[Høyesterett]]. Hans bestallingsbrev i 1674 er datert 21. oktober. Han fikk suksesjonsrett etter [[Jørgen Phillipsen]].<ref>Søknad datert København 28. september 1674. Han overtar etter Jørgen Phillipsen som er blitt lagmann etter at Jens Bang ble fradømt stillingen.</ref>		'''[[Morten Bontzen]]'''<ref>Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.</ref> (født omkr. [[1646]], død [[4. november]] [[1721]] i [[Oslo\|Christiania]]) var [[lagmann\|viselagmann]] på [[Opplandene]] fra 1674 til 1688, da han ble fradømt embetet ved dom i [[Høyesterett]]. Hans bestallingsbrev i 1674 er datert 21. oktober. Han fikk suksesjonsrett etter [[Jørgen Phillipsen]].<ref>Søknad datert København 28. september 1674. Han overtar etter Jørgen Phillipsen som er blitt lagmann etter at Jens Bang ble fradømt stillingen.</ref>

	Han ble student i Christiania 1663, tok utdannelse ved [[Københavns universitet]] og foretok studiereiser til utlandet. Bontzen var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 1695–1721<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1695:30. Han ble utnevnt til assessor 26. februar 1695.</ref> og var konstituert som [[justitiarius]] i 1701. Han ble [[assistensråd]] samme år.		Han ble student i Christiania 1663, tok utdannelse ved [[Københavns universitet]] og foretok studiereiser til utlandet. Bontzen var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 1695–1721<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1695:30. Han ble utnevnt til assessor 26. februar 1695.</ref> og var konstituert som [[justitiarius]] i 1701. Han ble [[assistensråd]] samme år.

Cnyborg: /* Kommissær */

2015-10-15T09:19:31Z

Kommissær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 09:19
Linje 25:		Linje 25:
	Den 8. august 1685 ble Bontzen sammen med kommerskommissær [[Laurits Lauritsen (kommerskommissær)\|Laurits Lauritsen]] kommissærer i en sak der det skulle tas beslag i så mye som mulig av avdøde [[Jakob Didriksen Roll]]s gods og formue slik at det i så stor utstrekning som mulig kunne dekke [[Jørgen Eler]]s fordringer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:251.</ref>		Den 8. august 1685 ble Bontzen sammen med kommerskommissær [[Laurits Lauritsen (kommerskommissær)\|Laurits Lauritsen]] kommissærer i en sak der det skulle tas beslag i så mye som mulig av avdøde [[Jakob Didriksen Roll]]s gods og formue slik at det i så stor utstrekning som mulig kunne dekke [[Jørgen Eler]]s fordringer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:251.</ref>

	Den 13. juli 1686 ble viselagmann Bontzen oppnevnt som én av to kommissærer som skulle kontrollere det [[~~prestebol~~]]~~sgods~~ som avdøde kommersekommissær i Kristiania Laurits Lauritsen hadde fått i bytte med annet gods.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:238.</ref>		Den 13. juli 1686 ble viselagmann Bontzen oppnevnt som én av to kommissærer som skulle kontrollere det [[prestebolsgods]] som avdøde kommersekommissær i Kristiania Laurits Lauritsen hadde fått i bytte med annet gods.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:238.</ref>

	Den 11. august 1686 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Bontzen og borgermester i Fredrikstad [[Hans Carstensen (borgermester)\|Hans Carstensen]] som kommissærer i en tvist mellom Anders Simonsen og fogd [[Johan Steenkuhl]] i Solør og Østerdalen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:259.</ref>		Den 11. august 1686 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Bontzen og borgermester i Fredrikstad [[Hans Carstensen (borgermester)\|Hans Carstensen]] som kommissærer i en tvist mellom Anders Simonsen og fogd [[Johan Steenkuhl]] i Solør og Østerdalen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:259.</ref>

Cnyborg: Ny side: '''Morten Bontzen'''Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674. (født omkr. 1646, død [4. november]] 1721 i Christiania) var lagmann|viselagman...

2015-10-15T09:19:04Z

Ny side: '''Morten Bontzen'''<ref>Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.</ref> (født omkr. 1646, død [4. november]] 1721 i Christiania) var lagmann|viselagman...

Ny side

'''[[Morten Bontzen]]'''<ref>Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674.</ref> (født omkr. [[1646]], død [4. november]] [[1721]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[lagmann|viselagmann]] på [[Opplandene]] fra 1674 til 1688, da han ble fradømt embetet ved dom i [[Høyesterett]]. Hans bestallingsbrev i 1674 er datert 21. oktober. Han fikk suksesjonsrett etter [[Jørgen Phillipsen]].<ref>Søknad datert København 28. september 1674. Han overtar etter Jørgen Phillipsen som er blitt lagmann etter at Jens Bang ble fradømt stillingen.</ref>

Han ble student i Christiania 1663, tok utdannelse ved [[Københavns universitet]] og foretok studiereiser til utlandet. Bontzen var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] 1695–1721<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1695:30. Han ble utnevnt til assessor 26. februar 1695.</ref> og var konstituert som [[justitiarius]] i 1701. Han ble [[assistensråd]] samme år.

Bontzen ble fradømt embetet som viselagmann i 1688 etter at flere av hans dommer ble tilsidesatt av Høyesterett. I sakene var lagmannen selv part. Tvisten gjaldt en påstand fra bonde Jørgen Larsen om at Jørgen Phillipsen hadde tatt seg ulovlig til rette med skog og tømmer som tilhørte bonden. Sorenskriveren dømte i Jørgen Larsens favør, men dommen ble tilsidesatt av viselagmannen som dømte i lagmannens favør. Lagmannsdommen ble stadfestet i Overhoffretten. Hele saken gir inntrykk av at Phillipsen brukte sin egen viselagmann som stråmann og at Bontzen egentlig var inhabil. Også Phillipsen ble sterkt kritisert da saken ble pådømt i Høyesterett. I en liknende sak samme år avsa Høyesterett dom 23. juni. Også her ble lagmann Jørgen Phillipsen bøtlagt for sin befatning med saken. Morten Bontzen ble avsatt fra embetet.<ref>Dommen referert i ekserptene av høyesterettsdommen i Riksarkivet, Avskriftsamlingen , Avskrifter fra DRA, Innbundne avskrifter, Høyesterett, bd. 134 Innstevnede norske saker 1662-1699.</ref> I en tredje sak som ble pådømt av Høyesterett noen dager senere, den 27. Juni 1688, ble det påpekt liknende kritikkverdige forhold.<ref>Riksarkivet, Avskriftsamlingen , Avskrifter fra DRA, Innbundne avskrifter, Høyesterett, bd. 134 Innstevnede norske saker 1662-1699, s. 315.</ref> Det ble da opplyst at Bontzen fortsatt utøvde sin viselagmannsstilling. Men han forlot stillingen kort tid etter da det ble utnevnt ny viselagmann på Opplandene.

==Kommissær==

Bontzen ble relativt ofte oppnevnt som medlem av kommisjoner.

Den 12. juni 1683 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og bergamtskriver [[Johan Bøckmann]] som kommissærer i en eiendomssak om gården Vestby.<ref>Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:58.</ref>

Den 5. januar 1684 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og rådmann [[Christen Hansen (rådmann)|Christen Hansen]] i Christiania som kommissærer i en arvesak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:10.</ref>

Den 1. mars 1684 ble Bontzen og assessor i Overhoffretten og president i Kristiania [[Laurits Jacobsen (d. 1686)|Laurits Jacobsen]] oppnevnt til å behandle en sak som gjaldt forpaktning av [[Storhamar-godset]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1684:58.</ref> Bontzen ble selv forpakter av jordegodset i 1685, se nedenfor.

I 1685 ble han og flere andre embetsmenn oppnevnt i en kommisjon som skulle se på landskyldtakseringen i Norge. Bontzen satt allerede i lovrevisjonskommisjonen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:18.</ref>

Den 6. juni 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne en kommisjon med Bontzen, rådmann i Kristiania [[Hans Carstensen (rådmann)|Hans Carstensen]] og overbergamtskriver Johan Bøckmann og trelast- og tiendeskriver i Drammen [[Hans Grønbeck]] i en kommisjon som skulle behandle en sak mellom saltkompaniets direktører og Anders Svensen i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:157.</ref>

Samme dag ble han og tidligere fogd i Solør og Østerdalen [[Morten Nilsen (fogd)|Morten Nilsen]] oppnevnt som kommisjon i en sak som involverte flere Christiania-borgere og deres forhold til byprivilegiene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:159.</ref>

Den 4. juli 1685 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og slottsfogden på Akershus og en rådmann i Christiania som kommissærer i en arvesak i Christiania.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:204.</ref>

Den 8. august 1685 ble Bontzen sammen med kommerskommissær [[Laurits Lauritsen (kommerskommissær)|Laurits Lauritsen]] kommissærer i en sak der det skulle tas beslag i så mye som mulig av avdøde [[Jakob Didriksen Roll]]s gods og formue slik at det i så stor utstrekning som mulig kunne dekke [[Jørgen Eler]]s fordringer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:251.</ref>

Den 13. juli 1686 ble viselagmann Bontzen oppnevnt som én av to kommissærer som skulle kontrollere det [[prestebol]]sgods som avdøde kommersekommissær i Kristiania Laurits Lauritsen hadde fått i bytte med annet gods.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:238.</ref>

Den 11. august 1686 fikk stattholderen ordre om å oppnevne Bontzen og borgermester i Fredrikstad [[Hans Carstensen (borgermester)|Hans Carstensen]] som kommissærer i en tvist mellom Anders Simonsen og fogd [[Johan Steenkuhl]] i Solør og Østerdalen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:259.</ref>

Den 24. desember 1686 ble Bontzen og overbergamtskriver Johan Bøckmann oppnevnt som kommissærer i en arvesak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:359.</ref>

Den 5. februar 1687 fikk stattholderen befaling om å oppnevne Bontzen og fogden i Solør og Østerdalen, Morten Nielsen, som kommissærer i en eiendomstvist der slottsprest på Akershus og sokneprest i Aker, [[Laurits Ibsen]], var parter.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:26.</ref>

Den 14. januar 1688 ble Bontzen oppnevnt sammen med slottsfogd på Akershus [[Christen Hansen (slottsfogd)|Christen Hansen]] som kommissærer i en sak mellom [[Jacob Krefting]] og avdøde assessor i Overhoffretten, [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:17.</ref>

Den 28. april 1688 ble Bontzen og lagmann [[Hannibal de Stockfleth (1649–1721)|Hannibal Stockfleth]] i Christiania oppnevnt som kommissærer i en sak om [[Ditlev Bülche]]s økonomiske situasjon.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:131.</ref>

Den 26. juni 1688 ble Bontzen og viselagmann [[David Gørrisen Klim]] i [[Skien]] oppnevnt som kommissærer som skulle behandle skiftet etter Anne Sørensdatter, enke etter tidligere kommersedirektør Laurits Lauritsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:160.</ref>

Den 28. juli 1688 ble Bontzen og [[Hans Hansen Must]], president i Christiania, oppnevnt som kommissærer i en tvist om arv mellom [[Otto Jacobsen (prest)|Otto Jacobsen]], sokneprest i [[Norderhov prestegjeld|Norderhov]], og hans barn om barnas morsarv.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:223.</ref>

Den 22. desember 1688 ble Bontzen oppnevnt som kommissær i boet etter lagmann Christen Jensen i Fredrikstad og erstattet lagmann [[Hans Nilsen (d. 1697)|Hans Nilsen]] i kommisjonen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref>

==Økonomi==

Bontzen ble i 1685 forvalter av [[Storhamar-godset]], og han var forvalter til 1708.

==Familie==

Bontzen ble født ca. 1646 og døde 4. november 1721 i Christiania. Han var sønn av sokneprest i Århus domkirke, senere lektor i Christiania [[Christen Nielsen Bundtz]], d. 1679 og [[Ellen Mortensdatter Bundtz|Ellen Mortensdatter]], f. ca. 1625, d. ca. 1679. Morten Bontzens søster, [[Ingeborg Bundtzen]], var gift med [[Jens Solgård (d. 1716)|Jens Solgård]], borgermester i Fredrikstad, assessor i Overhoffretten og i 1693 en kort tid konstituert lagmann i Fredrikstad.

Bontzen ble gift 7. oktober 1684 m. [[Maren Sørensdatter Kinck]], datter av trelasthandler på Bragernes [[Søren Pedersen Kinck]] (1634–1690) og [[Maren Simonsdatter Kinck|Maren Simonsdatter]].

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* Hartvig Munthe: ''Efterretninger om Familien Munthe i ældre og i nyere Tid'', Christiania 1883-1888, s. 618.
* Frederik Thaarup: ''Magazin for Danmarks og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse'', bd. II, København 1803, s. 191.
* {{Weidling 2000}}, s. 136.

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Bontzen, Morten}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Opplanda]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1721]]

Morten Bontzen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: korr

Cnyborg: /* Kommissær */

Cnyborg: Ny side: '''Morten Bontzen'''Ble skrevet som Martinus i bestallingsbrevet 1674. (født omkr. 1646, død [4. november]] 1721 i Christiania) var lagmann|viselagman...