Morten Edvard Isaksen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ishavsskipperen og fangstmannen */

2018-10-15T18:46:29Z

Ishavsskipperen og fangstmannen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2018 kl. 18:46
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1868]] gjorde Isaksen sin første ishavstur med skipper [[Johan Adrian Johannessen]] ombord i jakten «Lydianna» av [[Tromsø]]. God fangst av hvalros og kobbe. – Året etter reiste han med den samme skuten som nu førtes av [[Hans C. Johannessen]]. Fangsten foregikk først i Karahavet, men isforholdene var meget vanskelig, så fartøyet seilte til [[Spitsbergen]] på renfangst.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1868]] gjorde Isaksen sin første ishavstur med skipper [[Johan Adrian Johannessen]] ombord i jakten «Lydianna» av [[Tromsø]]. God fangst av hvalros og kobbe. – Året etter reiste han med den samme skuten som nu førtes av [[Hans C. Johannessen]]. Fangsten foregikk først i Karahavet, men isforholdene var meget vanskelig, så fartøyet seilte til [[Spitsbergen]] på renfangst.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1871]] var han med skipper [[Edvard Johannessen]], skonnerten «Nordland». Dette året seilte de inn Den kariske port og gjennom Karahavet like til munningen av Ob. Da det var lite is, fortsattes turen rundt nordenden av [[Novaja Semlja]]. Fangsten var 260 hvalross, fanget i Det kariske hav, samt 18 bjørn og endel storkobbe. Dette var Morten Isaksens første år som harpuner. Senhøstes kom de hjem til Tromsø. Turen hadde vært lang og provianten var nesten sluppet opp. Året etter var Isaksen med sitt søskenbarn Johan Karl, født på Seljeelv i [[Balsfjord]], på fangst med jakten «Dragdokka», reder konsul [[Mack]] Tromsø.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1871]] var han med skipper [[Edvard Johannessen]], skonnerten «Nordland». Dette året seilte de inn Den kariske port og gjennom Karahavet like til munningen av Ob. Da det var lite is, fortsattes turen rundt nordenden av [[Novaja Semlja]]. Fangsten var 260 hvalross, fanget i Det kariske hav, samt 18 bjørn og endel storkobbe. Dette var Morten Isaksens første år som harpuner. Senhøstes kom de hjem til Tromsø. Turen hadde vært lang og provianten var nesten sluppet opp. Året etter var Isaksen med sitt søskenbarn Johan Karl, født på Seljeelv i [[Balsfjord]], på fangst med jakten «Dragdokka», reder konsul [[Ludwig Mack]] Tromsø.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1872]] reiste han med skipper [[Johan Myhre]], sluppen «Helene» av Tromsø, reder konsul Mack til fangstfeltet på nordsiden av [[Spitsbergen]]. Fartøyet ble sammen med flere andre fast i isen ved [[Gråhuken]] den 8. september og lå der i 2 måneder sammen med 3 andre fartøyer – jakten «Dragdokka», samt [[Hemming Andresen]] og gamle Matillas. 17 mann av besetningen drog fra fartøyene og kom til Kapp Thordsen i [[Isfjorden]], hvor alle døde i løpet av vinteren av [[skjørbuk]]. Matillas og kokken la seg igjen ombord i sitt fartøy og døde der om vinteren.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1872]] reiste han med skipper [[Johan Myhre]], sluppen «Helene» av Tromsø, reder konsul Mack til fangstfeltet på nordsiden av [[Spitsbergen]]. Fartøyet ble sammen med flere andre fast i isen ved [[Gråhuken]] den 8. september og lå der i 2 måneder sammen med 3 andre fartøyer – jakten «Dragdokka», samt [[Hemming Andresen]] og gamle Matillas. 17 mann av besetningen drog fra fartøyene og kom til Kapp Thordsen i [[Isfjorden]], hvor alle døde i løpet av vinteren av [[skjørbuk]]. Matillas og kokken la seg igjen ombord i sitt fartøy og døde der om vinteren.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

Cnyborg: hbr

2017-02-03T15:20:21Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 15:20
Linje 38:		Linje 38:
	</references>		</references>

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==
	* [[N. A. Ytreberg]]: ''Tromsø bys historie, første bind''. Tell forlag, Oslo 1946		* [[N. A. Ytreberg]]: ''Tromsø bys historie, første bind''. Tell forlag, Oslo 1946
	* [[Dudley Vaill Talcott]]: ''A/S "Nordkapp II" av Tromsø''. Gyldendal forlag, 1940		* [[Dudley Vaill Talcott]]: ''A/S "Nordkapp II" av Tromsø''. Gyldendal forlag, 1940
	* [[Leo Oterhals]]: ''Polhav - Om personligheter i skruisen''. Lagunen/P.R. Consult. 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080704036}}		* [[Leo Oterhals]]: ''Polhav - Om personligheter i skruisen''. Lagunen/P.R. Consult. 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080704036}}
			* {{hbr1-1\|pf01036962001281\|Morten Isaksen}}.
	~~==Eksterne lenker==~~		* {{folketelling\|pf01036962001281\|Morten Isaksen\|1910\|Balsfjord herred}}

	* {{folketelling ~~person~~\|pf01036962001281\|Morten Isaksen\|1910\|Balsfjord herred}}

	{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}
Linje 55:		Linje 53:
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1936]]		[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
			{{bm}}

Kallrustad: fjerner rød lenke

2015-04-08T09:59:54Z

fjerner rød lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2015 kl. 09:59
Linje 48:		Linje 48:

	{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}
	~~[[Kategori:Arktisk historie]]~~
	[[Kategori:Skipsførere]]		[[Kategori:Skipsførere]]
	[[Kategori:Loser]]		[[Kategori:Loser]]

Cnyborg: folketellingslenke

2013-12-18T09:07:59Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 09:07
Linje 42:		Linje 42:
	* [[Dudley Vaill Talcott]]: ''A/S "Nordkapp II" av Tromsø''. Gyldendal forlag, 1940		* [[Dudley Vaill Talcott]]: ''A/S "Nordkapp II" av Tromsø''. Gyldendal forlag, 1940
	* [[Leo Oterhals]]: ''Polhav - Om personligheter i skruisen''. Lagunen/P.R. Consult. 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080704036}}		* [[Leo Oterhals]]: ''Polhav - Om personligheter i skruisen''. Lagunen/P.R. Consult. 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080704036}}

			==Eksterne lenker==

			* {{folketelling person\|pf01036962001281\|Morten Isaksen\|1910\|Balsfjord herred}}

	{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}

Cnyborg: /* Litteratur */

2013-12-18T09:06:42Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2013 kl. 09:06
Linje 39:		Linje 39:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [[N. A. Ytreberg]]. ''Tromsø bys historie, første bind''. Tell forlag, Oslo 1946		* [[N. A. Ytreberg]]: ''Tromsø bys historie, første bind''. Tell forlag, Oslo 1946
	* [[Dudley Vaill Talcott]]. ''A/S "Nordkapp II" av Tromsø''. Gyldendal forlag, 1940		* [[Dudley Vaill Talcott]]: ''A/S "Nordkapp II" av Tromsø''. Gyldendal forlag, 1940
	* [[Leo Oterhals]]. ''Polhav - Om personligheter i skruisen''. Lagunen/P.R. Consult~~, juni~~ 1997 ~~(Digital kopi i NB Digital)~~		* [[Leo Oterhals]]: ''Polhav - Om personligheter i skruisen''. Lagunen/P.R. Consult. 1997. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008080704036}}

	{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-25T10:00:23Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2013 kl. 10:00
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Skipsførere]]		[[Kategori:Skipsførere]]
	[[Kategori:Loser]]		[[Kategori:Loser]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Balsfjord kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Balsfjord kommune]]
	[[Kategori:Forlis]]		[[Kategori:Forlis]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1936]]		[[Kategori:Dødsfall i 1936]]

Cnyborg på 13. jan. 2013 kl. 21:15

2013-01-13T21:15:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2013 kl. 21:15
Linje 28:		Linje 28:
	I [[1886]] førte Isaksen jakten «Spitsbergen», reder [[Anton Næss]]. For dette rederiet førte Isaksen fartøyer i 29 år. Det første året drev han fangst på Novaja Semlja og i [[Det kariske hav]], senere vekselvis [[Hvitehavet]], [[Spitsbergen]] og [[Vestisen]].<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1886]] førte Isaksen jakten «Spitsbergen», reder [[Anton Næss]]. For dette rederiet førte Isaksen fartøyer i 29 år. Det første året drev han fangst på Novaja Semlja og i [[Det kariske hav]], senere vekselvis [[Hvitehavet]], [[Spitsbergen]] og [[Vestisen]].<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	Etter at han hadde ført «Spitsbergen» i 12 år, fikk han jakten «Grønland», som han førte til [[1915]]. Et av disse år var Isaksen sammen med skipper [[O. Grødahl]], som førte «Søstrene», ved land på Øst-[[Grønland]]. På omtrent 75 graders bredde, seilte fartøyene gjennom fordelt is ca. 60 mil opp til land. De hadde fangstlag det året og hadde 68 moskusdyr på hver skute samt 2 levende. For øvrig bestod fangsten av hvalross, bjørn og kobbe. I slutten av august begynte hjemturen. En gang ble de fast i skjellis mens de seilte mellom 2 store isflorer. 3 ganger ble fartøyet helt oppskrudd av isen. Den siste gangen falt fartøyet ned idet isen slaknet, og fikk knekket 4 spanter, men etter iherdig arbeide ble fartøyet tettet så hjemturen kunne fortsettes. Blant fangsten hadde de med 5 tønner laks som var fanget ved [[Grønland]]. Et år var Isaksen ved [[Frans Josefs Land]] og fanget der 68 hvalross samt endel kobbe og bjørn. <ref name="tromsoesfhistorie"/>		Etter at han hadde ført «Spitsbergen» i 12 år, fikk han jakten «Grønland», som han førte til [[1915]]. Et av disse år var Isaksen sammen med skipper [[O. Grødahl]], som førte «Søstrene», ved land på Øst-[[Grønland (øy)\|Grønland]]. På omtrent 75 graders bredde, seilte fartøyene gjennom fordelt is ca. 60 mil opp til land. De hadde fangstlag det året og hadde 68 moskusdyr på hver skute samt 2 levende. For øvrig bestod fangsten av hvalross, bjørn og kobbe. I slutten av august begynte hjemturen. En gang ble de fast i skjellis mens de seilte mellom 2 store isflorer. 3 ganger ble fartøyet helt oppskrudd av isen. Den siste gangen falt fartøyet ned idet isen slaknet, og fikk knekket 4 spanter, men etter iherdig arbeide ble fartøyet tettet så hjemturen kunne fortsettes. Blant fangsten hadde de med 5 tønner laks som var fanget ved [[Grønland]]. Et år var Isaksen ved [[Frans Josefs Land]] og fanget der 68 hvalross samt endel kobbe og bjørn. <ref name="tromsoesfhistorie"/>

	Fra [[1911]] til [[1915]] førte han M/K «Doggeren».<ref name="tromsoesfhistorie"/>		Fra [[1911]] til [[1915]] førte han M/K «Doggeren».<ref name="tromsoesfhistorie"/>

Hanne Lillevold: Lagt til kategori

2012-06-05T10:24:18Z

Lagt til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 10:24
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Loser]]		[[Kategori:Loser]]
	[[Kategori:Personer fra Balsfjord kommune]]		[[Kategori:Personer fra Balsfjord kommune]]
			[[Kategori:Forlis]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1936]]		[[Kategori:Dødsfall i 1936]]

Hanne Lillevold på 5. jun. 2012 kl. 10:22

2012-06-05T10:22:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 10:22
Linje 45:		Linje 45:
	{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}
	[[Kategori:Arktisk historie]]		[[Kategori:Arktisk historie]]
	[[Kategori:~~Ishavsskippere~~]]		[[Kategori:Skipsførere]]
	[[Kategori:~~Isloser~~]]		[[Kategori:Loser]]
	[[Kategori:Personer fra Balsfjord kommune]]		[[Kategori:Personer fra Balsfjord kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1936]]		[[Kategori:Dødsfall i 1936]]

Siri J: noe layout, tatt ut noe overlenking

2011-10-25T18:48:32Z

noe layout, tatt ut noe overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2011 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|MortenEdvardIsaksen.gif\|Morten Edvard Isaksen}}		{{thumb\|MortenEdvardIsaksen.gif\|Morten Edvard Isaksen}}
			'''[[Morten Edvard Isaksen]]''' (født [[1851]] på Øvergård i [[Balsfjord]], død [[1936]]) var en ishavsskipper.<ref name="nbdigital"/> Han startet sin ishavskarriere under [[Johan Adrian Johannessen]]. Isaksen jobbet i rundt 50 år i polarområdene, 38 av dem som skipsfører.

	'''Morten Edvard Isaksen''' (født [[1851]] på Øvergård i [[Balsfjord]], død [[1936]]) var en norsk ishavsskipper.<ref name="nbdigital"/> Han startet sin ishavskarriere under [[Johan Adrian Johannessen]]. Han jobbet i rundt 50 år i polarområdene, 38 av dem som skipsfører.		Han var gift med Martha Elisabeth Beck, datter av [[Lars Andreas Beck]] og søster til [[Andreas Beck]]. Et av hans mange barn var [[Isak Edvin Isaksen]].

	Han var gift med Martha Elisabeth Beck, datter av [[Lars Andreas Beck]] og søster til [[Andreas Beck]]. En av hans mange barn var [[Isak Edvin Isaksen]].

	== Ishavsskipperen og fangstmannen ==		== Ishavsskipperen og fangstmannen ==

	I [[1868]] gjorde Isaksen sin første ishavstur med skipper [[Johan Adrian Johannessen]] ombord i jakten «Lydianna» av [[Tromsø]]. God fangst av hvalros og kobbe. – Året etter reiste han med den samme skuten som nu førtes av [[Hans C. Johannessen]]. Fangsten foregikk først i Karahavet, men isforholdene var meget vanskelig, så fartøyet seilte til [[Spitsbergen]] på renfangst.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1868]] gjorde Isaksen sin første ishavstur med skipper [[Johan Adrian Johannessen]] ombord i jakten «Lydianna» av [[Tromsø]]. God fangst av hvalros og kobbe. – Året etter reiste han med den samme skuten som nu førtes av [[Hans C. Johannessen]]. Fangsten foregikk først i Karahavet, men isforholdene var meget vanskelig, så fartøyet seilte til [[Spitsbergen]] på renfangst.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1871]] var han med skipper [[Edvard Johannessen]], skonnerten «Nordland». Dette året seilte de inn Den kariske port og gjennom Karahavet like til munningen av ~~Obj~~. Da det var lite is, fortsattes turen rundt nordenden av [[Novaja Semlja]]. Fangsten var 260 hvalross, fanget i Det kariske hav, samt 18 bjørn og endel storkobbe. Dette var Morten Isaksens første år som harpuner. Senhøstes kom de hjem til [[Tromsø]]. Turen hadde vært lang og provianten var nesten sluppet opp. Året etter var Isaksen med sitt søskenbarn Johan Karl, født på Seljeelv i [[Balsfjord]], på fangst med jakten «Dragdokka», reder konsul [[Mack]] [[Tromsø]].<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1871]] var han med skipper [[Edvard Johannessen]], skonnerten «Nordland». Dette året seilte de inn Den kariske port og gjennom Karahavet like til munningen av Ob. Da det var lite is, fortsattes turen rundt nordenden av [[Novaja Semlja]]. Fangsten var 260 hvalross, fanget i Det kariske hav, samt 18 bjørn og endel storkobbe. Dette var Morten Isaksens første år som harpuner. Senhøstes kom de hjem til Tromsø. Turen hadde vært lang og provianten var nesten sluppet opp. Året etter var Isaksen med sitt søskenbarn Johan Karl, født på Seljeelv i [[Balsfjord]], på fangst med jakten «Dragdokka», reder konsul [[Mack]] Tromsø.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1872]] reiste han med skipper [[Johan Myhre]], sluppen «Helene» av [[Tromsø]], reder konsul [[Mack]] til fangstfeltet på nordsiden av [[Spitsbergen]]. Fartøyet ble sammen med flere andre fast i isen ved [[Gråhuken]] den 8. september og lå der i 2 måneder sammen med 3 andre fartøyer – jakten «Dragdokka», samt [[Hemming Andresen]] og gamle Matillas. 17 mann av besetningen drog fra fartøyene og kom til Kapp Thordsen i [[Isfjorden]], hvor alle døde i løpet av ~~vinterens~~ av [[skjørbuk]]. Matillas og kokken la seg igjen ombord i sitt fartøy og døde der om vinteren.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1872]] reiste han med skipper [[Johan Myhre]], sluppen «Helene» av Tromsø, reder konsul Mack til fangstfeltet på nordsiden av [[Spitsbergen]]. Fartøyet ble sammen med flere andre fast i isen ved [[Gråhuken]] den 8. september og lå der i 2 måneder sammen med 3 andre fartøyer – jakten «Dragdokka», samt [[Hemming Andresen]] og gamle Matillas. 17 mann av besetningen drog fra fartøyene og kom til Kapp Thordsen i [[Isfjorden]], hvor alle døde i løpet av vinteren av [[skjørbuk]]. Matillas og kokken la seg igjen ombord i sitt fartøy og døde der om vinteren.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	Morten Isaksen hadde også pakket en sekk for å gå til [[Isfjorden]], men da han skulle forlate skuten, ombestemte han seg.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		Morten Isaksen hadde også pakket en sekk for å gå til [[Isfjorden]], men da han skulle forlate skuten, ombestemte han seg.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	Ved Rensdyrlandsodden lå to fartøyer fast. Det største av disse var jakten «Pepita», skipper [[Nils Johansen]], reder [[Lars Andreas Beck]] fra [[Balsfjord]]. Først i november satte det inn med sydvestkuling, så de to fartøyer kom løs etter mange strabaser.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		Ved Rensdyrlandsodden lå to fartøyer fast. Det største av disse var jakten «Pepita», skipper [[Nils Johansen]], reder [[Lars Andreas Beck]] fra Balsfjord. Først i november satte det inn med sydvestkuling, så de to fartøyer kom løs etter mange strabaser.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	Besetningene som var igjen ombord i de 4 fartøyene, som fremdeles lå fast i isen, søkte ombord i de to små fartøyer som var kommet løs. Således var det i alt 21 mann ombord i «Pepita». I det andre fartøyet, som var meget mindre, var det 17 mann. Uten betenkning tok fartøyene nu på hjemtur, men søkte dog å komme inn til [[Isfjorden]] for å hente de 17 mann som tidligere var reist dit. På grunn av østlig kuling og frostrøyk, måtte det oppgis å krysse inn fjorden. Derfor fortsatte de ferden til Norge. «Pepita» fikk havari i sjøen. Og da den endelig kom inn til [[Hammerfest]], ble den etterlatt der som forlist. Det fartøyet som Isaksen fulgte hjem med, kom til [[Tromsø]] julaften etter mange strabaser på hjemturen.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		Besetningene som var igjen ombord i de 4 fartøyene, som fremdeles lå fast i isen, søkte ombord i de to små fartøyer som var kommet løs. Således var det i alt 21 mann ombord i «Pepita». I det andre fartøyet, som var meget mindre, var det 17 mann. Uten betenkning tok fartøyene nu på hjemtur, men søkte dog å komme inn til [[Isfjorden]] for å hente de 17 mann som tidligere var reist dit. På grunn av østlig kuling og frostrøyk, måtte det oppgis å krysse inn fjorden. Derfor fortsatte de ferden til Norge. «Pepita» fikk havari i sjøen. Og da den endelig kom inn til [[Hammerfest]], ble den etterlatt der som forlist. Det fartøyet som Isaksen fulgte hjem med, kom til Tromsø julaften etter mange strabaser på hjemturen.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1875]] var Isaksen med sluppen «Krisvik» av [[Kristiansund]] N., Skipperen var [[Hans Ingebrigtsen]] fra [[Tromsø]]. De fanget på nordsiden av [[Novaja Semlja]]. Året etter med jakten «Johanna Marie», skipper [[Johan Kjeldsen]], reder [[Holst]]. Dette året og følgende år drev de fangst på [[Spitsbergen]]s fjorder. I 1878 reiste Isaksen med skipper [[Hemming Andresen]], skøyten «Elieser» på nord - og østsiden av [[Spitsbergen]]. De fanget 120 hvalross i [[Storfjorden]]. De var fire fartøyer i lag som hadde samme fangsten. Neste år var Isaksen med skute og skipper og lastet med hvalross og kobbe ved [[Spitsbergen]]. På hjemturen sprang fartøyet lekk, så de måtte stadig bruke pumpene og pøsene for å holde skuten lens. Hjemturen tok en måned.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1875]] var Isaksen med sluppen «Krisvik» av [[Kristiansund]] N., Skipperen var [[Hans Ingebrigtsen]] fra Tromsø. De fanget på nordsiden av [[Novaja Semlja]]. Året etter med jakten «Johanna Marie», skipper [[Johan Kjeldsen]], reder [[Holst]]. Dette året og følgende år drev de fangst på [[Spitsbergen]]s fjorder. I 1878 reiste Isaksen med skipper [[Hemming Andresen]], skøyten «Elieser» på nord – og østsiden av [[Spitsbergen]]. De fanget 120 hvalross i [[Storfjorden]]. De var fire fartøyer i lag som hadde samme fangsten. Neste år var Isaksen med skute og skipper og lastet med hvalross og kobbe ved [[Spitsbergen]]. På hjemturen sprang fartøyet lekk, så de måtte stadig bruke pumpene og pøsene for å holde skuten lens. Hjemturen tok en måned.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1880]] reiste Isaksen med skipper [[Bernt Jæger]] fra [[Tromsø]], kutter «Leif Erikson» fra [[Sørlandet]]. Det året lå de på hvitfiskfangst i [[Kings Bay]], det var lite hvitfisk og turen ble helt mislykket. Året etter med skipper Hans Kristensen, skonnerten «Andenes». Ludvig Sebulonsen var flaggskipper. De var først en tur i Hvitehavet hvor de fanget 1600 sel. På den andre turen var de på nordsiden av [[Spitsbergen]], men fikk liten fangst. I 1882 førte Morten Isaksen også «Andenes». De drev fangst ved [[Novaja Semlja]] og hadde en fangst av 250 tønner spekk. <ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1880]] reiste Isaksen med skipper [[Bernt Jæger]] fra Tromsø, kutter «Leif Erikson» fra [[Sørlandet]]. Det året lå de på hvitfiskfangst i [[Kings Bay]], det var lite hvitfisk og turen ble helt mislykket. Året etter med skipper Hans Kristensen, skonnerten «Andenes». Ludvig Sebulonsen var flaggskipper. De var først en tur i Hvitehavet hvor de fanget 1600 sel. På den andre turen var de på nordsiden av [[Spitsbergen]], men fikk liten fangst. I 1882 førte Morten Isaksen også «Andenes». De drev fangst ved Novaja Semlja og hadde en fangst av 250 tønner spekk. <ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1883]] førte Isaksen jakten «Olivia», [[reder Hans Beck]]. Drev fangst ved [[Novaja Semlja]] det i nevnte og følgende år, men isforholdene var meget ugunstige.<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1883]] førte Isaksen jakten «Olivia», [[reder Hans Beck]]. Drev fangst ved Novaja Semlja i det nevnte og følgende år, men isforholdene var meget ugunstige.<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1885]] førte Isaksen «Enigheten» av [[Kristiansund]]. Han fanget det år ved nordkysten av [[Novaja Semlja]], hvor fartøyet forliste i første dagene av juni. Han lå da 8 mil fra kysten, og fartøyet ble skrudd ned av isen. Forliset gikk så hurtig at intet ble reddet, med unntagelse av litt klær som ble fisket opp av vannet med hakapiker. Han hadde da ombord 170 storkobbe og ca. 100 tønner spekk. Mannskapet ble opptatt og fulgte hjem med jakten «Cesilie Malene», skipper [[Magnus Arnesen]].<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1885]] førte Isaksen «Enigheten» av [[Kristiansund]]. Han fanget det år ved nordkysten av Novaja Semlja, hvor fartøyet forliste i de første dagene av juni. Han lå da 8 mil fra kysten, og fartøyet ble skrudd ned av isen. Forliset gikk så hurtig at intet ble reddet, med unntagelse av litt klær som ble fisket opp av vannet med hakapiker. Han hadde da ombord 170 storkobbe og ca. 100 tønner spekk. Mannskapet ble opptatt og fulgte hjem med jakten «Cesilie Malene», skipper [[Magnus Arnesen]].<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	I [[1886]] førte Isaksen jakten «Spitsbergen», reder [[Anton Næss]]. For dette rederiet førte Isaksen fartøyer i 29 år. Det første året drev han fangst på [[Novaja Semlja]] og i [[Det kariske hav]], senere vekselvis [[Hvitehavet]], [[Spitsbergen]] og [[Vestisen]].<ref name="tromsoesfhistorie"/>		I [[1886]] førte Isaksen jakten «Spitsbergen», reder [[Anton Næss]]. For dette rederiet førte Isaksen fartøyer i 29 år. Det første året drev han fangst på Novaja Semlja og i [[Det kariske hav]], senere vekselvis [[Hvitehavet]], [[Spitsbergen]] og [[Vestisen]].<ref name="tromsoesfhistorie"/>

	Etter at han hadde ført «Spitsbergen» i 12 år, fikk han jakten «Grønland», som han førte til [[1915]]. Et av disse år var Isaksen sammen med skipper [[O. Grødahl]], som førte «Søstrene», ved land på Øst-[[Grønland]]. På omtrent 75 graders bredde, seilte fartøyene gjennom fordelt is ca. 60 mil opp til land. De hadde fangstlag det året og hadde 68 moskusdyr på hver skute samt 2 levende. For øvrig bestod fangsten av hvalross, bjørn og kobbe. I slutten av august begynte hjemturen. En gang ble de fast i skjellis mens de seilte mellom 2 store isflorer. 3 ganger ble fartøyet helt oppskrudd av isen. Den siste gangen falt fartøyet ned idet isen slaknet, og fikk knekket 4 spanter, men etter iherdig arbeide ble fartøyet tettet så hjemturen kunne fortsettes. Blant fangsten hadde de med 5 tønner laks som var fanget ved [[Grønland]]. Et år var Isaksen ved [[Frans Josefs Land]] og fanget der 68 hvalross samt endel kobbe og bjørn. <ref name="tromsoesfhistorie"/>		Etter at han hadde ført «Spitsbergen» i 12 år, fikk han jakten «Grønland», som han førte til [[1915]]. Et av disse år var Isaksen sammen med skipper [[O. Grødahl]], som førte «Søstrene», ved land på Øst-[[Grønland]]. På omtrent 75 graders bredde, seilte fartøyene gjennom fordelt is ca. 60 mil opp til land. De hadde fangstlag det året og hadde 68 moskusdyr på hver skute samt 2 levende. For øvrig bestod fangsten av hvalross, bjørn og kobbe. I slutten av august begynte hjemturen. En gang ble de fast i skjellis mens de seilte mellom 2 store isflorer. 3 ganger ble fartøyet helt oppskrudd av isen. Den siste gangen falt fartøyet ned idet isen slaknet, og fikk knekket 4 spanter, men etter iherdig arbeide ble fartøyet tettet så hjemturen kunne fortsettes. Blant fangsten hadde de med 5 tønner laks som var fanget ved [[Grønland]]. Et år var Isaksen ved [[Frans Josefs Land]] og fanget der 68 hvalross samt endel kobbe og bjørn. <ref name="tromsoesfhistorie"/>
Linje 34:		Linje 33:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references>
	<ref name="tromsoesfhistorie">[http://lenvik-museum.no/meny5/Digitaleboeker/Tromsoe_Sjoefartshistorie.pdf Utdrag av Tromsøes og omegns sjøfartshistorie]</ref>		<ref name="tromsoesfhistorie">[http://lenvik-museum.no/meny5/Digitaleboeker/Tromsoe_Sjoefartshistorie.pdf Utdrag av Tromsøes og omegns sjøfartshistorie]</ref>
	<ref name="nbdigital">[http://www.nb.no/utlevering/nb/a4793487f6861bf2730fc36fd1f695d3#&struct=DIV4 Balsfjordens og Malangens Historie, Bind II (1830 - 1920) Fram mot økt sjølstyre - Balsfjord kommune, 1991]</ref>		<ref name="nbdigital">[http://www.nb.no/utlevering/nb/a4793487f6861bf2730fc36fd1f695d3#&struct=DIV4 Balsfjordens og Malangens Historie, Bind II (1830 - 1920) Fram mot økt sjølstyre - Balsfjord kommune, 1991]</ref>
	</references>		</references>

Linje 46:		Linje 45:
	{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}		{{DEFAULTSORT:Isaksen, Morten Edvard}}
	[[Kategori:Arktisk historie]]		[[Kategori:Arktisk historie]]
	[[Kategori:Ishavsskippere ~~fra Norge~~]]		[[Kategori:Ishavsskippere]]
	[[Kategori:~~Norske isloser~~]]		[[Kategori:Isloser]]
	[[Kategori:Personer fra Balsfjord kommune]]		[[Kategori:Personer fra Balsfjord kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1936]]		[[Kategori:Dødsfall i 1936]]