Moskenes kommune - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Folk og språk */ lenke

2021-09-01T11:47:40Z

Folk og språk: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 11:47
Linje 27:		Linje 27:
	Ein del stadnamn i kommunen vitnar om [[samar\|samisk]] nærvere. Det tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''Moskenes'', som etter alt å dømme heng i hop med [[lulesamisk]] ''Måsske'' — jf. òg øya [[Mosken]] rett over [[Moskenesstraumen]]. Fjorden ''[[Kjerkfjorden]]'' med sine bratte fjellsider og smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar — lulesamisk ''giergge''.		Ein del stadnamn i kommunen vitnar om [[samar\|samisk]] nærvere. Det tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''Moskenes'', som etter alt å dømme heng i hop med [[lulesamisk]] ''Måsske'' — jf. òg øya [[Mosken]] rett over [[Moskenesstraumen]]. Fjorden ''[[Kjerkfjorden]]'' med sine bratte fjellsider og smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar — lulesamisk ''giergge''.

	Den germanske dialekten i området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'') og preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a'' i ubestemt form (''ei granbuska, ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten. Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på [[Værøy]] og [[Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (Moskenes)\|Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)\|Å]] er ein halvtjukk l i ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'').		Den germanske dialekten i området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'') og preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a'' i ubestemt form (''ei granbuska, ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten. Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på [[Værøy kommune\|Værøy]] og [[Røst kommune\|Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (Moskenes)\|Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)\|Å]] er ein halvtjukk l i ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'').

	== Næringsstruktur ==		== Næringsstruktur ==

Siri Iversen: /* Folk og språk */ lenker

2021-09-01T11:45:58Z

Folk og språk: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 11:45
Linje 36:		Linje 36:

	[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]		[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]
	[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[Luleå]].		[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy kommune\|Værøy]] og [[Røst kommune\|Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]], [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[Luleå]].

	<!-- Mindre vegar kjem her -->		<!-- Mindre vegar kjem her -->

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:48:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:48
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Moskenes kommune\| ]]		[[Kategori:Moskenes kommune\| ]]
	[[kategori:Lofoten]]		[[kategori:Lofoten]]
			{{nn}}

Olve Utne: /* Natur */

2015-09-16T16:23:24Z

Natur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 16:23
Linje 22:		Linje 22:

	== Natur ==		== Natur ==
			{{thumb\|Ou1994 Moskenes Stuvdalsvatnet.jpg\|[[Stuvdalsvatnet]] er eit av mange vatn i kommunen.\|Olve Utne\|1994}}

	== Folk og språk ==		== Folk og språk ==

Olve Utne: /* Næringsstruktur */

2015-09-16T11:46:46Z

Næringsstruktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 11:46
Linje 29:		Linje 29:

	== Næringsstruktur ==		== Næringsstruktur ==
	{{thumb\|Ou1994 Moskenes Fiskhjell ved Toerrfiskmuseet.jpg\|[[~~TLofotfisket~~]] og [[tørrfisk]]produksjon har utgjort ein vital del av næringsstrukturen i kommunen. Her ser vi en tørrfiskhjell ved [[Lofoten tørrfiskmuseum]].\|Olve Utne\|1994}}		{{thumb\|Ou1994 Moskenes Fiskhjell ved Toerrfiskmuseet.jpg\|[[Lofotfisket]] og [[tørrfisk]]produksjon har utgjort ein vital del av næringsstrukturen i kommunen. Her ser vi en tørrfiskhjell ved [[Lofoten tørrfiskmuseum]].\|Olve Utne\|1994}}

	== Samferdsel ==		== Samferdsel ==

Olve Utne: /* Næringsstruktur */

2015-09-16T11:46:15Z

Næringsstruktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 11:46
Linje 29:		Linje 29:

	== Næringsstruktur ==		== Næringsstruktur ==
			{{thumb\|Ou1994 Moskenes Fiskhjell ved Toerrfiskmuseet.jpg\|[[TLofotfisket]] og [[tørrfisk]]produksjon har utgjort ein vital del av næringsstrukturen i kommunen. Her ser vi en tørrfiskhjell ved [[Lofoten tørrfiskmuseum]].\|Olve Utne\|1994}}

	== Samferdsel ==		== Samferdsel ==

Olve Utne på 16. sep. 2015 kl. 11:29

2015-09-16T11:29:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 11:29
Linje 21:		Linje 21:
	'''[[Moskenes kommune]]''' er ein kommune på den sørlige delen av [[Moskenesøya]] i [[Lofoten]] i [[Nordland fylke]]. Kommunesenteret er fiskeværet og tettstaden [[Reine]]. Andre fiskevær inkluderer [[Hamnøy]], [[Sakrisøy]], [[Moskenes]], [[Sørvågen]], [[Tind (Moskenes)\|Tind]] og [[Å (Moskenes)\|Å]]. Fråflytta fiskevær ved [[Lofotodden]] og på yttersida inkluderer [[Ånstad (Moskenes)\|Ånstad]], [[Helle (Moskenes)\|Hell(e)]] og [[Refsvika]]. Moskenes kommune grensar til lofotkommunane [[Flakstad kommune]] i nord-nordaust og [[Værøy kommune]] over [[Moskstraumen]] i sør-sørvest. Over [[Vestfjorden]] ligg [[Steigen kommune]] i aust og [[Bodø kommune]] i søraust, begge i [[Salten]]. </onlyinclude>		'''[[Moskenes kommune]]''' er ein kommune på den sørlige delen av [[Moskenesøya]] i [[Lofoten]] i [[Nordland fylke]]. Kommunesenteret er fiskeværet og tettstaden [[Reine]]. Andre fiskevær inkluderer [[Hamnøy]], [[Sakrisøy]], [[Moskenes]], [[Sørvågen]], [[Tind (Moskenes)\|Tind]] og [[Å (Moskenes)\|Å]]. Fråflytta fiskevær ved [[Lofotodden]] og på yttersida inkluderer [[Ånstad (Moskenes)\|Ånstad]], [[Helle (Moskenes)\|Hell(e)]] og [[Refsvika]]. Moskenes kommune grensar til lofotkommunane [[Flakstad kommune]] i nord-nordaust og [[Værøy kommune]] over [[Moskstraumen]] i sør-sørvest. Over [[Vestfjorden]] ligg [[Steigen kommune]] i aust og [[Bodø kommune]] i søraust, begge i [[Salten]]. </onlyinclude>

	== ~~Administrasjonshistorie~~ ==		== Natur ==

	==~~= Militær-~~ og ~~rettshistorie =~~==		== Folk og språk ==
	~~Det er ikkje kjent kva~~ [[~~leidang~~]]~~sinndelinga var~~ i [[~~Lofoten~~]] ~~kring 1300~~. I [[~~1648~~]] ~~veit vi at~~ [[~~Lofotens fogderi~~]] ~~var inndelt i åtte (!)~~ [[~~fjerding~~]]~~ar i tillegg til [[Skrova]] [[fiskevær]].~~ ''~~Flachstad Fieringh~~'' ~~(Flakstads fjerding) svarte direkte til vår tids Flakstad og Moskenes kommunar~~.		Ein del stadnamn i kommunen vitnar om [[samar\|samisk]] nærvere. Det tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''Moskenes'', som etter alt å dømme heng i hop med [[lulesamisk]] ''Måsske'' — jf. òg øya [[Mosken]] rett over [[Moskenesstraumen]]. Fjorden ''[[Kjerkfjorden]]'' med sine bratte fjellsider og smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar — lulesamisk ''giergge''.

	~~=== Kyrkjehistorie ===~~		Den germanske dialekten i området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'') og preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a'' i ubestemt form (''ei granbuska, ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten. Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på [[Værøy]] og [[Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (Moskenes)\|Sørvågen]] og [[Å (Moskenes)\|Å]] er ein halvtjukk l i ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'').
	~~[[fil:Moskenes kirke, Nordland - Riksantikvaren-T424 01 0129.jpg\|thumb\|left\|~~[[~~Moskenes kyrkje~~]] ~~blei bygd i~~ [[~~1819~~]] og ~~tok over~~ etter ~~det gamle [[korshus]]et på same staden~~. ~~{{byline\|Ukjent~~ (~~Riksantikvaren~~)~~}}]]~~
	I [[~~Trondhjems Reformats 1589~~]] ~~lå Moskenes under~~ [[~~Lofotens prestegjeld~~]] ~~med~~ [[~~Buksnes kyrkje\|Buksnes~~]] ~~som hovudkyrkje~~. ~~Det var da kyrkje på~~ [[~~Flakstad kyrkje~~\|~~Flakstad~~]] og ~~eit [[korshus]] på~~ [[Moskenes ~~kyrkje~~\|~~Moskenes~~]], og ~~ein~~ ''~~[[domestico sacellano]]~~'' ~~stod for gudstenestene i desse to. I~~ [[~~1740~~]] ~~blei prestegjeldet delt~~ og [[~~Flakstad prestegjeld~~]] ~~blei oppretta, med den tidligare kapellanen som sokneprest. I~~ [[~~1819~~]] ~~blei det bygd~~ ei ~~[[korskyrkje]] i tømmer til erstatning for~~ det ~~gamle korshuset på Moskenes, og denne blei formelt innvigd i [[1821]]. Det blei bygd eit kapell på [[Reine]] i [[1890]] — den noverande [[Reine kyrkje]]. Ved opphøret~~ av ~~prestegjelda i 2000-åra blei~~ [[~~kyrkjeleg fellesråd\|det kyrkjelige fellesrådet]] ikkje delt etter kommunegrensene; det gamle prestegjeldet blei vidareført i [[Flakstad og Moskenes kirkelige fellesråd~~]].

	==~~= Kommunehistorie ===~~		== Næringsstruktur ==
	Moskenes herad blei oppretta gjennom utskilling frå Flakstad herad i 1916. I 1964 blei Flakstad og Moskenes slått i hop igjen, no under namnet Moskenes kommune. I [[1976]] blei kommunane delt igjen, og noverande Moskenes kommune svarar til Moskenes herad sånn det var i 1916–1963.

	~~== Natur~~ ==

	== Samferdsel ==		== Samferdsel ==
Linje 43:		Linje 38:
	<!-- Mindre vegar kjem her -->		<!-- Mindre vegar kjem her -->

	== ~~Næringsstruktur~~ ==		== Administrasjonshistorie ==

			=== Militær- og rettshistorie ===
			Det er ikkje kjent kva [[leidang]]sinndelinga var i [[Lofoten]] kring 1300. I [[1648]] veit vi at [[Lofotens fogderi]] var inndelt i åtte (!) [[fjerding]]ar i tillegg til [[Skrova]] [[fiskevær]]. ''Flachstad Fieringh'' (Flakstads fjerding) svarte direkte til vår tids Flakstad og Moskenes kommunar.

	== ~~Folk og språk~~ ==		=== Kyrkjehistorie ===
	~~Ein del stadnamn~~ i ~~kommunen vitnar om~~ [[~~samar~~\|~~samisk~~]] ~~nærvere~~. Det ~~tydeligaste av dei er nok sjølve kommunenamnet ''~~Moskenes''~~, som etter alt å dømme heng i hop med~~ [[~~lulesamisk~~]] ''~~Måsske'' — jf~~. ~~òg øya~~ [[~~Mosken~~]] ~~rett over~~ [[~~Moskenesstraumen~~]]. ~~Fjorden ''~~[[~~Kjerkfjorden~~]]~~'' med sine bratte fjellsider~~ og ~~smale strandsone har nok fått namnet sitt frå storsteinar~~ — ~~lulesamisk ''giergge''~~.		[[fil:Moskenes kirke, Nordland - Riksantikvaren-T424 01 0129.jpg\|thumb\|left\|[[Moskenes kyrkje]] blei bygd i [[1819]] og tok over etter det gamle [[korshus]]et på same staden. {{byline\|Ukjent (Riksantikvaren)}}]]
			I [[Trondhjems Reformats 1589]] lå Moskenes under [[Lofotens prestegjeld]] med [[Buksnes kyrkje\|Buksnes]] som hovudkyrkje. Det var da kyrkje på [[Flakstad kyrkje\|Flakstad]] og eit [[korshus]] på [[Moskenes kyrkje\|Moskenes]], og ein ''[[domestico sacellano]]'' stod for gudstenestene i desse to. I [[1740]] blei prestegjeldet delt og [[Flakstad prestegjeld]] blei oppretta, med den tidligare kapellanen som sokneprest. I [[1819]] blei det bygd ei [[korskyrkje]] i tømmer til erstatning for det gamle korshuset på Moskenes, og denne blei formelt innvigd i [[1821]]. Det blei bygd eit kapell på [[Reine]] i [[1890]] — den noverande [[Reine kyrkje]]. Ved opphøret av prestegjelda i 2000-åra blei [[kyrkjeleg fellesråd\|det kyrkjelige fellesrådet]] ikkje delt etter kommunegrensene; det gamle prestegjeldet blei vidareført i [[Flakstad og Moskenes kirkelige fellesråd]].

	~~Den germanske dialekten~~ i ~~området er i hovudtrekk eit typisk [[lofotmål]]: Det er [[apokope]] av infinitiv (''å vett'', ''å køyr'', ''å komm'')~~ og ~~preteritum (''Han vesst ikkje ka ho tænkt på.''); men svake hokjønnsord held stort sett på ''-a''~~ i ~~ubestemt form (''ei granbuska~~, ~~ei læksa''). Det finst ikkje endingsvariasjon etter jamvektsregelen i dialekten~~. ~~Dei personlige pronomena mister ofte ''-g'' (''e, me, de, se'', var. ''eg, meg, deg, seg''). R-lyden går ofte mot postalveolar approksimant, på liknande vis som på~~ [[~~Værøy~~]] og ~~[[Røst]] og i deler av [[Vesterålen]]. Spesielt for dialekten utover mot [[Sørvågen (~~Moskenes~~)\|Sørvågen]] og [[Å (~~Moskenes~~)\|Å]] er ein halvtjukk l~~ i ~~ord som ''enn stoɭ'' og ''ei soɭ'' der [[saltværing]] og [[helgelending]] har [[tjukk l]] (''enn stoł'', ''ei soł'') og det meste av [[Lofoten]] har tynn l (''enn stol'', ''ei sol'')~~.		=== Kommunehistorie ===
			Moskenes herad blei oppretta gjennom utskilling frå Flakstad herad i 1916. I 1964 blei Flakstad og Moskenes slått i hop igjen, no under namnet Moskenes kommune. I [[1976]] blei kommunane delt igjen, og noverande Moskenes kommune svarar til Moskenes herad sånn det var i 1916–1963.

	== Media ==		== Media ==

Olve Utne: /* Samferdsel */

2015-09-10T07:31:16Z

Samferdsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2015 kl. 07:31
Linje 39:		Linje 39:

	[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]		[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]
	[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[[Luleå]].		[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[Luleå]].

	<!-- Mindre vegar kjem her -->		<!-- Mindre vegar kjem her -->

Olve Utne: /* Samferdsel */

2015-09-10T07:31:05Z

Samferdsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2015 kl. 07:31
Linje 39:		Linje 39:

	[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]		[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]
	[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[~~Sverige~~]].		[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Kiruna]] og [[[Luleå]].

	<!-- Mindre vegar kjem her -->		<!-- Mindre vegar kjem her -->

Olve Utne: /* Samferdsel */

2015-09-10T07:30:02Z

Samferdsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2015 kl. 07:30
Linje 39:		Linje 39:

	[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]		[[Fil:Ou1994 Moskenes Å (vegs ende).jpg\|thumb\|left\|Vegen tar slutt rett vestom fiskeværet Å. Den sørvestligaste delen av kommunen så vel som yttersida har aldri hatt veg. {{byline\|Olve Utne\|1994}}]]
	[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot ~~[[Flakstad]],~~ [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] til ~~grensa mot~~ [[Sverige]].		[[E10]] er hovudvegen i kommunen. Endepunktet for vegen er [[Å (Moskenes)\|Å]], og han går langs innersida av Moskenesøya gjennom Tind, Sørvågen, Moskenes (ferjesamband til [[Bodø]], [[Værøy]] og [[Røst]]), Reinevågen og vidare på bruer mellom øyane Andøya, Sakrisøya, Olenilsøya, Litl-Toppøya, Toppøya og Hamnøya og så inn Skagen føre han går gjennom [[Hamnøytunnelen]] ([[2014]]) forbi [[Liland (Moskenes)\|Liland]] og kjem ut ved Vassdalsvatnet, der han fortsett mot kommunegrensa mot Flakstad ved Ølkonna. E10 går så vidare nordaustover mot [[Svolvær]] , [[Tjeldsundbrua]], [[Bjerkvik]] (kryssing av [[E6]]) og vidare opp forbi [[Bjørnfjell]] og over grensa til [[Sverige]].

	<!-- Mindre vegar kjem her -->		<!-- Mindre vegar kjem her -->