Mosselukta - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:02:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:02
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]		[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4393525\|N\|10.6673477\|Ø}}{{F1}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4393525\|N\|10.6673477\|Ø}}{{F1}}
	[[Kategori:Immateriell kulturarv]]		[[Kategori:Immateriell kulturarv]]

Cnyborg på 28. mar. 2023 kl. 10:17

2023-03-28T10:17:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 10:17
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	~~[[Kategori:Kulturminner]]~~
	[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]		[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4393525\|N\|10.6673477\|Ø}}{{F1}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4393525\|N\|10.6673477\|Ø}}{{F1}}
			[[Kategori:Immateriell kulturarv]]

Kallrustad: Nettbiblioteket

2023-02-27T14:20:29Z

Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 14:20
Linje 4:		Linje 4:
	I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.		I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

	Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].</onlyinclude><ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129</ref>		Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].</onlyinclude><ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012122105014}}.</ref>

	I 1970-årene begynte man å legge om prosessen for å minske utslippene.</onlyinclude> I 1984 var utslippet på 531 mg/Nm3, og innen 1987 hadde dette blitt halvert. I 2003 var utslippet nede på 1,6 mg/Nm3<ref>Teknisk Ukeblad, «[http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article24908.ece. Mosselukta opp i røyk]», publisert 2003-10-28, hentet 2008-03-08</ref>. Dette er gjennomsnittstall, og med stor produksjon kombinert med de minst gunstige værforhold er selv dagens utslipp nok til at lukta blir merkbar i Moss sentrum.		I 1970-årene begynte man å legge om prosessen for å minske utslippene.</onlyinclude> I 1984 var utslippet på 531 mg/Nm3, og innen 1987 hadde dette blitt halvert. I 2003 var utslippet nede på 1,6 mg/Nm3<ref>Teknisk Ukeblad, «[http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article24908.ece. Mosselukta opp i røyk]», publisert 2003-10-28, hentet 2008-03-08</ref>. Dette er gjennomsnittstall, og med stor produksjon kombinert med de minst gunstige værforhold er selv dagens utslipp nok til at lukta blir merkbar i Moss sentrum.
Linje 25:		Linje 25:
	*Tollefsen, Jan: Med Mosselukta gjennom 100 år. Jubileumsskrift til Peterson og Søn A/S 100-årsjubieleum.		*Tollefsen, Jan: Med Mosselukta gjennom 100 år. Jubileumsskrift til Peterson og Søn A/S 100-årsjubieleum.
	* [http://www.kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/ukens-kulturminne/uke-33-mosselukta/?searchterm=mosselukta Kulturminneårets nettside]		* [http://www.kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/ukens-kulturminne/uke-33-mosselukta/?searchterm=mosselukta Kulturminneårets nettside]


	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]

Cnyborg: koord (til fabrikken)

2021-06-30T07:45:17Z

koord (til fabrikken)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 07:45
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]		[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.4393525\|N\|10.6673477\|Ø}}{{F1}}



	{{Q1}}

Heidi Tofterå Slettemoen: Mosselukta ble borte med konkursen i 2012x

2019-04-26T08:40:53Z

Mosselukta ble borte med konkursen i 2012x

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2019 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moss Peterson og Son01.JPG\|Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.\|Chris Nyborg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moss Peterson og Son01.JPG\|Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.\|Chris Nyborg}}
	'''[[Mosselukta]]''' var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta ~~for det meste~~ er historie~~. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere~~.		'''[[Mosselukta]]''' var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]], som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.

	I Moss er det sulfat som er årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.		I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

	Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].</onlyinclude><ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129</ref>		Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].</onlyinclude><ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129</ref>

Thorbrat på 24. jan. 2019 kl. 14:40

2019-01-24T14:40:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Moss Peterson og Son01.JPG\|Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.\|Chris Nyborg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Moss Peterson og Son01.JPG\|Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.\|Chris Nyborg}}
	'''[[Mosselukta]]''' er den beryktede lukta fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta for det meste er historie. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere.		'''[[Mosselukta]]''' var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta for det meste er historie. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere.

	I Moss er det sulfat som er årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.		I Moss er det sulfat som er årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

Cnyborg på 22. sep. 2017 kl. 06:42

2017-09-22T06:42:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2017 kl. 06:42
Linje 13:		Linje 13:
	10. august 1883 ble det første cellulosekoket ”blåst” og etter kort tid var avisdebatten i gang og sundhetskommisjonen mottok klager på lukten fra produksjonen. Konsul Theodor Petersen møtte opp i sundhetskommisjonen i Moss i 1884 og lovte bot og bedring. Kommisjonen påla ham at man ”uopholdelig skulde begynde og inden tre Maaneder have iværtsat saadanne Foranstaltninger ved Fabrikken eller Forandringer ved Fabrikasjonsmaaden, at Stanken blev undgaaet”. Peterson sendte sin tekniske bestyrer til utlandet for å studere problematikken, men noen god løsning på problemet fant de ikke. I 1886 ila politimesteren daglige bøter på 100 kroner for ikke å ha imøtekommet pålegget.		10. august 1883 ble det første cellulosekoket ”blåst” og etter kort tid var avisdebatten i gang og sundhetskommisjonen mottok klager på lukten fra produksjonen. Konsul Theodor Petersen møtte opp i sundhetskommisjonen i Moss i 1884 og lovte bot og bedring. Kommisjonen påla ham at man ”uopholdelig skulde begynde og inden tre Maaneder have iværtsat saadanne Foranstaltninger ved Fabrikken eller Forandringer ved Fabrikasjonsmaaden, at Stanken blev undgaaet”. Peterson sendte sin tekniske bestyrer til utlandet for å studere problematikken, men noen god løsning på problemet fant de ikke. I 1886 ila politimesteren daglige bøter på 100 kroner for ikke å ha imøtekommet pålegget.

	Avisdebattene raste. Mange var bekymret for om lukten skremte badegjestene bort. Theodor Petersen rykket selv inn i avisene og hevdet at han hadde bred støtte blant byens borgere. Arbeidsplasser må da være viktigere enn badegjester, mente han. For selv om Moss hadde omfattende industri, selv uten cellulosefabrikken er det ikke til å komme utenom at fabrikken, med sine på det meste 1000 ansatte var viktig for byen økonomi. Fire år etter hans død gikk saken helt til høyesterett. Fabrikken ble idømt å etterkomme sundhetskommisjonens pålegg eller betale nye dagsbøter. Men etter resolusjoner fra Handelsforeningen, en underskriftskampanje fra byens borgere og byggingen av en 60 meter høy pipe, frafalt i 1892 sundhetskommisjonen sine krav og diskusjonen stilnet. Moss har, kanskje litt ambivalent slått seg til ro med lukta.		Avisdebattene raste. Mange var bekymret for om lukten skremte badegjestene bort. Theodor Petersen rykket selv inn i avisene og hevdet at han hadde bred støtte blant byens borgere. Arbeidsplasser må da være viktigere enn badegjester, mente han. For selv om Moss hadde omfattende industri, selv uten cellulosefabrikken er det ikke til å komme utenom at fabrikken, med sine på det meste 1000 ansatte var viktig for byen økonomi. Fire år etter hans død gikk saken helt til høyesterett. Fabrikken ble idømt å etterkomme sundhetskommisjonens pålegg eller betale nye dagsbøter. Men etter resolusjoner fra Handelsforeningen, en underskriftskampanje fra byens borgere og byggingen av en 60 meter høy pipe, frafalt i 1892 sundhetskommisjonen sine krav og diskusjonen stilnet. Moss har, kanskje litt ambivalent slått seg til ro med lukta.

			==Se også==

			* [[Kjeldearkiv:Lukta man aldri helt kan glemme]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 29. okt. 2013 kl. 07:23

2013-10-29T07:23:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2013 kl. 07:23
Linje 4:		Linje 4:
	I Moss er det sulfat som er årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.		I Moss er det sulfat som er årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

	Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].<ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129</ref>		Produksjonen av sulfatcellulose begynte i [[1883]], omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i [[Bamble]] og på [[Ranheim]]. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt ''Størmerlukta'', da produksjonen var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]].</onlyinclude><ref>Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129</ref>

	I 1970-årene begynte man å legge om prosessen for å minske utslippene.</onlyinclude> I 1984 var utslippet på 531 mg/Nm3, og innen 1987 hadde dette blitt halvert. I 2003 var utslippet nede på 1,6 mg/Nm3<ref>Teknisk Ukeblad, «[http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article24908.ece. Mosselukta opp i røyk]», publisert 2003-10-28, hentet 2008-03-08</ref>. Dette er gjennomsnittstall, og med stor produksjon kombinert med de minst gunstige værforhold er selv dagens utslipp nok til at lukta blir merkbar i Moss sentrum.		I 1970-årene begynte man å legge om prosessen for å minske utslippene.</onlyinclude> I 1984 var utslippet på 531 mg/Nm3, og innen 1987 hadde dette blitt halvert. I 2003 var utslippet nede på 1,6 mg/Nm3<ref>Teknisk Ukeblad, «[http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article24908.ece. Mosselukta opp i røyk]», publisert 2003-10-28, hentet 2008-03-08</ref>. Dette er gjennomsnittstall, og med stor produksjon kombinert med de minst gunstige værforhold er selv dagens utslipp nok til at lukta blir merkbar i Moss sentrum.

Cnyborg: thumb-mal på bilde

2013-09-01T16:13:14Z

thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2013 kl. 16:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Moss Peterson og Son01.JPG~~\|thumb~~\|Røyken fra Peterson & Søn ~~er kilde~~ til Mosselukta. ~~{{byline~~\|Chris Nyborg}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|Moss Peterson og Son01.JPG\|Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.\|Chris Nyborg}}
	'''[[Mosselukta]]''' er den beryktede lukta fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta for det meste er historie. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere.		'''[[Mosselukta]]''' er den beryktede lukta fra cellulosefabrikken [[M. Peterson & Søn]] i [[Moss]]. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta for det meste er historie. Det hender fortsatt at den opptrer, spesielt når det er tåke, men da ikke så kraftig som den var tidligere.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-08T11:38:37Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 11:38
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk i Østfold~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Kulturminner ~~i Østfold~~]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
			[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]		[[Kategori:Kulturminneåret 2009]]
	~~[[Kategori:Treforedlingsindustri]]~~