Mossevassdraget - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Råde og Moss */

2022-07-25T19:53:33Z

Råde og Moss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 19:53
Linje 60:		Linje 60:
	Her renner den også gjennom den over 20 meter høye [[Mossefossen]] hvor fallet utnyttes av [[Mossefossen kraftstasjon]] fra 1985 med en maskininstallasjon på 3,1 MW, en midlere årsproduksjon på 21,6 GWh og en fallhøyde på 22,4 meter.		Her renner den også gjennom den over 20 meter høye [[Mossefossen]] hvor fallet utnyttes av [[Mossefossen kraftstasjon]] fra 1985 med en maskininstallasjon på 3,1 MW, en midlere årsproduksjon på 21,6 GWh og en fallhøyde på 22,4 meter.

	Det første vannverket i Moss kom i drift i 1876. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Men flere hundre år tidligere la fossen grunnlaget for industrien i Moss med ~~bl.a.~~ sagbruk og møller, senere jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk.		Det første vannverket i Moss kom i drift i 1876. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Men flere hundre år tidligere la fossen grunnlaget for industrien i Moss med blant annet sagbruk og møller, senere jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk.

	== Vann og innsjøer ==		== Vann og innsjøer ==

PaulVIF: /* Vann og innsjøer */

2022-07-25T19:10:59Z

Vann og innsjøer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 19:10
Linje 90:		Linje 90:
	\| [[Våg (Enebakk)\|Våg]] \|\| [[Enebakk kommune\|Enebakk]] \|\| 0,9 km² \|\| 126 \|\| Foss fra Langen \|\| [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] \|\| [[Fil:Våg (Enebakk).jpg\|100px]]		\| [[Våg (Enebakk)\|Våg]] \|\| [[Enebakk kommune\|Enebakk]] \|\| 0,9 km² \|\| 126 \|\| Foss fra Langen \|\| [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] \|\| [[Fil:Våg (Enebakk).jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\| [[Mjær]] \|\| [[Enebakk kommune\|Enebakk]]/[[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] \|\| 1,67 km² \|\| 110 \|\| [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] \|\| [[Hobølelva]] \|\|		\| [[Mjær]] \|\| [[Enebakk kommune\|Enebakk]]/[[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] \|\| 1,67 km² \|\| 110 \|\| [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] \|\| [[Hobølelva]] \|\| [[Fil:Mjær vestfra.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\|[[Bjørnerødvannet]] \|\|[[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] \|\| 0,42 km² \|\| 25,5 \|\| [[Hobølelva]] \|\| [[Hobølelva]] \|\|		\|[[Bjørnerødvannet]] \|\|[[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] \|\| 0,42 km² \|\| 25,5 \|\| [[Hobølelva]] \|\| [[Hobølelva]] \|\|

PaulVIF på 25. jul. 2022 kl. 16:32

2022-07-25T16:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 16:32
Linje 15:		Linje 15:
	\| sideelver = [[Dølerudbekken]], [[Ålielva]], [[Kråkstadelva]],<!--, [[Bruelva (Nordre Follo)\|Bruelva]], [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]], [[Hobølelva]] [[Mosseelva]]-->		\| sideelver = [[Dølerudbekken]], [[Ålielva]], [[Kråkstadelva]],<!--, [[Bruelva (Nordre Follo)\|Bruelva]], [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]], [[Hobølelva]] [[Mosseelva]]-->
	}}		}}
	'''[[Mossevassdraget]]''' er et vassdrag i fylkene [[Oslo]] og [[Viken fylke\|Viken]] fylker med utspring i [[Rundvann (Østmarka)\|Rundvann]] (242 [[moh.]]) og [[Smalvann (Østmarka)\|Smalvann]] (247 moh.) i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] og munner ut i Mossesundet i [[Oslofjorden]].		'''[[Mossevassdraget]]''' (også kalt '''Vansjø-Hobølvassdraget''', '''Vansjøvassdraget''', '''Hobølvassdraget''' eller '''Morsavassdraget''') er et vassdrag i fylkene [[Oslo]] og [[Viken fylke\|Viken]] fylker med utspring i [[Rundvann (Østmarka)\|Rundvann]] (242 [[moh.]]) og [[Smalvann (Østmarka)\|Smalvann]] (247 moh.) i [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] og munner ut i Mossesundet i [[Oslofjorden]].

	Totalt har det en lengde på 82 kilometer og har et nedbørfelt på 690 kvadratkilometer.		Totalt har det en lengde på 82 kilometer og har et nedbørfelt på 690 kvadratkilometer.

PaulVIF på 25. jul. 2022 kl. 13:30

2022-07-25T13:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2022 kl. 13:30
Linje 46:		Linje 46:

	=== Indre Østfold og Våler ===		=== Indre Østfold og Våler ===
			{{thumb\|Hobølelva.JPG\|[[Hobølelva]] er den viktigste elva i vassdraget.\|Paul Aakerøy\|2009}}
	Fra Mjær, hvor den sørlige delen ligger i [[Indre Østfold kommune]], renner vassdraget videre gjennom denne kommunen og [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] som [[Hobølelva]] helt til [[Vansjø]], underveis gjennom [[Bjørnerødvannet]].		Fra Mjær, hvor den sørlige delen ligger i [[Indre Østfold kommune]], renner vassdraget videre gjennom denne kommunen og [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] som [[Hobølelva]] helt til [[Vansjø]], underveis gjennom [[Bjørnerødvannet]].

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 18:56

2022-07-23T18:56:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 18:56
Linje 35:		Linje 35:
	{{thumb\|Mossevassdraget øverste nedslagsfelt.png\|Nedlagsfeltet til Mjær som utgjør det øverste nedslagsfeltet til vassdraget\|Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren, s. 8}}		{{thumb\|Mossevassdraget øverste nedslagsfelt.png\|Nedlagsfeltet til Mjær som utgjør det øverste nedslagsfeltet til vassdraget\|Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren, s. 8}}

	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en ~~demning~~ et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør.		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør.

	Elva går videre sørover i flatt terreng gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).		Elva går videre sørover i flatt terreng gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 18:42

2022-07-23T18:42:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 18:42
Linje 35:		Linje 35:
	{{thumb\|Mossevassdraget øverste nedslagsfelt.png\|Nedlagsfeltet til Mjær som utgjør det øverste nedslagsfeltet til vassdraget\|Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren, s. 8}}		{{thumb\|Mossevassdraget øverste nedslagsfelt.png\|Nedlagsfeltet til Mjær som utgjør det øverste nedslagsfeltet til vassdraget\|Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren, s. 8}}

	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør.		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør.

	Elva går videre sørover i flatt terreng gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).		Elva går videre sørover i flatt terreng gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).
Linje 77:		Linje 77:
	\| [[Sværsvann]] \|\| [[Oslo kommune\|Oslo]]/[[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] \|\| 0,48 km² \|\| [[Fil:Sværsvann-130504.jpg\|100px]]		\| [[Sværsvann]] \|\| [[Oslo kommune\|Oslo]]/[[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] \|\| 0,48 km² \|\| [[Fil:Sværsvann-130504.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\| [[Bråtetjern]] \|\| [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] \|\| \|\| Foss til Grønslettjern \|\| [[Fil:Bråtetjern Nordre Follo.png\|100px]]		\| [[Bråtetjern (Nordre Follo)\|Bråtetjern]] \|\| [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] \|\| \|\| Foss til Grønslettjern \|\| [[Fil:Bråtetjern Nordre Follo.png\|100px]]
	\|-		\|-
	\| [[Grønslettjern]] \|\| [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] \|\| \|\| 128,8 \|\| Foss fra Bråtetjern \|\| Siggerudbekken \|\|		\| [[Grønslettjern]] \|\| [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] \|\| \|\| 128,8 \|\| Foss fra Bråtetjern \|\| Siggerudbekken \|\|

PaulVIF: /* Vann og innsjøer */

2022-07-23T18:33:34Z

Vann og innsjøer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 18:33
Linje 93:		Linje 93:
	\|[[Bjørnerødvannet]] \|\|[[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] \|\| 0,42 km² \|\| 25,5 \|\| [[Hobølelva]] \|\| [[Hobølelva]] \|\|		\|[[Bjørnerødvannet]] \|\|[[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] \|\| 0,42 km² \|\| 25,5 \|\| [[Hobølelva]] \|\| [[Hobølelva]] \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Vansjø]] \|\| [[Moss kommune\|Moss]]/[[Råde kommune\|Råde]]/[[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] \|\| 36,9 km² \|\| 24-25 \|\| [[Hobølelva]] \|\| [[Mosseelva]] \|\|		\| [[Vansjø]] \|\| [[Moss kommune\|Moss]]/[[Råde kommune\|Råde]]/[[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] \|\| 36,9 km² \|\| 22,6-25,5 \|\| [[Hobølelva]] \|\| [[Mosseelva]] \|\|
	\|}		\|}

PaulVIF: /* Nordre Follo og Enebakk */

2022-07-23T17:56:46Z

Nordre Follo og Enebakk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 17:56
Linje 35:		Linje 35:
	{{thumb\|Mossevassdraget øverste nedslagsfelt.png\|Nedlagsfeltet til Mjær som utgjør det øverste nedslagsfeltet til vassdraget\|Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren, s. 8}}		{{thumb\|Mossevassdraget øverste nedslagsfelt.png\|Nedlagsfeltet til Mjær som utgjør det øverste nedslagsfeltet til vassdraget\|Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren, s. 8}}

	[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør~~. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh)~~.		[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, Svartkulp, Brokkenhustjern, Setertjern og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør.

	Den øvre delen av vassdraget har en rekke tilløp fra [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] og [[Sørmarka (Oslo og Viken)\|Sørmarka]]. Den største og viktigste har sine øverste kilder i [[Skålsjøen]] helt sør i ~~[[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] med tilførsel til [[Bindingsvannet]] som også utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og renner derfra~~ gjennom ~~[[Ålielva]] som også~~ i ~~store deler utgjør kommunegrensa til~~ [[~~Holetjernet (Nordre Follo)\|Holetjernet~~]] ~~og videre~~ til [[Tangentjern (~~Nordre Follo~~)~~\|Tangentjern]]~~.		Elva går videre sørover i flatt terreng gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).

	~~Dette tilløpet møter vassdragets hovedløp~~ i Tangentjern som har avløp gjennom [[Bruelva (Nordre Follo)\|Bruelva]]. Denne renner til [[Langen (Sørmarka)\|Langen]] som utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og som henger sammen med [[Våg (Enebakk)\|Våg]] i Enebakk og har en samlet lengde på rundt 13 kilometer. Fra Våg renner vassdraget gjennom [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] til [[Mjær]].		Den øvre delen av vassdraget har en rekke tilløp fra [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] og [[Sørmarka (Oslo og Viken)\|Sørmarka]]. Den største og viktigste har sine øverste kilder i [[Skålsjøen]] helt sør i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] med tilførsel til [[Bindingsvannet]] som også utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og renner derfra gjennom [[Ålielva]] som også i store deler utgjør kommunegrensa til [[Holetjernet (Nordre Follo)\|Holetjernet]] og videre til [[Tangentjern (Nordre Follo)\|Tangentjern]]. Tangentjern som har avløp gjennom [[Bruelva (Nordre Follo)\|Bruelva]].

			Dette tilløpet møter vassdragets hovedløp litt sør for Tangentjern i et flatt myrområde. Denne renner til [[Langen (Sørmarka)\|Langen]] som utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og som henger sammen med [[Våg (Enebakk)\|Våg]] i Enebakk og har en samlet lengde på rundt 13 kilometer. Fra Våg renner vassdraget gjennom [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] til [[Mjær]].

	Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, Langen, Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, Langen, Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.

PaulVIF på 23. jul. 2022 kl. 17:51

2022-07-23T17:51:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 17:51
Linje 101:		Linje 101:
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Mossevassdraget Mossevassdraget] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Mossevassdraget Mossevassdraget] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* Lars-Evan Pettersson: [https://usercontent.one/wp/www.osloelveforum.org/wp-content/uploads/2020/09/Vassdrag-OsloS%C3%98.pdf Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren : Beskrivelse av vassdragene i Østmarka og Sørmarka]		* Lars-Evan Pettersson: [https://usercontent.one/wp/www.osloelveforum.org/wp-content/uploads/2020/09/Vassdrag-OsloS%C3%98.pdf Vassdragene mellom Oslofjorden og Øyeren : Beskrivelse av vassdragene i Østmarka og Sørmarka]
			* Kart høydedata: hoydedata.no
	* [https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/viken/003-1-mossevassdraget/ Mossevassdraget] hos NVE		* [https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/viken/003-1-mossevassdraget/ Mossevassdraget] hos NVE

PaulVIF: /* Nordre Follo og Enebakk */

2022-07-23T17:50:12Z

Nordre Follo og Enebakk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 17:50
Linje 39:		Linje 39:
	Den øvre delen av vassdraget har en rekke tilløp fra [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] og [[Sørmarka (Oslo og Viken)\|Sørmarka]]. Den største og viktigste har sine øverste kilder i [[Skålsjøen]] helt sør i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] med tilførsel til [[Bindingsvannet]] som også utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og renner derfra gjennom [[Ålielva]] som også i store deler utgjør kommunegrensa til [[Holetjernet (Nordre Follo)\|Holetjernet]] og videre til [[Tangentjern (Nordre Follo)\|Tangentjern]].		Den øvre delen av vassdraget har en rekke tilløp fra [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] og [[Sørmarka (Oslo og Viken)\|Sørmarka]]. Den største og viktigste har sine øverste kilder i [[Skålsjøen]] helt sør i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] med tilførsel til [[Bindingsvannet]] som også utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og renner derfra gjennom [[Ålielva]] som også i store deler utgjør kommunegrensa til [[Holetjernet (Nordre Follo)\|Holetjernet]] og videre til [[Tangentjern (Nordre Follo)\|Tangentjern]].

	Dette tilløpet møter vassdragets hovedløp i Tangentjern som har avløp gjennom [[Bruelva (Nordre Follo)\|Bruelva]]. Denne renner ~~vei~~ til [[Langen (Sørmarka)\|Langen]] som utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og som henger sammen med [[Våg (Enebakk)\|Våg]] i Enebakk og har en samlet lengde på rundt 13 kilometer. Fra Våg renner vassdraget gjennom [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] til [[Mjær]].		Dette tilløpet møter vassdragets hovedløp i Tangentjern som har avløp gjennom [[Bruelva (Nordre Follo)\|Bruelva]]. Denne renner til [[Langen (Sørmarka)\|Langen]] som utgjør grensen mellom Nordre Follo og Enebakk, og som henger sammen med [[Våg (Enebakk)\|Våg]] i Enebakk og har en samlet lengde på rundt 13 kilometer. Fra Våg renner vassdraget gjennom [[Tangenelva (Enebakk)\|Tangenelva]] til [[Mjær]].

	Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, Langen, Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.		Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, Langen, Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.