Motreformasjonen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Folkelig, uorganisert motstand */

2023-07-13T07:04:12Z

Folkelig, uorganisert motstand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 07:04
Linje 16:		Linje 16:
	=== Folkelig, uorganisert motstand ===		=== Folkelig, uorganisert motstand ===
	Motreformasjonen i Norge fikk en annen karakter enn i andre land. Det skyldes hovedsakelig at selve [[reformasjonen]] kom så brått på og påført utenfra, uten at det i forkant hadde vært noen utslag av reformkatolisismen slik at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble motreformasjonen dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble av myndighetene hardt straffet, som pisket og brent.		Motreformasjonen i Norge fikk en annen karakter enn i andre land. Det skyldes hovedsakelig at selve [[reformasjonen]] kom så brått på og påført utenfra, uten at det i forkant hadde vært noen utslag av reformkatolisismen slik at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble motreformasjonen dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble av myndighetene hardt straffet, som pisket og brent.

			Den folkelige videreføringen av katolisismen artet seg ved at folk gjorde korsets tegn, falt på kne, kysset hverandre, framførte bønner og sanger til [[jomfru Maria]] og [[Olav den hellige]]. Det ble fortalt heltehistorier om St. Olav og feiret [[Leksikon:Kyrmesse\|kyrmesse]]. Helgenbilder ble æret og bedt til og båret uttil for å få velsignelse til åker og eng, beskyttet mot ødeleggelse og folk valfartet til kirker med helbredende helgenbilder, hvor de søkte hjelp mot plagene sine. Slik fortsatte det i 200–300 år etter 1537.

	Den sterkeste folkelig motstanden, særlig på 1540- og 1550-tallet, synes å være konsentrert omkring Maria-fromhet. Det var til Marias ære at folket både på Vestlandet og Østlandet ville holde lørdagen hellig. De nye prestene var svært forarget og beklaget seg til biskopene og lensherrene på Akershus og Bergenshus.		Den sterkeste folkelig motstanden, særlig på 1540- og 1550-tallet, synes å være konsentrert omkring Maria-fromhet. Det var til Marias ære at folket både på Vestlandet og Østlandet ville holde lørdagen hellig. De nye prestene var svært forarget og beklaget seg til biskopene og lensherrene på Akershus og Bergenshus.

PaulVIF: /* Kloster-Lasse og andre konvertitter */

2023-07-13T06:57:45Z

Kloster-Lasse og andre konvertitter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 06:57
Linje 23:		Linje 23:
	=== Kloster-Lasse og andre konvertitter ===		=== Kloster-Lasse og andre konvertitter ===
	{{thumb\|Collegium Hosianum.JPG\|Collegium Hosianum i Braunsberg i Polen, der Lauritz Nilssøn gikk i lære.\|Jan Mehlich \|2006}}		{{thumb\|Collegium Hosianum.JPG\|Collegium Hosianum i Braunsberg i Polen, der Lauritz Nilssøn gikk i lære.\|Jan Mehlich \|2006}}
	Imidlertid kunne ikke myndighetene forhindre at det kom en rekke katolske impulser til landet i løpet av denne perioden. En rekke unge norske menn gikk på ~~jusuittiske~~ universiteter på kontinentet, disse var ofte fra «de beste familier». Navnene på 19 av studentene fra Norgen er kjent, og noen av disse ~~koonverterte~~, og enkelte av disse ble presteviet og sendt til Norge som undergrunnsprester.		Imidlertid kunne ikke myndighetene forhindre at det kom en rekke katolske impulser til landet i løpet av denne perioden. En rekke unge norske menn gikk på jesuittiske universiteter på kontinentet, disse var ofte fra «de beste familier». Navnene på 19 av studentene fra Norgen er kjent, og noen av disse konverterte, og enkelte av disse ble presteviet og sendt til Norge som undergrunnsprester mens de var prester i den lutherske kongekirken og var katolikker i hemmelighet.

	Blant disse var «Kloster-Lasse», [[Lauritz Nilssøn]] (ca. 1538-1622) fra [[Tønsberg]] som konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]] og han drev katolsk misjonsvirksomhet i hele Skandinavia.		Blant disse var «Kloster-Lasse», [[Lauritz Nilssøn]] (ca. 1538-1622) fra [[Tønsberg]] som konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]] og han drev katolsk misjonsvirksomhet i hele Skandinavia.

PaulVIF: /* Kloster-Lasse og andre konvertitter */

2023-07-13T06:53:06Z

Kloster-Lasse og andre konvertitter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 06:53
Linje 33:		Linje 33:
	Den 21. august 1613 falt det dom i saken. Pharo, Ring og Jacob og Christoffer Hjort ble dømt til å miste kall, embete og arv, og til å forlate riket innen tolv uker. Dersom de ikke forlot Danmark-Norge ville de risikere dødsstraff. Evert Hjort ble frifunnet i saken. De andre mistenkte hadde allerede forlatt landet og nevnes derfor ikke i dommen. Christoffer Hjort forsøkte å renvaske seg ved å levere et forsvarsskrift til [[Oslo domkapitel]], men han lyktes ikke. Tidlig i 1614 måtte han forlate Norge. Han døde to år senere nær Danzig, dagens Gdańsk i Polen.		Den 21. august 1613 falt det dom i saken. Pharo, Ring og Jacob og Christoffer Hjort ble dømt til å miste kall, embete og arv, og til å forlate riket innen tolv uker. Dersom de ikke forlot Danmark-Norge ville de risikere dødsstraff. Evert Hjort ble frifunnet i saken. De andre mistenkte hadde allerede forlatt landet og nevnes derfor ikke i dommen. Christoffer Hjort forsøkte å renvaske seg ved å levere et forsvarsskrift til [[Oslo domkapitel]], men han lyktes ikke. Tidlig i 1614 måtte han forlate Norge. Han døde to år senere nær Danzig, dagens Gdańsk i Polen.

	Hans sønn Rasmus Christofferssøn Hjort hadde også studert i Braunsberg, men rømte fra dette kollegiet. Det førte til at han i 1620 fikk lov til å vende tilbake til Oslo. I 1624 ~~ble forbudet mot katolsk virke i~~ Danmark-Norge ~~ytterligere innstramma, ved at~~ det ~~ble~~ innført dødsstraff for munker og jesuitter som oppholdt seg i riket.		Hans sønn Rasmus Christofferssøn Hjort hadde også studert i Braunsberg, men rømte fra dette kollegiet. Det førte til at han i 1620 fikk lov til å vende tilbake til Oslo.

			I 1623-1624 gjorde jesuittene et nytt misjonsforsøk, men fra rundt midten av 1600-tallet avviklet den katolske kirken sin misjonsvirksomhet, og de fleste aktive forsøk på å re-katolisere Danmark-Norge opphørte. I 1624 ble det også innført dødsstraff for katolske munker og jesuitter som oppholdt seg i riket.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kilder */

2023-07-13T06:48:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 06:48
Linje 37:		Linje 37:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/motreformasjonen Motreformasjonen] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/motreformasjonen Motreformasjonen] i ''[[Store norske leksikon]]''
			* [https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1115-katolisismen-i-norge-pa-1500-tallet.html Katolisismen i Norge på 1500-tallet], Øystein Rian, Norgeshistorie.no
	* Del I: [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/til-guds-og-jomfru-marias-aere-2013-kirkens-martyrer-under-reformasjonen-i-norge "Til Guds og Jomfru Marias ære" – Kirkens martyrer under reformasjonen i Norge], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]		* Del I: [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/til-guds-og-jomfru-marias-aere-2013-kirkens-martyrer-under-reformasjonen-i-norge "Til Guds og Jomfru Marias ære" – Kirkens martyrer under reformasjonen i Norge], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]
	* Del II: [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/mot-reformasjon-i-norge-katolsk-motstand-pa-1600-tallet Mot-reformasjon i Norge - katolsk motstand på 1600-tallet], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]		* Del II: [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/mot-reformasjon-i-norge-katolsk-motstand-pa-1600-tallet Mot-reformasjon i Norge - katolsk motstand på 1600-tallet], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]

PaulVIF: /* Folkelig, uorganisert motstand */

2023-07-12T07:27:07Z

Folkelig, uorganisert motstand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 07:27
Linje 16:		Linje 16:
	=== Folkelig, uorganisert motstand ===		=== Folkelig, uorganisert motstand ===
	Motreformasjonen i Norge fikk en annen karakter enn i andre land. Det skyldes hovedsakelig at selve [[reformasjonen]] kom så brått på og påført utenfra, uten at det i forkant hadde vært noen utslag av reformkatolisismen slik at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble motreformasjonen dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble av myndighetene hardt straffet, som pisket og brent.		Motreformasjonen i Norge fikk en annen karakter enn i andre land. Det skyldes hovedsakelig at selve [[reformasjonen]] kom så brått på og påført utenfra, uten at det i forkant hadde vært noen utslag av reformkatolisismen slik at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble motreformasjonen dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble av myndighetene hardt straffet, som pisket og brent.

			Den sterkeste folkelig motstanden, særlig på 1540- og 1550-tallet, synes å være konsentrert omkring Maria-fromhet. Det var til Marias ære at folket både på Vestlandet og Østlandet ville holde lørdagen hellig. De nye prestene var svært forarget og beklaget seg til biskopene og lensherrene på Akershus og Bergenshus.

	Motstanden rettet seg også direkte mot de nye lutherske prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første lutherske presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen dokumenterte i samtidige kilder, andre mer lokale legender.		Motstanden rettet seg også direkte mot de nye lutherske prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første lutherske presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen dokumenterte i samtidige kilder, andre mer lokale legender.

PaulVIF: /* Kilder */

2023-07-12T07:17:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 07:17
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/motreformasjonen Motreformasjonen] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/motreformasjonen Motreformasjonen] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/mot-reformasjon-i-norge-katolsk-motstand-pa-1600-tallet Mot-reformasjon i Norge - katolsk motstand på 1600-tallet], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]		* Del I: [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/til-guds-og-jomfru-marias-aere-2013-kirkens-martyrer-under-reformasjonen-i-norge "Til Guds og Jomfru Marias ære" – Kirkens martyrer under reformasjonen i Norge], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]
			* Del II: [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/mot-reformasjon-i-norge-katolsk-motstand-pa-1600-tallet Mot-reformasjon i Norge - katolsk motstand på 1600-tallet], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]
	* [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/motrefrm Reformasjon og motreformasjon], p. [[Olav Müller (1924–2018)\|Olav Müller]], katolsk.no, fra menighetsbladet i [[St. Olav menighet (Tønsberg)\|St. Olav menighet]] i Tønsberg, nummer 1/2003.		* [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/motrefrm Reformasjon og motreformasjon], p. [[Olav Müller (1924–2018)\|Olav Müller]], katolsk.no, fra menighetsbladet i [[St. Olav menighet (Tønsberg)\|St. Olav menighet]] i Tønsberg, nummer 1/2003.

PaulVIF: /* Kilder */

2023-07-12T07:13:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 07:13
Linje 35:		Linje 35:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/motreformasjonen Motreformasjonen] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/motreformasjonen Motreformasjonen] i ''[[Store norske leksikon]]''
			* [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/mot-reformasjon-i-norge-katolsk-motstand-pa-1600-tallet Mot-reformasjon i Norge - katolsk motstand på 1600-tallet], Henning Laugerud, [[katolsk.no]]
	* [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/motrefrm Reformasjon og motreformasjon], p. [[Olav Müller (1924–2018)\|Olav Müller]], katolsk.no, fra menighetsbladet i [[St. Olav menighet (Tønsberg)\|St. Olav menighet]] i Tønsberg, nummer 1/2003.		* [https://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/motrefrm Reformasjon og motreformasjon], p. [[Olav Müller (1924–2018)\|Olav Müller]], katolsk.no, fra menighetsbladet i [[St. Olav menighet (Tønsberg)\|St. Olav menighet]] i Tønsberg, nummer 1/2003.

PaulVIF: /* Kloster-Lasse og andre konvertitter */

2023-07-11T15:04:47Z

Kloster-Lasse og andre konvertitter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 15:04
Linje 28:		Linje 28:

	Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, hadde blitt ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn. Kort til etter år 1600 ble han ordinert som luthersk prest i [[Onsøy]], og mens han var i denne stillingen, oppsøkte han dem som holdt fast på den gamle troen, og leste i det skjulte messe for dem. Også Hermann Hanssøn Ring hadde studert og senere presteviet i Braunsberg, og ble sogneprest i [[Nes prestegjeld (Hedmark)\|Nes på Hedemarken]].		Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, hadde blitt ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn. Kort til etter år 1600 ble han ordinert som luthersk prest i [[Onsøy]], og mens han var i denne stillingen, oppsøkte han dem som holdt fast på den gamle troen, og leste i det skjulte messe for dem. Også Hermann Hanssøn Ring hadde studert og senere presteviet i Braunsberg, og ble sogneprest i [[Nes prestegjeld (Hedmark)\|Nes på Hedemarken]].

			Den 21. august 1613 falt det dom i saken. Pharo, Ring og Jacob og Christoffer Hjort ble dømt til å miste kall, embete og arv, og til å forlate riket innen tolv uker. Dersom de ikke forlot Danmark-Norge ville de risikere dødsstraff. Evert Hjort ble frifunnet i saken. De andre mistenkte hadde allerede forlatt landet og nevnes derfor ikke i dommen. Christoffer Hjort forsøkte å renvaske seg ved å levere et forsvarsskrift til [[Oslo domkapitel]], men han lyktes ikke. Tidlig i 1614 måtte han forlate Norge. Han døde to år senere nær Danzig, dagens Gdańsk i Polen.

			Hans sønn Rasmus Christofferssøn Hjort hadde også studert i Braunsberg, men rømte fra dette kollegiet. Det førte til at han i 1620 fikk lov til å vende tilbake til Oslo. I 1624 ble forbudet mot katolsk virke i Danmark-Norge ytterligere innstramma, ved at det ble innført dødsstraff for munker og jesuitter som oppholdt seg i riket.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kloster-Lasse og andre konvertitter */

2023-07-11T15:02:37Z

Kloster-Lasse og andre konvertitter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 15:02
Linje 27:		Linje 27:
	I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christopher]], [[Jacob Hjort\|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Pharo]].		I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christopher]], [[Jacob Hjort\|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Pharo]].

	Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, hadde blitt ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn. Kort til etter år 1600 ble han ordinert som luthersk prest i [[Onsøy]], og mens han var i denne stillingen, oppsøkte han dem som holdt fast på den gamle troen, og leste i det skjulte messe for dem. Også Hermann Hanssøn Ring hadde studert og senere presteviet i Braunsberg, og ble sogneprest i Nes ~~kirke~~ på ~~Hedmark~~.		Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, hadde blitt ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn. Kort til etter år 1600 ble han ordinert som luthersk prest i [[Onsøy]], og mens han var i denne stillingen, oppsøkte han dem som holdt fast på den gamle troen, og leste i det skjulte messe for dem. Også Hermann Hanssøn Ring hadde studert og senere presteviet i Braunsberg, og ble sogneprest i [[Nes prestegjeld (Hedmark)\|Nes på Hedemarken]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kloster-Lasse og andre konvertitter */

2023-07-11T14:59:10Z

Kloster-Lasse og andre konvertitter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 14:59
Linje 25:		Linje 25:
	Blant disse var «Kloster-Lasse», [[Lauritz Nilssøn]] (ca. 1538-1622) fra [[Tønsberg]] som konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]] og han drev katolsk misjonsvirksomhet i hele Skandinavia.		Blant disse var «Kloster-Lasse», [[Lauritz Nilssøn]] (ca. 1538-1622) fra [[Tønsberg]] som konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]] og han drev katolsk misjonsvirksomhet i hele Skandinavia.

	I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christopher]], [[Jacob Hjort\|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Pharo]]. Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, ~~var til og med~~ ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn.		I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christopher]], [[Jacob Hjort\|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Pharo]].

			Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, hadde blitt ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn. Kort til etter år 1600 ble han ordinert som luthersk prest i [[Onsøy]], og mens han var i denne stillingen, oppsøkte han dem som holdt fast på den gamle troen, og leste i det skjulte messe for dem. Også Hermann Hanssøn Ring hadde studert og senere presteviet i Braunsberg, og ble sogneprest i Nes kirke på Hedmark.

	== Kilder ==		== Kilder ==