Munkebygrenda - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: tabell

2023-05-10T11:18:14Z

tabell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tabell areal ~~munkebygårdene~~ 1956\|miniatyr]]		[[Fil:Tabell areal Munkebygårdene 1956.jpg\|miniatyr\|Tabell areal munkebygårdene 1956.]]
	[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]		[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]
	[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]		[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]

Kallrustad: noe formatering, artikkelen mangler leksikonpreg

2023-05-10T06:24:12Z

noe formatering, artikkelen mangler leksikonpreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 06:24
Linje 10:		Linje 10:
	[[Fil:Postkort med motiv fra Munkebygrenda i Levanger.jpg\|miniatyr\|Postkort med motiv fra Munkebygrenda, postgått 1910. ]]		[[Fil:Postkort med motiv fra Munkebygrenda i Levanger.jpg\|miniatyr\|Postkort med motiv fra Munkebygrenda, postgått 1910. ]]

			== Munkebygrenda plassert i lokalgeografien ==
	~~'''~~Munkebygrenda plassert i lokalgeografien~~'''~~

	Gjennom å kartlegge og beskrive gamle og nye boplasser i dette området, finner vi noe av grunnlaget for å fortelle historia om lokalsamfunnet ~~vårt~~. ~~Så godt det lar seg gjøre vil vi prøve~~ å få oversikt over og kartfeste samtlige bosteder; gårdene og de mange husmannsplassene som fantes i grenda. Mye er glemt nå, og sporene etter tidligere bosetting er vage eller usynlige~~. Vi mener det er viktig for ettertiden at det finnes dokumentasjon som bekrefter at disse stedene har eksistert~~.		Gjennom å kartlegge og beskrive gamle og nye boplasser i dette området finner vi noe av grunnlaget for å fortelle historia om lokalsamfunnet. Deet arbeides med å lage en oversikt over og kartfeste samtlige bosteder; gårdene og de mange husmannsplassene som fantes i grenda. Mye er glemt nå, og sporene etter tidligere bosetting er vage eller usynlige.

	Fakta er viktig, men å finne fram til og forsøke å beskrive hvordan folk i bygda har levd til ulike tider er vel så viktig for å gi liv og farge til historien. Sed og skikk, hvordan høgtider og merkedager ble feiret, religiøse tradisjoner og dagligliv med bal og strev – alt dette gir næring til fantasien, og slik kan vi kanskje forestille oss hvordan våre forfedre levde sine liv. Sagn og historier som kan være vanskelig å verifisere vil vi også finne plass til.		Fakta er viktig, men å finne fram til og forsøke å beskrive hvordan folk i bygda har levd til ulike tider er vel så viktig for å gi liv og farge til historien. Sed og skikk, hvordan høgtider og merkedager ble feiret, religiøse tradisjoner og dagligliv med bal og strev – alt dette gir næring til fantasien, og slik kan vi kanskje forestille oss hvordan våre forfedre levde sine liv. Sagn og historier som kan være vanskelig å verifisere vil vi også finne plass til.
Linje 19:		Linje 18:
	Vi vil gjøre «sidesprang» over de geografiske grensene vi har trukket, der det av ulike årsaker har vært naturlig med kontakt og samarbeid. Slik blir også noe av historia til nabolag og nabogrender fortalt.		Vi vil gjøre «sidesprang» over de geografiske grensene vi har trukket, der det av ulike årsaker har vært naturlig med kontakt og samarbeid. Slik blir også noe av historia til nabolag og nabogrender fortalt.

			== Om By som gårdsnavn, og opprinnelsen til navnet Munkeby ==
	~~'''~~Om By som gårdsnavn, og opprinnelsen til navnet Munkeby~~'''~~

	I Store Norske Leksikon (https://snl.no/gårdsnavn) kan vi lese følgende om navnesammensetninger med etterleddene -set, -by og -bø: ''«[...] Navneleddet har vanligvis vært forklart som bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Også disse navnene tilhører særlig vikingtida.		I Store Norske Leksikon (https://snl.no/gårdsnavn) kan vi lese følgende om navnesammensetninger med etterleddene -set, -by og -bø: ''«[...] Navneleddet har vanligvis vært forklart som bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Også disse navnene tilhører særlig vikingtida.
	''Det samme gjelder de om lag 950 norske navnene på -by (østnorsk form) og -bø (hovedsakelig vestnorsk), som betyr gård, gårdpart eller dyrket del av nedlagt gård, i noen tilfeller grend eller bygd. De rundt 120 usammensatte By og Bø er langt eldre enn de sammensatte. [… ]»''''		''Det samme gjelder de om lag 950 norske navnene på -by (østnorsk form) og -bø (hovedsakelig vestnorsk), som betyr gård, gårdpart eller dyrket del av nedlagt gård, i noen tilfeller grend eller bygd. De rundt 120 usammensatte By og Bø er langt eldre enn de sammensatte. [… ]»''''
Linje 33:		Linje 30:
	Også i Skogn historie bind 1, kan vi lese om gamle steds- og gårdsnavn og utviklingen av disse, s 68: ''«Men de gamle hadde i sitt sprok også et annet verbum ‘buan’ eller ‘bowan’, oldnorsk ‘bua’, nynorsk ‘bu’ (gotisk ‘bauan’, tysk ‘bauen). Av dette hadde de avledet et navneord i to former. Den ene form var ‘bówjaz’ eller ‘bówjar’, som i oldnorsk er blet til ‘bør’. Det brukes i oldnorsk om en bebygget plass, helst med flere hus på. […]''		Også i Skogn historie bind 1, kan vi lese om gamle steds- og gårdsnavn og utviklingen av disse, s 68: ''«Men de gamle hadde i sitt sprok også et annet verbum ‘buan’ eller ‘bowan’, oldnorsk ‘bua’, nynorsk ‘bu’ (gotisk ‘bauan’, tysk ‘bauen). Av dette hadde de avledet et navneord i to former. Den ene form var ‘bówjaz’ eller ‘bówjar’, som i oldnorsk er blet til ‘bør’. Det brukes i oldnorsk om en bebygget plass, helst med flere hus på. […]''
	''Den annen form av samme navneord var ‘bujaz’ eller ‘bujar’, oldnorsk ‘byr’, vort ‘by’. Det har fæstet seg ved mange steder som egennavn, dels usammensatt, dels som sisteledd. Men ‘bør’ og ‘byr’ har ikke været brukt om den alminnelige tarvelige første bosætning, men om en større bosætning på mere velstående gårder (Husabø og Husaby). Derfor forekommer de i stedsnavn bare spredt hist og her og har ikke været gjenstand for noen egentlig navneskikk. Men gårdnavn med ‘bør’ eller ‘byr’ kann godt skrive seg fra den ældre jernalder. Av såne har vi her i Skogn foruten de nævnte: By (senere Munkeby) i Frol, By i Skogn og By på Ekne.»		''Den annen form av samme navneord var ‘bujaz’ eller ‘bujar’, oldnorsk ‘byr’, vort ‘by’. Det har fæstet seg ved mange steder som egennavn, dels usammensatt, dels som sisteledd. Men ‘bør’ og ‘byr’ har ikke været brukt om den alminnelige tarvelige første bosætning, men om en større bosætning på mere velstående gårder (Husabø og Husaby). Derfor forekommer de i stedsnavn bare spredt hist og her og har ikke været gjenstand for noen egentlig navneskikk. Men gårdnavn med ‘bør’ eller ‘byr’ kann godt skrive seg fra den ældre jernalder. Av såne har vi her i Skogn foruten de nævnte: By (senere Munkeby) i Frol, By i Skogn og By på Ekne.»
	~~''''~~


	~~'''De første spor etter mennesker i Munkeby'''~~

			== De første spor etter mennesker i Munkeby ==
	For omtrent ti tusen år siden var vi ved slutten av siste istid. Da isen trakk seg tilbake ble landet gradvis blottlagt, og varmere klima skapte etter hvert vilkår for vegetasjon og dyreliv. De første «nordmenn» vandret inn og fulgte iskanten nordover etter hvert som isen smeltet og trakk seg tilbake slik at det ble levelige kår også for mennesker. Kystområdene ble først befolket, og langs norskekysten finnes tallrike spor av tidlig menneskelig aktivitet. Rikelig med fisk i havet og fjordene, og rikelig med vilt i skogene, samt spiselige bær, frukter, blader og røtter, ga god tilgang på mat.		For omtrent ti tusen år siden var vi ved slutten av siste istid. Da isen trakk seg tilbake ble landet gradvis blottlagt, og varmere klima skapte etter hvert vilkår for vegetasjon og dyreliv. De første «nordmenn» vandret inn og fulgte iskanten nordover etter hvert som isen smeltet og trakk seg tilbake slik at det ble levelige kår også for mennesker. Kystområdene ble først befolket, og langs norskekysten finnes tallrike spor av tidlig menneskelig aktivitet. Rikelig med fisk i havet og fjordene, og rikelig med vilt i skogene, samt spiselige bær, frukter, blader og røtter, ga god tilgang på mat.

Linje 44:		Linje 38:
	Som vi har sett tidligere, må geografisk plassering, jordsmonn og topografi ha dannet noe av grunnlaget for tidlig bosetning i området, samt klima og lokalklimatiske forhold. En har rimelig sikre tegn på at det har levd folk i området allerede i eldre steinalder, 8000 - 3000 fvt. Livsgrunnlaget på denne tida var jakt og fiske og livsstilen var nomadisk. Det betyr at steinalderfolket har vært på vandring, kanskje etter fastlagte ruter bestemt av årstidene, og aktiviteter som hørte årstidene til.		Som vi har sett tidligere, må geografisk plassering, jordsmonn og topografi ha dannet noe av grunnlaget for tidlig bosetning i området, samt klima og lokalklimatiske forhold. En har rimelig sikre tegn på at det har levd folk i området allerede i eldre steinalder, 8000 - 3000 fvt. Livsgrunnlaget på denne tida var jakt og fiske og livsstilen var nomadisk. Det betyr at steinalderfolket har vært på vandring, kanskje etter fastlagte ruter bestemt av årstidene, og aktiviteter som hørte årstidene til.

	(Kilde~~: Torunn Herje «Fragmenter av en fortid», Arne Westrum: «Skogn historie, bind I)~~		== Kilde ==



			*Torunn Herje: «Fragmenter av en fortid», i Arne Westrum: ''Skogn historie, bind I''.

	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
			{{Sjanger}}
	{{bm}}		{{bm}}

Hogneheir på 9. mai 2023 kl. 19:06

2023-05-09T19:06:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Tabell areal munkebygårdene 1956\|miniatyr]]
	[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]		[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]
	[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]		[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]

RannveigMA: Ola Indgaard gikk bort i 2022. Dette er tilføyd i innledende tekst.

2023-05-09T14:45:11Z

Ola Indgaard gikk bort i 2022. Dette er tilføyd i innledende tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 14:45
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Munkebygrenda]]''' ligger i [[Levanger kommune]] i [[Trøndelag]]. Til grenda regnes gårdene som ligger øverst i gamle Hegle skolekrets, mellom toppen av Gropabakken og Ertsåsen, og mellom Brekken og Langåsdammen.		'''[[Munkebygrenda]]''' ligger i [[Levanger kommune]] i [[Trøndelag]]. Til grenda regnes gårdene som ligger øverst i gamle Hegle skolekrets, mellom toppen av Gropabakken og Ertsåsen, og mellom Brekken og Langåsdammen.

	I 2007 ble det etablert ei arbeidsgruppe på seks personer som satte seg fore å samle og presentere lokalhistorisk stoff om grenda. Gruppa besto av noen av seniorene i bygda; Ola Indgaard, Liv Munkeby Lindal og Georg Lindal, Margot Løvnes Ofstad, Johannes Munkeby og Jon Steinar Munkeby. Johannes Munkeby falt fra i 2016. Gruppa er senere utvidet med Inger og Per Munkeby, og fra den "yngre" generasjon; Ole Petter Munkeby, Elling Munkeby, Hogne Heir og Rannveig Munkeby Arentz.		I 2007 ble det etablert ei arbeidsgruppe på seks personer som satte seg fore å samle og presentere lokalhistorisk stoff om grenda. Gruppa besto av noen av seniorene i bygda; Ola Indgaard, Liv Munkeby Lindal og Georg Lindal, Margot Løvnes Ofstad, Johannes Munkeby og Jon Steinar Munkeby. Johannes Munkeby falt fra i 2016, og Ola Indgaard gikk bort i 2022. Gruppa er senere utvidet med Inger og Per Munkeby, og fra den "yngre" generasjon; Ole Petter Munkeby, Elling Munkeby, Hogne Heir og Rannveig Munkeby Arentz.

	Ønsket bak dette arbeidet, som etter hvert vil bli presentert her på Lokalhistoriewiki, er å skape noe som innbyggerne i bygda og andre historieinteresserte kan ha glede og nytte av. Ikke minst er det viktig å formidle lokalhistorisk stoff på en måte som fenger yngre lesere. Interessen for lokalhistorie er stor, og lokalhistorisk kunnskap har en betydelig plass i skoleverket. Kunnskap om det nære, i fortid og nåtid, er viktig for identitet og tilhørighet. Gjennom å styrke det, håper vi å stimulere til at folk blir engasjert i lokalsamfunnet, og at det skaper trivsel og stolthet over egne røtter.		Ønsket bak dette arbeidet, som etter hvert vil bli presentert her på Lokalhistoriewiki, er å skape noe som innbyggerne i bygda og andre historieinteresserte kan ha glede og nytte av. Ikke minst er det viktig å formidle lokalhistorisk stoff på en måte som fenger yngre lesere. Interessen for lokalhistorie er stor, og lokalhistorisk kunnskap har en betydelig plass i skoleverket. Kunnskap om det nære, i fortid og nåtid, er viktig for identitet og tilhørighet. Gjennom å styrke det, håper vi å stimulere til at folk blir engasjert i lokalsamfunnet, og at det skaper trivsel og stolthet over egne røtter.

Kallrustad: flytter setning om geografi

2023-02-13T09:35:25Z

flytter setning om geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 09:35
Linje 2:		Linje 2:
	[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]		[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]
	[[Fil:Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto Widerøe Flyveselskap AS.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto: Widerøe Flyveselskap A/S. Lastet ned fra Levanger kommunes hjemmeside. Bildet er beskåret.\|alt=]]		[[Fil:Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto Widerøe Flyveselskap AS.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto: Widerøe Flyveselskap A/S. Lastet ned fra Levanger kommunes hjemmeside. Bildet er beskåret.\|alt=]]
	'''[[Munkebygrenda]]''' ligger i [[Levanger kommune]] i [[Trøndelag]].		'''[[Munkebygrenda]]''' ligger i [[Levanger kommune]] i [[Trøndelag]]. Til grenda regnes gårdene som ligger øverst i gamle Hegle skolekrets, mellom toppen av Gropabakken og Ertsåsen, og mellom Brekken og Langåsdammen.

	I 2007 ble det etablert ei arbeidsgruppe på seks personer som satte seg fore å samle og presentere lokalhistorisk stoff om grenda. Gruppa besto av noen av seniorene i bygda; Ola Indgaard, Liv Munkeby Lindal og Georg Lindal, Margot Løvnes Ofstad, Johannes Munkeby og Jon Steinar Munkeby. Johannes Munkeby falt fra i 2016. Gruppa er senere utvidet med Inger og Per Munkeby, og fra den "yngre" generasjon; Ole Petter Munkeby, Elling Munkeby, Hogne Heir og Rannveig Munkeby Arentz.		I 2007 ble det etablert ei arbeidsgruppe på seks personer som satte seg fore å samle og presentere lokalhistorisk stoff om grenda. Gruppa besto av noen av seniorene i bygda; Ola Indgaard, Liv Munkeby Lindal og Georg Lindal, Margot Løvnes Ofstad, Johannes Munkeby og Jon Steinar Munkeby. Johannes Munkeby falt fra i 2016. Gruppa er senere utvidet med Inger og Per Munkeby, og fra den "yngre" generasjon; Ole Petter Munkeby, Elling Munkeby, Hogne Heir og Rannveig Munkeby Arentz.
Linje 12:		Linje 12:
	'''Munkebygrenda plassert i lokalgeografien'''		'''Munkebygrenda plassert i lokalgeografien'''

	~~Munkebygrenda regnes som gårdene som ligger øverst i gamle Hegle skolekrets, mellom toppen av Gropabakken og Ertsaasen, og mellom Brekken og Langåsdammen.~~ Gjennom å kartlegge og beskrive gamle og nye boplasser i dette området, finner vi noe av grunnlaget for å fortelle historia om lokalsamfunnet vårt. Så godt det lar seg gjøre vil vi prøve å få oversikt over og kartfeste samtlige bosteder; gårdene og de mange husmannsplassene som fantes i grenda. Mye er glemt nå, og sporene etter tidligere bosetting er vage eller usynlige. Vi mener det er viktig for ettertiden at det finnes dokumentasjon som bekrefter at disse stedene har eksistert.		Gjennom å kartlegge og beskrive gamle og nye boplasser i dette området, finner vi noe av grunnlaget for å fortelle historia om lokalsamfunnet vårt. Så godt det lar seg gjøre vil vi prøve å få oversikt over og kartfeste samtlige bosteder; gårdene og de mange husmannsplassene som fantes i grenda. Mye er glemt nå, og sporene etter tidligere bosetting er vage eller usynlige. Vi mener det er viktig for ettertiden at det finnes dokumentasjon som bekrefter at disse stedene har eksistert.

	Fakta er viktig, men å finne fram til og forsøke å beskrive hvordan folk i bygda har levd til ulike tider er vel så viktig for å gi liv og farge til historien. Sed og skikk, hvordan høgtider og merkedager ble feiret, religiøse tradisjoner og dagligliv med bal og strev – alt dette gir næring til fantasien, og slik kan vi kanskje forestille oss hvordan våre forfedre levde sine liv. Sagn og historier som kan være vanskelig å verifisere vil vi også finne plass til.		Fakta er viktig, men å finne fram til og forsøke å beskrive hvordan folk i bygda har levd til ulike tider er vel så viktig for å gi liv og farge til historien. Sed og skikk, hvordan høgtider og merkedager ble feiret, religiøse tradisjoner og dagligliv med bal og strev – alt dette gir næring til fantasien, og slik kan vi kanskje forestille oss hvordan våre forfedre levde sine liv. Sagn og historier som kan være vanskelig å verifisere vil vi også finne plass til.

Hogneheir: Satt inn kart som viser plassering av Munkebygrenda i Levanger kommune.

2023-02-12T18:45:30Z

Satt inn kart som viser plassering av Munkebygrenda i Levanger kommune.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2023 kl. 18:45
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]
	[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]		[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]
	[[Fil:Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto Widerøe Flyveselskap AS.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto: Widerøe Flyveselskap A/S. Lastet ned fra Levanger kommunes hjemmeside. Bildet er beskåret.\|alt=]]		[[Fil:Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto Widerøe Flyveselskap AS.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto: Widerøe Flyveselskap A/S. Lastet ned fra Levanger kommunes hjemmeside. Bildet er beskåret.\|alt=]]

RannveigMA på 13. jan. 2022 kl. 14:11

2022-01-13T14:11:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 14:11
Linje 40:		Linje 40:
	Etter hvert kom det folk også til våre strender. Landskapet var et helt annet da enn nå. Landmassene hadde vært presset ned av tyngden av den flere tusen meter tykke iskappa. Marin grense i Levangerområdet er ca. 180 m. Det betyr at mye av det som nå er Munkeby befant seg under vann for 8 - 10 000 år siden. (Steinalderen i Norge deles inn i to perioder; eldre steinalder fra ca 10 000 – 4000 fvt. og yngre steinalder fra ca 4000 – 1800 fvt. (kilde https://snl.no/steinalderen_i_Norge)) Funn av bl. a. et garnsøkke i åkeren ved elva på nå Munkeby mellom nordre forteller at dette trolig har vært del av en fiskerik fjordarm. Funnområdet ligger mellom 40 og 50 meter over dagens havnivå.		Etter hvert kom det folk også til våre strender. Landskapet var et helt annet da enn nå. Landmassene hadde vært presset ned av tyngden av den flere tusen meter tykke iskappa. Marin grense i Levangerområdet er ca. 180 m. Det betyr at mye av det som nå er Munkeby befant seg under vann for 8 - 10 000 år siden. (Steinalderen i Norge deles inn i to perioder; eldre steinalder fra ca 10 000 – 4000 fvt. og yngre steinalder fra ca 4000 – 1800 fvt. (kilde https://snl.no/steinalderen_i_Norge)) Funn av bl. a. et garnsøkke i åkeren ved elva på nå Munkeby mellom nordre forteller at dette trolig har vært del av en fiskerik fjordarm. Funnområdet ligger mellom 40 og 50 meter over dagens havnivå.

	Som vi har sett tidligere, må geografisk plassering, jordsmonn og topografi ha dannet noe av grunnlaget for tidlig bosetning i området, samt klima og lokalklimatiske forhold. En har rimelig sikre tegn på at det har levd folk i området allerede i eldre steinalder, 8000 - 3000 fvt. Livsgrunnlaget på denne tida var jakt og fiske og livsstilen var nomadisk. Det betyr at steinalderfolket har vært på vandring, kanskje etter fastlagte ruter bestemt av årstidene, og aktiviteter som hørte årstidene til.		Som vi har sett tidligere, må geografisk plassering, jordsmonn og topografi ha dannet noe av grunnlaget for tidlig bosetning i området, samt klima og lokalklimatiske forhold. En har rimelig sikre tegn på at det har levd folk i området allerede i eldre steinalder, 8000 - 3000 fvt. Livsgrunnlaget på denne tida var jakt og fiske og livsstilen var nomadisk. Det betyr at steinalderfolket har vært på vandring, kanskje etter fastlagte ruter bestemt av årstidene, og aktiviteter som hørte årstidene til.
	D

	(Kilde: Torunn Herje «Fragmenter av en fortid», Arne Westrum: «Skogn historie, bind I)		(Kilde: Torunn Herje «Fragmenter av en fortid», Arne Westrum: «Skogn historie, bind I)

RannveigMA på 13. jan. 2022 kl. 14:10

2022-01-13T14:10:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 14:10
Linje 37:		Linje 37:

	For omtrent ti tusen år siden var vi ved slutten av siste istid. Da isen trakk seg tilbake ble landet gradvis blottlagt, og varmere klima skapte etter hvert vilkår for vegetasjon og dyreliv. De første «nordmenn» vandret inn og fulgte iskanten nordover etter hvert som isen smeltet og trakk seg tilbake slik at det ble levelige kår også for mennesker. Kystområdene ble først befolket, og langs norskekysten finnes tallrike spor av tidlig menneskelig aktivitet. Rikelig med fisk i havet og fjordene, og rikelig med vilt i skogene, samt spiselige bær, frukter, blader og røtter, ga god tilgang på mat.		For omtrent ti tusen år siden var vi ved slutten av siste istid. Da isen trakk seg tilbake ble landet gradvis blottlagt, og varmere klima skapte etter hvert vilkår for vegetasjon og dyreliv. De første «nordmenn» vandret inn og fulgte iskanten nordover etter hvert som isen smeltet og trakk seg tilbake slik at det ble levelige kår også for mennesker. Kystområdene ble først befolket, og langs norskekysten finnes tallrike spor av tidlig menneskelig aktivitet. Rikelig med fisk i havet og fjordene, og rikelig med vilt i skogene, samt spiselige bær, frukter, blader og røtter, ga god tilgang på mat.

	Etter hvert kom det folk også til våre strender. Landskapet var et helt annet da enn nå. Landmassene hadde vært presset ned av tyngden av den flere tusen meter tykke iskappa. Marin grense i Levangerområdet er ca. 180 m. Det betyr at mye av det som nå er Munkeby befant seg under vann for 8 - 10 000 år siden. (Steinalderen i Norge deles inn i to perioder; eldre steinalder fra ca 10 000 – 4000 fvt. og yngre steinalder fra ca 4000 – 1800 fvt. (kilde https://snl.no/steinalderen_i_Norge)) Funn av bl. a. et garnsøkke i åkeren ved elva på nå Munkeby mellom nordre forteller at dette trolig har vært del av en fiskerik fjordarm. Funnområdet ligger mellom 40 og 50 meter over dagens havnivå.		Etter hvert kom det folk også til våre strender. Landskapet var et helt annet da enn nå. Landmassene hadde vært presset ned av tyngden av den flere tusen meter tykke iskappa. Marin grense i Levangerområdet er ca. 180 m. Det betyr at mye av det som nå er Munkeby befant seg under vann for 8 - 10 000 år siden. (Steinalderen i Norge deles inn i to perioder; eldre steinalder fra ca 10 000 – 4000 fvt. og yngre steinalder fra ca 4000 – 1800 fvt. (kilde https://snl.no/steinalderen_i_Norge)) Funn av bl. a. et garnsøkke i åkeren ved elva på nå Munkeby mellom nordre forteller at dette trolig har vært del av en fiskerik fjordarm. Funnområdet ligger mellom 40 og 50 meter over dagens havnivå.

RannveigMA på 12. jan. 2022 kl. 18:09

2022-01-12T18:09:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 18:09
Linje 40:		Linje 40:

	Som vi har sett tidligere, må geografisk plassering, jordsmonn og topografi ha dannet noe av grunnlaget for tidlig bosetning i området, samt klima og lokalklimatiske forhold. En har rimelig sikre tegn på at det har levd folk i området allerede i eldre steinalder, 8000 - 3000 fvt. Livsgrunnlaget på denne tida var jakt og fiske og livsstilen var nomadisk. Det betyr at steinalderfolket har vært på vandring, kanskje etter fastlagte ruter bestemt av årstidene, og aktiviteter som hørte årstidene til.		Som vi har sett tidligere, må geografisk plassering, jordsmonn og topografi ha dannet noe av grunnlaget for tidlig bosetning i området, samt klima og lokalklimatiske forhold. En har rimelig sikre tegn på at det har levd folk i området allerede i eldre steinalder, 8000 - 3000 fvt. Livsgrunnlaget på denne tida var jakt og fiske og livsstilen var nomadisk. Det betyr at steinalderfolket har vært på vandring, kanskje etter fastlagte ruter bestemt av årstidene, og aktiviteter som hørte årstidene til.
	~~Det er og gjort funn fra yngre jernalder på flere av de gamle By-gårdene og på gårder som har tilhørt disse.~~		D

	(Kilde: Torunn Herje «Fragmenter av en fortid», Arne Westrum: «Skogn historie, bind I)		(Kilde: Torunn Herje «Fragmenter av en fortid», Arne Westrum: «Skogn historie, bind I)

RannveigMA på 12. jan. 2022 kl. 12:36

2022-01-12T12:36:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 12:36
Linje 20:		Linje 20:
	'''Om By som gårdsnavn, og opprinnelsen til navnet Munkeby'''		'''Om By som gårdsnavn, og opprinnelsen til navnet Munkeby'''

	I Store Norske Leksikon (https://snl.no/~~gardsnavn~~) kan vi lese følgende om navnesammensetninger med etterleddene -set, -by og -bø: ''«[...] Navneleddet har vanligvis vært forklart som bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Også disse navnene tilhører særlig vikingtida.		I Store Norske Leksikon (https://snl.no/gårdsnavn) kan vi lese følgende om navnesammensetninger med etterleddene -set, -by og -bø: ''«[...] Navneleddet har vanligvis vært forklart som bosted, men nyere forskning tyder på at det opprinnelig har vist til en type slåttemark. Også disse navnene tilhører særlig vikingtida.
	''Det samme gjelder de om lag 950 norske navnene på -by (østnorsk form) og -bø (hovedsakelig vestnorsk), som betyr gård, gårdpart eller dyrket del av nedlagt gård, i noen tilfeller grend eller bygd. De rundt 120 usammensatte By og Bø er langt eldre enn de sammensatte. [… ]»''''		''Det samme gjelder de om lag 950 norske navnene på -by (østnorsk form) og -bø (hovedsakelig vestnorsk), som betyr gård, gårdpart eller dyrket del av nedlagt gård, i noen tilfeller grend eller bygd. De rundt 120 usammensatte By og Bø er langt eldre enn de sammensatte. [… ]»''''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2023 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Tabell areal ~~munkebygårdene~~ 1956\|miniatyr]]		[[Fil:Tabell areal Munkebygårdene 1956.jpg\|miniatyr\|Tabell areal munkebygårdene 1956.]]
	[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]		[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]
	[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]		[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Tabell areal munkebygårdene 1956\|miniatyr]]
	[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]		[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]
	[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]		[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2023 kl. 18:45
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Munkebygrenda i Levanger kommune.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda i Levanger kommune.]]
	[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]		[[Fil:Munkebygrenda 1909. Foto Herman Christian Neupert.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda 1909. Foto: Herman Christian Neupert. Lastet ned fra Nasjonalbibliotekts hjemmeside. Bildet er beskåret.]]
	[[Fil:Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto Widerøe Flyveselskap AS.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto: Widerøe Flyveselskap A/S. Lastet ned fra Levanger kommunes hjemmeside. Bildet er beskåret.\|alt=]]		[[Fil:Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto Widerøe Flyveselskap AS.jpg\|miniatyr\|Munkebygrenda, fotografert 29.07.1962. Foto: Widerøe Flyveselskap A/S. Lastet ned fra Levanger kommunes hjemmeside. Bildet er beskåret.\|alt=]]