Musikklivet i Lørenskog - Sideversjonshistorikk

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 16:39

2016-06-24T16:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 16:39
Linje 8:		Linje 8:
	En annen lørenskoging som tidlig skapte seg et nasjonalt navn, var musikeren Trond Granlund, som var født på Torshov og vokste opp på [[Manglerud]] i [[Oslo]]. I [[1968]] flyttet Granlund til Lørenskog. I løpet av 1970-åra etablerte han seg som en av de ledende rockemusikerne i Norge, først som Elvis-tolker, senere med egne låter. Den første soloplata – som rett og slett het ''Granlund'' – utkom i 1976. I begynnelsen av 80-åra tok karrieren for alvor av. Aller størst suksess hadde han med albumet ''Pleasant Surprise'' fra 1981, som innbrakte ham Spellemannsprisen. I slutten av 1980-åra skiftet Granlund musikkstil. Han orienterte seg mot country- og rootsmusikken, blant annet influert av Hank Williams.		En annen lørenskoging som tidlig skapte seg et nasjonalt navn, var musikeren Trond Granlund, som var født på Torshov og vokste opp på [[Manglerud]] i [[Oslo]]. I [[1968]] flyttet Granlund til Lørenskog. I løpet av 1970-åra etablerte han seg som en av de ledende rockemusikerne i Norge, først som Elvis-tolker, senere med egne låter. Den første soloplata – som rett og slett het ''Granlund'' – utkom i 1976. I begynnelsen av 80-åra tok karrieren for alvor av. Aller størst suksess hadde han med albumet ''Pleasant Surprise'' fra 1981, som innbrakte ham Spellemannsprisen. I slutten av 1980-åra skiftet Granlund musikkstil. Han orienterte seg mot country- og rootsmusikken, blant annet influert av Hank Williams.

	Granlund hadde et stort [[~~Metode~~:nettverksanalyse\|nettverk]]. En av hans mange samarbeidspartnere var Rolf Løvland, som var født i [[Kristiansand]] i 1955, men som senere flyttet til Lørenskog. Løvland etablerte seg i løpet av 1980- og 90-åra som en framtredende arrangør, komponist og produsent, som blant annet samarbeidet med artister som Jahn Teigen og Tor Endresen. Men det som ga Løvland nærmest nasjonal ikonstatus, var at han sørget for en lenge etterlengtet suksess i Melodi Grand Prix for Norge – og ikke bare én gang, men faktisk to. Første gang det skjedde, var i 1985 med melodien ''La det swinge'', som ble framført av gruppa Bobbysocks. Andre gang var i 1995 med ''Nocturne'', en melodi som representerte en krysning mellom populærmusikk, orkestrale elementer og folkemusikk, ifølge Sigbjørn Nedland. Det var gruppa Secret Garden som framførte melodien.		Granlund hadde et stort [[Hjelp:nettverksanalyse\|nettverk]]. En av hans mange samarbeidspartnere var Rolf Løvland, som var født i [[Kristiansand]] i 1955, men som senere flyttet til Lørenskog. Løvland etablerte seg i løpet av 1980- og 90-åra som en framtredende arrangør, komponist og produsent, som blant annet samarbeidet med artister som Jahn Teigen og Tor Endresen. Men det som ga Løvland nærmest nasjonal ikonstatus, var at han sørget for en lenge etterlengtet suksess i Melodi Grand Prix for Norge – og ikke bare én gang, men faktisk to. Første gang det skjedde, var i 1985 med melodien ''La det swinge'', som ble framført av gruppa Bobbysocks. Andre gang var i 1995 med ''Nocturne'', en melodi som representerte en krysning mellom populærmusikk, orkestrale elementer og folkemusikk, ifølge Sigbjørn Nedland. Det var gruppa Secret Garden som framførte melodien.

	Verken Granneman, Granlund eller Løvland var født eller oppvokst i Lørenskog. Og med unntak av Granlund spilte heller ikke tilhørigheten til Lørenskog noen viktig rolle for dem som artister. Helt annerledes var det med gruppa Bjelleklang, som fra starten besto av Finn Evensen, Ole Jørgen Holt Hanssen, Robert Skrolsvik, Jon Haaland, Arvid Rønsen Ruud og Geir Havenstrøm. Bjelleklang oppsto i Lørenskog (angivelig på en innvielsesfest hos Evensen og Hansen i Markus Thranes vei 47 i 1986), gruppa debuterte i Lørenskog (på en fest i samfunnssalen på Kjenn) og har alltid signalisert tilhørigheten til Lørenskog og [[Romerike]] som en viktig del av sin identitet. Bjelleklang er en nærmest ren vokalgruppe; mange av låtene blir framført a cappella. Den foreløpig største hiten er singelen ''Gud! - hvor du er deilig …'', som kom i 1996 og har solgt hele 43 000 eksemplarer (2006). Siden starten i 1986 har det vært en rekke utskiftinger av medlemmer; i dag (2008) består Bjelleklang av Finn Evensen, Robert Skrolsvik, Frank Øren, Per Henrik Gusrud og Carl Einar Traaen.		Verken Granneman, Granlund eller Løvland var født eller oppvokst i Lørenskog. Og med unntak av Granlund spilte heller ikke tilhørigheten til Lørenskog noen viktig rolle for dem som artister. Helt annerledes var det med gruppa Bjelleklang, som fra starten besto av Finn Evensen, Ole Jørgen Holt Hanssen, Robert Skrolsvik, Jon Haaland, Arvid Rønsen Ruud og Geir Havenstrøm. Bjelleklang oppsto i Lørenskog (angivelig på en innvielsesfest hos Evensen og Hansen i Markus Thranes vei 47 i 1986), gruppa debuterte i Lørenskog (på en fest i samfunnssalen på Kjenn) og har alltid signalisert tilhørigheten til Lørenskog og [[Romerike]] som en viktig del av sin identitet. Bjelleklang er en nærmest ren vokalgruppe; mange av låtene blir framført a cappella. Den foreløpig største hiten er singelen ''Gud! - hvor du er deilig …'', som kom i 1996 og har solgt hele 43 000 eksemplarer (2006). Siden starten i 1986 har det vært en rekke utskiftinger av medlemmer; i dag (2008) består Bjelleklang av Finn Evensen, Robert Skrolsvik, Frank Øren, Per Henrik Gusrud og Carl Einar Traaen.

Cnyborg: /* Jazzmusikk */

2015-06-15T11:14:54Z

Jazzmusikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 11:14
Linje 24:		Linje 24:

	Til storbandet søkte en ung gutt med bakgrunn fra [[Lørenskog 2. skolekorps]], og med spesielle musikalske talenter: Han var døpt Even Skatrud Andersen (f. 1977), men tok navnet [[Even Kruse Skatrud]] da han giftet seg. Skatrud studerte ved Norges Musikkhøgskole fra 1998 og sto omkring årtusenskiftet fram som en av Norges ledende jazztrombonister. Han er blant annet med i bandet Funky Butt, som spiller moderne jazz med røtter i groovy New Orleans-musikk og karibisk musikk. I 2005 etablerte han sitt eget band, Eveneven Big Band, som spilte Skatruds egne komposisjoner og lå 10 uker på Norsktoppen med komposisjonen ''Good Weather''. Skatrud har stor spennvidde – nesten like stor som Lørenskog-musikken totalt sett – og har vært med i kontekster som strekker seg fra «Idol» og «Skal vi danse» på den ene siden til [[Oslofilharmonien]] og den rene kunstmusikken på den andre.		Til storbandet søkte en ung gutt med bakgrunn fra [[Lørenskog 2. skolekorps]], og med spesielle musikalske talenter: Han var døpt Even Skatrud Andersen (f. 1977), men tok navnet [[Even Kruse Skatrud]] da han giftet seg. Skatrud studerte ved Norges Musikkhøgskole fra 1998 og sto omkring årtusenskiftet fram som en av Norges ledende jazztrombonister. Han er blant annet med i bandet Funky Butt, som spiller moderne jazz med røtter i groovy New Orleans-musikk og karibisk musikk. I 2005 etablerte han sitt eget band, Eveneven Big Band, som spilte Skatruds egne komposisjoner og lå 10 uker på Norsktoppen med komposisjonen ''Good Weather''. Skatrud har stor spennvidde – nesten like stor som Lørenskog-musikken totalt sett – og har vært med i kontekster som strekker seg fra «Idol» og «Skal vi danse» på den ene siden til [[Oslofilharmonien]] og den rene kunstmusikken på den andre.

			Vi skal gå litt tilbake igjen i tid, for samme år som Erik Kruse Skatrud ble født begynte [[Frode Barth]] (f. 1968) på [[Lørenskog kommunale musikkskole]], hvor han var elev til 1984. Han begynte samtidig i [[St. Laurentiuskoret]], hvor han var med til 1982 og blant annet var solist. Barth har markert seg sterkest innen jazz og rytmisk musikk, og har spilt sammen med noen av verdens mest betydningsfulle musikere, som Chet Baker, Oscar Peterson og Manu Katché. Før karrieren kom så langt skrev han musikk til revyen på [[Lørenskog videregående skole]] og holdt konserter på fritidsklubber og andre lokale scener. Han underviser ved forskjellige musikkinstitusjoner rundt om i verden, blant annet som gjesteprofessor på ISA på Cuba. Barth driver også en gitarskole i [[Oslo]].

	Saksofonisten, komponisten og improvisatøren [[Rolf-Erik Nystrøm]] er annen samtidsmusiker født i Lørenskog (1975), men med musikalsk tilhørighet i jazztradisjonen. Nystrøm er diplomutdannet ved Norges Musikkhøgskole, der han senere har forelest. Han har hatt solistoppgaver med en rekke symfoniorkestre og har vært med i band som Poing, Dozo, Hero og Zanussi Five. I mai 2006 utga Nystrøm soloplata ''Concepts of Sorrow & Danger'', som var produsert av Rolf Wallin. Plata fikk strålende kritikker i de største norske avisene.		Saksofonisten, komponisten og improvisatøren [[Rolf-Erik Nystrøm]] er annen samtidsmusiker født i Lørenskog (1975), men med musikalsk tilhørighet i jazztradisjonen. Nystrøm er diplomutdannet ved Norges Musikkhøgskole, der han senere har forelest. Han har hatt solistoppgaver med en rekke symfoniorkestre og har vært med i band som Poing, Dozo, Hero og Zanussi Five. I mai 2006 utga Nystrøm soloplata ''Concepts of Sorrow & Danger'', som var produsert av Rolf Wallin. Plata fikk strålende kritikker i de største norske avisene.

Cnyborg på 15. apr. 2013 kl. 11:15

2013-04-15T11:15:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 11:15
Linje 37:		Linje 37:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Musikk ~~i Akershus~~\|Lørenskog]]		[[Kategori:Musikk\|Lørenskog]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Cnyborg: Ny Tid (1975)

2013-02-11T10:05:46Z

Ny Tid (1975)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 10:05
Linje 16:		Linje 16:
	En rekke grupper eller band oppsto i Lørenskog i løpet av 1990-åra, men bortsett fra Bjelleklang var det ingen som i større grad fikk stjernestatus enn duoen M2M, som ble etablert i 1999 og besto av Marit Larsen (f. 1983) og Marion Ravn (f. 1984). Larsen og Ravn var vokst opp sammen i Lørenskog. De var bare tenåringer da duoen M2M i 1999 slo gjennom med singelen ''Don’t Say You Love Me'', som også var lydspor til den japanske animasjonsfilmen «Pokémon: The First Movie». Året etter fulgte debutalbumet ''Shades of Purple'', som gikk til topps på albumlister både i Norge og en rekke land i Asia. I 2002 fulgte et nytt album, ''The Big Room'', men denne gangen var ikke salget like bra – og det endte med at plateselskapet Atlantic Records valgte å satse på bare den ene av duoen, Marion Ravn. M2M ble oppløst i 2002, og både Larsen og Ravn satset på solokarrierer. Marit Larsen tok seg en tenkepause etter bruddet med Ravn, men hun begynte å opptre igjen i 2004/2005 med en ny, mer lyrisk og instrumentell musikkstil. I 2006 kom albumet ''Under the Surface'', der de fleste av sangene var skrevet av Larsen, som samme år vant Spellemannsprisen som årets kvinnelige artist. Marion Ravn skrev kontrakt med Atlantic Records og slo i 2005 gjennom som soloartist med albumet ''Here I Am'', der særlig singelen ''Break You'' ble lagt merke til.		En rekke grupper eller band oppsto i Lørenskog i løpet av 1990-åra, men bortsett fra Bjelleklang var det ingen som i større grad fikk stjernestatus enn duoen M2M, som ble etablert i 1999 og besto av Marit Larsen (f. 1983) og Marion Ravn (f. 1984). Larsen og Ravn var vokst opp sammen i Lørenskog. De var bare tenåringer da duoen M2M i 1999 slo gjennom med singelen ''Don’t Say You Love Me'', som også var lydspor til den japanske animasjonsfilmen «Pokémon: The First Movie». Året etter fulgte debutalbumet ''Shades of Purple'', som gikk til topps på albumlister både i Norge og en rekke land i Asia. I 2002 fulgte et nytt album, ''The Big Room'', men denne gangen var ikke salget like bra – og det endte med at plateselskapet Atlantic Records valgte å satse på bare den ene av duoen, Marion Ravn. M2M ble oppløst i 2002, og både Larsen og Ravn satset på solokarrierer. Marit Larsen tok seg en tenkepause etter bruddet med Ravn, men hun begynte å opptre igjen i 2004/2005 med en ny, mer lyrisk og instrumentell musikkstil. I 2006 kom albumet ''Under the Surface'', der de fleste av sangene var skrevet av Larsen, som samme år vant Spellemannsprisen som årets kvinnelige artist. Marion Ravn skrev kontrakt med Atlantic Records og slo i 2005 gjennom som soloartist med albumet ''Here I Am'', der særlig singelen ''Break You'' ble lagt merke til.

	En annen artist fra Lørenskog som satset på solokarriere, var Mari Kohinoor Nordberg, som var født i Dacca i Bangladesh i 1973 og adoptert til Norge i 1977. Nordberg – med artistnavnet Kohinoor – har utdannelse fra pedagoglinjen ved Statens Balletthøyskole (1993-96). Etter utdannelsen arbeidet hun blant annet en som lærer ved Solheim skole og var dessuten i en årreke med i flere musikaler både i Norge og Sverige. I 2003 utga hun EP’en ''Local Anaesthetic'', og i 2007 ga hun ut albumet ''Kohi de Browny'' produsert av Tommy Tee og Rumby. På grunn av sin engasjerte kamp mot rasisme og forskjellsbehandling etter at mannen – [[Ali Farah-saken\|Ali Farah]] – ble slått ned i [[Sofienbergparken]] og nektet behandling av ambulansepersonell, kåret ukeavisa [[Ny Tid]] Mari Kohinoor Nordberg til årets nordmann i 2007.		En annen artist fra Lørenskog som satset på solokarriere, var Mari Kohinoor Nordberg, som var født i Dacca i Bangladesh i 1973 og adoptert til Norge i 1977. Nordberg – med artistnavnet Kohinoor – har utdannelse fra pedagoglinjen ved Statens Balletthøyskole (1993-96). Etter utdannelsen arbeidet hun blant annet en som lærer ved Solheim skole og var dessuten i en årreke med i flere musikaler både i Norge og Sverige. I 2003 utga hun EP’en ''Local Anaesthetic'', og i 2007 ga hun ut albumet ''Kohi de Browny'' produsert av Tommy Tee og Rumby. På grunn av sin engasjerte kamp mot rasisme og forskjellsbehandling etter at mannen – [[Ali Farah-saken\|Ali Farah]] – ble slått ned i [[Sofienbergparken]] og nektet behandling av ambulansepersonell, kåret ukeavisa [[Ny Tid (1975)\|Ny Tid]] Mari Kohinoor Nordberg til årets nordmann i 2007.

	==Jazzmusikk==		==Jazzmusikk==

Aslak Kittelsen: lagt til "se også"-seksjon med lenke

2011-09-09T12:48:40Z

lagt til "se også"-seksjon med lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2011 kl. 12:48
Linje 31:		Linje 31:

	Flere av kunstmusikkens nasjonale aktører er bosatt i Lørenskog og synlig til stede i kommunens kulturtilbud. Det gjelder for eksempel to av [[Den Norske Opera & Ballet]]s solister, sopranene Toril Carlsen og Itziar Martinez Galdos. Toril Carlsen ble ansatt på operaen allerede som 21-åring, i 1979. Senere har hun hatt de fleste store roller i sitt stemmefag, som Pamina i «Tryllefløyten», Susanna i «Figaros bryllup», Rosalinde i «Flaggermusen» og Tosca i operaen ved samme navn. For sin tolkning av klokkerkona Kostelnica i Janaceks opera ‘‘Jenufa’‘ fikk hun kritikerprisen i 2003. I prisvinnertalen ble Carlsen rolletolkning betegnet som «et gripende kvinneportrett». Itziar Martinez Galdos er født i San Sebastian i Spania, men giftet seg med pianisten Per Arne Frantzen og flyttet til Norge. I likhet med Carlsen har Galdos hatt store roller på operaen, som Desdemona i Verdis «Othello», Floria Tosca i «Tosca» og Manon Lescaut i Puccinis opera «Manon Lescaut». Etter tjue år som solist i Norge og innflytter til Lørenskog spilte hun inn en CD med spanske sanger – ''Cuando Acaba De Llover'', som fikk god kritikker. Anmelderen i Aftenposten skrev med ettertanke: «Hun er en av våre, og det bør folk bli oppmerksom på.»		Flere av kunstmusikkens nasjonale aktører er bosatt i Lørenskog og synlig til stede i kommunens kulturtilbud. Det gjelder for eksempel to av [[Den Norske Opera & Ballet]]s solister, sopranene Toril Carlsen og Itziar Martinez Galdos. Toril Carlsen ble ansatt på operaen allerede som 21-åring, i 1979. Senere har hun hatt de fleste store roller i sitt stemmefag, som Pamina i «Tryllefløyten», Susanna i «Figaros bryllup», Rosalinde i «Flaggermusen» og Tosca i operaen ved samme navn. For sin tolkning av klokkerkona Kostelnica i Janaceks opera ‘‘Jenufa’‘ fikk hun kritikerprisen i 2003. I prisvinnertalen ble Carlsen rolletolkning betegnet som «et gripende kvinneportrett». Itziar Martinez Galdos er født i San Sebastian i Spania, men giftet seg med pianisten Per Arne Frantzen og flyttet til Norge. I likhet med Carlsen har Galdos hatt store roller på operaen, som Desdemona i Verdis «Othello», Floria Tosca i «Tosca» og Manon Lescaut i Puccinis opera «Manon Lescaut». Etter tjue år som solist i Norge og innflytter til Lørenskog spilte hun inn en CD med spanske sanger – ''Cuando Acaba De Llover'', som fikk god kritikker. Anmelderen i Aftenposten skrev med ettertanke: «Hun er en av våre, og det bør folk bli oppmerksom på.»

			==Se også==
			* [[Litteratur fra Lørenskog]]

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Veslemøy: legger til fylkeskategori

2011-08-15T08:25:54Z

legger til fylkeskategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2011 kl. 08:25
Linje 34:		Linje 34:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Musikk\|Lørenskog]]		[[Kategori:Musikk i Akershus\|Lørenskog]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Olatei: /* Pop, rock og annen populærmusikk */ internlenke

2011-08-09T20:14:53Z

Pop, rock og annen populærmusikk: internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2011 kl. 20:14
Linje 8:		Linje 8:
	En annen lørenskoging som tidlig skapte seg et nasjonalt navn, var musikeren Trond Granlund, som var født på Torshov og vokste opp på [[Manglerud]] i [[Oslo]]. I [[1968]] flyttet Granlund til Lørenskog. I løpet av 1970-åra etablerte han seg som en av de ledende rockemusikerne i Norge, først som Elvis-tolker, senere med egne låter. Den første soloplata – som rett og slett het ''Granlund'' – utkom i 1976. I begynnelsen av 80-åra tok karrieren for alvor av. Aller størst suksess hadde han med albumet ''Pleasant Surprise'' fra 1981, som innbrakte ham Spellemannsprisen. I slutten av 1980-åra skiftet Granlund musikkstil. Han orienterte seg mot country- og rootsmusikken, blant annet influert av Hank Williams.		En annen lørenskoging som tidlig skapte seg et nasjonalt navn, var musikeren Trond Granlund, som var født på Torshov og vokste opp på [[Manglerud]] i [[Oslo]]. I [[1968]] flyttet Granlund til Lørenskog. I løpet av 1970-åra etablerte han seg som en av de ledende rockemusikerne i Norge, først som Elvis-tolker, senere med egne låter. Den første soloplata – som rett og slett het ''Granlund'' – utkom i 1976. I begynnelsen av 80-åra tok karrieren for alvor av. Aller størst suksess hadde han med albumet ''Pleasant Surprise'' fra 1981, som innbrakte ham Spellemannsprisen. I slutten av 1980-åra skiftet Granlund musikkstil. Han orienterte seg mot country- og rootsmusikken, blant annet influert av Hank Williams.

	Granlund hadde et stort nettverk. En av hans mange samarbeidspartnere var Rolf Løvland, som var født i [[Kristiansand]] i 1955, men som senere flyttet til Lørenskog. Løvland etablerte seg i løpet av 1980- og 90-åra som en framtredende arrangør, komponist og produsent, som blant annet samarbeidet med artister som Jahn Teigen og Tor Endresen. Men det som ga Løvland nærmest nasjonal ikonstatus, var at han sørget for en lenge etterlengtet suksess i Melodi Grand Prix for Norge – og ikke bare én gang, men faktisk to. Første gang det skjedde, var i 1985 med melodien ''La det swinge'', som ble framført av gruppa Bobbysocks. Andre gang var i 1995 med ''Nocturne'', en melodi som representerte en krysning mellom populærmusikk, orkestrale elementer og folkemusikk, ifølge Sigbjørn Nedland. Det var gruppa Secret Garden som framførte melodien.		Granlund hadde et stort [[Metode:nettverksanalyse\|nettverk]]. En av hans mange samarbeidspartnere var Rolf Løvland, som var født i [[Kristiansand]] i 1955, men som senere flyttet til Lørenskog. Løvland etablerte seg i løpet av 1980- og 90-åra som en framtredende arrangør, komponist og produsent, som blant annet samarbeidet med artister som Jahn Teigen og Tor Endresen. Men det som ga Løvland nærmest nasjonal ikonstatus, var at han sørget for en lenge etterlengtet suksess i Melodi Grand Prix for Norge – og ikke bare én gang, men faktisk to. Første gang det skjedde, var i 1985 med melodien ''La det swinge'', som ble framført av gruppa Bobbysocks. Andre gang var i 1995 med ''Nocturne'', en melodi som representerte en krysning mellom populærmusikk, orkestrale elementer og folkemusikk, ifølge Sigbjørn Nedland. Det var gruppa Secret Garden som framførte melodien.

	Verken Granneman, Granlund eller Løvland var født eller oppvokst i Lørenskog. Og med unntak av Granlund spilte heller ikke tilhørigheten til Lørenskog noen viktig rolle for dem som artister. Helt annerledes var det med gruppa Bjelleklang, som fra starten besto av Finn Evensen, Ole Jørgen Holt Hanssen, Robert Skrolsvik, Jon Haaland, Arvid Rønsen Ruud og Geir Havenstrøm. Bjelleklang oppsto i Lørenskog (angivelig på en innvielsesfest hos Evensen og Hansen i Markus Thranes vei 47 i 1986), gruppa debuterte i Lørenskog (på en fest i samfunnssalen på Kjenn) og har alltid signalisert tilhørigheten til Lørenskog og [[Romerike]] som en viktig del av sin identitet. Bjelleklang er en nærmest ren vokalgruppe; mange av låtene blir framført a cappella. Den foreløpig største hiten er singelen ''Gud! - hvor du er deilig …'', som kom i 1996 og har solgt hele 43 000 eksemplarer (2006). Siden starten i 1986 har det vært en rekke utskiftinger av medlemmer; i dag (2008) består Bjelleklang av Finn Evensen, Robert Skrolsvik, Frank Øren, Per Henrik Gusrud og Carl Einar Traaen.		Verken Granneman, Granlund eller Løvland var født eller oppvokst i Lørenskog. Og med unntak av Granlund spilte heller ikke tilhørigheten til Lørenskog noen viktig rolle for dem som artister. Helt annerledes var det med gruppa Bjelleklang, som fra starten besto av Finn Evensen, Ole Jørgen Holt Hanssen, Robert Skrolsvik, Jon Haaland, Arvid Rønsen Ruud og Geir Havenstrøm. Bjelleklang oppsto i Lørenskog (angivelig på en innvielsesfest hos Evensen og Hansen i Markus Thranes vei 47 i 1986), gruppa debuterte i Lørenskog (på en fest i samfunnssalen på Kjenn) og har alltid signalisert tilhørigheten til Lørenskog og [[Romerike]] som en viktig del av sin identitet. Bjelleklang er en nærmest ren vokalgruppe; mange av låtene blir framført a cappella. Den foreløpig største hiten er singelen ''Gud! - hvor du er deilig …'', som kom i 1996 og har solgt hele 43 000 eksemplarer (2006). Siden starten i 1986 har det vært en rekke utskiftinger av medlemmer; i dag (2008) består Bjelleklang av Finn Evensen, Robert Skrolsvik, Frank Øren, Per Henrik Gusrud og Carl Einar Traaen.
Linje 16:		Linje 16:
	En rekke grupper eller band oppsto i Lørenskog i løpet av 1990-åra, men bortsett fra Bjelleklang var det ingen som i større grad fikk stjernestatus enn duoen M2M, som ble etablert i 1999 og besto av Marit Larsen (f. 1983) og Marion Ravn (f. 1984). Larsen og Ravn var vokst opp sammen i Lørenskog. De var bare tenåringer da duoen M2M i 1999 slo gjennom med singelen ''Don’t Say You Love Me'', som også var lydspor til den japanske animasjonsfilmen «Pokémon: The First Movie». Året etter fulgte debutalbumet ''Shades of Purple'', som gikk til topps på albumlister både i Norge og en rekke land i Asia. I 2002 fulgte et nytt album, ''The Big Room'', men denne gangen var ikke salget like bra – og det endte med at plateselskapet Atlantic Records valgte å satse på bare den ene av duoen, Marion Ravn. M2M ble oppløst i 2002, og både Larsen og Ravn satset på solokarrierer. Marit Larsen tok seg en tenkepause etter bruddet med Ravn, men hun begynte å opptre igjen i 2004/2005 med en ny, mer lyrisk og instrumentell musikkstil. I 2006 kom albumet ''Under the Surface'', der de fleste av sangene var skrevet av Larsen, som samme år vant Spellemannsprisen som årets kvinnelige artist. Marion Ravn skrev kontrakt med Atlantic Records og slo i 2005 gjennom som soloartist med albumet ''Here I Am'', der særlig singelen ''Break You'' ble lagt merke til.		En rekke grupper eller band oppsto i Lørenskog i løpet av 1990-åra, men bortsett fra Bjelleklang var det ingen som i større grad fikk stjernestatus enn duoen M2M, som ble etablert i 1999 og besto av Marit Larsen (f. 1983) og Marion Ravn (f. 1984). Larsen og Ravn var vokst opp sammen i Lørenskog. De var bare tenåringer da duoen M2M i 1999 slo gjennom med singelen ''Don’t Say You Love Me'', som også var lydspor til den japanske animasjonsfilmen «Pokémon: The First Movie». Året etter fulgte debutalbumet ''Shades of Purple'', som gikk til topps på albumlister både i Norge og en rekke land i Asia. I 2002 fulgte et nytt album, ''The Big Room'', men denne gangen var ikke salget like bra – og det endte med at plateselskapet Atlantic Records valgte å satse på bare den ene av duoen, Marion Ravn. M2M ble oppløst i 2002, og både Larsen og Ravn satset på solokarrierer. Marit Larsen tok seg en tenkepause etter bruddet med Ravn, men hun begynte å opptre igjen i 2004/2005 med en ny, mer lyrisk og instrumentell musikkstil. I 2006 kom albumet ''Under the Surface'', der de fleste av sangene var skrevet av Larsen, som samme år vant Spellemannsprisen som årets kvinnelige artist. Marion Ravn skrev kontrakt med Atlantic Records og slo i 2005 gjennom som soloartist med albumet ''Here I Am'', der særlig singelen ''Break You'' ble lagt merke til.

	En annen artist fra Lørenskog som satset på solokarriere, var Mari Kohinoor Nordberg, som var født i Dacca i Bangladesh i 1973 og adoptert til Norge i 1977. Nordberg – med artistnavnet Kohinoor – har utdannelse fra pedagoglinjen ved Statens Balletthøyskole (1993-96). Etter utdannelsen arbeidet hun blant annet en som lærer ved Solheim skole og var dessuten i en årreke med i flere musikaler både i Norge og Sverige. I 2003 utga hun EP’en ''Local Anaesthetic'', og i 2007 ga hun ut albumet ''Kohi de Browny'' produsert av Tommy Tee og Rumby. På grunn av sin engasjerte kamp mot rasisme og forskjellsbehandling etter at mannen – [[Ali Farah-saken\|Ali Farah]] – ble slått ned i [[Sofienbergparken]] og nektet behandling av ambulansepersonell, kåret ukeavisa [[Ny Tid]] Mari Kohinoor Nordberg til årets nordmann i 2007.		En annen artist fra Lørenskog som satset på solokarriere, var Mari Kohinoor Nordberg, som var født i Dacca i Bangladesh i 1973 og adoptert til Norge i 1977. Nordberg – med artistnavnet Kohinoor – har utdannelse fra pedagoglinjen ved Statens Balletthøyskole (1993-96). Etter utdannelsen arbeidet hun blant annet en som lærer ved Solheim skole og var dessuten i en årreke med i flere musikaler både i Norge og Sverige. I 2003 utga hun EP’en ''Local Anaesthetic'', og i 2007 ga hun ut albumet ''Kohi de Browny'' produsert av Tommy Tee og Rumby. På grunn av sin engasjerte kamp mot rasisme og forskjellsbehandling etter at mannen – [[Ali Farah-saken\|Ali Farah]] – ble slått ned i [[Sofienbergparken]] og nektet behandling av ambulansepersonell, kåret ukeavisa [[Ny Tid]] Mari Kohinoor Nordberg til årets nordmann i 2007.

	==Jazzmusikk==		==Jazzmusikk==

Marthe Glad: lenker for å henge sammen?

2010-05-19T11:15:32Z

lenker for å henge sammen?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2010 kl. 11:15
Linje 19:		Linje 19:

	==Jazzmusikk==		==Jazzmusikk==
	Korps- og populærmusikken sto sterkt i Lørenskog i 1960- og 1970-åra, både i kraft av det frivillige og det kommunale tilbudet. Nærmiljøet ga rike muligheter. Bendik Hofseth (f. 1962) fikk undervisning både i piano, gitar, klarinett og saksofon. Men det var verken korps- eller populærmusikken som øvde sterkest tiltrekning på ham; Hofseth orienterte seg gradvis mot jazztradisjonen. Nærmiljøet hadde mindre å tilby en jazzinteressert ungdom. Men Oslo var nær, og Hofseth ble kjent i jazzmiljøet i hovedstaden i begynnelsen av 1980-åra, da han ble med som tenorsaksofonist i flere grupper, blant annet Jon Eberson Group (1982–84). Samtidig studerte han saksofon og komposisjon på Norges Musikkhøgskole. Hofseths saksofonspill vakte oppsikt. Og i 1987 fikk han tilbud fra den New York-baserte jazzgruppa Steps Ahead om å overta etter legendariske Michael Brecker. For en 25-åring fra Lørenskog var det nærmest et utrolig karrieresprang! Med Steps Ahead turnerte Hofseth verden rundt i perioden fra 1987 til 1993, da han forlot gruppa. Men allerede i 1991 kom han med sin første soloutgivelse – albumet ''IX'' – som viste en musikalsk dreining fra jazz i retning av pop og rock. Etter solodebuten har han utgitt en rekke album i eget navn, sist ''Smilets historie'' (1999). Ved siden av karrieren som solist, bandleder og sanger har Hofseth også produsert plater for andre artister, som Jan Eggum og Kenneth Sivertsen. Og han har virket som komponist, blant annet for musikken til to spillefilmer, «Farlig farvann» (1994) og «Veranda för en tenor» (1998).		Korps- og populærmusikken sto sterkt i Lørenskog i 1960- og 1970-åra, både i kraft av det frivillige og det kommunale tilbudet. Nærmiljøet ga rike muligheter. [[Bendik Hofseth]] (f. 1962) fikk undervisning både i piano, gitar, klarinett og saksofon. Men det var verken korps- eller populærmusikken som øvde sterkest tiltrekning på ham; Hofseth orienterte seg gradvis mot jazztradisjonen. Nærmiljøet hadde mindre å tilby en jazzinteressert ungdom. Men Oslo var nær, og Hofseth ble kjent i jazzmiljøet i hovedstaden i begynnelsen av 1980-åra, da han ble med som tenorsaksofonist i flere grupper, blant annet Jon Eberson Group (1982–84). Samtidig studerte han saksofon og komposisjon på [[Norges Musikkhøgskole]]. Hofseths saksofonspill vakte oppsikt. Og i 1987 fikk han tilbud fra den New York-baserte jazzgruppa Steps Ahead om å overta etter legendariske Michael Brecker. For en 25-åring fra Lørenskog var det nærmest et utrolig karrieresprang! Med Steps Ahead turnerte Hofseth verden rundt i perioden fra 1987 til 1993, da han forlot gruppa. Men allerede i 1991 kom han med sin første soloutgivelse – albumet ''IX'' – som viste en musikalsk dreining fra jazz i retning av pop og rock. Etter solodebuten har han utgitt en rekke album i eget navn, sist ''Smilets historie'' (1999). Ved siden av karrieren som solist, bandleder og sanger har Hofseth også produsert plater for andre artister, som Jan Eggum og Kenneth Sivertsen. Og han har virket som komponist, blant annet for musikken til to spillefilmer, «Farlig farvann» (1994) og «Veranda för en tenor» (1998).

	Jazzmusikken hadde en mer urban forankring enn populærmusikken. Delvis hadde den også en annen sosial forankring i det norske samfunnet: Jazzen ble særlig dyrket av de såkalte mellomlagene, av folk med høyere utdannelse og relativt god råd. Bendik Hofseth vokste opp i et slikt miljø. Med mellomlagene kom det også et større publikum for musikkformer som jazz. I 1994 ble [[Lørenskog Jazzklubb]] stiftet. Trombonisten Torbjørn Sunde, som tilhørte toppsjiktet blant norske musikere, holdt kurs i regi av jazzklubben. Og allerede i begynnelsen av 1990-åra hadde en del entusiaster også etablert et storband i kommunen i tilknytning til [[Lørenskog 1. skolekorps]].		Jazzmusikken hadde en mer urban forankring enn populærmusikken. Delvis hadde den også en annen sosial forankring i det norske samfunnet: Jazzen ble særlig dyrket av de såkalte mellomlagene, av folk med høyere utdannelse og relativt god råd. Bendik Hofseth vokste opp i et slikt miljø. Med mellomlagene kom det også et større publikum for musikkformer som jazz. I 1994 ble [[Lørenskog Jazzklubb]] stiftet. Trombonisten Torbjørn Sunde, som tilhørte toppsjiktet blant norske musikere, holdt kurs i regi av jazzklubben. Og allerede i begynnelsen av 1990-åra hadde en del entusiaster også etablert et storband i kommunen i tilknytning til [[Lørenskog 1. skolekorps]].

	Til storbandet søkte en ung gutt med bakgrunn fra [[Lørenskog 2. skolekorps]], og med spesielle musikalske talenter: Han var døpt Even Skatrud Andersen (f. 1977), men tok navnet Even Kruse Skatrud da han giftet seg. Skatrud studerte ved Norges Musikkhøgskole fra 1998 og sto omkring årtusenskiftet fram som en av Norges ledende jazztrombonister. Han er blant annet med i bandet Funky Butt, som spiller moderne jazz med røtter i groovy New Orleans-musikk og karibisk musikk. I 2005 etablerte han sitt eget band, Eveneven Big Band, som spilte Skatruds egne komposisjoner og lå 10 uker på Norsktoppen med komposisjonen ''Good Weather''. Skatrud har stor spennvidde – nesten like stor som Lørenskog-musikken totalt sett – og har vært med i kontekster som strekker seg fra «Idol» og «Skal vi danse» på den ene siden til [[Oslofilharmonien]] og den rene kunstmusikken på den andre.		Til storbandet søkte en ung gutt med bakgrunn fra [[Lørenskog 2. skolekorps]], og med spesielle musikalske talenter: Han var døpt Even Skatrud Andersen (f. 1977), men tok navnet [[Even Kruse Skatrud]] da han giftet seg. Skatrud studerte ved Norges Musikkhøgskole fra 1998 og sto omkring årtusenskiftet fram som en av Norges ledende jazztrombonister. Han er blant annet med i bandet Funky Butt, som spiller moderne jazz med røtter i groovy New Orleans-musikk og karibisk musikk. I 2005 etablerte han sitt eget band, Eveneven Big Band, som spilte Skatruds egne komposisjoner og lå 10 uker på Norsktoppen med komposisjonen ''Good Weather''. Skatrud har stor spennvidde – nesten like stor som Lørenskog-musikken totalt sett – og har vært med i kontekster som strekker seg fra «Idol» og «Skal vi danse» på den ene siden til [[Oslofilharmonien]] og den rene kunstmusikken på den andre.

	Saksofonisten, komponisten og improvisatøren Rolf-Erik Nystrøm er annen samtidsmusiker født i Lørenskog (1975), men med musikalsk tilhørighet i jazztradisjonen. Nystrøm er diplomutdannet ved Norges Musikkhøgskole, der han senere har forelest. Han har hatt solistoppgaver med en rekke symfoniorkestre og har vært med i band som Poing, Dozo, Hero og Zanussi Five. I mai 2006 utga Nystrøm soloplata ''Concepts of Sorrow & Danger'', som var produsert av Rolf Wallin. Plata fikk strålende kritikker i de største norske avisene.		Saksofonisten, komponisten og improvisatøren [[Rolf-Erik Nystrøm]] er annen samtidsmusiker født i Lørenskog (1975), men med musikalsk tilhørighet i jazztradisjonen. Nystrøm er diplomutdannet ved Norges Musikkhøgskole, der han senere har forelest. Han har hatt solistoppgaver med en rekke symfoniorkestre og har vært med i band som Poing, Dozo, Hero og Zanussi Five. I mai 2006 utga Nystrøm soloplata ''Concepts of Sorrow & Danger'', som var produsert av Rolf Wallin. Plata fikk strålende kritikker i de største norske avisene.

	==Kunstmusikk==		==Kunstmusikk==

Siri J: lenking, gåseøyne

2009-09-21T22:00:32Z

lenking, gåseøyne

Vis endringer

Lørenskog leksikon: Lørenskog

2009-09-21T21:07:40Z

Lørenskog

Ny side

'''Musikklivet i Lørenskog''' har historisk sett hvilt på et fundament av stor frivillig innsats. Etter [[andre verdenskrig]] støttet også kommunen musikklivet økonomisk gjennom ulike tilskuddsordninger fra [[Kulturtjenesten i Lørenskog|kulturtjenesten]] og dens forløpere. Kombinasjonen av betydelig lokal musikkinteresse og kommunalt engasjement resulterte i [[1972]] i opprettelsen av [[Lørenskog musikkskole]], som har fått omfattende betydning som kommunalt musikktilbud for barn og unge (etter lovfestingen av musikk- og kulturskoler i juni [[1997]] ble musikkskolen omorganisert og fikk navnet [[Lørenskog musikk- og kulturskole]]). Skolen har også hatt nesten uoverskuelig betydning for utviklingen av interesse for musikk, for spredningen av musikalsk kompetanse i lokalbefolkningen og for musikklivets profesjonalisering.

Bredde er viktig for musikklivet, men Lørenskog har også fostret eller huset stjerner – enkeltpersoner eller grupper som har markert seg ut over de lokale arenaene, som er blitt artister med et publikum på riksplan. Innenfor en rekke musikksjangre har lørenskoginger gjort seg gjeldende, men med Lørenskogs solide identitet innenfor folkelig kultur er det kanskje naturlig at det ikke minst har skjedd på det populærmusikalske område.

==Pop, rock og annen populærmusikk==

En av pionerene var sangeren, skuespilleren og artisten Elisabeth Granneman, som var født i 1930 i [[Bergen]], men som bodde i Lørenskog en lang periode etter krigen og ble nasjonalt kjent som ”den syngende husmor fra Lørenskog”. Etter gjennombruddet med visa Omatt og omatt på Chat Noir i 1961, ble Granneman en sentral revyskuespiller hos Einar Schanke i 1960-åra. Hun debuterte også som filmskuespiller i Sønner av Norge i 1961 og var med i en rekke fjernsynsopptredener. Aller mest kjent i denne perioden ble Elisabeth Granneman kanskje for sine opptredener i Melodi Grand Prix, der hun både vant med melodien Spiral og fikk andreplass med En god gammel firkantet vals. Granneman flyttet fra Lørenskog i [[1971]].

En annen lørenskoging som tidlig skapte seg et nasjonalt navn, var musikeren Trond Granlund, som var født på Torshov og vokste opp på [[Manglerud]] i [[Oslo]]. I [[1968]] flyttet Granlund til Lørenskog. I løpet av 1970-åra etablerte han seg som en av de ledende rockemusikerne i Norge, først som Elvis-tolker, senere med egne låter. Den første soloplata – som rett og slett het Granlund – utkom i 1976. I begynnelsen av 80-åra tok karrieren for alvor av. Aller størst suksess hadde han med albumet Pleasant Surprise fra 1981, som innbrakte ham Spellemannsprisen. I slutten av 1980-åra skiftet Granlund musikkstil. Han orienterte seg mot country- og rootsmusikken, blant annet influert av Hank Williams.

Granlund hadde et stort nettverk. En av hans mange samarbeidspartnere var Rolf Løvland, som var født i [[Kristiansand]] i 1955, men som senere flyttet til Lørenskog. Løvland etablerte seg i løpet av 1980- og 90-åra som en framtredende arrangør, komponist og produsent, som blant annet samarbeidet med artister som Jahn Teigen og Tor Endresen. Men det som ga Løvland nærmest nasjonal ikonstatus, var at han sørget for en lenge etterlengtet suksess i Melodi Grand Prix for Norge – og ikke bare én gang, men faktisk to. Første gang det skjedde, var i 1985 med melodien La det swinge, som ble framført av gruppa Bobbysocks. Andre gang var i 1995 med Nocturne, en melodi som representerte en krysning mellom populærmusikk, orkestrale elementer og folkemusikk, ifølge Sigbjørn Nedland. Det var gruppa Secret Garden som framførte melodien.
Verken Granneman, Granlund eller Løvland var født eller oppvokst i Lørenskog. Og med unntak av Granlund spilte heller ikke tilhørigheten til Lørenskog noen viktig rolle for dem som artister. Helt annerledes var det med gruppa Bjelleklang, som fra starten besto av Finn Evensen, Ole Jørgen Holt Hanssen, Robert Skrolsvik, Jon Haaland, Arvid Rønsen Ruud og Geir Havenstrøm. Bjelleklang oppsto i Lørenskog (angivelig på en innvielsesfest hos Evensen og Hansen i Markus Thranes vei 47 i 1986), gruppa debuterte i Lørenskog (på en fest i samfunnssalen på Kjenn) og har alltid signalisert tilhørigheten til Lørenskog og [[Romerike]] som en viktig del av sin identitet. Bjelleklang er en nærmest ren vokalgruppe; mange av låtene blir framført a cappella. Den foreløpig største hiten er singelen Gud! - hvor du er deilig …, som kom i 1996 og har solgt hele 43 000 eksemplarer (2006). Siden starten i 1986 har det vært en rekke utskiftinger av medlemmer; i dag (2008) består Bjelleklang av Finn Evensen, Robert Skrolsvik, Frank Øren, Per Henrik Gusrud og Carl Einar Traaen.

Bjelleklang hadde også en slags forløper, et foregangsband, med det enda mer direkte maskuline navnet Scrotum. I Scrotum var også lørenskogingen Roar Vangen deltaker. Vangen er gitarist og har spilt gitar siden tiårsdaleren. I mer enn to tiår fra slutten av 1970-åra var han med i flere band og en rekke innspillinger. Men etter eget utsagn var det først i 1999 – etter at han hadde kjøpt en ”pent brukt ‘Lowden’ akustisk gitar – at Vangen fant sitt eget særpregede uttrykk, som ligger i et originalt grenseland mellom ”norsk folkemusikk” og ”verdensmusikk”. I 2004 utga han CD’en Streng, der han på en grunntone av norsk tradisjonsmusikk blandet elementer fra kor, viser, rock, heavyrock og pop. Et enda klarere og mer komplekst uttrykk for den samme sjangeroverskridende musikken er CD’en Kong Ring, som Vangen utga i samarbeid med folkemusikeren Odd Sylvarnes Lund i 2007.

En rekke grupper eller band oppsto i Lørenskog i løpet av 1990-åra, men bortsett fra Bjelleklang var det ingen som i større grad fikk stjernestatus enn duoen M2M, som ble etablert i 1999 og besto av Marit Larsen (f. 1983) og Marion Ravn (f. 1984). Larsen og Ravn var vokst opp sammen i Lørenskog. De var bare tenåringer da duoen M2M i 1999 slo gjennom med singelen Don’t Say You Love Me, som også var lydspor til den japanske animasjonsfilmen Pokémon: The First Movie. Året etter fulgte debutalbumet Shades of Purple, som gikk til topps på albumlister både i Norge og en rekke land i Asia. I 2002 fulgte et nytt album, The Big Room, men denne gangen var ikke salget like bra – og det endte med at plateselskapet Atlantic Records valgte å satse på bare den ene av duoen, Marion Ravn. M2M ble oppløst i 2002, og både Larsen og Ravn satset på solokarrierer. Marit Larsen tok seg en tenkepause etter bruddet med Ravn, men hun begynte å opptre igjen i 2004/2005 med en ny, mer lyrisk og instrumentell musikkstil. I 2006 kom albumet Under the Surface, der de fleste av sangene var skrevet av Larsen, som samme år vant Spellemannsprisen som årets kvinnelige artist. Marion Ravn skrev kontrakt med Atlantic Records og slo i 2005 gjennom som soloartist med albumet Here I Am, der særlig singelen Break You ble lagt merke til.

En annen artist fra Lørenskog som satset på solokarriere, var Mari Kohinoor Nordberg, som var født i Dacca i Bangladesh i 1973 og adoptert til Norge i 1977. Nordberg – med artistnavnet Kohinoor – har utdannelse fra pedagoglinjen ved Statens Balletthøyskole (1993-96). Etter utdannelsen arbeidet hun blant annet en som lærer ved Solheim skole og var dessuten i en årreke med i flere musikaler både i Norge og Sverige. I 2003 utga hun EP’en Local Anaesthetic, og i 2007 ga hun ut albumet Kohi de Browny produsert av Tommy Tee og Rumby. På grunn av sin engasjerte kamp mot rasisme og forskjellsbehandling etter at mannen – [[Ali Farah-saken|Ali Farah]] – ble slått ned i [[Sofienbergparken]] og nektet behandling av ambulansepersonell, kåret ukeavisa [[Ny Tid]] Mari Kohinoor Nordberg til årets nordmann i 2007.

==Jazzmusikk==

Korps- og populærmusikken sto sterkt i Lørenskog i 1960- og 1970-åra, både i kraft av det frivillige og det kommunale tilbudet. Nærmiljøet ga rike muligheter. Bendik Hofseth (f. 1962) fikk undervisning både i piano, gitar, klarinett og saksofon. Men det var verken korps- eller populærmusikken som øvde sterkest tiltrekning på ham; Hofseth orienterte seg gradvis mot jazztradisjonen. Nærmiljøet hadde mindre å tilby en jazzinteressert ungdom. Men Oslo var nær, og Hofseth ble kjent i jazzmiljøet i hovedstaden i begynnelsen av 1980-åra, da han ble med som tenorsaksofonist i flere grupper, blant annet Jon Eberson Group (1982–84). Samtidig studerte han saksofon og komposisjon på Norges Musikkhøgskole. Hofseths saksofonspill vakte oppsikt. Og i 1987 fikk han tilbud fra den New York-baserte jazzgruppa Steps Ahead om å overta etter legendariske Michael Brecker. For en 25-åring fra Lørenskog var det nærmest et utrolig karrieresprang! Med Steps Ahead turnerte Hofseth verden rundt i perioden fra 1987 til 1993, da han forlot gruppa. Men allerede i 1991 kom han med sin første soloutgivelse – albumet IX – som viste en musikalsk dreining fra jazz i retning av pop og rock. Etter solodebuten har han utgitt en rekke album i eget navn, sist Smilets historie (1999). Ved siden av karrieren som solist, bandleder og sanger har Hofseth også produsert plater for andre artister, som Jan Eggum og Kenneth Sivertsen. Og han har virket som komponist, blant annet for musikken til to spillefilmer, Farlig farvann (1994) og Veranda för en tenor (1998).

Jazzmusikken hadde en mer urban forankring enn populærmusikken. Delvis hadde den også en annen sosial forankring i det norske samfunnet: Jazzen ble særlig dyrket av de såkalte mellomlagene, av folk med høyere utdannelse og relativt god råd. Bendik Hofseth vokste opp i et slikt miljø. Med mellomlagene kom det også et større publikum for musikkformer som jazz. I 1994 ble [[Lørenskog Jazzklubb]] stiftet. Trombonisten Torbjørn Sunde, som tilhørte toppsjiktet blant norske musikere, holdt kurs i regi av jazzklubben. Og allerede i begynnelsen av 1990-åra hadde en del entusiaster også etablert et storband i kommunen i tilknytning til [[Lørenskog 1. skolekorps]].

Til storbandet søkte en ung gutt med bakgrunn fra [[Lørenskog 2. skolekorps]], og med spesielle musikalske talenter: Han var døpt Even Skatrud Andersen (f. 1977), men tok navnet Even Kruse Skatrud da han giftet seg. Skatrud studerte ved Norges Musikkhøgskole fra 1998 og sto omkring årtusenskiftet fram som en av Norges ledende jazztrombonister. Han er blant annet med i bandet Funky Butt, som spiller moderne jazz med røtter i groovy New Orleans-musikk og karibisk musikk. I 2005 etablerte han sitt eget band, Eveneven Big Band, som spilte Skatruds egne komposisjoner og lå 10 uker på Norsktoppen med komposisjonen Good Weather. Skatrud har stor spennvidde – nesten like stor som Lørenskog-musikken totalt sett – og har vært med i kontekster som strekker seg fra ‘‘Idol’‘ og ‘‘Skal vi danse’‘ på den ene siden til [[Oslofilharmonien]] og den rene kunstmusikken på den andre.

Saksofonisten, komponisten og improvisatøren Rolf-Erik Nystrøm er annen samtidsmusiker født i Lørenskog (1975), men med musikalsk tilhørighet i jazztradisjonen. Nystrøm er diplomutdannet ved Norges Musikkhøgskole, der han senere har forelest. Han har hatt solistoppgaver med en rekke symfoniorkestre og har vært med i band som Poing, Dozo, Hero og Zanussi Five. I mai 2006 utga Nystrøm soloplata Concepts of Sorrow & Danger, som var produsert av Rolf Wallin. Plata fikk strålende kritikker i de største norske avisene.

==Kunstmusikk==

Komponisten Trygve Madsen ble født i [[Fredrikstad]] i 1940, men bosatte seg i Lørenskog – der han også er engasjert i det lokale musikklivet. Madsen framstår nærmest som et bindeledd mellom enerne og bredden i Lørenskog-musikken, og også som et knutepunkt mellom ulike musikalske arenaer og sjangre. Etter musikkstudier i Oslo, Salzburg og Wien slo han seg ned i fødebyen Fredrikstad noen år før han flyttet videre til Lørenskog. I tidlig alder mottok Madsen sterke og varige impulser fra komponister som Prokofjev, Sjostakovitsj og Ravel. Madsens opusliste teller omkring 120 verk i tillegg til en rekke mindre komposisjoner. Flere av komposisjonene har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse og spilles regelmessig på store konsertarenaer. Spesielt har han høstet anerkjennelse for sine verk for blåsere. Madsen var en musikalsk ener, men han var opptatt av breddekulturen. Ikke minst engasjerte han seg i Lørenskog musikkskole, som med Madsen som faglig veileder utviklet det første tilbud i landet om opplæring i arrangering og komposisjon. Trygve Madsen var også en av initiativtakerne bak Lørenskog Jazzklubb, og gjennom sitt brede og åpne musikksyn favnet han både den folkelige musikkulturen og kunstmusikken.

Flere av kunstmusikkens nasjonale aktører er bosatt i Lørenskog og synlig til stede i kommunens kulturtilbud. Det gjelder for eksempel to av [[Den Norske Opera & Ballet]]s solister, sopranene Toril Carlsen og Itziar Martinez Galdos. Toril Carlsen ble ansatt på operaen allerede som 21-åring, i 1979. Senere har hun hatt de fleste store roller i sitt stemmefag, som Pamina i ‘‘Tryllefløyten’‘, Susanna i ‘‘Figaros bryllup’‘, Rosalinde i ‘‘Flaggermusen’‘ og Tosca i operaen ved samme navn. For sin tolkning av klokkerkona Kostelnica i Janaceks opera ‘‘Jenufa’‘ fikk hun kritikerprisen i 2003. I prisvinnertalen ble Carlsen rolletolkning betegnet som ”et gripende kvinneportrett”. Itziar Martinez Galdos er født i San Sebastian i Spania, men giftet seg med pianisten Per Arne Frantzen og flyttet til Norge. I likhet med Carlsen har Galdos hatt store roller på operaen, som Desdemona i Verdis Othello, Floria Tosca i Tosca og Manon Lescaut i Puccinis opera Manon Lescaut. Etter tjue år som solist i Norge og innflytter til Lørenskog spilte hun inn en CD med spanske sanger – Cuando Acaba De Llover, som fikk god kritikker. Anmelderen i Aftenposten skrev med ettertanke: ”Hun er en av våre, og det bør folk bli oppmerksom på.”

{{Lørenskog leksikon}}

[[Kategori:Musikk|Lørenskog]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]