Myrbråtan (Øvre Eiker, 180/5) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* 1804-1811: Hans Hansen Futerud og Anne Pedersdatter */

2020-10-03T18:24:32Z

1804-1811: Hans Hansen Futerud og Anne Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2020 kl. 18:24
Linje 2:		Linje 2:

	===1804-1811: Hans Hansen Futerud og Anne Pedersdatter===		===1804-1811: Hans Hansen Futerud og Anne Pedersdatter===
	I juni 1804 solgte eieren av gården [[Adams-Sønju 1723-1838\|Adams-Sønju]], Adam Jacobsen, jordstykket Myrebråtan til Anne Pedersdatter for 199 riksdaler. Eiendommen ble skyldsatt for 1/3 lispund. Samtidig gjennomførte Anne Pedersdatter og hennes ektemann, Hans Hansen Futerud, et makeskifte med Anders Andersen, som eide nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor Sønju]]. Det gikk ut på at Hans og Anne ble eiere av ''«all ny jord beliggende ved Myhrebraaten af denne gd og en Braate overfor Sønjue Sæteren»'', mens Anders til gjengjeld fikk overdratt ''«et lide stykke af en myhr spids af Myhrebraaten»'' og et mellomlegg på 150 riksdaler. Den eiendommen som Hans og Anne ble eiere av, var altså før 1804 en del av Stor-Sønju.<ref>Panteregister III-1, fol.66a. Både salget og makeskiftet er datert 30.06.1804 og tinglyst 29.10 samme år.</ref>Med til plassen hørte altså en seterbråte. Etter alt å dømme var dette den setra som ~~seinere~~ fikk navnet [[Sollisetra\|~~Sørlisetra~~]].		I juni 1804 solgte eieren av gården [[Adams-Sønju 1723-1838\|Adams-Sønju]], Adam Jacobsen, jordstykket Myrebråtan til Anne Pedersdatter for 199 riksdaler. Eiendommen ble skyldsatt for 1/3 lispund. Samtidig gjennomførte Anne Pedersdatter og hennes ektemann, Hans Hansen Futerud, et makeskifte med Anders Andersen, som eide nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor Sønju]]. Det gikk ut på at Hans og Anne ble eiere av ''«all ny jord beliggende ved Myhrebraaten af denne gd og en Braate overfor Sønjue Sæteren»'', mens Anders til gjengjeld fikk overdratt ''«et lide stykke af en myhr spids af Myhrebraaten»'' og et mellomlegg på 150 riksdaler. Den eiendommen som Hans og Anne ble eiere av, var altså før 1804 en del av Stor-Sønju.<ref>Panteregister III-1, fol.66a. Både salget og makeskiftet er datert 30.06.1804 og tinglyst 29.10 samme år.</ref>Med til plassen hørte altså en seterbråte. Etter alt å dømme var dette den setra som i matrikkelen fikk navnet [[Gamlevollen (Øvre Eiker, 180/6)\|Gamlevollen]], men som vanligvis kalles for [[Sollisetra\|«Sørlisetra»]].

	Det er ikke kjent hvor Hans Hansen og Anne Pedersdatter kom fra - det ser ikke ut til at de bodde på Eiker ved folketellingen i 1801. De har antakelig flyttet til Myrbråtan i 1804, for da Hans døde i 1810 ble dette oppgitt som bosted.<ref>Jonn Harry Eriksens register over skifter: Skifte 20/3-1810. Plassen kalles her for Myrhagen, noe som også forekommer i andre kilder.</ref> I skiftet framgår det at de hadde tre sønner:		Det er ikke kjent hvor Hans Hansen og Anne Pedersdatter kom fra - det ser ikke ut til at de bodde på Eiker ved folketellingen i 1801. De har antakelig flyttet til Myrbråtan i 1804, for da Hans døde i 1810 ble dette oppgitt som bosted.<ref>Jonn Harry Eriksens register over skifter: Skifte 20/3-1810. Plassen kalles her for Myrhagen, noe som også forekommer i andre kilder.</ref> I skiftet framgår det at de hadde tre sønner:
Linje 10:		Linje 10:
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===1811-1818: Ole Sørensen Biringvad===		===1811-1818: Ole Sørensen Biringvad===
	Etter ektemannens død, solgte Anne Pedersdatter Myrbråtan for 600 riksdaler til Ole Sørensen, som var eier av naboplassen [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)\|Biringvad]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet datert 16.10.1811, tinglyst 25.10.1811</ref> Muligens har hun selv fortsatt å bo på plassen, mens Ole Sørensen har drevet jorda sammen med sin egen eiendom. Da Ole ble enkemann i 1814, var Myrbråtan (inkludert seterbråten) skyldsatt til 1/2 lispund og Biringvad til 1/4 lispund.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815</ref>		Etter ektemannens død, solgte Anne Pedersdatter Myrbråtan for 600 riksdaler til Ole Sørensen, som var eier av naboplassen [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)\|Biringvad]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet datert 16.10.1811, tinglyst 25.10.1811</ref> Muligens har hun selv fortsatt å bo på plassen, mens Ole Sørensen har drevet jorda sammen med sin egen eiendom. Da Ole ble enkemann i 1814, var Myrbråtan (inkludert seterbråten) skyldsatt til 1/2 lispund og Biringvad til 1/4 lispund.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815</ref>

Bent: /* 1873-1913: Reier Halstensen og Marthe Andersdatter */

2017-10-13T15:03:15Z

1873-1913: Reier Halstensen og Marthe Andersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 15:03
Linje 63:		Linje 63:
	*Helene Reiersdatter, født 1873 i Eker		*Helene Reiersdatter, født 1873 i Eker
	*Marianne Reiersdatter, født 1879 i Eker		*Marianne Reiersdatter, født 1879 i Eker
	*Karoline Reiersdatter, født 1881) i Eker		*Karoline Reiersdatter, født 1881 i Eker
	*Hans Laurits ~~Reiersdatter~~, født 1888 i Eker		*Hans Laurits Reiersen, født 1888 i Eker
	*Martine Kristine Reiersdatter, født 1889 i Eker		*Martine Kristine Reiersdatter, født 1889 i Eker

Kallrustad: Kategorier

2017-09-18T05:44:12Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 05:44
Linje 128:		Linje 128:
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001031 Folketellingen 1900: Øvre Eker herred - krets 12, liste 13]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001031 Folketellingen 1900: Øvre Eker herred - krets 12, liste 13]
	*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473008239 Folketellingen 1910: Øvre Eker herred - krets 17, liste 13]		*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473008239 Folketellingen 1910: Øvre Eker herred - krets 17, liste 13]

			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Småbruk]]

Bent: /* 1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter */

2017-09-13T15:30:02Z

1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 15:30
Linje 16:		Linje 16:

	===1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter===		===1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter===
	I 1818 solgte Ole Sørensen Myrbråtan til svogeren Lage Hansen for 80 riksdaler. ~~Han beholdt imidlertid bråten~~ ved Sønjusetra, og ~~selve~~ Myrbråtan ble nå skyldsatt for 1/5 lispund.		I 1818 solgte Ole Sørensen Myrbråtan til svogeren Lage Hansen for 80 riksdaler. Bråten ved Sønjusetra - den såkalte [[Gamlevollen (Øvre Eiker, 180/6)\|Gamlevollen]], med en landskyld på 1/12 lispund, var blitt solgt tre år tidligere og ble holdt utenom salget. Dessuten må Ole Sørensen ha beholdt igjen størstedelen av Myrbråtan, i og med at denne plassen nå ble skyldsatt for bare 1/5 lispund. Resten av den opprinnelige eiendommen har trolig blitt en del av [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)\|Biringvad]], som hadde en skyld på 3/4 lispund i 1838-matrikkelen.

	Lage Hansen (ca.1774-1838) var gift med Gunhild Andersdatter (ca.1882-1838), som må ha vært søster av Ole Sørensens avdøde kone, Berthe Andersdatter. De hadde i mer enn 10 år bodd på [[Stensrud (Modum)\|Stensrud]] på [[Modum]] og hadde mange barn da de flyttet til Myrbråtan:		Lage Hansen (ca.1774-1838) var gift med Gunhild Andersdatter (ca.1882-1838), som må ha vært søster av Ole Sørensens avdøde kone, Berthe Andersdatter. De hadde i mer enn 10 år bodd på [[Stensrud (Modum)\|Stensrud]] på [[Modum]] og hadde mange barn da de flyttet til Myrbråtan:
Linje 30:		Linje 30:
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===1839-1853: Andersen Lagesen===		===1839-1853: Andersen Lagesen===
	Anders Lagesen ble eier av Myrbråtan for 192 spesidaler<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skifte sluttet 13.11.1839, tinglyst 15.01.1840</ref> Han har sannsynligvis bodd på plassen		Anders Lagesen ble eier av Myrbråtan for 192 spesidaler<ref>Panteregister III-2, fol.13b: Skifte sluttet 13.11.1839, tinglyst 15.01.1840</ref> Han har sannsynligvis bodd på plassen

Bent: /* 1811-1818: Ole Sørensen Biringvad */

2017-09-13T15:25:08Z

1811-1818: Ole Sørensen Biringvad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 15:25
Linje 11:		Linje 11:
	<br />		<br />
	===1811-1818: Ole Sørensen Biringvad===		===1811-1818: Ole Sørensen Biringvad===
	Etter ektemannens død, solgte Anne Pedersdatter Myrbråtan for 600 riksdaler til Ole Sørensen, som var eier av naboplassen [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)\|Biringvad]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet datert 16.10.1811, tinglyst 25.10.1811</ref> Muligens har hun selv fortsatt å bo på plassen, mens Ole Sørensen har drevet jorda sammen med sin egen eiendom. Da Ole ble enkemann i 1814, var Myrbråtan (inkludert seterbråten) skyldsatt til 1/2 lispund og Biringvad til 1/4 lispund.~~«Panteregister~~ III-1, fol.67b: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.~~1815»~~		Etter ektemannens død, solgte Anne Pedersdatter Myrbråtan for 600 riksdaler til Ole Sørensen, som var eier av naboplassen [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)\|Biringvad]].<ref>Panteregister III-1, fol.66b: Skjøtet datert 16.10.1811, tinglyst 25.10.1811</ref> Muligens har hun selv fortsatt å bo på plassen, mens Ole Sørensen har drevet jorda sammen med sin egen eiendom. Da Ole ble enkemann i 1814, var Myrbråtan (inkludert seterbråten) skyldsatt til 1/2 lispund og Biringvad til 1/4 lispund.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Datert 4.11.1814, tinglyst 13.1.1815</ref>
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter===		===1818-1839: Lage Hansen og Gunhild Andersdatter===
	I 1818 solgte Ole Sørensen Myrbråtan til svogeren Lage Hansen for 80 riksdaler. Han beholdt imidlertid bråten ved Sønjusetra, og selve Myrbråtan ble nå skyldsatt for 1/5 lispund.		I 1818 solgte Ole Sørensen Myrbråtan til svogeren Lage Hansen for 80 riksdaler. Han beholdt imidlertid bråten ved Sønjusetra, og selve Myrbråtan ble nå skyldsatt for 1/5 lispund.

Bent: /* 1969-1983: Trygve og Borghild Aasen */

2017-09-13T15:01:20Z

1969-1983: Trygve og Borghild Aasen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 15:01
Linje 101:		Linje 101:
	<br />		<br />
	<br />		<br />
	===1969-1983: Trygve ~~og Borghild~~ Aasen===		===1969-1983: Borghild og Trygve Aasen===
	Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra [[Nedre Eiker]], og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref>		Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra [[Nedre Eiker]], og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref>
	*Leif Aasen, født 1938		*Leif Aasen, født 1938

Bent: /* 1969-1983: Trygve og Borghild Aasen */

2017-09-13T15:00:56Z

1969-1983: Trygve og Borghild Aasen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 15:00
Linje 104:		Linje 104:
	Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra [[Nedre Eiker]], og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref>		Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra [[Nedre Eiker]], og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref>
	*Leif Aasen, født 1938		*Leif Aasen, født 1938
	*Gerd Aasen, født 1951 - gift 1975 med Rolf Leversby		*Gerd Aasen, født 1951 - gift 1975 med Rolf Leversby
			<br />
			<br />

	===1983-2012: Gerd og Rolf Leversby===		===1983-2012: Gerd og Rolf Leversby===

Bent: /* 1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju */

2017-09-13T15:00:45Z

1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 15:00
Linje 85:		Linje 85:

	===1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju===		===1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju===
	Hans Reiersen ble gift med Karoline Nævra (1888-1957) fra [[Modum]]<ref>Tom A. Ingebos notater: Hun var datter av Knut Andersen Åsterud (bodde i Sør-Nævra) og Kari Hansd. fra Ødegården søre</ref>. De bosatte seg altså på plassen hos foreldrene, og i 1913 kjøpte de eiendommen for 4000 kroner. Foreldrene ble boende og fikk livørerettigheter.<ref>Panteregister V-12, s.41: Skjøte datert 26.4.1913, tinglyst 5.3.1913</ref>		Hans Reiersen (1888-1970) ble gift med Karoline Nævra (1888-1957) fra [[Modum]]<ref>Tom A. Ingebos notater: Hun var datter av Knut Andersen Åsterud (bodde i Sør-Nævra) og Kari Hansd. fra Ødegården søre</ref>. De bosatte seg altså på plassen hos foreldrene, og i 1913 kjøpte de eiendommen for 4000 kroner. Foreldrene ble boende og fikk livørerettigheter.<ref>Panteregister V-12, s.41: Skjøte datert 26.4.1913, tinglyst 5.3.1913</ref>

	Hans og Karoline fikk barna:<ref>Norske gårdsbruk 1948, s.1861</ref>		Hans og Karoline fikk barna:<ref>Norske gårdsbruk 1948, s.1861</ref>
Linje 98:		Linje 98:
	Etter at Hans og Karoline hadde overtatt, ble det satt opp ny låve (1913), stall og fjøs (1927) og hønsehus (1939). Rett etter krigen besto bruket av 50 dekar dyrkbar jord - derav 20 dekar som Hans Reiersen hadde nydyrket - og 5 dekar utmark. De hadde 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 5 sauer og 100 høns.<ref>Norske gårdsbruk 1948, s.1861</ref>		Etter at Hans og Karoline hadde overtatt, ble det satt opp ny låve (1913), stall og fjøs (1927) og hønsehus (1939). Rett etter krigen besto bruket av 50 dekar dyrkbar jord - derav 20 dekar som Hans Reiersen hadde nydyrket - og 5 dekar utmark. De hadde 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 5 sauer og 100 høns.<ref>Norske gårdsbruk 1948, s.1861</ref>

	I 1969 overtok datteren Borghild og hennes mann, Trygve Aasen.		I 1969 overtok datteren Borghild og hennes mann, Trygve Aasen.
			<br />
			<br />
			===1969-1983: Trygve og Borghild Aasen===
			Borghild Sønju (1914-2004) ble gift med Trygve Aasen (1915-1992) fra [[Nedre Eiker]], og i 1969 overtok de som eiere av Myrbråtan. De hadde barna:<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref>
			*Leif Aasen, født 1938
			*Gerd Aasen, født 1951 - gift 1975 med Rolf Leversby

			===1983-2012: Gerd og Rolf Leversby===
			I 1983 overtok Gerd og Rolf Leversby (f.1950)<ref>Sønn av Kristian Leversby (f.1921) og Randi Næss (f.1927)</ref> som eiere. De har en sønn, Håvard Leversby (f.1979).<ref>Norske gårdsbruk 1991, s.690</ref> De var eiere fram til 2012, da de solgte Myrbråtan til Frank Oscar Moen <ref>Sønn av Torgny Moen (Tom A. Ingebos notater)</ref> og bosatte seg i Hokksund.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1873-1913: Reier Halstensen og Marthe Andersdatter */

2017-09-13T12:32:11Z

1873-1913: Reier Halstensen og Marthe Andersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 12:32
Linje 74:		Linje 74:
	Ved folketellingen i 1900 bodde fortsatt de fire yngste barna hjemme på Myrbråtan.		Ved folketellingen i 1900 bodde fortsatt de fire yngste barna hjemme på Myrbråtan.

	I 1901 ble de rettighetene som Myrbråtan hadde hatt i Sønjuskogen utløst mot en engangssum. Som et resultat av dette ble eiendommens landskyld redusert fra 62 til 52 øre. I 1905 ble dessuten retten til havning i [[~~Torsteinåsen~~ (Øvre Eiker, 180/37)\|~~Torsteinåsen~~]] ~~frafalt~~, ~~og i 1907 var Myrbråtan involvert i~~ en ~~større utskiftningsforrenting i innmarka~~ som ~~omfattet flere~~ av ~~gårdpartene på Sønju~~.~~<ref>Panteregister V-12~~, s.~~41</ref>~~		I 1896 kjøpte Reier Halstensen nabobruket [[Didriksplassen (Øvre Eiker, 180/32)\|Didriksplassen]], en gammel boplass som lenge hadde stått ubebodd. Den har siden vært drevet som en del av Myrbråtan. Dette innebar en betydelig utvidelse av den dyrkbare arealet, og taksten ble satt opp fra 62 øre til 1 mark og 30 øre.

	Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Reier og Kristiane på Myrbråtan sammen med datteren Andrine. Det samme gjorde sønnen Hans, sammen med kone og en nyfødt sønn. Hans var oppført som «arbeidsmand».		I 1901 ble de rettighetene som Myrbråtan hadde hatt i Sønjuskogen utløst mot en engangssum. Som et resultat av dette ble eiendommens landskyld redusert med 10 øre. I 1905 ble dessuten retten til havning i [[Torsteinåsen (Øvre Eiker, 180/37)\|Torsteinåsen]] frafalt, og i 1907 var Myrbråtan involvert i en større utskiftningsforrenting i innmarka som omfattet flere av gårdpartene på Sønju.<ref>Panteregister V-12, s.41</ref>

			De første årene på 1900-tallet satte Reier og sønnen Hans i gang med en omfattende fornyelse av bygningene på Myrbråtan. Det ble satt opp nytt vognskjul i 1903, våningshus i 1906 og bryggerhus i 1910.

			Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Reier og Kristiane på Myrbråtan sammen med datteren Andrine. Det samme gjorde sønnen Hans, sammen med kone og en nyfødt sønn. Hans var oppført som «arbeidsmand». Tre år seinere overtok han eiendommen etter foreldrene.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju===		===1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju===
	Hans Reiersen ble gift med Karoline Nævra (1888-1957) fra [[Modum]]<ref>Tom A. Ingebos notater: Hun var datter av Knut Andersen Åsterud (bodde i Sør-Nævra) og Kari Hansd. fra Ødegården søre</ref>. De bosatte seg altså på plassen hos foreldrene, og i 1913 kjøpte de eiendommen for 4000 kroner. Foreldrene ble boende og fikk livørerettigheter.<ref>Panteregister V-12, s.41: Skjøte datert 26.4.1913, tinglyst 5.3.1913</ref>		Hans Reiersen ble gift med Karoline Nævra (1888-1957) fra [[Modum]]<ref>Tom A. Ingebos notater: Hun var datter av Knut Andersen Åsterud (bodde i Sør-Nævra) og Kari Hansd. fra Ødegården søre</ref>. De bosatte seg altså på plassen hos foreldrene, og i 1913 kjøpte de eiendommen for 4000 kroner. Foreldrene ble boende og fikk livørerettigheter.<ref>Panteregister V-12, s.41: Skjøte datert 26.4.1913, tinglyst 5.3.1913</ref>

Bent: /* Hans R. og Karoline Sønju */

2017-09-13T12:24:43Z

Hans R. og Karoline Sønju

@@ Linje 79: / Linje 79: @@
 <br />
 <br />
-===Hans R. og Karoline Sønju===
+===1913-1969: Hans R. og Karoline Sønju===
 ==Referanser==