Myrer (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Fra gårdshistorien */

2021-03-07T21:51:29Z

Fra gårdshistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2021 kl. 21:51
Linje 32:		Linje 32:
	Bruket er oppført som [[fullgård]] i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ [[leksikon: Qtr\|kvartel]] blandkorn. På gården ble det dyrket [[Leksikon: Linbehandling\|lin]] fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.		Bruket er oppført som [[fullgård]] i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ [[leksikon: Qtr\|kvartel]] blandkorn. På gården ble det dyrket [[Leksikon: Linbehandling\|lin]] fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.

	I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].		I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].

	På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.		På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:26:12Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:26
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skedsmokorset]]		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 56		\| gnr = 56
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Myrer (Skedsmo)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Myrer (Skedsmo)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:47:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:47
Linje 61:		Linje 61:
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: Kilde

2019-06-12T05:45:54Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 05:45
Linje 57:		Linje 57:
	*Folketellingene 1801 og 1865.		*Folketellingene 1801 og 1865.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.		*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-06-12T05:43:27Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 05:43
Linje 40:		Linje 40:
	Langs gårdsgrensa renner [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]] og [[Myrerbekken (Skedsmo)\|Myrerbekken]].		Langs gårdsgrensa renner [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]] og [[Myrerbekken (Skedsmo)\|Myrerbekken]].

	2/3 av av Myrer ble solgt i 1751, og ble kalt Nordre Myrer. Den andre delen ble kalt Søndre Myrer. I 1932 var Nordre Myrers areal 344 mål, hvorav 179 mål var innmark, 165 mål var skog og beite og 1 ½ mål var hage. Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.		2/3 av av Myrer ble solgt i 1751, og ble kalt Nordre Myrer. Den andre delen ble kalt Søndre Myrer. I 1932 var Nordre Myrers areal 344 mål, hvorav 179 mål var innmark, 165 mål var skog og beite og 1 ½ mål var [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]]. Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.
	På Søndre Myrer var det ofte eierskifter. Denne gårdparten hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]], og brukeren Halvor Clausen er oppført som gårbruker og smed i folketellinga 1801. [[Jens Hansen]] samlet de fleste av gårdpartene på Søndre Myrer i 1830 og 1840-åra. Hansen var samfunnsengasjert, og var blant annet politisk varamedlem i formannskapet og aktiv i flere komiteer.		På Søndre Myrer var det ofte eierskifter. Denne gårdparten hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]], og brukeren Halvor Clausen er oppført som gårbruker og smed i folketellinga 1801. [[Jens Hansen]] samlet de fleste av gårdpartene på Søndre Myrer i 1830 og 1840-åra. Hansen var samfunnsengasjert, og var blant annet politisk varamedlem i formannskapet og aktiv i flere komiteer.

Nils Steinar Våge: /* Husmannsplasser */ Korr

2019-01-03T07:28:09Z

Husmannsplasser: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 07:28
Linje 49:		Linje 49:
	*[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]] lå under Søndre Myrer. Ifølge folketellinga 1801 bodde en husmann der som også var skredder. Plassen ble solgt omkring 1845, og brukeren Ole Kristoffersen var selveier ifølge folketellingen 1865. Kroken er oppført i matrikkelen 1886 med bnr. 11.		*[[Kroken (Skedsmo)\|Kroken]] lå under Søndre Myrer. Ifølge folketellinga 1801 bodde en husmann der som også var skredder. Plassen ble solgt omkring 1845, og brukeren Ole Kristoffersen var selveier ifølge folketellingen 1865. Kroken er oppført i matrikkelen 1886 med bnr. 11.
	*[[Lurud (Skedsmo)\|Lurud]] er nevnt i 1718. Plassen ble solgt i 1826, og i folketellingen er brukeren Kristian Jensen oppført som selveier. Lurud er oppført i matrikkelen 1886. I 1865 var utsæden ½ tønne bygg, to tønner havre og ½ tønne poteter.		*[[Lurud (Skedsmo)\|Lurud]] er nevnt i 1718. Plassen ble solgt i 1826, og i folketellingen er brukeren Kristian Jensen oppført som selveier. Lurud er oppført i matrikkelen 1886. I 1865 var utsæden ½ tønne bygg, to tønner havre og ½ tønne poteter.
	*[[Løken (Skedsmo)\|Løken]] er oppført i et skattemanntall i 1727, i skifter 1732 og 1827.		*[[Løken (Husmannsplass i Skedsmo)\|Løken]] er oppført i et skattemanntall i 1727, i skifter 1732 og 1827.
	*[[Myrereie (Skedsmo)\|Myrereie]] under Søndre Myrer er nevnt i 1718 og som husmannsplass uten jord i folketellinga 1865.		*[[Myrereie (Skedsmo)\|Myrereie]] under Søndre Myrer er nevnt i 1718 og som husmannsplass uten jord i folketellinga 1865.
	*På [[Salerud (Skedsmo)\|Salerud]] under Søndre Myrer, også kalt Sadelmagerstuen, ble det holdt skifte i 1747. Plassen ble fradelt Søndre Myrer i 1761. Den er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 3, og som selveierbruk i folketellingen 1865. [[Salerudengen (Skedsmo)\|Salerudengen]] ble fraskylddelt Salerud som eget bruk i 1834, og oppført i matrikkelen 1838. I 1865 er det oppført en husmann med jord under Salerudengen.		*På [[Salerud (Skedsmo)\|Salerud]] under Søndre Myrer, også kalt Sadelmagerstuen, ble det holdt skifte i 1747. Plassen ble fradelt Søndre Myrer i 1761. Den er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 3, og som selveierbruk i folketellingen 1865. [[Salerudengen (Skedsmo)\|Salerudengen]] ble fraskylddelt Salerud som eget bruk i 1834, og oppført i matrikkelen 1838. I 1865 er det oppført en husmann med jord under Salerudengen.
	*Husmannsplassen [[Åsen (Skedsmo)\|Åsen]] under Nordre Myrer ble også kalt Slengåsen, og den er nevnt i et skifte i 1717. I 1827 ble den eget bruk, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 1. I folketellingen 1865 var besetningen en hest, fire kyr, en gris og en sau. Utsæden var ¼ tønne rug, 3/8 tønne bygg, 2 ½ tønne havre og tre tønner poteter. I folketellinga 1891 brukeren er Peder Frantzen (f. 1844) oppført som gårdbruker og landhandler.		*Husmannsplassen [[Åsen (Skedsmo)\|Åsen]] under Nordre Myrer ble også kalt Slengåsen, og den er nevnt i et skifte i 1717. I 1827 ble den eget bruk, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 1. I folketellingen 1865 var besetningen en hest, fire kyr, en gris og en sau. Utsæden var ¼ tønne rug, 3/8 tønne bygg, 2 ½ tønne havre og tre tønner poteter. I folketellinga 1891 brukeren er Peder Frantzen (f. 1844) oppført som gårdbruker og landhandler.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Folketellingene 1801 og 1865.		*Folketellingene 1801 og 1865.

Nils Steinar Våge: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Myrer. | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1509 | ryd...

2018-08-20T06:11:00Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Myrer. | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1509 | ryd...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = [[Myrer (Skedsmo)|Myrer]].
| bilde =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt = 1509
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Skedsmokorset]]
| sokn =
| kommune = [[Skedsmo]]
| fylke = [[Akershus fylke]]
| gnr = 56
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type = Matrikkelgard
| gateadr =
| postnr =
}}

'''[[Myrer (Skedsmo)|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].

==Navnet==
Navnet er flertallsform av norrønt myrr, f. som betyr myr.

==Fra gårdshistorien==
Myrer er første gang nevnt i et makeskiftebrev i 1509 mellom Skedsmo sokn og [[Hovedøya kloster]].

Bruket er oppført som [[fullgård]] i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ [[leksikon: Qtr|kvartel]] blandkorn. På gården ble det dyrket [[Leksikon: Linbehandling|lin]] fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.

I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler|riksdaler]].

På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.

En offentlig takst i 1802 opplyser at Myrer var selveiergods.

Langs gårdsgrensa renner [[Holmsbekken (Skedsmo)|Holmsbekken]] og [[Myrerbekken (Skedsmo)|Myrerbekken]].

2/3 av av Myrer ble solgt i 1751, og ble kalt Nordre Myrer. Den andre delen ble kalt Søndre Myrer. I 1932 var Nordre Myrers areal 344 mål, hvorav 179 mål var innmark, 165 mål var skog og beite og 1 ½ mål var hage. Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.
På Søndre Myrer var det ofte eierskifter. Denne gårdparten hadde [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]], og brukeren Halvor Clausen er oppført som gårbruker og smed i folketellinga 1801. [[Jens Hansen]] samlet de fleste av gårdpartene på Søndre Myrer i 1830 og 1840-åra. Hansen var samfunnsengasjert, og var blant annet politisk varamedlem i formannskapet og aktiv i flere komiteer.

==Husmannsplasser==
I matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt tre husmannsplasser som til sammen sådde to tønner korn.

*[[Brenna (Skedsmo)|Brenna]] er nevnt i et skifte i 1769.
*[[Kroken (Skedsmo)|Kroken]] lå under Søndre Myrer. Ifølge folketellinga 1801 bodde en husmann der som også var skredder. Plassen ble solgt omkring 1845, og brukeren Ole Kristoffersen var selveier ifølge folketellingen 1865. Kroken er oppført i matrikkelen 1886 med bnr. 11.
*[[Lurud (Skedsmo)|Lurud]] er nevnt i 1718. Plassen ble solgt i 1826, og i folketellingen er brukeren Kristian Jensen oppført som selveier. Lurud er oppført i matrikkelen 1886. I 1865 var utsæden ½ tønne bygg, to tønner havre og ½ tønne poteter.
*[[Løken (Skedsmo)|Løken]] er oppført i et skattemanntall i 1727, i skifter 1732 og 1827.
*[[Myrereie (Skedsmo)|Myrereie]] under Søndre Myrer er nevnt i 1718 og som husmannsplass uten jord i folketellinga 1865.
*På [[Salerud (Skedsmo)|Salerud]] under Søndre Myrer, også kalt Sadelmagerstuen, ble det holdt skifte i 1747. Plassen ble fradelt Søndre Myrer i 1761. Den er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 3, og som selveierbruk i folketellingen 1865. [[Salerudengen (Skedsmo)|Salerudengen]] ble fraskylddelt Salerud som eget bruk i 1834, og oppført i matrikkelen 1838. I 1865 er det oppført en husmann med jord under Salerudengen.
*Husmannsplassen [[Åsen (Skedsmo)|Åsen]] under Nordre Myrer ble også kalt Slengåsen, og den er nevnt i et skifte i 1717. I 1827 ble den eget bruk, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 1. I folketellingen 1865 var besetningen en hest, fire kyr, en gris og en sau. Utsæden var ¼ tønne rug, 3/8 tønne bygg, 2 ½ tønne havre og tre tønner poteter. I folketellinga 1891 brukeren er Peder Frantzen (f. 1844) oppført som gårdbruker og landhandler.

==Kilder og litteratur==
*Folketellingene 1801 og 1865.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Garder]]