Nålebinding - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: Jeg finner ingen referanser på nålbundne matposer og nistesekker...la til en liten modifikasjon i teksten.

2016-02-18T16:06:23Z

Jeg finner ingen referanser på nålbundne matposer og nistesekker...la til en liten modifikasjon i teksten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 16:06
Linje 5:		Linje 5:
	Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.		Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.

	Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, ~~selv om også andre gjenstander som for eksempel~~ melkesiler<ref>[http://digitaltmuseum.no/011021910815?page=2&query=n%C3%A5lebinding&pos=40 Eksempel på nålebundet melkesil som finnes i Maihaugens samliger.]</ref>~~, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes~~ ved nålbinding. ~~På lofotfiske var det på 1800-tallet vanlig med ''Lofot-leista'', nålebundne overstrømper. Et bevart slikt strømpepar er lagd av saueull utblanda med hundehår~~.		Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker, samt ullskotøy som lodder og labber som blir nålebundet. På lofotfiske var det på 1800-tallet vanlig med ''Lofot-leista'', nålebundne overstrømper. Et bevart slikt strømpepar er lagd av saueull utblanda med hundehår. Også melkesiler i kutagl<ref>[http://digitaltmuseum.no/011021910815?page=2&query=n%C3%A5lebinding&pos=40 Eksempel på nålebundet melkesil som finnes i Maihaugens samliger.]</ref> ble tilvirket ved nålbinding.

			Også nistesekker og matposer skal ha vært nålebundet.

	=== Galleri ===		=== Galleri ===

Marthe Glad: la til liten detalj

2016-02-18T16:01:12Z

la til liten detalj

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 16:01
Linje 5:		Linje 5:
	Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.		Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.

	Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler<ref>[http://digitaltmuseum.no/011021910815?page=2&query=n%C3%A5lebinding&pos=40 Eksempel på nålebundet melkesil som finnes i Maihaugens samliger.]</ref>, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.		Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som for eksempel melkesiler<ref>[http://digitaltmuseum.no/011021910815?page=2&query=n%C3%A5lebinding&pos=40 Eksempel på nålebundet melkesil som finnes i Maihaugens samliger.]</ref>, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding. På lofotfiske var det på 1800-tallet vanlig med ''Lofot-leista'', nålebundne overstrømper. Et bevart slikt strømpepar er lagd av saueull utblanda med hundehår.

	=== Galleri ===		=== Galleri ===
Linje 20:		Linje 20:
	*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)		*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)
	*Personlige erfaringer; [[Bruker:Thoni\|Heidi Thöni Sletten]] erfaring med nålebinding (bl. a. som kurslærer).		*Personlige erfaringer; [[Bruker:Thoni\|Heidi Thöni Sletten]] erfaring med nålebinding (bl. a. som kurslærer).
			*Gunvor Instad Trætteberg: ''Skinnhyre og sjøklær - fiskerbondens utrustning på 1700- og 1800-tallet''. Landbruksforlaget, Oslo 1999.

	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Garnarbeid]]		[[Kategori:Garnarbeid]]
	[[Kategori:Nålbinding]]		[[Kategori:Nålbinding]]

Marthe Glad: la til bilde av noe gammelt også.

2016-02-18T15:53:09Z

la til bilde av noe gammelt også.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 15:53
Linje 11:		Linje 11:
	Fil:Nåler.JPG\|Ulike nålebindingsnåler-		Fil:Nåler.JPG\|Ulike nålebindingsnåler-
	Fil:Pappas lodder 02.JPG\|Nålebundne lodde.		Fil:Pappas lodder 02.JPG\|Nålebundne lodde.
			Fil:Nålbandsvotter.jpg\|Nålebundne og broderte votter fra [[Fyresdal]].
	</gallery>		</gallery>

Marthe Glad: la til referanseeksempel på melkesiler

2016-02-18T15:46:13Z

la til referanseeksempel på melkesiler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 15:46
Linje 5:		Linje 5:
	Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.		Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.

	Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.		Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler<ref>[http://digitaltmuseum.no/011021910815?page=2&query=n%C3%A5lebinding&pos=40 Eksempel på nålebundet melkesil som finnes i Maihaugens samliger.]</ref>, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.

	=== Galleri ===		=== Galleri ===
Linje 13:		Linje 13:
	</gallery>		</gallery>

			==Fotnoter==
			<references/>

	=== ~~Kilde:~~ ===		=== Litteratur ===
	*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)		*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)
	*Personlige erfaringer; [[Bruker:Thoni\|Heidi Thöni Sletten]] erfaring med nålebinding (bl. a. som kurslærer).		*Personlige erfaringer; [[Bruker:Thoni\|Heidi Thöni Sletten]] erfaring med nålebinding (bl. a. som kurslærer).

Marthe Glad: mer korrektur

2016-02-18T15:42:34Z

mer korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 15:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nålebinding.jpg\|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull. Det er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i [[middelalderen]]. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk [[strikking]] gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å binde med nål. Etter [[1. verdenskrig]] var det langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.		{{thumb\|Nålebinding.jpg\|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull. Det er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i [[middelalderen]]. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk [[strikking]] gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å binde med nål. Etter [[1. verdenskrig]] var det langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.

	Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder kalt binding.		Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder ble kalt binding.

	Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at ~~men arbeider~~ med ~~ukuttet~~ tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke tråden for å ~~få lange fibre som er enklere~~ å ~~tove sammen~~. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.		Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at arbeidet bindes med avkuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke av tråden i stedet for å klippe den over - dette gjør trådendene lettere å spleise. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.

	Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.		Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.

Marthe Glad: korrektur

2016-02-18T15:33:38Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 15:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nålebinding.jpg\|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull~~, det~~ er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i [[middelalderen]]. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk [[strikking]] gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å ~~binne~~ med nål. Etter [[1. verdenskrig]] var det langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.		{{thumb\|Nålebinding.jpg\|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull. Det er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i [[middelalderen]]. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk [[strikking]] gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å binde med nål. Etter [[1. verdenskrig]] var det langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.

	Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder kalt binding.		Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder kalt binding.

	Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at men arbeider med ukuttet tråd. Når tråden ~~er brukt opp~~ må ~~man~~ derfor en ny ~~skjøtes~~ på. Sa fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt ~~vann eller~~ spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke tråden for å få lange ~~fibere~~ som er enklere å tove sammen. Til en del gjenstander ble ull ~~blant~~ med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde ~~det~~ sterkere og ~~gjorde~~ plaggene mer slitesterke.		Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at men arbeider med ukuttet tråd. Når man kommer til enden av tråden må derfor en ny spleises på. Da fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke tråden for å få lange fibre som er enklere å tove sammen. Til en del gjenstander ble ull blandet med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde garnet sterkere og de ferdige plaggene mer slitesterke.

	Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir ~~det~~ altså ~~et hull~~ lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få ~~svert~~ tette og dermed varme. Det er da også særlig votter, luer og sokker som er blir nålebundet~~. Det nålebundet~~ andre gjenstander som melkesiler, ullskotøy som lodder og labber~~, og matposer og nistesekker~~.		Sammenligna med strikking, gir nålbinding et fastere og mindre elastisk stoff. Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir altså hullet lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svært tette og dermed varme plagg. Det er da også særlig votter, luer og sokker som blir nålebundet, selv om også andre gjenstander som melkesiler, matposer og nistesekker, samt ullskotøy som lodder og labber tilvirkes ved nålbinding.

	=== Galleri ===		=== Galleri ===

Cnyborg på 15. feb. 2016 kl. 11:47

2016-02-15T11:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nålebinding.jpg\|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull, det er en gammel ~~tekstil teknikk~~ som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i middelalderen. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr Västergötland i Sverige er ~~det~~ funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk strikking gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å binne med nål. Etter 1. verdenskrig var ~~den~~ langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.		{{thumb\|Nålebinding.jpg\|Nålebinding}} '''Nålebinding''' er en masketeknikk utført med nål og tråd, som regel ull, det er en gammel tekstilteknikk som er kjent over store deler av verden. Arkeologiske funn viser at nålebinding har vært vanlig i Norge og resten av Norden i [[middelalderen]]. Et av de eldste funnene i Norden er fra ei myr i Västergötland i Sverige, der det er funnet en nålebundet vott fra 3-400 tallet etter Kristus. I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk [[strikking]] gradvis fotfeste, og fortrengte nålebindingen. Å strikke med pinner gikk fortere enn å binne med nål. Etter [[1. verdenskrig]] var det langt mellom de som kunne nålebinde, og på 1960-tallet forsvant nesten de aller siste restene av den kontinuerlige nålebindingtradisjonen.

	Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder kalt binding.		Navnet «nålebinding» kommer av at teknikkens eneste redskap er ei stor nål, som brukes til å «binde» løkkene sammen. Nåla kan være laget av bein, horn, tre eller jern. Den har øye i den ene enden eller mot midten av nåla og kan være ca. 6 – 16 cm. Lang, 6 – 10 mm brei og 2 – 4 mm tykk. Benevnelsen «nålebinding» skal være relativt ny, for å skille teknikken fra strikking, som mange steder kalt binding.

	Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at men arbeider med ukuttet tråd. Når tråden er brukt opp må man derfor en ny skjøtes på. Sa fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt vann eller spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke tråden for å få lange fibere som er enklere å tove sammen. Til en del gjenstander ble ull blant med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde det sterkere og gjorde plaggene mer slitesterke.		Det finnes mange ulike nålebindingsteknikker, men felles for dem alle er at men arbeider med ukuttet tråd. Når tråden er brukt opp må man derfor en ny skjøtes på. Sa fliser man opp endene, legger dem inntil hverandre og tover dem sammen ved hjelp av litt vann eller spytt. Ulike garnkvaliteter kan benyttes til nålebindeing, men som oftest brukes ullgarn. Det er en fordel å rykke tråden for å få lange fibere som er enklere å tove sammen. Til en del gjenstander ble ull blant med geitehår, hestehår eller kutagl. Det gjorde det sterkere og gjorde plaggene mer slitesterke.

	Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir det altså et hull lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svert tette og dermed varme. Det er da også særlig votter, luer og sokker som er blir nålebundet. Det nålebundet andre gjenstander som melkesiler, ullskotøy som lodder og labber, og matposer og nistesekker.		Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir det altså et hull lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svert tette og dermed varme. Det er da også særlig votter, luer og sokker som er blir nålebundet. Det nålebundet andre gjenstander som melkesiler, ullskotøy som lodder og labber, og matposer og nistesekker.

Thoni: /* Kilde: */

2016-02-15T09:20:38Z

Kilde:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 09:20
Linje 15:		Linje 15:
	=== Kilde: ===		=== Kilde: ===
	*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)		*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)
	*Personlige erfaringer; Heidi Thöni Sletten erfaring med nålebinding (bl. a. som kurslærer).		*Personlige erfaringer; [[Bruker:Thoni\|Heidi Thöni Sletten]] erfaring med nålebinding (bl. a. som kurslærer).

	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Garnarbeid]]		[[Kategori:Garnarbeid]]
	[[Kategori:Nålbinding]]		[[Kategori:Nålbinding]]

Thoni: /* Kilde: */

2016-02-15T09:18:30Z

Kilde:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 09:18
Linje 15:		Linje 15:
	=== Kilde: ===		=== Kilde: ===
	*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)		*Brodén, Märta: Nålbindning (1974)
			*Personlige erfaringer; Heidi Thöni Sletten erfaring med nålebinding (bl. a. som kurslærer).

	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:Garnarbeid]]		[[Kategori:Garnarbeid]]
	[[Kategori:Nålbinding]]		[[Kategori:Nålbinding]]

Thoni på 3. feb. 2016 kl. 20:41

2016-02-03T20:41:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2016 kl. 20:41
Linje 6:		Linje 6:
	Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir det altså et hull lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svert tette og dermed varme. Det er da også særlig votter, luer og sokker som er blir nålebundet. Det nålebundet andre gjenstander som melkesiler, ullskotøy som lodder og labber, og matposer og nistesekker.		Den store fordelen med nålebinding er at når løkkene først er sydd sammen kan det ikke raknes opp. Blir det et hull i nålebundet plagg forblir det altså et hull lite. Med nålebindingsteknikken kan man dessuten få svert tette og dermed varme. Det er da også særlig votter, luer og sokker som er blir nålebundet. Det nålebundet andre gjenstander som melkesiler, ullskotøy som lodder og labber, og matposer og nistesekker.

			=== Galleri ===
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Nåler.JPG\|~~Bilettekst1~~		Fil:Nåler.JPG\|Ulike nålebindingsnåler-
	Fil:Pappas lodder 02.JPG\|~~Bilettekst2~~		Fil:Pappas lodder 02.JPG\|Nålebundne lodde.
	</gallery>		</gallery>