Nåtlerske - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. apr. 2023 kl. 16:32

2023-04-17T16:32:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nåtlersker.jpg\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]].\|Schrøder}}		{{thumb\|Nåtlersker.jpg\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]].\|Schrøder}}
			{{thumb\|Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg\|Nåtlersker i arbeid ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka (strøk)\|Rodeløkka]] i [[Oslo]].\|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1930-åra}}
	En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>		En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>

Cnyborg på 16. mar. 2017 kl. 08:30

2017-03-16T08:30:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 08:30
Linje 2:		Linje 2:
	En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>		En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>

	Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01036993000090\|Josefine Svens.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01037252028210\|Laura Tollaks.\|1900\|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01036993003663\|Amanda Hendriks.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>		Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>{{folketelling\|pf01036993000090\|Josefine Svens.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling\|pf01037252028210\|Laura Tollaks.\|1900\|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling\|pf01036993003663\|Amanda Hendriks.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>

	==Hva innbefatta arbeidet==		==Hva innbefatta arbeidet==
Linje 8:		Linje 8:

	Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.		Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.
	<ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01036615017926\|Klaus Owe\|1910\|Stavanger kjøpstad}}.</ref>		<ref>{{folketelling\|pf01036615017926\|Klaus Owe\|1910\|Stavanger kjøpstad}}.</ref>

	==Industrialisering==		==Industrialisering==

Marthe Glad: /* Industrialisering */ skrivefeil

2016-02-18T09:37:15Z

Industrialisering: skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 09:37
Linje 12:		Linje 12:
	==Industrialisering==		==Industrialisering==
	Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker.		Nåtling ble industrialisert før resten av skotilvirkinga. I 1870-80 kunne man kjøpe ferdigsydde nåtlinger fra tyske nåtlefabrikker.
	Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i ''Haandverk i hjemmet'' fra 1906 at nåtling er vanskelig ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/bok/HF/HF-13325?pos=113 Flere forfattere. ''Haandverk i hjemmet'' Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.]</ref>		Ca 1900 tok skofabrikkene over produksjonen.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Betegnende står det i kapitlet om skomakeri i ''Haandverk i hjemmet'' fra 1906 at nåtling er vanskelig, og ikke noe amatørskomakeren kan gjøre hjemme.<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/bok/HF/HF-13325?pos=113 Flere forfattere. ''Haandverk i hjemmet'' Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1906.]</ref>

	I romanen ''Sult'' av [[Knut Hamsun]] møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien		I romanen ''Sult'' av [[Knut Hamsun]] møter hovedpersonen en nåtler langsetter veien

Kallrustad: thumb

2016-02-16T09:09:00Z

thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Nåtlersker.jpg~~\|thumb~~\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. ~~Foto:~~Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>		{{thumb\|Nåtlersker.jpg\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]].\|Schrøder}}
			En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>

	Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>{{folketelling person\|pf01036993000090\|Josefine Svens.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling person\|pf01037252028210\|Laura Tollaks.\|1900\|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling person\|pf01036993003663\|Amanda Hendriks.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>		Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>{{folketelling person\|pf01036993000090\|Josefine Svens.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling person\|pf01037252028210\|Laura Tollaks.\|1900\|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling person\|pf01036993003663\|Amanda Hendriks.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>

Marianne Wiig: omkat.

2015-08-07T13:19:58Z

omkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2015 kl. 13:19
Linje 28:		Linje 28:

	[[Kategori:Skoproduksjon]]		[[Kategori:Skoproduksjon]]
	[[Kategori:~~Handverkere\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Aslak Kittelsen: pirk

2014-02-07T09:25:32Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2014 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nåtlersker.jpg\|thumb\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>		[[Fil:Nåtlersker.jpg\|thumb\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>

	Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk, <ref>{{folketelling person\|pf01036993000090\|Josefine Svens.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling person\|pf01037252028210\|Laura Tollaks.\|1900\|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling person\|pf01036993003663\|Amanda Hendriks.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>		Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>{{folketelling person\|pf01036993000090\|Josefine Svens.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling person\|pf01037252028210\|Laura Tollaks.\|1900\|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling person\|pf01036993003663\|Amanda Hendriks.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>

	==Hva innbefatta arbeidet==		==Hva innbefatta arbeidet==

Aslak Kittelsen: oppdaterer folketellingslenker

2014-02-07T09:24:36Z

oppdaterer folketellingslenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2014 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nåtlersker.jpg\|thumb\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>		[[Fil:Nåtlersker.jpg\|thumb\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>

	Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>~~[http://digitalarkivet~~.~~uib~~.~~no/cgi-win/WebCens~~.~~exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00101&gardpostnr=26&personpostnr=90&merk=90#ovre Folketelling 1910]~~</ref> og i skomakerverksted.<ref>~~[http://digitalarkivet~~.~~uib~~.~~no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01103&gardpostnr=6425&personpostnr=28271&merk=28271#ovre Folketelling 1900]~~</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet».<ref>~~[http://digitalarkivet~~.~~uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00101&gardpostnr=771&personpostnr=3663&merk=3663#ovre Folketelling~~ 1900.]</ref>		Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk, <ref>{{folketelling person\|pf01036993000090\|Josefine Svens.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}. Beda Svens. på samme adresse hadde samme yrke.</ref> og i skomakerverksted.<ref>{{folketelling person\|pf01037252028210\|Laura Tollaks.\|1900\|Stavanger kjøpstad}}.</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet». <ref>{{folketelling person\|pf01036993003663\|Amanda Hendriks.\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}.</ref>

	==Hva innbefatta arbeidet==		==Hva innbefatta arbeidet==
	Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref>		Nåtlersken skulle foruten søm av overlæret også sette inn maljer og tilpasse skoas fôr, tå og hælkappe. Dessuten var det nåtlerskens jobb å pynte skoa med eventuelle perforeringer, sløyfer og rosetter, og eventuelt lage forsterkinger i form av remmer og bånd.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref>

	Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.<ref>~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/~~person/pf01036615017926/ Klaus Owe ~~folketelling~~ 1910]</ref>		Nåtleren Klaus Owe står i oppført i folketellinga som «Naatler (Skotøitilskjærer)». Ved større skofabrikker er tilskjærerjobben et eget yrke, og det vites ikke om Klaus Owe både jobba som nåtler og tilskjærer, eller om ordet nåtler i hans område også innbefatta arbeid med tilskjæring av skolæret.
			<ref>{{folketelling person\|pf01036615017926\|Klaus Owe\|1910\|Stavanger kjøpstad}}.</ref>

	==Industrialisering==		==Industrialisering==

Aslak Kittelsen: anførselstegn

2014-02-07T09:16:12Z

anførselstegn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2014 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nåtlersker.jpg\|thumb\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 ~~"Nåtle"~~ på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>~~"Nåtler"~~ i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>		[[Fil:Nåtlersker.jpg\|thumb\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 «Nåtle» på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>«Nåtler» i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>

	Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00101&gardpostnr=26&personpostnr=90&merk=90#ovre Folketelling 1910]</ref> og i skomakerverksted.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01103&gardpostnr=6425&personpostnr=28271&merk=28271#ovre Folketelling 1900]</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som ~~"Notlerske~~ i ~~hjemmet"~~.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00101&gardpostnr=771&personpostnr=3663&merk=3663#ovre Folketelling 1900.]</ref>		Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00101&gardpostnr=26&personpostnr=90&merk=90#ovre Folketelling 1910]</ref> og i skomakerverksted.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01103&gardpostnr=6425&personpostnr=28271&merk=28271#ovre Folketelling 1900]</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som «Notlerske i hjemmet».<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00101&gardpostnr=771&personpostnr=3663&merk=3663#ovre Folketelling 1900.]</ref>

	==Hva innbefatta arbeidet==		==Hva innbefatta arbeidet==

Marthe Glad: satt inn bilde

2012-09-25T10:09:28Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2012 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 "Nåtle" på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>"Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>		[[Fil:Nåtlersker.jpg\|thumb\|Nåtlersker ved [[Trondhjems Skofabrik A/S]]. Foto:Schrøder]]En nåtler eller [[nåtlerske]] jobber i skotøyindustrien, hvor hun syr sammen overlæret på sko. Et ferdig sammensydd overlær heter en ''nåtling'', og prosessen med å sy overlæret sammen kalles også ''nåtling''. Ordet kommer fra tysk ''nadeln'' avledet av ''Nadel'' som betyr nål.<ref>[http://www.ordnett.no/ordbok.html?art_id=20294985 "Nåtle" på Ordnett.no]. Oppsøkt 4. januar 2011.</ref> Norsk riksmålsordbok fra 1947 oppgir ''nåtlearbeider(ske)'', ''nåtlejomfru'' og ''nåtlepike'' som synonymer for nåtlerske.<ref>"Nåtler" i Norsk Riksmålsordbog. Bd 2 første halvbind. Riksmålsvernet/Aschehoug. Oslo 1947. s 403.</ref> Idag brukes særlig den maskuline formen ''nåtler'' som betegnelse på dem som har denne jobben.<ref>[http://www.demokraten.no/lokalnytt/article3266500.ece Eksempel: «Ellen forvandler søppel til skatter». Demokraten 09.01.2008].</ref>

	Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00101&gardpostnr=26&personpostnr=90&merk=90#ovre Folketelling 1910]</ref> og i skomakerverksted.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01103&gardpostnr=6425&personpostnr=28271&merk=28271#ovre Folketelling 1900]</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som "Notlerske i hjemmet".<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00101&gardpostnr=771&personpostnr=3663&merk=3663#ovre Folketelling 1900.]</ref>		Ifølge boka ''Det gamle skomakeri'' var både menn og kvinner nåtlere, mennene nåtla særlig støvelskaft.<ref>Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow. ''Det gamle skomakeri''. Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo 1989. s 88.</ref> Likevel framgår det av de nasjonale folketellingene at nåtling i industrien først og fremst var et kvinneyrke. I folketellinga 1910 var 452 damer, men bare ni menn oppført med dette yrket.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=k&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Damer] og [http://da.digitalarkivet.no/ft/sok/1910?fornavn=&etternavn=&kjonn=m&familiestilling=&sivilstand=&yrke=naatler\|naatlerske\|notler\|notlerske\|natler\|natlerske&fodselsaar=&fodested=&alder=&bostatus=&ny_husholdning=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&sok=person&bosted= Menn]. Dette er alle treff på et søk som omfatter flere skrivemåter, og oppføringer som «tidligere notlerske, nu syg» er dermed med.</ref> Også i folketellinga 1900 er en overveldende andel av nåtlerne kvinner. Her har folk både ført opp av de jobba på skofabrikk,<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00101&gardpostnr=26&personpostnr=90&merk=90#ovre Folketelling 1910]</ref> og i skomakerverksted.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01103&gardpostnr=6425&personpostnr=28271&merk=28271#ovre Folketelling 1900]</ref> Dessuten finnes det også personer som ser ut til å ha nåtla hjemmefra. En av disse er Amanda Hendriksen fra Bohuslen som bodde i [[Halden kommune\|Fredrikshald]] i 1900. Amandas mann jobba på skofabrikk, men selv er hun oppført som "Notlerske i hjemmet".<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00101&gardpostnr=771&personpostnr=3663&merk=3663#ovre Folketelling 1900.]</ref>

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 08:25

2012-03-16T08:25:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 08:25
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Skoproduksjon]]		[[Kategori:Skoproduksjon]]
	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Handverkere\|{{PAGENAME}}]]