Nøstetangen glassverk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Litt omstokking av avsnitt og redigering, mellomtitler, kat, lenker osv.

2023-08-11T13:01:59Z

Litt omstokking av avsnitt og redigering, mellomtitler, kat, lenker osv.

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Glassverket på Nøstetangen til Nøstetangen glassverk

2023-08-11T12:25:26Z

Marianne Wiig flyttet siden Glassverket på Nøstetangen til Nøstetangen glassverk

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 12:25
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: -

2022-12-16T12:02:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:Glassblåsere.jpeg\|miniatyr\|~~'''~~Glassblåsere~~''']]		'''[[Glassverket på Nøstetangen]]'''

	== '''Hvis man laget alt man trengte i eget land''' ==		== '''Hvis man laget alt man trengte i eget land''' ==

Egil Øygard: Smårettelser, satt inn referanser i stedet for lenker

2021-05-05T06:11:44Z

Smårettelser, satt inn referanser i stedet for lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 06:11
Linje 4:		Linje 4:
	da ville importen av luksusvarer reduseres, og når pengene ble hjemme, da ble alle rikere. Omtrent slik tenkte [https://no.wikipedia.org/wiki/Merkantilisme merkantilistene] på 1700-tallet. De fleste europeiske land fikk etter hvert en handelspolitikk som skulle fremme landets egen produksjon. Egne produkter ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. Det var ut fra slike optimistiske tanker at [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie\|Det Nordske Compagnie]] ble opprettet i [[København]] i 1739. Dette var en industri- og omsetningsorganisasjon som skulle utnytte norske naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På [[Kongsberg]] ble [[Generalforstamtet]] opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.		da ville importen av luksusvarer reduseres, og når pengene ble hjemme, da ble alle rikere. Omtrent slik tenkte [https://no.wikipedia.org/wiki/Merkantilisme merkantilistene] på 1700-tallet. De fleste europeiske land fikk etter hvert en handelspolitikk som skulle fremme landets egen produksjon. Egne produkter ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. Det var ut fra slike optimistiske tanker at [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie\|Det Nordske Compagnie]] ble opprettet i [[København]] i 1739. Dette var en industri- og omsetningsorganisasjon som skulle utnytte norske naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På [[Kongsberg]] ble [[Generalforstamtet]] opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.

	Det er i denne sammenhengen at glassfremstilling dukker opp i myndighetenes hoder: Ved å anlegge glassverk i fjerntliggende skoger, tenkte man, så kunne tømmer utnyttes som vanskelig lot seg fløte frem til sagbrukene. Kompaniets aktive planlegger i første årene var den tyske [[forstmannen~~]] [https://no~~.wikipedia.org/~~wiki/Johann_Georg_von_Langen~~ Johan von Langen]. Da han i 1741 plutselig fikk en glasshyttebygger fra [[Thüringen]] i fanget, så å si, med fullt utstyr og mannskap, var det bare å slå til. Kompaniets første smeltehytte ble bygd på [[Nøstetangen]], på odden der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Her tok man en sjanse, for selv om kommunikasjonene til [[Eiker]] var gode og det fantes et teknologisk miljø (Eiker og Kongsberg hadde bergverk og industri), så var det rift om brensel. For å få tak i de enorme mengder ved som smelteovnen slukte, måtte et glassverk konkurrere med sølvverket om vedleveranser.		Det er i denne sammenhengen at glassfremstilling dukker opp i myndighetenes hoder: Ved å anlegge glassverk i fjerntliggende skoger, tenkte man, så kunne tømmer utnyttes som vanskelig lot seg fløte frem til sagbrukene. Kompaniets aktive planlegger i første årene var den tyske forstmannen<ref>En '''forstmann''' er (eller var) en betegnelse på en person som var utdannet i skogbruksfag og skogsdrift. Offentlig skogforvaltning, kommuner eller private skogeierlag hadde som regel en eller flere '''forstmestre''' som kunne bidra til å samordne aktiviteter i skogbruket, som grøfting, skogplanting, tynning, og tømmerhogst. Yrkesbetegnelsen forstmann er stort sett ute av bruk, men det finnes ennå forstmestre og skogforvaltere. (wikipedia.org)</ref> Johan von Langen<ref>'''Johann Georg von Langen''' (født 22. mars 1699, død 25. mai 1776) var en tysk botaniker og forstmann. (wikipedia.org)</ref>. Da han i 1741 plutselig fikk en glasshyttebygger fra Thüringen<ref>'''Thüringen''' offisielt '''Freistaat Thüringen''' (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater. Den er med hensyn til areal ellevte største, og med hensyn til befolkning den tolvte største av delstatene. Thüringen tilhørte DDR inntil Tysklands gjenforening i 1990. (wikipedia.org)</ref> i fanget, så å si, med fullt utstyr og mannskap, var det bare å slå til. Kompaniets første smeltehytte ble bygd på [[Nøstetangen]], på odden der Vestfosselva renner ut i [[Drammenselva]]. Her tok man en sjanse, for selv om kommunikasjonene til [[Eiker]] var gode og det fantes et teknologisk miljø (Eiker og Kongsberg hadde bergverk og industri), så var det rift om brensel. For å få tak i de enorme mengder ved som smelteovnen slukte, måtte et glassverk konkurrere med sølvverket om vedleveranser.

	== '''Glassblåsere'''<ref>'''Glassblåsing''' er en teknikk som hovedsakelig brukes til å fremstille kunstglass. Vanlige drikkeglass og lignende fremstilles enten maskinelt eller gjennom formblåsing.</ref> ==		== '''Glassblåsere'''<ref>'''Glassblåsing''' er en teknikk som hovedsakelig brukes til å fremstille kunstglass. Vanlige drikkeglass og lignende fremstilles enten maskinelt eller gjennom formblåsing.</ref> ==
	I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte, [[Aas grønne glasshytte]], for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.		I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte, [[Aas grønne glasshytte]], for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.

	Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Heinrich Godtlieb Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.		Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Heinrich Gottlieb Köhler\|Heinrich Godtlieb Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.

	== Nøstetangenverket ==		== Nøstetangenverket ==

Egil Øygard: Satt inn lenker

2021-05-04T18:56:17Z

Satt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 18:56
Linje 12:		Linje 12:

	== Nøstetangenverket ==		== Nøstetangenverket ==
	var et tett lite samfunn: Rundt selve glasshytta, der glassmassen ble smeltet og blåst, lå forvalterens bolig og arbeiderhusene. Det var også en kontorbygning og smia med laboratorium. Mellom husene, enkelte av dem var bygget i utmurt bindingsverk, lå store stabler av vedskier som ble tilkjørt av bøndene. Her jobbet vedtørkerne og stablerne. Ved bryggene lå pukkverket som ved hjelp av vannkraft fremstilte soda og kiselsand. Ved stampeverket ble leiren fremstilt som ble brukt til å lage de brente pottene som glassmassen ble helt i. Ved elvebredden lå også sliperiet og et lagerhus for pakking av de ferdige produktene. Transport og pakking var, som man kan tenke seg, avgjørende for om produktene kom uskadd frem til mottaker.		var et tett lite samfunn: Rundt selve glasshytta<ref>Glasshytte, de gamle glasshåndverkeres verksted, bygning for smelting og blåsing av glass.(snl.no)</ref>, der glassmassen ble smeltet og blåst, lå forvalterens bolig og arbeiderhusene. Det var også en kontorbygning og smia med laboratorium. Mellom husene, enkelte av dem var bygget i utmurt [[bindingsverk]], lå store stabler av vedskier som ble tilkjørt av bøndene. Her jobbet vedtørkerne og stablerne. Ved bryggene lå pukkverket som ved hjelp av vannkraft fremstilte soda og kiselsand. Ved stampeverket<ref>Stampeverk, stampe- og knusemaskin med tunge vekter som vekselvis blir løftet av en kamaksel og faller mot det som skal knuses.(snl.no)</ref> ble leiren fremstilt som ble brukt til å lage de brente pottene som glassmassen <ref>Glassmasse er smeltet masse av mineralske forbindelser som ved avkjøling stivner til glass.(naob.no)</ref>ble helt i. Ved elvebredden lå også sliperiet og et lagerhus for pakking av de ferdige produktene. Transport og pakking var, som man kan tenke seg, avgjørende for om produktene kom uskadd frem til mottaker.

	Det hele må ha vært ganske kaotisk og støyende, for hyttereglementet forbød hustruer og barn å ''”løbe omkring mellem Veeden og Huusene”'' med ildskuffer! Her kunne det lett bli brann! De fleste av familiene holdt temmelig sikkert også husdyr som flaksende, gryntende og brekende sprang omkring. Akkurat som nå hadde glassblåsingen en magisk tiltrekningskraft på utallige nysgjerrige som kom på besøk og selvsagt gikk i veien. Hyttereglementet forbød utenforstående å komme inn i glasshytta etter mørkets frembrudd, ''”uden det er Fornemme Folk”'' eller gjester av bokholderen som var på omvisning. Nøstetangensamfunnet besto av fagarbeidere fra flere land og språkområder. Av rettsprotokollene fremgår at det foregikk mye bråk, drikking og ugagn. Verket var et lite og hierarkisk ordnet samfunn helt for seg selv, og straff og fengsling ble utdelt etter behov. For norske ungdommer var verket et viktig rekrutteringssted for å lære nye fag. Læretiden for en dreng frem til glassblåsersvenn var fem år. Det var ingen svenneprøve, men den utlærte ble prøvet etter strenge krav før han fikk blåse krevende ting på egen hånd. Frem til 1755 dominerte de tyske arbeidere, men det året ankom de første engelskmennene. Stadig flere norske ble lært opp. Alt i alt kan det ha jobbet 25-30 mann når driften gikk for fullt.		Det hele må ha vært ganske kaotisk og støyende, for hyttereglementet forbød hustruer og barn å ''”løbe omkring mellem Veeden og Huusene”'' med ildskuffer! Her kunne det lett bli brann! De fleste av familiene holdt temmelig sikkert også husdyr som flaksende, gryntende og brekende sprang omkring. Akkurat som nå hadde glassblåsingen en magisk tiltrekningskraft på utallige nysgjerrige som kom på besøk og selvsagt gikk i veien. Hyttereglementet forbød utenforstående å komme inn i glasshytta etter mørkets frembrudd, ''”uden det er Fornemme Folk”'' eller gjester av bokholderen som var på omvisning. [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1241-arbeidsinnvandring-til-glassverkene-1700-tallet.html Nøstetangensamfunnet] besto av fagarbeidere fra flere land og språkområder. Av rettsprotokollene fremgår at det foregikk mye bråk, drikking og ugagn. Verket var et lite og hierarkisk ordnet samfunn helt for seg selv, og straff og fengsling ble utdelt etter behov. For norske ungdommer var verket et viktig rekrutteringssted for å lære nye fag. Læretiden for en dreng frem til glassblåsersvenn var fem år. Det var ingen svenneprøve, men den utlærte ble prøvet etter strenge krav før han fikk blåse krevende ting på egen hånd. Frem til 1755 dominerte de tyske arbeidere, men det året ankom de første engelskmennene. Stadig flere norske ble lært opp. Alt i alt kan det ha jobbet 25-30 mann når driften gikk for fullt.

	== Opphør ==		== Opphør ==

Egil Øygard: Satt bildet inn riktig, satt opp avsnitt +

2021-05-04T18:45:15Z

Satt bildet inn riktig, satt opp avsnitt +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 18:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''~~Hvis man laget alt man trengte i eget land~~'''		[[Fil:Glassblåsere.jpeg\|miniatyr\|'''Glassblåsere''']]

			== '''Hvis man laget alt man trengte i eget land''' ==
	da ville importen av luksusvarer reduseres, og når pengene ble hjemme, da ble alle rikere. Omtrent slik tenkte [https://no.wikipedia.org/wiki/Merkantilisme merkantilistene] på 1700-tallet. De fleste europeiske land fikk etter hvert en handelspolitikk som skulle fremme landets egen produksjon. Egne produkter ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. Det var ut fra slike optimistiske tanker at [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie\|Det Nordske Compagnie]] ble opprettet i [[København]] i 1739. Dette var en industri- og omsetningsorganisasjon som skulle utnytte norske naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På [[Kongsberg]] ble [[Generalforstamtet]] opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.		da ville importen av luksusvarer reduseres, og når pengene ble hjemme, da ble alle rikere. Omtrent slik tenkte [https://no.wikipedia.org/wiki/Merkantilisme merkantilistene] på 1700-tallet. De fleste europeiske land fikk etter hvert en handelspolitikk som skulle fremme landets egen produksjon. Egne produkter ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. Det var ut fra slike optimistiske tanker at [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie\|Det Nordske Compagnie]] ble opprettet i [[København]] i 1739. Dette var en industri- og omsetningsorganisasjon som skulle utnytte norske naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På [[Kongsberg]] ble [[Generalforstamtet]] opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.

	Det er i denne sammenhengen at glassfremstilling dukker opp i myndighetenes hoder: Ved å anlegge glassverk i fjerntliggende skoger, tenkte man, så kunne tømmer utnyttes som vanskelig lot seg fløte frem til sagbrukene. Kompaniets aktive planlegger i første årene var den tyske [[forstmannen]] [https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Langen Johan von Langen]. Da han i 1741 plutselig fikk en glasshyttebygger fra [[Thüringen]] i fanget, så å si, med fullt utstyr og mannskap, var det bare å slå til. Kompaniets første smeltehytte ble bygd på [[Nøstetangen]], på odden der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Her tok man en sjanse, for selv om kommunikasjonene til [[Eiker]] var gode og det fantes et teknologisk miljø (Eiker og Kongsberg hadde bergverk og industri), så var det rift om brensel. For å få tak i de enorme mengder ved som smelteovnen slukte, måtte et glassverk konkurrere med sølvverket om vedleveranser.		Det er i denne sammenhengen at glassfremstilling dukker opp i myndighetenes hoder: Ved å anlegge glassverk i fjerntliggende skoger, tenkte man, så kunne tømmer utnyttes som vanskelig lot seg fløte frem til sagbrukene. Kompaniets aktive planlegger i første årene var den tyske [[forstmannen]] [https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Langen Johan von Langen]. Da han i 1741 plutselig fikk en glasshyttebygger fra [[Thüringen]] i fanget, så å si, med fullt utstyr og mannskap, var det bare å slå til. Kompaniets første smeltehytte ble bygd på [[Nøstetangen]], på odden der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Her tok man en sjanse, for selv om kommunikasjonene til [[Eiker]] var gode og det fantes et teknologisk miljø (Eiker og Kongsberg hadde bergverk og industri), så var det rift om brensel. For å få tak i de enorme mengder ved som smelteovnen slukte, måtte et glassverk konkurrere med sølvverket om vedleveranser.

	'''Glassblåsere'''		== '''Glassblåsere'''<ref>'''Glassblåsing''' er en teknikk som hovedsakelig brukes til å fremstille kunstglass. Vanlige drikkeglass og lignende fremstilles enten maskinelt eller gjennom formblåsing.</ref> ==
	~~[[Fil:Glassblåsere~~.~~jpeg\|rammeløs\|venstre\|Glassblåsere]]~~
	I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte, [[Aas grønne glasshytte]], for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.		I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte, [[Aas grønne glasshytte]], for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.

	Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Heinrich Godtlieb Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.		Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Heinrich Godtlieb Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.

	Nøstetangenverket var et tett lite samfunn: Rundt selve glasshytta, der glassmassen ble smeltet og blåst, lå forvalterens bolig og arbeiderhusene. Det var også en kontorbygning og smia med laboratorium. Mellom husene, enkelte av dem var bygget i utmurt bindingsverk, lå store stabler av vedskier som ble tilkjørt av bøndene. Her jobbet vedtørkerne og stablerne. Ved bryggene lå pukkverket som ved hjelp av vannkraft fremstilte soda og kiselsand. Ved stampeverket ble leiren fremstilt som ble brukt til å lage de brente pottene som glassmassen ble helt i. Ved elvebredden lå også sliperiet og et lagerhus for pakking av de ferdige produktene. Transport og pakking var, som man kan tenke seg, avgjørende for om produktene kom uskadd frem til mottaker.		== Nøstetangenverket ==
			var et tett lite samfunn: Rundt selve glasshytta, der glassmassen ble smeltet og blåst, lå forvalterens bolig og arbeiderhusene. Det var også en kontorbygning og smia med laboratorium. Mellom husene, enkelte av dem var bygget i utmurt bindingsverk, lå store stabler av vedskier som ble tilkjørt av bøndene. Her jobbet vedtørkerne og stablerne. Ved bryggene lå pukkverket som ved hjelp av vannkraft fremstilte soda og kiselsand. Ved stampeverket ble leiren fremstilt som ble brukt til å lage de brente pottene som glassmassen ble helt i. Ved elvebredden lå også sliperiet og et lagerhus for pakking av de ferdige produktene. Transport og pakking var, som man kan tenke seg, avgjørende for om produktene kom uskadd frem til mottaker.

	Det hele må ha vært ganske kaotisk og støyende, for hyttereglementet forbød hustruer og barn å ''”løbe omkring mellem Veeden og Huusene”'' med ildskuffer! Her kunne det lett bli brann! De fleste av familiene holdt temmelig sikkert også husdyr som flaksende, gryntende og brekende sprang omkring. Akkurat som nå hadde glassblåsingen en magisk tiltrekningskraft på utallige nysgjerrige som kom på besøk og selvsagt gikk i veien. Hyttereglementet forbød utenforstående å komme inn i glasshytta etter mørkets frembrudd, ''”uden det er Fornemme Folk”'' eller gjester av bokholderen som var på omvisning. Nøstetangensamfunnet besto av fagarbeidere fra flere land og språkområder. Av rettsprotokollene fremgår at det foregikk mye bråk, drikking og ugagn. Verket var et lite og hierarkisk ordnet samfunn helt for seg selv, og straff og fengsling ble utdelt etter behov. For norske ungdommer var verket et viktig rekrutteringssted for å lære nye fag. Læretiden for en dreng frem til glassblåsersvenn var fem år. Det var ingen svenneprøve, men den utlærte ble prøvet etter strenge krav før han fikk blåse krevende ting på egen hånd. Frem til 1755 dominerte de tyske arbeidere, men det året ankom de første engelskmennene. Stadig flere norske ble lært opp. Alt i alt kan det ha jobbet 25-30 mann når driften gikk for fullt.		Det hele må ha vært ganske kaotisk og støyende, for hyttereglementet forbød hustruer og barn å ''”løbe omkring mellem Veeden og Huusene”'' med ildskuffer! Her kunne det lett bli brann! De fleste av familiene holdt temmelig sikkert også husdyr som flaksende, gryntende og brekende sprang omkring. Akkurat som nå hadde glassblåsingen en magisk tiltrekningskraft på utallige nysgjerrige som kom på besøk og selvsagt gikk i veien. Hyttereglementet forbød utenforstående å komme inn i glasshytta etter mørkets frembrudd, ''”uden det er Fornemme Folk”'' eller gjester av bokholderen som var på omvisning. Nøstetangensamfunnet besto av fagarbeidere fra flere land og språkområder. Av rettsprotokollene fremgår at det foregikk mye bråk, drikking og ugagn. Verket var et lite og hierarkisk ordnet samfunn helt for seg selv, og straff og fengsling ble utdelt etter behov. For norske ungdommer var verket et viktig rekrutteringssted for å lære nye fag. Læretiden for en dreng frem til glassblåsersvenn var fem år. Det var ingen svenneprøve, men den utlærte ble prøvet etter strenge krav før han fikk blåse krevende ting på egen hånd. Frem til 1755 dominerte de tyske arbeidere, men det året ankom de første engelskmennene. Stadig flere norske ble lært opp. Alt i alt kan det ha jobbet 25-30 mann når driften gikk for fullt.

			== Opphør ==
	Avviklingen av Nøstetangen skjedde skrittvis. Alt i 1760-årene ble mye av Nøstetangens produksjon avlastet av det nye [[Hurdal Glassverk]]. Etter 1770, da tilgangen på brensel ble prekær, skjedde en gradvis avvikling. Bare krystallglass ble nå produsert, men en ny liten ovn som ble bygget i 1772, forfalt alt året etter. Mens etterspørselen etter Nøstetangens typiske luksusartikler avtok, økte behovet for glassvarer kraftig i det norske samfunnet. De norske glassverkene hadde nå monopol, og produksjonen måtte økes. I 1777 ble derfor Nøstetangen glassverk definitivt nedlagt. Bygningene som sto ubrukte ble solgt på en auksjon i 1784. Mesteparten av fagarbeidere og produksjonen ble overført til Hurdal verk. Et stort norsk glassmagasin var opprettet i [[Christiania]] for distribusjon av glasset.		Avviklingen av Nøstetangen skjedde skrittvis. Alt i 1760-årene ble mye av Nøstetangens produksjon avlastet av det nye [[Hurdal Glassverk]]. Etter 1770, da tilgangen på brensel ble prekær, skjedde en gradvis avvikling. Bare krystallglass ble nå produsert, men en ny liten ovn som ble bygget i 1772, forfalt alt året etter. Mens etterspørselen etter Nøstetangens typiske luksusartikler avtok, økte behovet for glassvarer kraftig i det norske samfunnet. De norske glassverkene hadde nå monopol, og produksjonen måtte økes. I 1777 ble derfor Nøstetangen glassverk definitivt nedlagt. Bygningene som sto ubrukte ble solgt på en auksjon i 1784. Mesteparten av fagarbeidere og produksjonen ble overført til Hurdal verk. Et stort norsk glassmagasin var opprettet i [[Christiania]] for distribusjon av glasset.

	''Litteratur:''		''Litteratur:''
	* Ada Buch Polak: Gammelt norsk glass, Oslo 1953		*Ada Buch Polak: Gammelt norsk glass, Oslo 1953
	* Randi Gaustad: ''Skål for Norge! Nøstetangens spennende billedverden'', Oslo 1998		*Randi Gaustad: ''Skål for Norge! Nøstetangens spennende billedverden'', Oslo 1998
	* Illustrasjon fra ''Encyclopedia des Arts et Metiers''. Paris 1772		* Illustrasjon fra ''Encyclopedia des Arts et Metiers''. Paris 1772

	''Kilde:''		''Kilde:''
	* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen		*historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen

	{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}		{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}

PaulVIF på 13. apr. 2021 kl. 06:39

2021-04-13T06:39:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 06:39
Linje 2:		Linje 2:

	da ville importen av luksusvarer reduseres, og når pengene ble hjemme, da ble alle rikere. Omtrent slik tenkte [https://no.wikipedia.org/wiki/Merkantilisme merkantilistene] på 1700-tallet. De fleste europeiske land fikk etter hvert en handelspolitikk som skulle fremme landets egen produksjon. Egne produkter ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. Det var ut fra slike optimistiske tanker at [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie\|Det Nordske Compagnie]] ble opprettet i [[København]] i 1739. Dette var en industri- og omsetningsorganisasjon som skulle utnytte norske naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På [[Kongsberg]] ble [[Generalforstamtet]] opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.		da ville importen av luksusvarer reduseres, og når pengene ble hjemme, da ble alle rikere. Omtrent slik tenkte [https://no.wikipedia.org/wiki/Merkantilisme merkantilistene] på 1700-tallet. De fleste europeiske land fikk etter hvert en handelspolitikk som skulle fremme landets egen produksjon. Egne produkter ble beskyttet ved høye tollmurer på importvarer. Innenlandske produsenter ble ofte gitt monopol, enerett til fremstilling og salg i riket, dersom produktene holdt mål. Det var ut fra slike optimistiske tanker at [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie\|Det Nordske Compagnie]] ble opprettet i [[København]] i 1739. Dette var en industri- og omsetningsorganisasjon som skulle utnytte norske naturressurser, først og fremst skog og mineralforekomster. Nå gjaldt det å oppspore og utnytte råvarer og kraftkilder. På [[Kongsberg]] ble [[Generalforstamtet]] opprettet som statens forlengede arm i ressursforvaltningen.


	Det er i denne sammenhengen at glassfremstilling dukker opp i myndighetenes hoder: Ved å anlegge glassverk i fjerntliggende skoger, tenkte man, så kunne tømmer utnyttes som vanskelig lot seg fløte frem til sagbrukene. Kompaniets aktive planlegger i første årene var den tyske [[forstmannen]] [https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Langen Johan von Langen]. Da han i 1741 plutselig fikk en glasshyttebygger fra [[Thüringen]] i fanget, så å si, med fullt utstyr og mannskap, var det bare å slå til. Kompaniets første smeltehytte ble bygd på [[Nøstetangen]], på odden der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Her tok man en sjanse, for selv om kommunikasjonene til [[Eiker]] var gode og det fantes et teknologisk miljø (Eiker og Kongsberg hadde bergverk og industri), så var det rift om brensel. For å få tak i de enorme mengder ved som smelteovnen slukte, måtte et glassverk konkurrere med sølvverket om vedleveranser.		Det er i denne sammenhengen at glassfremstilling dukker opp i myndighetenes hoder: Ved å anlegge glassverk i fjerntliggende skoger, tenkte man, så kunne tømmer utnyttes som vanskelig lot seg fløte frem til sagbrukene. Kompaniets aktive planlegger i første årene var den tyske [[forstmannen]] [https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_von_Langen Johan von Langen]. Da han i 1741 plutselig fikk en glasshyttebygger fra [[Thüringen]] i fanget, så å si, med fullt utstyr og mannskap, var det bare å slå til. Kompaniets første smeltehytte ble bygd på [[Nøstetangen]], på odden der Vestfosselva renner ut i Drammenselva. Her tok man en sjanse, for selv om kommunikasjonene til [[Eiker]] var gode og det fantes et teknologisk miljø (Eiker og Kongsberg hadde bergverk og industri), så var det rift om brensel. For å få tak i de enorme mengder ved som smelteovnen slukte, måtte et glassverk konkurrere med sølvverket om vedleveranser.


	'''Glassblåsere'''		'''Glassblåsere'''
Linje 11:		Linje 9:
	I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte, [[Aas grønne glasshytte]], for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.		I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte, [[Aas grønne glasshytte]], for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.

			Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Heinrich Godtlieb Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.
	Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.


	Nøstetangenverket var et tett lite samfunn: Rundt selve glasshytta, der glassmassen ble smeltet og blåst, lå forvalterens bolig og arbeiderhusene. Det var også en kontorbygning og smia med laboratorium. Mellom husene, enkelte av dem var bygget i utmurt bindingsverk, lå store stabler av vedskier som ble tilkjørt av bøndene. Her jobbet vedtørkerne og stablerne. Ved bryggene lå pukkverket som ved hjelp av vannkraft fremstilte soda og kiselsand. Ved stampeverket ble leiren fremstilt som ble brukt til å lage de brente pottene som glassmassen ble helt i. Ved elvebredden lå også sliperiet og et lagerhus for pakking av de ferdige produktene. Transport og pakking var, som man kan tenke seg, avgjørende for om produktene kom uskadd frem til mottaker.		Nøstetangenverket var et tett lite samfunn: Rundt selve glasshytta, der glassmassen ble smeltet og blåst, lå forvalterens bolig og arbeiderhusene. Det var også en kontorbygning og smia med laboratorium. Mellom husene, enkelte av dem var bygget i utmurt bindingsverk, lå store stabler av vedskier som ble tilkjørt av bøndene. Her jobbet vedtørkerne og stablerne. Ved bryggene lå pukkverket som ved hjelp av vannkraft fremstilte soda og kiselsand. Ved stampeverket ble leiren fremstilt som ble brukt til å lage de brente pottene som glassmassen ble helt i. Ved elvebredden lå også sliperiet og et lagerhus for pakking av de ferdige produktene. Transport og pakking var, som man kan tenke seg, avgjørende for om produktene kom uskadd frem til mottaker.


	Det hele må ha vært ganske kaotisk og støyende, for hyttereglementet forbød hustruer og barn å ''”løbe omkring mellem Veeden og Huusene”'' med ildskuffer! Her kunne det lett bli brann! De fleste av familiene holdt temmelig sikkert også husdyr som flaksende, gryntende og brekende sprang omkring. Akkurat som nå hadde glassblåsingen en magisk tiltrekningskraft på utallige nysgjerrige som kom på besøk og selvsagt gikk i veien. Hyttereglementet forbød utenforstående å komme inn i glasshytta etter mørkets frembrudd, ''”uden det er Fornemme Folk”'' eller gjester av bokholderen som var på omvisning. Nøstetangensamfunnet besto av fagarbeidere fra flere land og språkområder. Av rettsprotokollene fremgår at det foregikk mye bråk, drikking og ugagn. Verket var et lite og hierarkisk ordnet samfunn helt for seg selv, og straff og fengsling ble utdelt etter behov. For norske ungdommer var verket et viktig rekrutteringssted for å lære nye fag. Læretiden for en dreng frem til glassblåsersvenn var fem år. Det var ingen svenneprøve, men den utlærte ble prøvet etter strenge krav før han fikk blåse krevende ting på egen hånd. Frem til 1755 dominerte de tyske arbeidere, men det året ankom de første engelskmennene. Stadig flere norske ble lært opp. Alt i alt kan det ha jobbet 25-30 mann når driften gikk for fullt.		Det hele må ha vært ganske kaotisk og støyende, for hyttereglementet forbød hustruer og barn å ''”løbe omkring mellem Veeden og Huusene”'' med ildskuffer! Her kunne det lett bli brann! De fleste av familiene holdt temmelig sikkert også husdyr som flaksende, gryntende og brekende sprang omkring. Akkurat som nå hadde glassblåsingen en magisk tiltrekningskraft på utallige nysgjerrige som kom på besøk og selvsagt gikk i veien. Hyttereglementet forbød utenforstående å komme inn i glasshytta etter mørkets frembrudd, ''”uden det er Fornemme Folk”'' eller gjester av bokholderen som var på omvisning. Nøstetangensamfunnet besto av fagarbeidere fra flere land og språkområder. Av rettsprotokollene fremgår at det foregikk mye bråk, drikking og ugagn. Verket var et lite og hierarkisk ordnet samfunn helt for seg selv, og straff og fengsling ble utdelt etter behov. For norske ungdommer var verket et viktig rekrutteringssted for å lære nye fag. Læretiden for en dreng frem til glassblåsersvenn var fem år. Det var ingen svenneprøve, men den utlærte ble prøvet etter strenge krav før han fikk blåse krevende ting på egen hånd. Frem til 1755 dominerte de tyske arbeidere, men det året ankom de første engelskmennene. Stadig flere norske ble lært opp. Alt i alt kan det ha jobbet 25-30 mann når driften gikk for fullt.


	Avviklingen av Nøstetangen skjedde skrittvis. Alt i 1760-årene ble mye av Nøstetangens produksjon avlastet av det nye [[Hurdal Glassverk]]. Etter 1770, da tilgangen på brensel ble prekær, skjedde en gradvis avvikling. Bare krystallglass ble nå produsert, men en ny liten ovn som ble bygget i 1772, forfalt alt året etter. Mens etterspørselen etter Nøstetangens typiske luksusartikler avtok, økte behovet for glassvarer kraftig i det norske samfunnet. De norske glassverkene hadde nå monopol, og produksjonen måtte økes. I 1777 ble derfor Nøstetangen glassverk definitivt nedlagt. Bygningene som sto ubrukte ble solgt på en auksjon i 1784. Mesteparten av fagarbeidere og produksjonen ble overført til Hurdal verk. Et stort norsk glassmagasin var opprettet i [[Christiania]] for distribusjon av glasset.		Avviklingen av Nøstetangen skjedde skrittvis. Alt i 1760-årene ble mye av Nøstetangens produksjon avlastet av det nye [[Hurdal Glassverk]]. Etter 1770, da tilgangen på brensel ble prekær, skjedde en gradvis avvikling. Bare krystallglass ble nå produsert, men en ny liten ovn som ble bygget i 1772, forfalt alt året etter. Mens etterspørselen etter Nøstetangens typiske luksusartikler avtok, økte behovet for glassvarer kraftig i det norske samfunnet. De norske glassverkene hadde nå monopol, og produksjonen måtte økes. I 1777 ble derfor Nøstetangen glassverk definitivt nedlagt. Bygningene som sto ubrukte ble solgt på en auksjon i 1784. Mesteparten av fagarbeidere og produksjonen ble overført til Hurdal verk. Et stort norsk glassmagasin var opprettet i [[Christiania]] for distribusjon av glasset.



	''Litteratur:''		''Litteratur:''
Linje 29:		Linje 21:
	* Randi Gaustad: ''Skål for Norge! Nøstetangens spennende billedverden'', Oslo 1998		* Randi Gaustad: ''Skål for Norge! Nøstetangens spennende billedverden'', Oslo 1998
	* Illustrasjon fra ''Encyclopedia des Arts et Metiers''. Paris 1772		* Illustrasjon fra ''Encyclopedia des Arts et Metiers''. Paris 1772


	''Kilde:''		''Kilde:''

PaulVIF: lenke

2021-04-12T20:01:25Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 20:01
Linje 9:		Linje 9:
	'''Glassblåsere'''		'''Glassblåsere'''
	[[Fil:Glassblåsere.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Glassblåsere]]		[[Fil:Glassblåsere.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Glassblåsere]]
	I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.		I prinsippet lages glass av smeltet sand, kalk og pottaske. Grunnoppskriften for tidens vanlige tyske ''”krittglass”'' var kiselsand, pottaske, kritt (kalk), zaffra og magnesium, med tilsetninger av salpeter. Så enkelt høres det ut, men virkeligheten besto prosessen av prøving og feiling, og mye feilvare ble fremstilt. På Nøstetangen lot den lokale elvesanden seg heller ikke bruke, som man hadde tenkt. Etter tre års prøvedrift krysset eierne fingre og trykket på knappen for full produksjon. Alt slags glass ble fremstilt, men i 1748 ble det bygget en egen glasshytte, [[Aas grønne glasshytte]], for det billigere fargede ''”grøntglass”'' til flasker mm. ved Ås i Sandsvær. På Nøstetangen satset man det knappe brenslet på det luksusvarer i vannklart glass; navnet ''”[https://digitaltmuseum.no/owners/NGM Chrystal-verket]”'' sier noe om ambisjonsnivået.


	Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman ~~von Storm\|Caspar Hermann~~ von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.		Konkurransen med importert tysk og engelsk glasset var hard, og store lagre bygget seg opp på Nøstetangen og i magasinet i Drammen. I 1751 ble ''Det norske Kompaniet'' nedlagt, og de forskjellige fabrikkforetakene ble overtatt av et interesseselskap ledet av kongens betrodde mann, grev [[Adam Moltke]]. Nå sto det så mye på spill at prosjektet ikke lot seg stanse. Store investeringer ble foretatt, nye folk ble ansatt og en rekke tyske fagarbeidere ankom Nøstetangen. Det ble også bestilt glassarbeider fra hoffet i København, noe som ble regnet som en patriotisk handling for å få virksomheten på bena. I 1753 fikk glassverkene en ny dynamisk leder, [[Caspar Herman von Storm]], som både hadde ambisjoner og evner til å gjennomføre dem. Første skritt var å finne frem til de hemmelige reseptene bak det nye eksklusive engelske krystallet. Med tilsetninger av blymønje hadde engelskmennene lyktes i å rekonstruere det venezianske krystallet. Mens tyske glass var basert på sliping av glasset i fasettmønstre, så utviklet engelske glassblåserteknikker et virtuost glassblåseri i veneziansk stil med innlagte luftblærer og mange sammensatte ledd. Etter en spennende vervingsaksjon var en engelsk glassblåser på plass på Nøstetangen i 1755. Med mestergravøren [[Köhler]] på plass kunne verket levere prydglass i toppklassen. Formuende norske borgere som lenge hadde hengt på gjerdet, kom nå inn for fullt som verkets nye kunder med sine bestillingslister. Stadig flere glasshytter ble anlagt og avlastet Nøstetangen, på Jevne, Biri og Hurdal. I 1760 oppnådde de norske glassverkene monopol på glassfremstilling i riket.

Egil Øygard: La inn kategorier

2021-04-12T18:40:13Z

La inn kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 18:40
Linje 35:		Linje 35:

	{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}		{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}
			[[Kategori:Glassverk]]
			[[Kategori:Eiker]]
			[[Kategori:1700-tallet]]

Egil Øygard: La inn mal Historieboka.no

2021-04-12T18:38:25Z

La inn mal Historieboka.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 18:38
Linje 34:		Linje 34:
	* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen		* historieboka.no med råtekst av Einar Sørensen

	{{historieboka oppfølging}}		{{historieboka oppfølging}}{{Historieboka.no}}