Nøttesanking med hasselkrok - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2022-01-05T14:20:54Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 14:20
Linje 32:		Linje 32:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{nn}}		{{nn}}
			[[Kategori:Matauk]]

Oddvar Høydalsvik: kmv

2018-04-15T21:02:00Z

kmv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2018 kl. 21:02
Linje 23:		Linje 23:
	*Anna Åheim (f. Engjaberg 1909)		*Anna Åheim (f. Engjaberg 1909)
	*Åshild Ullaland (f. 1940)		*Åshild Ullaland (f. 1940)

			{{Kulturminne i Volda}}

	[[Kategori:Austefjord Museumslag]]		[[Kategori:Austefjord Museumslag]]

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:56:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:56
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori: Landbruk]]		[[Kategori: Landbruk]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{nn}}

Cnyborg på 20. mar. 2015 kl. 12:27

2015-03-20T12:27:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Haslekroken_ved_treet.JPG\|Haslekroken klar til bruk}}{{thumb\|Haslekrok.jpg\|Haslekrok}}{{thumb\|Haslekroken_i_bruk.JPG\|Haslekroken i bruk}}		<onlyinclude>{{thumb\|Haslekroken_ved_treet.JPG\|Haslekroken klar til bruk}}</onlyinclude>
	'''[[Nøttesanking med hasselkrok\|Haslekroken]]''', på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.		{{thumb\|Haslekrok.jpg\|Haslekrok}}{{thumb\|Haslekroken_i_bruk.JPG\|Haslekroken i bruk}}
			<onlyinclude>'''[[Nøttesanking med hasselkrok\|Haslekroken]]''', på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.

	Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.		Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.

Cnyborg på 20. mar. 2015 kl. 12:26

2015-03-20T12:26:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 12:26
Linje 1:		Linje 1:
	<~~onlyinclude></~~onlyinclude>{{thumb\|Haslekroken_ved_treet.JPG\|Haslekroken klar til bruk}}{{thumb\|Haslekrok.jpg\|Haslekrok}}{{thumb\|Haslekroken_i_bruk.JPG\|Haslekroken i bruk}}		<onlyinclude>{{thumb\|Haslekroken_ved_treet.JPG\|Haslekroken klar til bruk}}{{thumb\|Haslekrok.jpg\|Haslekrok}}{{thumb\|Haslekroken_i_bruk.JPG\|Haslekroken i bruk}}
	'''[[Nøttesanking med hasselkrok\|Haslekroken]]''', på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.		'''[[Nøttesanking med hasselkrok\|Haslekroken]]''', på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.

	Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.		Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.

	Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge.		Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge.</onlyinclude>

	Handelsmannen kjøpte fine neter, lagra dei i jutesekkar og selde dei til kundane til jul. Før 1950 var det seld mykje lokale neter i butikkane.		Handelsmannen kjøpte fine neter, lagra dei i jutesekkar og selde dei til kundane til jul. Før 1950 var det seld mykje lokale neter i butikkane.

Olve Utne på 4. feb. 2015 kl. 21:07

2015-02-04T21:07:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 21:07
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Austefjord Museumslag]]		[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
	[[Kategori: Volda kommune]]		[[Kategori: Volda kommune]]
	[[Kategori:~~Landbruksredskaper~~]]		[[Kategori:Landbruksutstyr]]
	[[Kategori: Landbruk]]		[[Kategori: Landbruk]]
	{{F1}}		{{F1}}

Oddvar Høydalsvik: Kat

2014-01-18T10:54:08Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2014 kl. 10:54
Linje 23:		Linje 23:
	*Åshild Ullaland (f. 1940)		*Åshild Ullaland (f. 1940)

			[[Kategori:Austefjord Museumslag]]
	[[Kategori: Volda kommune]]		[[Kategori: Volda kommune]]
	[[Kategori:Landbruksredskaper]]		[[Kategori:Landbruksredskaper]]
	[[Kategori: Landbruk]]		[[Kategori: Landbruk]]
	{{F1}}		{{F1}}

Oddvar Høydalsvik: Tillegg

2013-11-12T23:08:24Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 23:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Haslekrok.jpg\|Haslekrok}}		<onlyinclude></onlyinclude>{{thumb\|Haslekroken_ved_treet.JPG\|Haslekroken klar til bruk}}{{thumb\|Haslekrok.jpg\|Haslekrok}}{{thumb\|Haslekroken_i_bruk.JPG\|Haslekroken i bruk}}
	'''[[Nøttesanking med hasselkrok\|Haslekroken]]''', på godt austefjordsk «hasljekrokjinj», er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.		'''[[Nøttesanking med hasselkrok\|Haslekroken]]''', på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.

	~~Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart~~ brukt til ~~å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte~~ fleire ~~i fylgje~~. Den ~~som~~ var ~~tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne~~ med ~~hamsen på~~. ~~Så tok ein fangsten med heim og la~~ den til ~~turk~~ og ~~modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune~~ på ~~let/farge~~.~~</onlyinclude>~~		Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.

	~~===Bilde~~ av ~~haslekroken===~~		Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge.
	~~<gallery>~~
	~~Bilde:Haslekroken_ved_treet~~.~~JPG\|~~Haslekroken ~~klar~~ til ~~bruk~~
	~~Bilde:Haslekroken_i_bruk~~.~~JPG\|Haslekroken~~ i ~~bruk~~
	</~~gallery>~~

	Handelsmannen kjøpte fine neter, lagra dei i jutesekkar og selde dei til kundane til jul. Før 1950 var det seld mykje lokale neter i butikkane.		Handelsmannen kjøpte fine neter, lagra dei i jutesekkar og selde dei til kundane til jul. Før 1950 var det seld mykje lokale neter i butikkane.

	Langs vegen frå [[Volda sentrum\|Volda]] til [[Austefjorden (Volda)\|Austefjorden]] var beste nataskogen i Greivsnesurdene, Hjartåberget, Selvikberget og Geitvikurdene. Klyngjer med hassel var der andre plassar og, på begge sider av fjorden. Hasselen fekk vekse i fred på det som vart kalla «afala mark», i urd og stupbratt lende som ikkje var brukeleg til å slå gras til for. Haslerunnane vart uttynna og stelt då det gjekk kløyvde haslerenningar til tynneband før jernbanda tok over.		Langs vegen frå [[Volda sentrum\|Volda]] til [[Austefjorden (Volda)\|Austefjorden]] var beste nataskogen i Greivsnesurdene, Hjartåberget, Selvikberget og Geitvikurdene. Klyngjer med hassel var der andre plassar og, på begge sider av fjorden. Hasselen fekk vekse i fred på det som vart kalla «afala mark», i urd og stupbratt lende som ikkje var brukeleg til å slå gras til for.

			Haslerunnane vart uttynna og stelt då det gjekk kløyvde haslerenningar til tynneband før jernbanda tok over. Hasselen var og brukt til "hesved"; staur, snarskore og skore til strenghes. Tidlegare og til troder på trohes. Denne harde uttynninga gjorde at det kom lys inn i haslerunnane og dermed god vekst på netene.

	Ein del av netene vart ikkje selde same året dei vart plukka, kanskje ikkje året etter heller. Anna Engjaberg (f. 1909) var i teneste/butikkdame hos to handelsmenn, fyrst i Austefjorden så i [[Dalsfjorden (Volda)\|Dalsfjorden]] rundt 1930-1935. Ho fortel at metoden for fornying av netene av eldre årgang var den same: når jula nærma seg leitte handelsmannen fram ei tynne, fylte den passeleg med vatn og slo neter av eldre årgang í vatnet. Innturka kjernar trekker vatn, fyller skalet og blir veldig gode på smak. Netene fekk stå slik ei tid, kontrollen var nataknekking og prøvesmaking, så visste ein når prosessen var ferdig.		Ein del av netene vart ikkje selde same året dei vart plukka, kanskje ikkje året etter heller. Anna Engjaberg (f. 1909) var i teneste/butikkdame hos to handelsmenn, fyrst i Austefjorden så i [[Dalsfjorden (Volda)\|Dalsfjorden]] rundt 1930-1935. Ho fortel at metoden for fornying av netene av eldre årgang var den same: når jula nærma seg leitte handelsmannen fram ei tynne, fylte den passeleg med vatn og slo neter av eldre årgang í vatnet. Innturka kjernar trekker vatn, fyller skalet og blir veldig gode på smak. Netene fekk stå slik ei tid, kontrollen var nataknekking og prøvesmaking, så visste ein når prosessen var ferdig.

Oddvar Høydalsvik: Rette lenkeadresse

2012-02-27T20:06:51Z

Rette lenkeadresse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2012 kl. 20:06
Linje 19:		Linje 19:

	==Demonstrasjonsvideo på YouTube==		==Demonstrasjonsvideo på YouTube==
	http://youtu.be/~~oZFOBERa2Jo~~		http://youtu.be/VNc_8iPihVg

	== Informantar ==		== Informantar ==

Oddvar Høydalsvik: Video på YouTube

2012-02-27T19:14:28Z

Video på YouTube

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2012 kl. 19:14
Linje 17:		Linje 17:

	Dette kan ein berre prøve. Kjøpmannstrikset fungerar. Om dagens mattilsyn likar slikt er ei anna sak.		Dette kan ein berre prøve. Kjøpmannstrikset fungerar. Om dagens mattilsyn likar slikt er ei anna sak.

			==Demonstrasjonsvideo på YouTube==
			http://youtu.be/oZFOBERa2Jo

	== Informantar ==		== Informantar ==