NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker

2023-02-02T10:26:48Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 10:26
Linje 2:		Linje 2:

	== Introduksjon til spørjelista ==		== Introduksjon til spørjelista ==
	Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av seljebark. De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i Telemark og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant skolebarn, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende).		Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av [[Selje (tre)\|seljebark]]. De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i [[Telemark]] og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant skolebarn, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende).

	I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, ble lagt om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet. Sammenhengen mellom landkrabbenes lusepung og den på sjøen er uviss.		I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, ble lagt om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet. Sammenhengen mellom landkrabbenes lusepung og den på sjøen er uviss.

	Ordet lusepung kunne trenge en forklaring. Det ligger nær å tenke at den som var flettet av seljebark, en gang har hatt en nyttig funksjon, f. eks. som felle til å fange veggelus i. Den ville sannsynligvis egne seg ypperlig til formålet, men foreløpig er dette bare en gjetning. Ingen har kunnet fortelle at den har blitt brukt slik, enda.		Ordet lusepung kunne trenge en forklaring. Det ligger nær å tenke at den som var flettet av seljebark, en gang har hatt en nyttig funksjon, f. eks. som felle til å fange [[Vegglus\|veggelus]] i. Den ville sannsynligvis egne seg ypperlig til formålet, men foreløpig er dette bare en gjetning. Ingen har kunnet fortelle at den har blitt brukt slik, enda.

	Vi har hatt veggelus her i landet (og på skutene) iallfall siden 1600-tallet, og de var en lei plage. Eilert Sundt forteller om at folk (Lom, Nes Romerike, Asker) hadde lusefjøl, visst også kalt jomfrubrett. Det var ei fjøl som det var boret mange huller i, og som de hadde i sengen. Veggelusene søkte inn i hullene og kunne drepes om morgenen. Denne innretningen var vanlig i deler av Sverige. I England solgte kurvmakerne iallfall til slutten av 1600-tallet en felle laget av et flettverk av tynne pilekvister i en ramme (bedbug trap = veggelusfelle).		Vi har hatt veggelus her i landet (og på skutene) iallfall siden 1600-tallet, og de var en lei plage. [[Eilert Sundt]] forteller om at folk ([[Lom kommune\|Lom]], [[Nes kommune\|Nes]] på Romerike, [[Asker kommune\|Asker]]) hadde [[lusefjøl]], visst også kalt jomfrubrett. Det var ei fjøl som det var boret mange huller i, og som de hadde i sengen. Veggelusene søkte inn i hullene og kunne drepes om morgenen. Denne innretningen var vanlig i deler av Sverige. I England solgte kurvmakerne iallfall til slutten av 1600-tallet en felle laget av et flettverk av tynne pilekvister i en ramme (bedbug trap = veggelusfelle).

	== Brukt i publikasjonar ==		== Brukt i publikasjonar ==

Siri Iversen: lenke til bok

2023-02-02T10:20:55Z

lenke til bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 10:20
Linje 11:		Linje 11:

	== Brukt i publikasjonar ==		== Brukt i publikasjonar ==
	* Tobiassen, Anna Helene: ''Driftehandel med storfe i Norge, ca. 1850-1930'' Dr.avh. UiO Oslo 1988		* Tobiassen, Anna Helene: ''Driftehandel med storfe i Norge, ca. 1850-1930'' Dr.avh. UiO Oslo 1988.
	* Tobiassen, Anna Helene: ''Over fjord, fjell og fonn : drifthandel med storfe i Norge ca. 1850-1930''. Utg. Snøhetta. 2008.		* Tobiassen, Anna Helene: ''Over fjord, fjell og fonn : drifthandel med storfe i Norge ca. 1850-1930''. Utg. Snøhetta. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110407646}}.

	== Sjå også ==		== Sjå også ==

Siri Iversen: kat

2023-02-02T10:19:43Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 10:19
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Spørrelister]]		[[Kategori:Spørrelister]]
	[[Kategori:Hygiene]]		[[Kategori:Hygiene]]
			[[Kategori:Maritim terminologi]]

Siri Iversen: -

2023-02-02T10:19:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1981 med tittel ''Lusepung, luseplatting og veggedyr''. Utsendar var [[Ove Arbo Høeg]].		'''[[NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr]]''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1981 med tittel ''Lusepung, luseplatting og veggedyr''. Utsendar var [[Ove Arbo Høeg]].

	== Introduksjon til spørjelista ==		== Introduksjon til spørjelista ==
	~~LUSEPUNG~~, ~~LUSEPLATTING OG VEGGELUS~~		Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av seljebark. De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i Telemark og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant skolebarn, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende).

	Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av seljebark (fig.). De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i Telemark og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant skolebarn, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende).		I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, ble lagt om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet. Sammenhengen mellom landkrabbenes lusepung og den på sjøen er uviss.

	I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, ~~blagt~~ om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet ~~(fig.)~~.

	Sammenhengen mellom landkrabbenes lusepung og den på sjøen er uviss.

	Ordet lusepung kunne trenge en forklaring. Det ligger nær å tenke at den som var flettet av seljebark, en gang har hatt en nyttig funksjon, f. eks. som felle til å fange veggelus i. Den ville sannsynligvis egne seg ypperlig til formålet, men foreløpig er dette bare en gjetning. Ingen har kunnet fortelle at den har blitt brukt slik, enda.		Ordet lusepung kunne trenge en forklaring. Det ligger nær å tenke at den som var flettet av seljebark, en gang har hatt en nyttig funksjon, f. eks. som felle til å fange veggelus i. Den ville sannsynligvis egne seg ypperlig til formålet, men foreløpig er dette bare en gjetning. Ingen har kunnet fortelle at den har blitt brukt slik, enda.
Linje 15:		Linje 11:

	== Brukt i publikasjonar ==		== Brukt i publikasjonar ==
			* Tobiassen, Anna Helene: ''Driftehandel med storfe i Norge, ca. 1850-1930'' Dr.avh. UiO Oslo 1988
	* Tobiassen, Anna Helene ''Driftehandel med storfe i Norge, ca. 1850-1930'' Dr.avh. UiO Oslo 1988		* Tobiassen, Anna Helene: ''Over fjord, fjell og fonn : drifthandel med storfe i Norge ca. 1850-1930''. Utg. Snøhetta. 2008.
	* Tobiassen, Anna ~~helene~~ ''Over fjord, fjell og fonn~~. Drifthandel~~ med storfe i Norge ca. 1850-1930'' Snøhetta~~, Lesja~~ 2008

	== Sjå også ==		== Sjå også ==

	* Fullstendig [[Register over Norsk etnologisk granskings spørrelister\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.		* Fullstendig [[Register over Norsk etnologisk granskings spørrelister\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	* [https://dms08.dimu.org/file/022wazTP5gWc Lusepung, luseplatting og veggedyr] (ekstern lenke til spørjelista)		* [https://dms08.dimu.org/file/022wazTP5gWc Lusepung, luseplatting og veggedyr] (ekstern lenke til spørjelista)

	[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]		[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
	[[Kategori:Spørrelister]]		[[Kategori:Spørrelister]]
			[[Kategori:Hygiene]]

Larsma på 14. jul. 2022 kl. 09:24

2022-07-14T09:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1981 med tittel ''Lusepung, luseplatting og veggedyr''. Utsendar var [[Ove Arbo Høeg]].		'''NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1981 med tittel ''Lusepung, luseplatting og veggedyr''. Utsendar var [[Ove Arbo Høeg]].

	== ~~Innhaldet i~~ spørjelista ==		== Introduksjon til spørjelista ==
	LUSEPUNG, LUSEPLATTING OG VEGGELUS		LUSEPUNG, LUSEPLATTING OG VEGGELUS

Linje 21:		Linje 21:
	== Sjå også ==		== Sjå også ==

	* Fullstendig [[Norsk etnologisk ~~gransking~~\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.		* Fullstendig [[Register over Norsk etnologisk granskings spørrelister\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Larsma på 17. jun. 2022 kl. 07:22

2022-06-17T07:22:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 07:22
Linje 25:		Linje 25:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	* ~~Driftehandel med storfe~~ (ekstern lenke til spørjelista)		* [https://dms08.dimu.org/file/022wazTP5gWc Lusepung, luseplatting og veggedyr] (ekstern lenke til spørjelista)

	[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]		[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
	[[Kategori:Spørrelister]]		[[Kategori:Spørrelister]]

Larsma på 17. jun. 2022 kl. 07:22

2022-06-17T07:22:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 07:22
Linje 4:		Linje 4:
	LUSEPUNG, LUSEPLATTING OG VEGGELUS		LUSEPUNG, LUSEPLATTING OG VEGGELUS

	Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av seljebark (fig.). De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i Telemark og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant ~~skole�barn~~, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende).		Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av seljebark (fig.). De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i Telemark og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant skolebarn, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende).

	I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, blagt om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet (fig.).		I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, blagt om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet (fig.).

Larsma: Ny side: '''NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr''' er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel ''Lusepung, luseplatting og veggedyr''. Utsendar var Ove…

2022-06-17T07:22:00Z

Ny side: '''NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr''' er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel ''Lusepung, luseplatting og veggedyr''. Utsendar var Ove…

Ny side

'''NEG 136 Lusepung, luseplatting og veggedyr''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1981 med tittel ''Lusepung, luseplatting og veggedyr''. Utsendar var [[Ove Arbo Høeg]].

== Innhaldet i spørjelista ==
LUSEPUNG, LUSEPLATTING OG VEGGELUS

Lusepung er en liten ting som barn har pleid å flette av fire jevnbred strimler av seljebark (fig.). De blir lagt i kors, og en etter en av endene brettes inn over naboen. Når en er kommet til slutten på den korteste av strimlene, ”låses” alle endene ved at de en etter en smettes under naboen, og det som er for langt blir skåret av. Dette var en gammel skikk, som øyensynlig var vanlig iallfall i Telemark og deler av Østlandet frem til første del av dette århundre, men som nå er nesten helt glemt. (En annen sak er at den senere noen ganger er dukket opp blant skole�barn, som moret seg med å flette disse tingene av plaststrimler og lignende).

I seilskutetiden, da sjøfolk var mestre i all slags håndtering av garn, line og tau, kunne de også flette noe liknende, og da ikke bare 4-lagt, men også 3-, 5-, 6-lagt osv. Resultatet kunne da også bli kalte lusepung. Dermed ble det en mulighet for sammenblanding med luseplatting (vi har vel fått inn ordet fra hollandsk, men sammenlikn eng. plait, flette). Luseplattingen, også kalt bustplatting, blagt om bardunere og vant for å hindre skamfiling av seilet (fig.).

Sammenhengen mellom landkrabbenes lusepung og den på sjøen er uviss.

Ordet lusepung kunne trenge en forklaring. Det ligger nær å tenke at den som var flettet av seljebark, en gang har hatt en nyttig funksjon, f. eks. som felle til å fange veggelus i. Den ville sannsynligvis egne seg ypperlig til formålet, men foreløpig er dette bare en gjetning. Ingen har kunnet fortelle at den har blitt brukt slik, enda.

Vi har hatt veggelus her i landet (og på skutene) iallfall siden 1600-tallet, og de var en lei plage. Eilert Sundt forteller om at folk (Lom, Nes Romerike, Asker) hadde lusefjøl, visst også kalt jomfrubrett. Det var ei fjøl som det var boret mange huller i, og som de hadde i sengen. Veggelusene søkte inn i hullene og kunne drepes om morgenen. Denne innretningen var vanlig i deler av Sverige. I England solgte kurvmakerne iallfall til slutten av 1600-tallet en felle laget av et flettverk av tynne pilekvister i en ramme (bedbug trap = veggelusfelle).

== Brukt i publikasjonar ==

* Tobiassen, Anna Helene ''Driftehandel med storfe i Norge, ca. 1850-1930'' Dr.avh. UiO Oslo 1988
* Tobiassen, Anna helene ''Over fjord, fjell og fonn. Drifthandel med storfe i Norge ca. 1850-1930'' Snøhetta, Lesja 2008

== Sjå også ==

* Fullstendig [[Norsk etnologisk gransking|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.

== Eksterne lenker ==

* Driftehandel med storfe (ekstern lenke til spørjelista)

[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
[[Kategori:Spørrelister]]