NS-biskopene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2022 kl. 06:58

2022-05-02T06:58:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2022 kl. 06:58
Linje 229:		Linje 229:

	Forskjellene i straffenivå mellom de andre skyldes først og fremst hvor mye iver de la i tjenesten. Særlig virka det skjerpende dersom de hadde angitt prester som ikke fulgte partiets linje, eller dersom de hadde drevet med indoktrinering av ungdom. Einar Lothes høye straff sammenlikna med de andre skyldes flere ting. Som NS-biskop av Nidaros fungerte han som preses, og fikk i oppdrag å ordinere de andre. Han hadde også gjentatte ganger oppfordra folk til å melde seg inn i NS, og han var involvert i striden omkring domprost [[Arne Fjellbu]]. Det var Quislings avsettelse av Fjellbu som var dråpen som fikk begeret til å renne over for de rettmessige biskopene slik at de la ned sine embeter. Til hans forsvar var det at han hadde advart mot rasisme og vært negativ til jødeforfølgelsen.		Forskjellene i straffenivå mellom de andre skyldes først og fremst hvor mye iver de la i tjenesten. Særlig virka det skjerpende dersom de hadde angitt prester som ikke fulgte partiets linje, eller dersom de hadde drevet med indoktrinering av ungdom. Einar Lothes høye straff sammenlikna med de andre skyldes flere ting. Som NS-biskop av Nidaros fungerte han som preses, og fikk i oppdrag å ordinere de andre. Han hadde også gjentatte ganger oppfordra folk til å melde seg inn i NS, og han var involvert i striden omkring domprost [[Arne Fjellbu]]. Det var Quislings avsettelse av Fjellbu som var dråpen som fikk begeret til å renne over for de rettmessige biskopene slik at de la ned sine embeter. Til hans forsvar var det at han hadde advart mot rasisme og vært negativ til jødeforfølgelsen.

			== Referanser ==
			<references />

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

	* Thorsdal, Geir: ''Quislings biskoper : en norsk kirke i nazismens tjeneste''. Utg. Kagge. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020070748550}}.		* Thorsdal, Geir: ''Quislings biskoper : en norsk kirke i nazismens tjeneste''. Utg. Kagge. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020070748550}}.

Cnyborg på 22. apr. 2022 kl. 11:15

2022-04-22T11:15:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2022 kl. 11:15
Linje 209:		Linje 209:

	== Jødespørsmålet ==		== Jødespørsmålet ==
	[[Den midlertidige kirkeledelse]] kom i november 1942 i et hyrdebrev med krass kritikk av Quisling-regimets behandling av jøder. Spørsmålet om hvordan NS-biskopene skulle stille seg til dette førte til en intern konflikt i bispekollegiet. [[Sigmund Feyling]], som var ekspedisjonssjef i kirkedepartementet og spydspissen for [[nazifisering]] av kirka, hadde tidligere ikke markert seg som antisemitt. Men i den reviderte læreboka i kristendomskunnskap som han hadde ansvaret for hadde han fjerna en rekke referanser til jødedommen, og lagt inn hyllester av [[Solkors\|solkorset]] og Quisling. Han ville også endre bønner og salmer ved å rense ut alle referanser til jødisk tradisjon og historie.		[[Den midlertidige kirkeledelse]] kom i november 1942 i et hyrdebrev med krass kritikk av Quisling-regimets behandling av jøder. Spørsmålet om hvordan NS-biskopene skulle stille seg til dette førte til en intern konflikt i bispekollegiet. [[Sigmund Feyling (1895–1980)\|Sigmund Feyling]], som var ekspedisjonssjef i kirkedepartementet og spydspissen for [[nazifisering]] av kirka, hadde tidligere ikke markert seg som antisemitt. Men i den reviderte læreboka i kristendomskunnskap som han hadde ansvaret for hadde han fjerna en rekke referanser til jødedommen, og lagt inn hyllester av [[Solkors\|solkorset]] og Quisling. Han ville også endre bønner og salmer ved å rense ut alle referanser til jødisk tradisjon og historie.

	Blant NS-biskopene var det Georg Christian Falck-Hansen som var den mest rabiate antisemitten. Han var svært opptatt av konspirasjonsteoriene omkring jøder, og mente at jødene planla å opprette et anti-kristelig verdensrike. I sine artikler brukte han sterkt krenkende ordelag. Han ga full støtte til [[deportasjonen av jødene]], og omtalte da jøder som 'pestbasiller'.<ref>Thorsdal 2017: 130.</ref>		Blant NS-biskopene var det Georg Christian Falck-Hansen som var den mest rabiate antisemitten. Han var svært opptatt av konspirasjonsteoriene omkring jøder, og mente at jødene planla å opprette et anti-kristelig verdensrike. I sine artikler brukte han sterkt krenkende ordelag. Han ga full støtte til [[deportasjonen av jødene]], og omtalte da jøder som 'pestbasiller'.<ref>Thorsdal 2017: 130.</ref>

Cnyborg på 22. apr. 2022 kl. 08:15

2022-04-22T08:15:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2022 kl. 08:15
Linje 221:		Linje 221:
	Dagfinn Zwilgmeyer tok også flere ganger avstand fra NS-regimets politikk. Da han fikk beskjed fra Feyling om at han måtte rense ut alle jødiske referanser i salmeboka han arbeida med, nekta han å gjøre dette. I august 1943 trakk han seg som biskop og meldte seg ut av partiet.		Dagfinn Zwilgmeyer tok også flere ganger avstand fra NS-regimets politikk. Da han fikk beskjed fra Feyling om at han måtte rense ut alle jødiske referanser i salmeboka han arbeida med, nekta han å gjøre dette. I august 1943 trakk han seg som biskop og meldte seg ut av partiet.

	Einar Lothe advarte i en artikkel mot rasisme		Einar Lothe advarte i en artikkel mot rasisme. Han nevner ikke antisemittisme spesifikt, men det er tydelig at dette er hovedsaken i artikkelen. Det er ikke kjent noen antisemittiske uttalelser fra Lothe.

	== Rettsoppgjøret ==		== Rettsoppgjøret ==

Cnyborg på 22. apr. 2022 kl. 08:13

2022-04-22T08:13:07Z

@@ Linje 207: / Linje 207: @@
 |}
 I tillegg må det nevnes at [[James Nicolai Maroni (1873–1957)|James Nicolai Maroni]] ble avsatt som biskop av [[Agder og Telemark bispedømme|Agder]]. Det ble ikke utnevnt ny biskop der; i stedet ble [[Skien bispedømme]] oppretta.
 == Litteratur og kilder ==
-* ''Quislings biskoper''. Utg. Kagge. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070748550}}.
+* Thorsdal, Geir: ''Quislings biskoper : en norsk kirke i nazismens tjeneste''. Utg. Kagge. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070748550}}.

Cnyborg på 22. apr. 2022 kl. 07:22

2022-04-22T07:22:54Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[NS-biskopene]]''' er en vanlig betegnelse på [[Biskop|biskopene]] i [[Den norske kirke]] som ble utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[Andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Utnevnelsene kom etter at [[kirkekampen]] i 1942 hadde blitt så tilspissa at de rettmessige biskopene la ned sine embeter. I kirkas bispelister er disse ikke med; de rettmessig utnevnte biskopene står med embetsperioder gjennom hele krigen.
 Som med de NS-utnevnte prestene holdt folk seg stort sett unna; det var stort sett bare NS-medlemmer som gikk i kirka i disse årene. Mens prestene ofte var dårlig kvalifisert - blant annet helt ferske teologistudenter - hadde biskopene noe lenger fartstid før de ble utnevnt; om de ikke hadde tatt imot denne utnevnelsen kan det ikke utelukkes at noen av dem kunne blitt rettmessig utnevnt som biskop etter krigen. I stedet endte deres kirkelige karrierer med den tyske kapitulasjonen og [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]].
 == Biskopene ==
@@ Linje 25: / Linje 30: @@
 |1948
 |[[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]
-|[[Andreas Fleischer]]
+|[[Andreas Fleischer (1878–1957)|Andreas Fleischer]]
 |1943-06
 |1945-05
@@ Linje 130: / Linje 135: @@
 |-
 |[[Einar Lothe (1895–1962)|Einar Lothe]]
+|
+|
+|-
+|[[Dagfinn Zwilgmeyer (1900–1979)|Dagfinn Zwilgmeyer]]
+|1900
+|1979
+|[[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]
+|[[Andreas Fleischer]]
+|1942-03
+|1942-10
 |}
 == Litteratur og kilder ==
 * ''Quislings biskoper''. Utg. Kagge. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070748550}}.

Cnyborg: Ny side: {{Under arbeid}} '''NS-biskopene''' er en vanlig betegnelse på biskopene i Den norske kirke som ble utnevnt av Nasjonal Samling under Andre verdenskrig|okkupas…

2022-04-21T12:00:45Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''NS-biskopene''' er en vanlig betegnelse på biskopene i Den norske kirke som ble utnevnt av Nasjonal Samling under Andre verdenskrig|okkupas…

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[NS-biskopene]]''' er en vanlig betegnelse på [[Biskop|biskopene]] i [[Den norske kirke]] som ble utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[Andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. Utnevnelsene kom etter at [[kirkekampen]] i 1942 hadde blitt så tilspissa at de rettmessige biskopene la ned sine embeter. I kirkas bispelister er disse ikke med; de rettmessig utnevnte biskopene står med embetsperioder gjennom hele krigen.

Som med de NS-utnevnte prestene holdt folk seg stort sett unna; det var stort sett bare NS-medlemmer som gikk i kirka i disse årene. Mens prestene ofte var dårlig kvalifisert - blant annet helt ferske teologistudenter - hadde biskopene noe lenger fartstid før de ble utnevnt; om de ikke hadde tatt imot denne utnevnelsen kan det ikke utelukkes at noen av dem kunne blitt rettmessig utnevnt som biskop etter krigen. I stedet endte deres kirkelige karrierer med den tyske kapitulasjonen og [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]].

== Biskopene ==
Tabellen er satt opp alfabetisk etter etternavn. Enkelte bispedømmer hadde flere utnevnelser, og det er mulig å sortere f.eks. etter bispedømme for å samle disse. Når det under stilling før utnevnelse står 'sokneprest til ...' viser dette til rettmessig utnevnelse som sokneprest. Det er også enkelte som var NS-biskop flere steder; for sorteringens skyld er de da oppført flere ganger.
{| class="wikitable sortable"
|+
!Navn
!Født
!Død
!Bispedømme
!Erstatta (rettmessig biskop)
!Utnevnt
!Gikk av
!Stilling før utnevnelse
!NS-medlemskap
!Rettsoppgjøret
!Merknader
|-
|[[Peder Joakim Blessing Dahle]]
|1877
|1948
|[[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]
|[[Andreas Fleischer]]
|1943-06
|1945-05
|Sokneprest til [[Ullern menighet]], leda religiøse sender på radio 1941–1943.
|1933–1945
|4 1/2 år fengsel
|Døde under soning.
|-
|[[Lars Andreas Frøyland]]
|1888
|1970
|[[Oslo bispedømme|Oslo]]
|[[Eivind Berggrav]]
|1942-06
|1945-05
|Sokneprest til [[Grønland menighet]].
|Ikke medlem
|7 år tvangsarbeid
|
|-
|[[Sigurd Haga (1893–1987)|Sigurd Haga]]
|1893
|1987
|[[Hamar bispedømme|Hamar]]
|[[Henrik Greve Hille]]
|1943-09
|1945-05
|Sokneprest til [[Øvre Rendal prestegjeld|Øvre Rendal]].
|1940–1945
|8 års tvangsarbeid
|Også medlem av [[NS Kamporganisasjon]] og NS-ordfører i Øvre Rendal.
|-
|[[Hans Olaf Hagen (1885–1966)|Hans Olaf Hagen]]
|1885
|1966
|[[Oslo bispedømme|Oslo]]
|[[Eivind Berggrav]]
|1942-02
|1942-06
|Sokneprest til [[Bekkelaget menighet]].
|1940–1945
|7 års tvangsarbeid
|Også NS-biskop i Borg og Tunsberg.
|-
|[[Hans Olaf Hagen (1885–1966)|Hans Olaf Hagen]]
|1885
|1966
|[[Borg bispedømme|Borg]]
|Ingen biskop
|1942-06
|1943-10
|NS-biskop av Oslo.
|1940–1945
|7 års tvangsarbeid
|Også NS-biskop i Oslo og Tunsberg.
|-
|[[Hans Olaf Hagen (1885–1966)|Hans Olaf Hagen]]
|1885
|1966
|[[Tunsberg bispedømme|Tunsberg]]
|ingen biskop
|1942-06
|1945-05
|NS-biskop av Oslo.
|1940–1945
|7 års tvangsarbeid
|Også NS-biskop i Oslo og Borg.
|-
|[[Georg Christian Falck-Hansen (1885–1958)|Georg Christian Falck-Hansen]]
|1885
|1958
|[[Hamar bispedømme|Hamar]]
|[[Henrik Greve Hille]]
|1942-02
|1942-10
|Sokneprest til [[Grue prestegjeld|Grue]].
|1940–1945
|Sak frafalt pga. sykdom
|Også NS-biskop i Bjørgvin.
|-
|[[Georg Christian Falck-Hansen (1885–1958)|Georg Christian Falck-Hansen]]
|1885
|1959
|[[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]
|[[Andreas Fleischer]]
|1942-10
|1943-06
|NS-biskop av Hamar.
|1940–1945
|Sak frafalt pga. sykdom
|Også NS-biskop i Hamar. Avsatt av NS juni 1943, ble prost i Grue.
|-
|[[Ole Johan Berntsen Kvasnes (1873–1953)|Ole Johan Berntsen Kvasnes]]
|1873
|1953
|[[Stavanger bispedømme|Stavanger]]
|[[Gabriel Skagestad]]
|1942-02
|1945-05
|Sokneprest til [[Høyland prestegjeld|Høyland]] og prost på [[Jæren prosti|Jæren]]. Konst. NS-biskop februar 1942, ordinert desember 1943.
|Ikke medlem
|Sak frafalt pga. sykdom
|
|-
|[[Einar Lothe (1895–1962)|Einar Lothe]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|}

== Litteratur og kilder ==

* ''Quislings biskoper''. Utg. Kagge. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070748550}}.