Napoleonskrigene - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Regjeringskommisjonen */

2023-07-06T07:34:57Z

Regjeringskommisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:34
Linje 7:		Linje 7:

	== Regjeringskommisjonen ==		== Regjeringskommisjonen ==
	{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen}}		{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen\|Medlemmer av Regjeringskommisjonen}}
	Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.		Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

PaulVIF: /* Regjeringskommisjonen */

2023-07-06T07:33:22Z

Regjeringskommisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:33
Linje 10:		Linje 10:
	Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.		Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

	24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.		24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

	==Den dansk-svenske krigen==		==Den dansk-svenske krigen==

PaulVIF: /* Regjeringskommisjonen */

2023-07-06T07:32:07Z

Regjeringskommisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:32
Linje 10:		Linje 10:
	Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.		Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

	24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.		24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

	==Den dansk-svenske krigen==		==Den dansk-svenske krigen==

PaulVIF på 6. jul. 2023 kl. 07:01

2023-07-06T07:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}}		{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}}
	'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.		'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.

	==Nødsårene==		==Nødsårene==

	[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.		[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.

			== Regjeringskommisjonen ==
			{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen}}
			Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

			24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

	==Den dansk-svenske krigen==		==Den dansk-svenske krigen==

Cnyborg på 1. nov. 2013 kl. 08:08

2013-11-01T08:08:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2013 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}}
	'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.		'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.

Hanne Lillevold på 29. des. 2011 kl. 08:46

2011-12-29T08:46:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2011 kl. 08:46
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Napoleonskrigene\| ]]		[[Kategori:Napoleonskrigene\| ]]
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:~~Hendinger på~~ 1800-tallet]].		[[Kategori:1800-tallet]].

Cnyborg på 17. mai 2008 kl. 22:29

2008-05-17T22:29:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2008 kl. 22:29
Linje 13:		Linje 13:
	Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige.		Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige.

			[[Kategori:Napoleonskrigene\| ]]
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:Hendinger på 1800-tallet]].		[[Kategori:Hendinger på 1800-tallet]].

Cnyborg på 17. mai 2008 kl. 22:28

2008-05-17T22:28:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2008 kl. 22:28
Linje 4:		Linje 4:

	[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.		[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.

			==Den dansk-svenske krigen==

			[[Den dansk-svenske krigen 1808–1809]] var en regional krig som brøt ut da Frankrike krevde at Danmark-Norge skulle erklære krig mot Sverige. Årsaken til dette var at Napoleon ønsket å tvinge Sverige til å bli med i fastlandssperringen, et strategisk tiltak mot Storbritannia. For Danmarks del ble krigen også sett som en mulighet til å gjenerobre [[Skåne]].

	==Kielfreden==		==Kielfreden==

Cnyborg: /* Nødsårene */

2008-04-02T21:58:58Z

Nødsårene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2008 kl. 21:58
Linje 3:		Linje 3:
	==Nødsårene==		==Nødsårene==

	[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. [[~~Potet~~]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.		[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.

	==Kielfreden==		==Kielfreden==

Cnyborg på 2. apr. 2008 kl. 21:58

2008-04-02T21:58:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2008 kl. 21:58
Linje 3:		Linje 3:
	==Nødsårene==		==Nødsårene==

	[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge ~~mellom~~ under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. [[Potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.		[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. [[Potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.

	==Kielfreden==		==Kielfreden==