Narmo (Vang gnr. 33) - Sideversjonshistorikk

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-04-24T17:23:57Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 17:23
Linje 155:		Linje 155:

	'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>		'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Store Hammer ~~gård~~ fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-04-24T13:08:56Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 13:08
Linje 155:		Linje 155:

	'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>		'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under ~~Storhamargodset~~ fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gård fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-04-15T13:37:14Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:37
Linje 155:		Linje 155:

	'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>		'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-04-13T17:31:04Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 17:31
Linje 153:		Linje 153:
	\|}		\|}

	~~'''1649 Hammersgodset blir til'''~~

			'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-04-13T17:26:53Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 17:26
Linje 140:		Linje 140:
	'''Helge''' Simensen, senere på Dufset vestre, g.m. Berte Nilsen Lund nordre<br>		'''Helge''' Simensen, senere på Dufset vestre, g.m. Berte Nilsen Lund nordre<br>
	'''Marte''' Simensdatter g.m. Helge Nilsen (1646-1717) fra Lund nordre<br>		'''Marte''' Simensdatter g.m. Helge Nilsen (1646-1717) fra Lund nordre<br>
	'''''Simen''''' <br>		'''Simen''' <br>
	'''Christopher''' Simensen. Han fikk bygsel på Ingeberg i 1675.		'''Christopher''' Simensen. Han fikk bygsel på Ingeberg i 1675.

Linje 151:		Linje 151:
	'''Sigmen Narmou''' var oppført som eneste bruker, med årlig skatteplikt til fogden på 3 daler 1½ mark.<br>		'''Sigmen Narmou''' var oppført som eneste bruker, med årlig skatteplikt til fogden på 3 daler 1½ mark.<br>
	Borgermester Hans Eggertsen eide 1 pund (skippund) i garden og Kronen 3 skinn. Denne Sigmen var høyst sannsynlig Simen Mogensen.		Borgermester Hans Eggertsen eide 1 pund (skippund) i garden og Kronen 3 skinn. Denne Sigmen var høyst sannsynlig Simen Mogensen.
	\|}		\|}

	'''~~1650~~'''~~<br>~~		'''1649 Hammersgodset blir til'''
	~~'''I 1650 var Narmo kommet i Storhamar-godsets eie'''.~~

	~~Stattholder~~ [https://~~nbl~~.~~snl~~.no/~~Hannibal~~&~~#x20;Sehested~~ Hannibal ~~Sehested~~] ~~(født på Øsel~~ i ~~Østersjøen 1609~~, ~~død i Paris 1666) overtok på vegne av Kronen forvaltningen av den adelige setegarden Storhamar i~~ 1649~~. Men hans tid der varte ikke lenge; i 1651~~ ble ~~han avsatt som stattholder i Norge og mistet dermed sin forvaltningsoppgave i Storhamar, på den tiden gjerne omtalt som Hammergaard eller Store Hammer Gaard.~~		I Oscar Albert Johnsens bok ''[https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab : 1642-1651] : et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende her under Storhamargodset fram til 1717:

	Sehested var ~~uhyre effektiv~~ i ~~de to~~-~~tre~~ årene ~~han styrte~~ [https://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~wiki~~/~~Storhamar Storhamargodset~~]. ~~På vegne av setegarden kjøpte han opp en mengde garder rundt om~~ i ~~hedmarksbygdene~~, ~~blant disse: Narmo~~. ~~Ifølge lokalhistoriker T. Lageraaen kjøpte han 97 garder bare i daværende Vang~~. Narmo ble fram til 1717 drevet av leilendinger, som betalte landskyld til Storhamar og skatt til Kronen.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

			Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldtynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

			Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner var også med. Sehested fikk eierskap til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var garder i Vang og Furnes. De ble samlet i det såkalte Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som '''''adelig setegard.''''' Oversikt over disse gardene finner vi i «[https://media.digitalarkivet.no/view/50155/95/indv1 Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650]»

			Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.


			Narmo ble fram til 1717 drevet av leilendinger, som betalte landskyld til Storhamar og skatt til Kronen.


	'''1657'''<br>		'''1657'''<br>
	Dette året kom <u>kvegskatten</u><ref>Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, artikkel i ''Minner ifrå Vang'', 2018</ref>. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden. De som førte protokollene for bygsling og skatter på denne tiden, hadde den beklagelige uvane å ikke oppgi farsnavnet til leilendingene og andre som omtales. Simen Mogensen (f. ca. 1595) er et unntak. Joen er ukjent.		Dette året kom <u>kvegskatten</u><ref>Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, artikkel i ''Minner ifrå Vang'', 2018</ref>. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden. De som førte protokollene for bygsling og skatter på denne tiden, hadde den beklagelige uvane å ikke oppgi farsnavnet til leilendingene og andre som omtales. Simen Mogensen (f. ca. 1595) er et unntak. Joen er ukjent.

	''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''		''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-03-25T15:40:02Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 15:40
Linje 64:		Linje 64:
	Bosetningsspor med kokegroper, koksteinslag, jernproduksjon er andre bevis på tidlig bosetning fra jernalderen.		Bosetningsspor med kokegroper, koksteinslag, jernproduksjon er andre bevis på tidlig bosetning fra jernalderen.

	Se[https://www.kulturminnesok.no/~~search~~?~~queryString~~=Narmo&~~size~~=~~20 :'''~~Kulturminnesøk''']		Se:'''[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Narmo%20nedre&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.86176329417551,11.105868214537281,60.85643430075725,11.125244492460865&zoom=16&id= Kulturminnesøk]'''

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-03-25T15:37:18Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 15:37
Linje 60:		Linje 60:
	{{thumb\|Draktspenne fra Narmo.jpg\|alt=Draktspenner av bronse fra vikingtid\|Bilde 3: To ovale draktspenner av bronse fra vikingtiden ble funnet under potetopptaking, ca. 1930, på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå Narmo vestre. Foto: Universitetsmuseene}}		{{thumb\|Draktspenne fra Narmo.jpg\|alt=Draktspenner av bronse fra vikingtid\|Bilde 3: To ovale draktspenner av bronse fra vikingtiden ble funnet under potetopptaking, ca. 1930, på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå Narmo vestre. Foto: Universitetsmuseene}}

	Et annet oldsaksfunn på Narmo er to ovale draktspenner av bronse fra eldre vikingtid. De ble funnet ca. 1930 under potetopptaking, funnstedet lå da på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå på Narmo vestre. Det skal ha ligget to mindre gravhauger på stedet. Se bilde 3 og i '''[https://www.unimus.no/portal/#/search/things?freetext=Narmo%~~26Vang%26Hedmark~~&requirePhoto=false&limit=100 Unimusportalen]'''		Et annet oldsaksfunn på Narmo er to ovale draktspenner av bronse fra eldre vikingtid. De ble funnet ca. 1930 under potetopptaking, funnstedet lå da på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå på Narmo vestre. Det skal ha ligget to mindre gravhauger på stedet. Se bilde 3 og i '''[https://www.unimus.no/portal/#/search/things?freetext=Narmo%26nedre&requirePhoto=false&limit=100 Unimusportalen]'''

	Bosetningsspor med kokegroper, koksteinslag, jernproduksjon er andre bevis på tidlig bosetning fra jernalderen.		Bosetningsspor med kokegroper, koksteinslag, jernproduksjon er andre bevis på tidlig bosetning fra jernalderen.

Inger Benningstad Narmo på 25. mar. 2023 kl. 15:29

2023-03-25T15:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 15:29
Linje 60:		Linje 60:
	{{thumb\|Draktspenne fra Narmo.jpg\|alt=Draktspenner av bronse fra vikingtid\|Bilde 3: To ovale draktspenner av bronse fra vikingtiden ble funnet under potetopptaking, ca. 1930, på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå Narmo vestre. Foto: Universitetsmuseene}}		{{thumb\|Draktspenne fra Narmo.jpg\|alt=Draktspenner av bronse fra vikingtid\|Bilde 3: To ovale draktspenner av bronse fra vikingtiden ble funnet under potetopptaking, ca. 1930, på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå Narmo vestre. Foto: Universitetsmuseene}}

	Et annet oldsaksfunn på Narmo er to ovale draktspenner av bronse fra eldre vikingtid. De ble funnet ca. 1930 under potetopptaking, funnstedet lå da på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå på Narmo vestre. Det skal ha ligget to mindre gravhauger på stedet. Se bilde 3. [~~http~~://www.unimus.no/~~artefacts~~/~~khm~~/search/?~~oid~~=~~39564~~&~~museumsnr~~=~~C29485~~&f=~~html~~ '''~~Universitetsmuseene''']~~		Et annet oldsaksfunn på Narmo er to ovale draktspenner av bronse fra eldre vikingtid. De ble funnet ca. 1930 under potetopptaking, funnstedet lå da på Narmo østre, etter jordskifte i 1977, nå på Narmo vestre. Det skal ha ligget to mindre gravhauger på stedet. Se bilde 3 og i '''[https://www.unimus.no/portal/#/search/things?freetext=Narmo%26Vang%26Hedmark&requirePhoto=false&limit=100 Unimusportalen]'''

	Bosetningsspor med kokegroper, koksteinslag, jernproduksjon er andre bevis på tidlig bosetning fra jernalderen.		Bosetningsspor med kokegroper, koksteinslag, jernproduksjon er andre bevis på tidlig bosetning fra jernalderen.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-01-07T14:16:14Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 14:16
Linje 369:		Linje 369:

	'''1713 Peder og Helge pålegges enda en ekstraskatt – "krigsstyr»'''<br>		'''1713 Peder og Helge pålegges enda en ekstraskatt – "krigsstyr»'''<br>
	Den store nordiske krig - Danmark og Norge mot Sverige pågikk i over tjue år, fra 1700 til 1721.		Den store nordiske krig - Danmark og Norge mot Sverige - pågikk i over tjue år, fra 1700 til 1721.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|		\|

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2023-01-07T13:51:16Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 13:51
Linje 369:		Linje 369:

	'''1713 Peder og Helge pålegges enda en ekstraskatt – "krigsstyr»'''<br>		'''1713 Peder og Helge pålegges enda en ekstraskatt – "krigsstyr»'''<br>
	~~[http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/4964/82633443.pdf?sequence=1&isAllowed=y~~ Den store nordiske krig] - Danmark og Norge mot Sverige pågikk i over tjue år, fra 1700 til 1721.		Den store nordiske krig - Danmark og Norge mot Sverige pågikk i over tjue år, fra 1700 til 1721.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|		\|