Narve Skarpmoen - Sideversjonshistorikk

Vidariv: /* Kilder */

2023-09-01T10:54:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 10:54
Linje 45:		Linje 45:
	==Kilder==		==Kilder==
	*{{preusfotograf\|2028\|Narve Skarpmoen}}		*{{preusfotograf\|2028\|Narve Skarpmoen}}


	* Bing, Morten, Kjos, Torgeir og Marie Fongaard Seim (2015). ''Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene''. Oslo: Cappelen Damm. <nowiki>ISBN 978-82-024-7127-9</nowiki>.		* Bing, Morten, Kjos, Torgeir og Marie Fongaard Seim (2015). ''Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene''. Oslo: Cappelen Damm. <nowiki>ISBN 978-82-024-7127-9</nowiki>.
	* {{Bonge 1980}}		* {{Bonge 1980}}
Linje 56:		Linje 54:
	* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007		* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007
	* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985		* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985
	* Upublisert materiale i [[Preus museum]]		* Upublisert materiale i [[Preus museum]]

	==Eksterne ressurser==		==Eksterne ressurser==

Ida Tolgensbakk: /* Fotografvirke */ kursiv

2023-08-02T06:43:16Z

Fotografvirke: kursiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 06:43
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>		I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>

	Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,		Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet ''Hvar 8 dag''. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,

	Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].		Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].

Niillas4: Lagt til navnet Mina i parentes for Wilhelmine Skarpmoen, f. Busch. Hun ble kalt Mina, og hun er også oppført med det navnet i folketellingen i 1900.

2023-08-01T19:00:38Z

Lagt til navnet Mina i parentes for Wilhelmine Skarpmoen, f. Busch. Hun ble kalt Mina, og hun er også oppført med det navnet i folketellingen i 1900.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 19:00
Linje 1:		Linje 1:
	__NOTOC__		__NOTOC__
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Narve Skarpmoen.jpeg\|Fotograf Narve Skarpmoen.\|Ukjent/Oslo Museum.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Narve Skarpmoen.jpeg\|Fotograf Narve Skarpmoen.\|Ukjent/Oslo Museum.}}
	'''[[Narve Skarpmoen]]''' (født på gården [[Skarpmoen (Rollag)\|Øvre Skarpmoen]] i [[Rollag kommune]] i [[Numedal]] [[24. desember]] [[1868]], død i Oslo [[28. august]] [[1930]]) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Han var sønn av [[Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910)\|Liv Simensdotter Skarpmoen]] (1839–1910) og [[Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915)\|Nils Narvesson Skarpmoen]] (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med [[Wilhelmine Busch Skarpmoen\|Wilhelmine Busch]] (1878–1920).		'''[[Narve Skarpmoen]]''' (født på gården [[Skarpmoen (Rollag)\|Øvre Skarpmoen]] i [[Rollag kommune]] i [[Numedal]] [[24. desember]] [[1868]], død i Oslo [[28. august]] [[1930]]) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Han var sønn av [[Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910)\|Liv Simensdotter Skarpmoen]] (1839–1910) og [[Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915)\|Nils Narvesson Skarpmoen]] (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med [[Wilhelmine Busch Skarpmoen\|Wilhelmine (Mina) Busch]] (1878–1920).

	20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo\|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg\|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling\|pf01052821001552\|Narve Nielsen Skarpmoen\|1891\|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling\|pf01052797000112\|Narve Nielsen\|1891\|Rollag herred}}.</ref>		20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo\|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg\|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling\|pf01052821001552\|Narve Nielsen Skarpmoen\|1891\|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling\|pf01052797000112\|Narve Nielsen\|1891\|Rollag herred}}.</ref>

Ida Tolgensbakk: Legger til bilde.

2023-08-01T12:28:27Z

Legger til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 12:28
Linje 12:		Linje 12:
	Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].		Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].

			[[Fil:Hjemme hos fotograf Skarpmoen.jpg\|miniatyr\|Hjemme hos fotografen, ca. 1910. Foto: Skarpmoen.]]
	Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].		Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].

Ida Tolgensbakk: lenke- og litteraturlistefiks.

2023-08-01T11:40:04Z

lenke- og litteraturlistefiks.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 11:40
Linje 15:		Linje 15:

	==Folkemusiker==		==Folkemusiker==
	Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet [[Bazarhallen]] på det som i dag heter [[Youngstorget]].<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> ~~Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894~~ og ~~i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania~~. Skarpmoen ~~spilte sjølv hardingfele. Han~~ var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref> Det var også ~~han~~ som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.		Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet [[Bazarhallen]] på det som i dag heter [[Youngstorget]]<ref>[https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen\| Om Narve Skarpmoen på Norsk Folkemuseums nettsider]</ref> <ref>Bing, Kjos og Seim 2015, side 5</ref>.

			Skarpmoen var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>[https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/\| Gave til Nasjonalbiblioteket viste seg å være Noregs eldste opptak av folkemusikk]</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>[https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv\| Hardingfele og epidemi inn på Norges dokumentarv]</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref> Det var også Skarpmoen som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

	==Virkesteder==		==Virkesteder==
Linje 42:		Linje 44:
	==Kilder==		==Kilder==
	*{{preusfotograf\|2028\|Narve Skarpmoen}}		*{{preusfotograf\|2028\|Narve Skarpmoen}}
	* {{folketelling\|pf01037045004980\|Narve Skarpmoen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	* {{folketelling\|pf01036480002649\|Narve Skarpmoen\|1910\|Flesberg herred}}
	* ~~{{hbr1-1\|pf01036480002649\|Narve Skarpmoen}}~~.		* Bing, Morten, Kjos, Torgeir og Marie Fongaard Seim (2015). ''Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene''. Oslo: Cappelen Damm. <nowiki>ISBN 978-82-024-7127-9</nowiki>.
	* Hoff, Knut: ''~~Rollag bygdebok : ætt og gard~~ og ~~grend. 3~~''. ~~Utg~~. ~~Rollag kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no~~-~~nb_digibok_2007101800003}}~~.
	* {{Bonge 1980}}		* {{Bonge 1980}}
	* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985
	* Gardåsen, Tor Kjetil: Den store telemarksboka, 1990		* Gardåsen, Tor Kjetil: Den store telemarksboka, 1990
			* Hoff, Knut: ''Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. 3''. Utg. Rollag kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101800003}}.
	* Nes, Trygve: ''Hjartdal i bilder'', Skien 1992		* Nes, Trygve: ''Hjartdal i bilder'', Skien 1992
	* Upublisert materiale i [[Preus museum]]
	* ''Norsk fotografisk tidsskrift'' 17(1928) : 10, s.112 (60 år)		* ''Norsk fotografisk tidsskrift'' 17(1928) : 10, s.112 (60 år)
	* ''Norsk fotografisk tidsskrift'' 19(1930) : 7, s. 84 (nekrolog)		* ''Norsk fotografisk tidsskrift'' 19(1930) : 7, s. 84 (nekrolog)
	* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007		* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007
	* ~~Morten Bing~~, ~~Torgeir Kjos og Marie Fongaard Seim (2015).~~ ''~~Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene~~''~~. Oslo: Cappelen Damm. <nowiki>ISBN 978-82-024-7127-9</nowiki>.~~		* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985
			* Upublisert materiale i [[Preus museum]]

			==Eksterne ressurser==
	*[https://www.nb.no/search?mediatype=bilder&name=%22Skarpmoen%2C%20Narve%22 Digitaliserte bilder av Skarpmoen hos Nasjonalbiblioteket.]		*[https://www.nb.no/search?mediatype=bilder&name=%22Skarpmoen%2C%20Narve%22 Digitaliserte bilder av Skarpmoen hos Nasjonalbiblioteket.]
			* {{folketelling\|pf01037045004980\|Narve Skarpmoen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{folketelling\|pf01036480002649\|Narve Skarpmoen\|1910\|Flesberg herred}}
			* {{hbr1-1\|pf01036480002649\|Narve Skarpmoen}}.

	{{DEFAULTSORT:Skarpmoen, Narve}}		{{DEFAULTSORT:Skarpmoen, Narve}}

Ida Tolgensbakk: Tillegg, lenker, rydding.

2023-07-25T09:21:28Z

Tillegg, lenker, rydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 09:21
Linje 5:		Linje 5:
	20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo\|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg\|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling\|pf01052821001552\|Narve Nielsen Skarpmoen\|1891\|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling\|pf01052797000112\|Narve Nielsen\|1891\|Rollag herred}}.</ref>		20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo\|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg\|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling\|pf01052821001552\|Narve Nielsen Skarpmoen\|1891\|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling\|pf01052797000112\|Narve Nielsen\|1891\|Rollag herred}}.</ref>

			==Fotografvirke==
	I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>		I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>

	Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,		Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,

	Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.		Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].

	~~Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900~~, ~~og som vi så~~ i ~~folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling~~, ~~opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen»~~ på ~~det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget~~.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (~~1869–1959~~)~~, Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til~~ av ~~hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet~~ av ~~en som snakker numedalsmål. Det er~~ Narve Skarpmoen ~~som har gjort opptakene,~~ og ~~det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret~~ [[~~Norges dokumentarv~~]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref> Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

	Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].		Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].

	~~Et av Skarpmoens fotoapparater~~, ~~produsert~~ i ~~1886~~, er på [[~~Norsk Teknisk Museum~~]]. [[~~Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet~~]] i ~~Oslo har fotografier~~ av ~~Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt~~ av Narve Skarpmoen og [[~~Marie Gleditsch~~]].		==Folkemusiker==
			Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet [[Bazarhallen]] på det som i dag heter [[Youngstorget]].<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref> Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

	Virkesteder:		==Virkesteder==
	* 1894 ca: [[Oslo\|Kristiania]] [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl d.12.gd.]] 6		* 1894 ca: [[Oslo\|Kristiania]] [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl d.12.gd.]] 6
	* 1896 ca-: [[Oslo\|Kristiania]], [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningensgd.]] 36		* 1896 ca-: [[Oslo\|Kristiania]], [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningensgd.]] 36
Linje 23:		Linje 23:

	==Se også==		==Se også==

	* [[:Kategori:Bilder av Narve Skarpmoen]]		* [[:Kategori:Bilder av Narve Skarpmoen]]

Linje 33:		Linje 32:
	Fil:Brandtskjæret - no-nb digifoto 20160304 00345 NB NS NM 08765.jpg\|Båtpuss på Brandtskjæret på [[Filipstad]] i [[Oslo kommune\|Oslo]] på første del av [[1900-tallet]]		Fil:Brandtskjæret - no-nb digifoto 20160304 00345 NB NS NM 08765.jpg\|Båtpuss på Brandtskjæret på [[Filipstad]] i [[Oslo kommune\|Oslo]] på første del av [[1900-tallet]]
	Fil:Restaurant Røde Mølle i Tivoli - no-nb digifoto 20160302 00014 NB NS 000938A.jpg\|Restauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]] på [[Christiania Tivoli]] under innredning, 1927.		Fil:Restaurant Røde Mølle i Tivoli - no-nb digifoto 20160302 00014 NB NS 000938A.jpg\|Restauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)\|Røde Mølle]] på [[Christiania Tivoli]] under innredning, 1927.
	~~Fil:1. mai-tog? - no-nb digifoto 20160422 00151 NB NS NM 04430.jpg\|miniatyr\|Folketog i Oslo. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.~~
	Fil:50 klm løpet 1917 Amund Vandrik - no-nb digifoto 20160302 00075 NB NS NM 03797.jpg\| Amund Vandrik Holmenkoll-løpet 1917. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.		Fil:50 klm løpet 1917 Amund Vandrik - no-nb digifoto 20160302 00075 NB NS NM 03797.jpg\| Amund Vandrik Holmenkoll-løpet 1917. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
	Fil:Barbra Ring - no-nb digifoto 20160122 00029 NB NS 000311Z.jpg\|Barbra Ring. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.		Fil:Barbra Ring - no-nb digifoto 20160122 00029 NB NS 000311Z.jpg\|Barbra Ring. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Vidariv: orto

2022-03-30T13:32:24Z

orto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 13:32
Linje 7:		Linje 7:
	I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>		I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>

	Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,		Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,

	Skarpmoen svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.		Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

	Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref> Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.		Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref> Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

Niillas4 på 30. mar. 2022 kl. 11:51

2022-03-30T11:51:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 11:51
Linje 11:		Linje 11:
	Skarpmoen svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.		Skarpmoen svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

	Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> ~~Han tok også opp~~ Laagendalsfilmen i ~~1926 der det også var med en del dansere fra~~ Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.		Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref> Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

	Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].		Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].

Niillas4: Artikkelen hadde både moderate og radikale bokmålsformer. Den første forfatteren brukte moderate former, og jeg har derfor gjennomført slike former i hele artikkelen. Det er jeg som har stått for tillegga med mer radikale former, og jeg har nå endra dette for å få et mer enhetlig preg i artikkelen.n.

2021-05-09T14:02:40Z

Artikkelen hadde både moderate og radikale bokmålsformer. Den første forfatteren brukte moderate former, og jeg har derfor gjennomført slike former i hele artikkelen. Det er jeg som har stått for tillegga med mer radikale former, og jeg har nå endra dette for å få et mer enhetlig preg i artikkelen.n.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 14:02
Linje 9:		Linje 9:
	Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,		Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,

	Skarpmoen svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen ~~samla~~ han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.		Skarpmoen svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening\|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.

	Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ~~blei~~ det gjort opptak av hardingfeleslåtter ~~spelt~~ av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse ~~opptaka~~ er til nå (2020) de eldste ~~opptaka~~ en kjenner til av ~~hardingfelespell~~. På ~~opptaka~~ blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til ~~spellet~~ av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen har gjort ~~opptaka~~, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> ~~Opptaka blei~~ innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.		Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» på det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925) og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.

	Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].		Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].

Niillas4: /* Galleri */ Lagt til bilde.

2021-03-11T08:07:22Z

Galleri: Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2021 kl. 08:07
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:1. mai-tog? - no-nb digifoto 20160422 00151 NB NS NM 04430.jpg\|miniatyr\|Folketog i Oslo. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.		Fil:1. mai-tog? - no-nb digifoto 20160422 00151 NB NS NM 04430.jpg\|miniatyr\|Folketog i Oslo. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
	Fil:50 klm løpet 1917 Amund Vandrik - no-nb digifoto 20160302 00075 NB NS NM 03797.jpg\| Amund Vandrik Holmenkoll-løpet 1917. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.		Fil:50 klm løpet 1917 Amund Vandrik - no-nb digifoto 20160302 00075 NB NS NM 03797.jpg\| Amund Vandrik Holmenkoll-løpet 1917. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
			Fil:Barbra Ring - no-nb digifoto 20160122 00029 NB NS 000311Z.jpg\|Barbra Ring. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
	</gallery>		</gallery>