Nasjonal Samling i Harstad - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 26. apr. 2023 kl. 11:39

2023-04-26T11:39:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:39
Linje 125:		Linje 125:
	[[Kategori:Forside 1945]]		[[Kategori:Forside 1945]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-04-26T11:09:57Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:09
Linje 13:		Linje 13:

	Partiet hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen.</onlyinclude>		Partiet hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen.</onlyinclude>

	==Oppslutning om NS i Harstad og omegn==		==Oppslutning om NS i Harstad og omegn==
	{\| class="wikitable" width="60%"		{\| class="wikitable" width="60%"
Linje 118:		Linje 119:

	{{DEFAULTSORT:Nasjonal Samling i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Nasjonal Samling i Harstad}}
	[[Kategori:~~Foreninger~~]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Nasjonal Samling]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1940]]		[[Kategori:Etableringer i 1940]]
	[[Kategori:Opphør i 1945]]		[[Kategori:Opphør i 1945]]
	[[Kategori:Forside 1945]]		[[Kategori:Forside 1945]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Landssvikoppgjøret i Harstad */

2020-12-09T07:49:50Z

Landssvikoppgjøret i Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:49
Linje 86:		Linje 86:
	'''Her er noen eksempler på straffedømte''':		'''Her er noen eksempler på straffedømte''':
	*Lærer [[Hans Methi]], som var ordfører i Harstad, fikk fem og et halvt års fengsel, 10 000 kroner i bot og tap av sivile rettigheter i 10 år.		*Lærer [[Hans Methi]], som var ordfører i Harstad, fikk fem og et halvt års fengsel, 10 000 kroner i bot og tap av sivile rettigheter i 10 år.
	*Journalist [[Peder Lind-Solstad]] ble dømt til 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner for en rekke alvorlige forbrytelser. En tid sonet han på [[Akershus festning]]. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.([[16. februar]] [[1951]].) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han etter sonet straff fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer hos sin gamle arbeidsgiver [[Harstad Tidende]], der han hadde vært redaksjonssekretær før krigen. Siden han ikke fikk arbeide som journalist, skrev han likevel leserinnlegg i avisen uten at man derigjennom kunne spore noen politisk holdning. Han hadde bl.a. en rekke innlegg hvor han beskyldte bestyreren av et privat sykehjem for økonomisk uetterretteligheter. Dette førte til at bestyreren ble skandalisert og forlot byen.		*Journalist [[Peder Lind-Solstad]] ble dømt til 15 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner for en rekke alvorlige forbrytelser. En tid sonet han på [[Akershus festning]]. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.([[16. februar]] [[1951]].) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han etter sonet straff fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer hos sin gamle arbeidsgiver [[Harstad Tidende]], der han hadde vært redaksjonssekretær før krigen. Siden han ikke fikk arbeide som journalist, skrev han likevel leserinnlegg i avisen uten at man derigjennom kunne spore noen politisk holdning. Han hadde bl.a. en rekke innlegg hvor han beskyldte bestyreren av et privat sykehjem for økonomisk uetterretteligheter. Dette førte til at bestyreren ble skandalisert og forlot byen.
	*Stuert [[Hartløv Aune]], som hadde vært ordfører i [[Trondenes kommune]] i to år og medlem i NS, ble dømt til åtte måneders fengsel.		*Stuert [[Hartløv Aune]], som hadde vært ordfører i [[Trondenes kommune]] i to år og medlem i NS, ble dømt til åtte måneders fengsel.
	*Gårdbruker [[Edvard Ruud]], som hadde vært ordfører i samme kommune i ett år og formann i [[Troms Ungdomsfylking]], ble av herredsretten dømt til seks måneders fengsel, men Høyesterett omgjorde dommen til 120 dagers fengsel. Han hadde ikke vært medlem av NS, men hadde undertegnet lojalitetserklæring til organisasjonen.		*Gårdbruker [[Edvard Ruud]], som hadde vært ordfører i samme kommune i ett år og formann i [[Troms Ungdomsfylking]], ble av herredsretten dømt til seks måneders fengsel, men Høyesterett omgjorde dommen til 120 dagers fengsel. Han hadde ikke vært medlem av NS, men hadde undertegnet lojalitetserklæring til organisasjonen.

Gunnar E. Kristiansen på 18. jul. 2020 kl. 20:41

2020-07-18T20:41:54Z

Gunnar Reppen: /* Landssvikoppgjøret i Harstad */ Presisering

2019-05-21T18:10:38Z

Landssvikoppgjøret i Harstad: Presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2019 kl. 18:10
Linje 88:		Linje 88:
	*Journalist [[Peder Lind-Solstad]] ble dømt til 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner for en rekke alvorlige forbrytelser. En tid sonet han på [[Akershus festning]]. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.([[16. februar]] [[1951]].) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han etter sonet straff fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer hos sin gamle arbeidsgiver [[Harstad Tidende]], der han hadde vært redaksjonssekretær før krigen. Siden han ikke fikk arbeide som journalist, skrev han likevel leserinnlegg i avisen uten at man derigjennom kunne spore noen politisk holdning. Han hadde bl.a. en rekke innlegg hvor han beskyldte bestyreren av et privat sykehjem for økonomisk uetterretteligheter. Dette førte til at bestyreren ble skandalisert og forlot byen.		*Journalist [[Peder Lind-Solstad]] ble dømt til 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner for en rekke alvorlige forbrytelser. En tid sonet han på [[Akershus festning]]. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.([[16. februar]] [[1951]].) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han etter sonet straff fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer hos sin gamle arbeidsgiver [[Harstad Tidende]], der han hadde vært redaksjonssekretær før krigen. Siden han ikke fikk arbeide som journalist, skrev han likevel leserinnlegg i avisen uten at man derigjennom kunne spore noen politisk holdning. Han hadde bl.a. en rekke innlegg hvor han beskyldte bestyreren av et privat sykehjem for økonomisk uetterretteligheter. Dette førte til at bestyreren ble skandalisert og forlot byen.
	*Stuert [[Hartløv Aune]], som hadde vært ordfører i [[Trondenes kommune]] i to år og medlem i NS, ble dømt til åtte måneders fengsel.		*Stuert [[Hartløv Aune]], som hadde vært ordfører i [[Trondenes kommune]] i to år og medlem i NS, ble dømt til åtte måneders fengsel.
	*Gårdbruker [[Edvard Ruud]], som hadde vært ordfører i samme kommune i ett år og formann i [[Troms Ungdomsfylking]], ble dømt til seks måneders fengsel. Han hadde ikke vært medlem av NS, men hadde undertegnet lojalitetserklæring til organisasjonen.		*Gårdbruker [[Edvard Ruud]], som hadde vært ordfører i samme kommune i ett år og formann i [[Troms Ungdomsfylking]], ble av herredsretten dømt til seks måneders fengsel, men Høyesterett omgjorde dommen til 120 dagers fengsel. Han hadde ikke vært medlem av NS, men hadde undertegnet lojalitetserklæring til organisasjonen.
	*Gartner [[Erik Johan Bull]], som var NS-ordfører i [[Sandtorg kommune]], ble dømt til to års tvangsarbeid, måtte tilbakebetale ordførerlønna og ble dessuten ilagt erstatning på kr. 10 000,-. Også han ble fradømt statborgerlige rettigheter i 10 år.		*Gartner [[Erik Johan Bull]], som var NS-ordfører i [[Sandtorg kommune]], ble dømt til to års tvangsarbeid, måtte tilbakebetale ordførerlønna og ble dessuten ilagt erstatning på kr. 10 000,-. Også han ble fradømt statborgerlige rettigheter i 10 år.
	*Stadslege [[Sophus Wilhelm Brochmann]], Harstad aksepterte tilbud om stilling som kontorsjef i [[Innenriksdepartementet]]s helseavdeling, som tuberkuloseinspektør samt direktør og overlege ved [[Glittre sanatorium]] i [[Hakadal]] utenfor Oslo. Betingelsen var at han meldte seg inn i NS. Han ble tiltalt for medlemskapet med krav om 5 000 kroner i bot pluss inndragning av 60 000 kroner i ulovlig fortjeneste. Retten opprettholdt boten, men frafalt kravet om inndragning av den ulovlige fortjenesten. Han ble også dømt til 10 års tap av samfunnsrettigheter.		*Stadslege [[Sophus Wilhelm Brochmann]], Harstad aksepterte tilbud om stilling som kontorsjef i [[Innenriksdepartementet]]s helseavdeling, som tuberkuloseinspektør samt direktør og overlege ved [[Glittre sanatorium]] i [[Hakadal]] utenfor Oslo. Betingelsen var at han meldte seg inn i NS. Han ble tiltalt for medlemskapet med krav om 5 000 kroner i bot pluss inndragning av 60 000 kroner i ulovlig fortjeneste. Retten opprettholdt boten, men frafalt kravet om inndragning av den ulovlige fortjenesten. Han ble også dømt til 10 års tap av samfunnsrettigheter.

Gunnar Reppen: /* Oppslutning om NS i Harstad og omegn */

2018-11-05T14:50:17Z

Oppslutning om NS i Harstad og omegn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 14:50
Linje 44:		Linje 44:
	\|align="middle"\| 139		\|align="middle"\| 139
	\|align="middle"\| 1,4		\|align="middle"\| 1,4
	\|}		\|}<small>Tabellen er utarbeidet av Baard Herman Borge (Årbok for Harstad 2013.)</small>
	<small>Tabellen er utarbeidet av Baard Herman Borge (Årbok for Harstad 2013.)</small>
			Medlemmene fordelte seg på flere yrkesgrupper der lavere funksjonærer utgjorde 43% og arbeidere 37%. Kvinneandelen var på hele 41%, noe som kan forklares med at hele familier ofte ble innmeldt. De langt færrest av medlemmene var aktive i organisasjonen.

	== Partiet overtar all makt i byen ==		== Partiet overtar all makt i byen ==

Gunnar Reppen: /* Landssvikoppgjøret i Harstad */

2018-11-05T14:42:22Z

Landssvikoppgjøret i Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 14:42
Linje 81:		Linje 81:
	Allerede [[10. mai]] [[1945]] ble ca. 90 av NS-folkene i Harstad-området arrestert og satt i varetekt på «Lille Ila». Ikke alle av disse hadde gjort annet enn å være medlem av partiet. Det ble ikke avsagt dommer for økonomisk landssvik i Harstad, men det ble reist sak mot to firmaer i byen uten at de ble dømt. Alle som ble arrestert, ble nevnt med navns nemnelse i avisene. Ellers foregikk arrestasjonene uten dramatikk, og det ble ikke meldt om private hevnaksjoner mot nazimedlemmene.		Allerede [[10. mai]] [[1945]] ble ca. 90 av NS-folkene i Harstad-området arrestert og satt i varetekt på «Lille Ila». Ikke alle av disse hadde gjort annet enn å være medlem av partiet. Det ble ikke avsagt dommer for økonomisk landssvik i Harstad, men det ble reist sak mot to firmaer i byen uten at de ble dømt. Alle som ble arrestert, ble nevnt med navns nemnelse i avisene. Ellers foregikk arrestasjonene uten dramatikk, og det ble ikke meldt om private hevnaksjoner mot nazimedlemmene.

	I Harstad ble det reist 90 saker i lagmannsretten og 190 i herredsretten. ~~Mange~~ fikk bøter, og like mange saker ble henlagt eller det ble gitt påtaleunnlatelse. Her er noen eksempler på straffedømte:		I Harstad ble det reist 90 saker i lagmannsretten og 190 i herredsretten. Ca. en tredel av disse fikk dom, en tredel fikk bøter eller forelegg, og like mange saker ble henlagt eller det ble gitt påtaleunnlatelse. <br />

			'''Her er noen eksempler på straffedømte''':
	*Lærer [[Hans Methi]], som var ordfører i Harstad, fikk fem og et halvt års fengsel, 10 000 kroner i bot og tap av sivile rettigheter i 10 år.		*Lærer [[Hans Methi]], som var ordfører i Harstad, fikk fem og et halvt års fengsel, 10 000 kroner i bot og tap av sivile rettigheter i 10 år.
	*Journalist [[Peder Lind-Solstad]] ble dømt til 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner for en rekke alvorlige forbrytelser. En tid sonet han på [[Akershus festning]]. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.([[16. februar]] [[1951]].) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han etter sonet straff fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer hos sin gamle arbeidsgiver [[Harstad Tidende]], der han hadde vært redaksjonssekretær før krigen. Siden han ikke fikk arbeide som journalist, skrev han likevel leserinnlegg i avisen uten at man derigjennom kunne spore noen politisk holdning. Han hadde bl.a. en rekke innlegg hvor han beskyldte bestyreren av et privat sykehjem for økonomisk uetterretteligheter. Dette førte til at bestyreren ble skandalisert og forlot byen.		*Journalist [[Peder Lind-Solstad]] ble dømt til 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner for en rekke alvorlige forbrytelser. En tid sonet han på [[Akershus festning]]. Han ble imidlertid (som mange andre dømte), satt fri allerede etter seks år.([[16. februar]] [[1951]].) Da han var ekskludert fra journalistforbundet, ble det ordnet slik at han etter sonet straff fikk jobb som korrekturleser, annonseakkvisitør og freelancer hos sin gamle arbeidsgiver [[Harstad Tidende]], der han hadde vært redaksjonssekretær før krigen. Siden han ikke fikk arbeide som journalist, skrev han likevel leserinnlegg i avisen uten at man derigjennom kunne spore noen politisk holdning. Han hadde bl.a. en rekke innlegg hvor han beskyldte bestyreren av et privat sykehjem for økonomisk uetterretteligheter. Dette førte til at bestyreren ble skandalisert og forlot byen.

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2018-11-05T14:19:20Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 14:19
Linje 112:		Linje 112:
	*Aas, Steinar: ''Narviks historie'', bind I.		*Aas, Steinar: ''Narviks historie'', bind I.
	*Pedersen, Gunnar i ''Tromsø gjennom 10 000 år'' bind 3, utgitt av Tromsø kommune i 1995.		*Pedersen, Gunnar i ''Tromsø gjennom 10 000 år'' bind 3, utgitt av Tromsø kommune i 1995.
			*Borge, Baard Hermann: «Hvem var NS-medlemmene i Harstad-området» i [[Årbok for Harstad]] 2013.

	{{DEFAULTSORT:Nasjonal Samling i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Nasjonal Samling i Harstad}}

Gunnar Reppen: Tabell innsatt

2018-11-05T14:12:01Z

Tabell innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 14:12
Linje 13:		Linje 13:

	Partiet hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen.</onlyinclude>		Partiet hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen.</onlyinclude>
			==Oppslutning om NS i Harstad og omegn==
			{\| class="wikitable" width="60%"
			! width="210%" \|Kommune
			! width="5%" \|Stemmeberettigede 1945
			! width="3%" \|Antall NS-medlemmer
			! width="3%" \|NS %
			\|-
			\|align="left"\| Harstad
			\|align="middle"\| 2599
			\|align="middle"\| 98
			\|align="middle"\| 3,8
			\|-
			\|align="left"\| Trondenes
			\|align="middle"\| 2230
			\|align="middle"\| 11
			\|align="middle"\| 0,5
			\|-
			\|align="left"\| Sandtorg
			\|align="middle"\| 2954
			\|align="middle"\| 20
			\|align="middle"\| 0,7
			\|-
			\|align="left"\| Kvæfjord
			\|align="middle"\| 2144
			\|align="middle"\| 10
			\|align="middle"\| 0,5
			\|-
			\|align="left"\| Til sammen
			\|align="middle"\| 9927
			\|align="middle"\| 139
			\|align="middle"\| 1,4
			\|}
			<small>Tabellen er utarbeidet av Baard Herman Borge (Årbok for Harstad 2013.)</small>

	== Partiet overtar all makt i byen ==		== Partiet overtar all makt i byen ==

Cnyborg: lenke

2018-02-13T13:41:18Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2018 kl. 13:41
Linje 3:		Linje 3:
	<br />		<br />
	Emblemet forekommer allerede på nordiske helleristninger, særlig på jordbruksristninger fra bronsealderen der det har religiøs og magisk funksjon. Det er blitt tolket som symbol på solen med dens omløpende bevegele og er blitt satt i forbindelse med fruktbarhetskulten. Sol- eller hjulkorset går igjen i middelalderens kirkekunst og ble nyttet i norskdomskretser før Nasjonal Samlings tid.}}</onlyinclude>		Emblemet forekommer allerede på nordiske helleristninger, særlig på jordbruksristninger fra bronsealderen der det har religiøs og magisk funksjon. Det er blitt tolket som symbol på solen med dens omløpende bevegele og er blitt satt i forbindelse med fruktbarhetskulten. Sol- eller hjulkorset går igjen i middelalderens kirkekunst og ble nyttet i norskdomskretser før Nasjonal Samlings tid.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Vår Vilje i HT 190737.jpg\|Notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 hvor det fremgår at NS i Harstad ga ut en avis med navnet ~~«Vår Vilje»~~. Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Andre opplysninger om dette avisprosjektet er foreløpig ukjent.}}		{{thumb\|Vår Vilje i HT 190737.jpg\|Notis i Harstad Tidende 19. juli 1937 hvor det fremgår at NS i Harstad ga ut en avis med navnet «[[Vår Vilje (Harstad)\|Vår Vilje]]». Den ble redigert av [[Arne Stavseth]], Harstad, med [[Konrad Sundlo]], [[Andreas Olssøn]] og [[Sig. Fredriksen]] som medarbeidere. Andre opplysninger om dette avisprosjektet er foreløpig ukjent.}}
	<onlyinclude>'''[[Nasjonal Samling i Harstad]]''' var en lokalavdeling av [[Nasjonal samling]] (NS), et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av [[Vidkun Quisling]], som var påvirket av [[Nazisme\|nasjonalsosialistiske]] og fascistiske strømninger i Europa. Partiet deltok i stortingsvalget i [[1933]] og [[1936]], men fikk under 2% av stemmene. Partiet fikk kort levetid, men spilte likevel en spesiell rolle i norgeshistorien som organisert medhjelper for [[Andre verdenskrig\|tyskernes okkupasjon av landet 1940-1945]].		<onlyinclude>'''[[Nasjonal Samling i Harstad]]''' var en lokalavdeling av [[Nasjonal samling]] (NS), et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av [[Vidkun Quisling]], som var påvirket av [[Nazisme\|nasjonalsosialistiske]] og fascistiske strømninger i Europa. Partiet deltok i stortingsvalget i [[1933]] og [[1936]], men fikk under 2% av stemmene. Partiet fikk kort levetid, men spilte likevel en spesiell rolle i norgeshistorien som organisert medhjelper for [[Andre verdenskrig\|tyskernes okkupasjon av landet 1940-1945]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 14:12
Linje 13:		Linje 13:

	Partiet hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen.</onlyinclude>		Partiet hadde kontor i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen.</onlyinclude>
			==Oppslutning om NS i Harstad og omegn==
			{\| class="wikitable" width="60%"
			! width="210%" \|Kommune
			! width="5%" \|Stemmeberettigede 1945
			! width="3%" \|Antall NS-medlemmer
			! width="3%" \|NS %
			\|-
			\|align="left"\| Harstad
			\|align="middle"\| 2599
			\|align="middle"\| 98
			\|align="middle"\| 3,8
			\|-
			\|align="left"\| Trondenes
			\|align="middle"\| 2230
			\|align="middle"\| 11
			\|align="middle"\| 0,5
			\|-
			\|align="left"\| Sandtorg
			\|align="middle"\| 2954
			\|align="middle"\| 20
			\|align="middle"\| 0,7
			\|-
			\|align="left"\| Kvæfjord
			\|align="middle"\| 2144
			\|align="middle"\| 10
			\|align="middle"\| 0,5
			\|-
			\|align="left"\| Til sammen
			\|align="middle"\| 9927
			\|align="middle"\| 139
			\|align="middle"\| 1,4
			\|}
			<small>Tabellen er utarbeidet av Baard Herman Borge (Årbok for Harstad 2013.)</small>

	== Partiet overtar all makt i byen ==		== Partiet overtar all makt i byen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2020 kl. 20:41
Linje 8:		Linje 8:
	I [[Harstad]] var det få NS-medlemmer før 1940, og bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43 % av de avgitte stemmene). Antall medlemmer vokste imidlertid til ca. 120 i løpet av krigsårene. Harstad lag av NS ble startet i kst. møte 2. oktober 1940 med disponent [[Andreas Olssøn]] og journalist [[Peder Lind-Solstad]] som stiftere. Det ble etter hvert egne lag i [[Trondenes kommune]] og [[Sandtorg kommune]] med henholdsvis 10-11 og 7-8 medlemmer. [[Kvæfjord kommune]] hadde også eget lag med 11-12 medlemmer. Selv om partiet var lite, var det forholdsvis større i Harstad enn i resten av [[Troms]]. Disse lagene var tilsluttet Sør-Troms krets av NS.		I [[Harstad]] var det få NS-medlemmer før 1940, og bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde [[Andreas Olssøn]], Harstad som førstekandidat. (1,43 % av de avgitte stemmene). Antall medlemmer vokste imidlertid til ca. 120 i løpet av krigsårene. Harstad lag av NS ble startet i kst. møte 2. oktober 1940 med disponent [[Andreas Olssøn]] og journalist [[Peder Lind-Solstad]] som stiftere. Det ble etter hvert egne lag i [[Trondenes kommune]] og [[Sandtorg kommune]] med henholdsvis 10-11 og 7-8 medlemmer. [[Kvæfjord kommune]] hadde også eget lag med 11-12 medlemmer. Selv om partiet var lite, var det forholdsvis større i Harstad enn i resten av [[Troms]]. Disse lagene var tilsluttet Sør-Troms krets av NS.

	NS hadde også en ungdomsorganisasjon, NSUF, som i Harstad var ledet av Dagny Lossius.		NS hadde også en ungdomsorganisasjon, NSUF, som i Harstad var ledet av [[Dagny Lossius]].

	Etter at de andre partiene ble forbudt av de tyske styresmaktene i 1940, fikk partiet stor makt. Men det møtte stor motstand i folket, og i tillegg var det indre stridigheter som skapte vanskeligheter. Den norske regjeringen i London lovfestet 22. januar [[1942]] at medlemskap i Nasjonal Samling i Norge var straffbart. Noen få personer i Harstad, Trondenes og Sandtorg ble i rettsoppgjøret [[1946]] dømt til lange fengselsstraffer for landssvik etter denne loven. Andre fikk mildere straffer.		Etter at de andre partiene ble forbudt av de tyske styresmaktene i 1940, fikk partiet stor makt. Men det møtte stor motstand i folket, og i tillegg var det indre stridigheter som skapte vanskeligheter. Den norske regjeringen i London lovfestet 22. januar [[1942]] at medlemskap i Nasjonal Samling i Norge var straffbart. Noen få personer i Harstad, Trondenes og Sandtorg ble i rettsoppgjøret [[1946]] dømt til lange fengselsstraffer for landssvik etter denne loven. Andre fikk mildere straffer.
Linje 54:		Linje 54:
	[[Harstad Tidende]], som var kontrollert av okkupantene, kunne etter møtet offentliggjøre følgende representanter for Harstad krets av Nasjonal Samling:		[[Harstad Tidende]], som var kontrollert av okkupantene, kunne etter møtet offentliggjøre følgende representanter for Harstad krets av Nasjonal Samling:
	*Kretsfører: Disponent [[Andreas Olssøn]] (dømt for landsforræderi etter krigen.) Kretsen omfattet 17 kommuner i Sør-Troms.		*Kretsfører: Disponent [[Andreas Olssøn]] (dømt for landsforræderi etter krigen.) Kretsen omfattet 17 kommuner i Sør-Troms.
	*Organisasjonsleder: Kontorist Finn Ulriksen (utmeldt av partiet 16. desember 1941).		*Organisasjonsleder: Kontorist [[Finn Ulriksen]] (utmeldt av partiet 16. desember 1941).
	*Økonomileder: Agent Haakon Schjelderup.		*Økonomileder: Agent [[Haakon Schjelderup]].
	*Presseleder: Red. sekr. [[Peder Lind-Solstad]] (dømt for landsforræderi etter krigen).		*Presseleder: Red. sekr. [[Peder Lind-Solstad]] (dømt for landsforræderi etter krigen).
	*Propagandaleder: Sekr.[[Christopher Blom Heimbeck]] (dømt for landsforræderi etter krigen).		*Propagandaleder: Sekr.[[Christopher Blom Heimbeck]] (dømt for landsforræderi etter krigen).
	*Hirdleder: Fenrik og politi [[Reidar Leithe]] ([[frontkjemper]] som SS-Unterscharfürer [sersjant] i 11. SS Division Nordland, drept i Estland 4. august 1944 da han tråkket på en mine, 32 år).		*Hirdleder: Fenrik og politi [[Reidar Leithe]] ([[frontkjemper]] som SS-Unterscharfürer [sersjant] i 11. SS Division Nordland, drept i Estland 4. august 1944 da han tråkket på en mine, 32 år).
	*N.S.U.F-leder: Agent og sunnhetsbetjent Odd Eriksen (dømt for landsforræderi etter krigen).		*N.S.U.F-leder: Agent og sunnhetsbetjent [[Odd Eriksen]] (dømt for landsforræderi etter krigen).
	*Lagfører i Harstad: Cand. Jur. [[Bertel Bertelsen]]		*Lagfører i Harstad: Cand. Jur. [[Bertel Bertelsen]].
	*Sekretær: Reisende Thoralf Carlsen		*Sekretær: Reisende [[Thoralf Carlsen]].

	== Mislykket «nazifisering» av Harstad ==		== Mislykket «nazifisering» av Harstad ==
Linje 67:		Linje 67:
	I avisreferatet legger man ellers særlig merke til passussen «De som ikke er med oss er mot oss. Men motstand, av hvilken som helst art, vil ikke bli tålt, hvor skjult den enn søkes anlagt. (...) De blir ubønnhørlig satt utenfor, og er selv skyld i det.»		I avisreferatet legger man ellers særlig merke til passussen «De som ikke er med oss er mot oss. Men motstand, av hvilken som helst art, vil ikke bli tålt, hvor skjult den enn søkes anlagt. (...) De blir ubønnhørlig satt utenfor, og er selv skyld i det.»

	[[13. oktober]] inviterte partiet til et møte i [[Harstad kino\|kinolokalet]] der de håpet å få 60 av byens beste kvinner og menn med på laget. Det var sekretær [[Christopher Blom Heimbeck]] som ønsket velkommen. Han introduserte dagens talere, disponent, fylkesfører Sig. Fredriksen og disponent Tormod Gisvold, begge fra [[Tromsø]]. Fylkesføreren talte om NS’ program, nyordningen og Nord-Norges stilling, mens Gisvold orienterte om NS's organisasjonsoppbygning. Det er lite som tyder på at dette møtet styrket partiet stilling i vesentlig grad.		[[13. oktober]] inviterte partiet til et møte i [[Harstad kino\|kinolokalet]] der de håpet å få 60 av byens beste kvinner og menn med på laget. Det var sekretær Christopher Blom Heimbeck som ønsket velkommen. Han introduserte dagens talere, disponent, fylkesfører [[Sigurd Fredriksen\|Sig. Fredriksen]] og disponent [[Tormod Gisvold]], begge fra [[Tromsø]]. Fylkesføreren talte om NS’ program, nyordningen og Nord-Norges stilling, mens Gisvold orienterte om NS's organisasjonsoppbygning. Det er lite som tyder på at dette møtet styrket partiet stilling i vesentlig grad.

	Selv om motstand ikke ville bli tålt, fant folk mange kreative former å protestere på. En av dem var å boikotte [[Merkantil Margarinfabrikk]], der partiets kretsfører [[Andreas Olssøn]] hadde vært disponent siden [[1919]]. Dette førte til at fabrikken ikke fikk solgt sine varer. Nazistene grep da inn overfor byens forretninger og forlangte at de skulle kjøpe margarinen fra fabrikken, ellers ville butikkene deres bli stengt. Noen av protestene mot de nye makthaverne var mer synlige enn andre og ble slått ned på. Andre metoder, som at folk sluttet å hilse på nazistene, var det verre å innføre straffer for.		Selv om motstand ikke ville bli tålt, fant folk mange kreative former å protestere på. En av dem var å boikotte [[Merkantil Margarinfabrikk]], der partiets kretsfører [[Andreas Olssøn]] hadde vært disponent siden [[1919]]. Dette førte til at fabrikken ikke fikk solgt sine varer. Nazistene grep da inn overfor byens forretninger og forlangte at de skulle kjøpe margarinen fra fabrikken, ellers ville butikkene deres bli stengt. Noen av protestene mot de nye makthaverne var mer synlige enn andre og ble slått ned på. Andre metoder, som at folk sluttet å hilse på nazistene, var det verre å innføre straffer for.

	Partiet prøvde å nazifisere hele Harstad-samfunnet ved å sette inn sine folk i flest mulig viktige stillinger uten å lykkes særlig. I juni [[1941]] ble politimester Gabriel Lund avsatt og NS-medlem Alf H. Lian (1905-1989) innsatt i hans stilling. Han var jurist fra Narvik, men ble i oktober 1943 avsatt og erstattet av Henry Alfred Lahaug (1913-2012). Han var fra Skedsmo, ikke jurist, men medlem av partiet. Enkelte kilder mener at det var han som i realiteten også var ordfører i [[Odd Gangnæs\|Gangnæs]]' periode fra 5. april 1944 og ut krigen.		Partiet prøvde å nazifisere hele Harstad-samfunnet ved å sette inn sine folk i flest mulig viktige stillinger uten å lykkes særlig. I juni [[1941]] ble politimester [[Gabriel Lund]] avsatt og NS-medlem [[Alf H. Lian]] (1905-1989) innsatt i hans stilling. Han var jurist fra [[Narvik]], men ble i oktober 1943 avsatt og erstattet av [[Henry Alfred Lahaug]] (1913-2012). Han var fra [[Skedsmo]], ikke jurist, men medlem av partiet. Enkelte kilder mener at det var han som i realiteten også var ordfører i [[Odd Gangnæs\|Gangnæs]]' periode fra 5. april 1944 og ut krigen.

	Under Lians tid ble to konstabler forsøkt forfremmet fordi «de var dyktige folk med myndighet til også å kunne gripe inn overfor de innen politiet som viste slapphet i tjenesten og mer eller mindre motarbeidet NS og nyordningen i Norge». Begge var NS-folk, underoffiserer og hadde gått [[6. Divisjon]]s befalsskole. Etter hvert kom det folk sørfra for å besette politistillingen i Harstad, da det ikke var mulig å skaffe lokale NS-folk. Ordfører [[Nils J. Hunstad]] ble arrestert og erstattet av NS-medlem, lærer [[Hans Methi]]. Methi fikk nesten enerådende makt, også som rådmann og ligningssjef. Ellers fantes det ikke nok kvalifiserte folk til å bekle stillingene som nazistene gjerne ville ha sine folk inn i. NS-sympatien var større blant Forsvarets folk, noe det var mange av i Harstad, enn blant andre yrkesgrupper. Og enkelte har hevdet at NS-sympatien var utbredt særlig blant elever av befalsskolen i byen. Noen av elevene fra skolen kjempet på tysk side i krigen etter at den norske 6. Divisjon hadde kapitulert. To av dem som falt der, var fra Harstad.		Under Lians tid ble to konstabler forsøkt forfremmet fordi «de var dyktige folk med myndighet til også å kunne gripe inn overfor de innen politiet som viste slapphet i tjenesten og mer eller mindre motarbeidet NS og nyordningen i Norge». Begge var NS-folk, underoffiserer og hadde gått [[6. Divisjon]]s befalsskole. Etter hvert kom det folk sørfra for å besette politistillingen i Harstad, da det ikke var mulig å skaffe lokale NS-folk. Ordfører [[Nils J. Hunstad]] ble arrestert og erstattet av NS-medlem, lærer [[Hans Methi]]. Methi fikk nesten enerådende makt, også som rådmann og ligningssjef. Ellers fantes det ikke nok kvalifiserte folk til å bekle stillingene som nazistene gjerne ville ha sine folk inn i. NS-sympatien var større blant Forsvarets folk, noe det var mange av i Harstad, enn blant andre yrkesgrupper. Og enkelte har hevdet at NS-sympatien var utbredt særlig blant elever av befalsskolen i byen. Noen av elevene fra skolen kjempet på tysk side i krigen etter at den norske [[6. Divisjon]] hadde kapitulert. To av dem som falt der, var fra Harstad.

	Under okkupasjonen overmalte nazistene [[Kongestøtta i Harstad\|kongestøtta]] i [[Harstadgården]] med rødmaling for å markere at kongen som var rømt landet dermed hadde mistet sine konstitusjonelle rettigheter. Etter krigen måtte de samme mennene vaske bort malingen under militær kontroll.		Under okkupasjonen overmalte nazistene [[Kongestøtta i Harstad\|kongestøtta]] i [[Harstadgården]] med rødmaling for å markere at kongen som var rømt landet dermed hadde mistet sine konstitusjonelle rettigheter. Etter krigen måtte de samme mennene vaske bort malingen under militær kontroll.
Linje 99:		Linje 99:
	== Landsvikoppgjøret i andre byer ==		== Landsvikoppgjøret i andre byer ==
	For sammenlikningens skyld tar vi med litt om det som hittil er kjent (2016) om dem som styrte «Nyordningen» i nabobyene:		For sammenlikningens skyld tar vi med litt om det som hittil er kjent (2016) om dem som styrte «Nyordningen» i nabobyene:
	*NARVIK: Foruten [[Konrad Sundlo]] var det blant de 12 første som ble dømt; to ordførere, tre hirdmenn, en leder av jødeboet, fire politimenn og en NS-mann fra Narvik og en fra Ankenes kommune. Ordfører [[Ottar Trældal]] og hans sekretær [[Torfinn Husby]] ble dømt til hhv. 16 og 15 års straffarbeid, mens de andre fikk betydelig mildere straffer.		*NARVIK: Foruten [[Konrad Sundlo]] var det blant de 12 første som ble dømt; to ordførere, tre hirdmenn, en leder av jødeboet, fire politimenn og en NS-mann fra Narvik og en fra [[Ankenes kommune]]. Ordfører [[Ottar Trældal]] og hans sekretær [[Torfinn Husby]] ble dømt til hhv. 16 og 15 års straffarbeid, mens de andre fikk betydelig mildere straffer.
	*TROMSØ: Høyesterettsadvokat Birger Motzfeldt ble ordfører sent i 1941 etter at den lovlig valgte ordføreren Alfred Nilsen (V) ble avsatt. I 1942 var Ole Thyholdt og senere lærer Hjalmar Høyem ordførere. I 1943 bankassistent Peder Larsen ordfører, men ble erstattet i 1944 av politifullmektig A. O. Gagnås og senere bygartner Idar Schiefloe. I 1945 var lærer Lars Nordmo ordfører. Byen hadde altså hele sju NS-ordførere på fire år.		*TROMSØ: Høyesterettsadvokat [[Birger Motzfeldt]] ble ordfører sent i 1941 etter at den lovlig valgte ordføreren [[Alfred Nilsen]] (V) ble avsatt. I 1942 var [[Ole Thyholdt]] og senere lærer [[Hjalmar Høyem]] ordførere. I 1943 bankassistent [[Peder Larsen]] ordfører, men ble erstattet i 1944 av politifullmektig A. O. Gagnås og senere bygartner [[Idar Schiefloe]]. I 1945 var lærer [[Lars Nordmo]] ordfører. Byen hadde altså hele sju NS-ordførere på fire år.
	*BODØ: Veterinær P. Seglem var ordfører. Lærer Hans Kristiankristiansr var varaordfører og telegrafist Leif Rabben var fylkesfører i ~~nordland~~. Bytinget hadde 16 medlemmer. Bodø-historien sier foreløpig (2016) ikke hva disse foretok seg og hvilken straff de fikk.		*BODØ: Veterinær P. Seglem var ordfører. Lærer Hans Kristiankristiansr var varaordfører og telegrafist [[Leif Rabben]] var fylkesfører i Nordland. Bytinget hadde 16 medlemmer. Bodø-historien sier foreløpig (2016) ikke hva disse foretok seg og hvilken straff de fikk.
	*HAMMERFEST: Peder J. Berg var ordfører og ~~Overrettssakfører marcus~~ Bull var varaordfører. De var fra Venstre og Høyre. Historien ~~omhva~~ disse foretok seg og hvilken straff de fikk er fortsatt (2016) godt oppbevart i Riksarkivet.		*HAMMERFEST: [[Peder J. Berg]] var ordfører og overrettssakfører [[Marcus Bull]] var varaordfører. De var fra Venstre og Høyre. Historien om hva disse foretok seg og hvilken straff de fikk er fortsatt (2016) godt oppbevart i [[Riksarkivet]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Harstad Tidende 14. oktober 1940		*[[Harstad Tidende]] 14. oktober 1940
	*Harstad Tidende 11. november 1940		*Harstad Tidende 11. november 1940
	*Harstad Tidende 13. november 1940		*Harstad Tidende 13. november 1940
	*Medlemsliste over NS-medlemmer.		*Medlemsliste over NS-medlemmer.
	*Riksarkivet ang. Landssvikoppgjøret.		*Riksarkivet ang. Landssvikoppgjøret.
	*Statsarkivet i Tromsø.		*[[Statsarkivet i Tromsø]].
	*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003		*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'', Harstad 2003
	*Aabø, Wemunn og Jørn Agersborg: «Intervju med et anonymt NS-medlem innen politiet» i et temahefte utgitt av 4F ved [[Heggen videregående skole]] våren 1988.		*[[Aabø, Wemunn]] og [[Jørn Agersborg]]: «Intervju med et anonymt NS-medlem innen politiet» i et temahefte utgitt av 4F ved [[Heggen videregående skole]] våren 1988.
	*Aas, Steinar: ''Narviks historie'', bind I.		*[[Aas, Steinar]]: ''Narviks historie'', bind I.
	*Pedersen, Gunnar i ''Tromsø gjennom 10 000 år'' bind 3, utgitt av Tromsø kommune i 1995.		*Pedersen, Gunnar i ''Tromsø gjennom 10 000 år'' bind 3, utgitt av Tromsø kommune i 1995.
	*Borge, Baard Hermann: «Hvem var NS-medlemmene i Harstad-området» i [[Årbok for Harstad]] 2013.		*[[Borge, Baard Hermann]]: «Hvem var NS-medlemmene i Harstad-området» i [[Årbok for Harstad]] 2013.

	{{DEFAULTSORT:Nasjonal Samling i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Nasjonal Samling i Harstad}}