Nathan Surland Steen - Sideversjonshistorikk

Ivastee på 8. jan. 2023 kl. 17:04

2023-01-08T17:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2023 kl. 17:04
Linje 5:		Linje 5:
	I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.		I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.

	Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager.<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>		Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>

	== Embeter ==		== Embeter ==

Cnyborg på 5. jan. 2023 kl. 09:55

2023-01-05T09:55:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2023 kl. 09:55
Linje 34:		Linje 34:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest Søren Steen (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.		Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)\|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.

	Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.		Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.

Cnyborg: hbr

2023-01-05T09:53:44Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2023 kl. 09:53
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Fødsler i 1809]]		[[Kategori:Fødsler i 1809]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1893]]		[[Kategori:Dødsfall i 1893]]

			== Kilder og litteratur ==

			* {{Hbr1-1\|pv00000007186356\|Nathan Surland Steen}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: defaultsort/etternavnsortering

2023-01-03T07:21:45Z

defaultsort/etternavnsortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2023 kl. 07:21
Linje 43:		Linje 43:

	{{reflist}}		{{reflist}}

			{{DEFAULTSORT:STEEN; NATHAN S.}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: lenker, kategorier, {{bm}}

2023-01-02T08:23:07Z

lenker, kategorier, {{bm}}

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Fil:Sogneprest Nathan Surland Steen, maleri Hoff kirke Østre Toten med original ramme.jpeg|miniatyr|Portrett av sogneprest Nathan Surland Steen fra 1875, malt av Knud Bergslien og del av prestegalleriet i Hoff kirke. Valgspråket "Vitam in morte habemus" betyr  "I døden har vi livet".]]
-'''Nathan Surland Steen'''  (født 1.februar 1809 i Trondheim, død 4. oktober 1893 i Skodje) var sogneprest i Kvikne, Lesja, Stadsbygd og Østre Toten.  Han var  en foregangsmann i utviklingen av skole, ungdomsarbeid, fattigstell og misjon og dyktig i drift og utvikling av kirke og prestegård, men samtidig så prinsippfast og steil at han kom opp i problemer.
+'''[[Nathan Surland Steen]]'''  (født 1. februar 1809 i [[Trondheim]], død 4. oktober 1893 i [[Skodje]]) var sogneprest i [[Kvikne]], [[Lesja]], [[Stadsbygd]] og [[Østre Toten]].  Han var  en foregangsmann i utviklingen av skole, ungdomsarbeid, fattigstell og misjon og dyktig i drift og utvikling av kirke og prestegård, men samtidig så prinsippfast og steil at han kom opp i problemer.
 == Foregangsmann, men ingen ildfull taler ==
-I et jubileumsskirft fra 1992 for Stadsbyd kirke 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.
+I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.
 Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager.<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>
@@ Linje 39: / Linje 39: @@
 På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.

Ivastee på 30. des. 2022 kl. 11:57

2022-12-30T11:57:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2022 kl. 11:57
Linje 28:		Linje 28:
	I tillegg til sin prinsippfasthet beskrives Steen som "meget hidsig" og sta<ref name=":1" />. Blant annet var det en skriftlig feide i selve kirkeboken på Toten mellom sogneprest Nathan og hans kapellan. Mot slutten av sin tid på Toten ble Nathan dømt for ikke å ha reist for å gi et sognebarn for døden den siste nattverd fordi bonden på gården ikke ville stille hestetransport.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19730106_130_5_1]"Gudbrandsdølen 6.januar 1973: "Herr Nathan til Lesje" , </ref>		I tillegg til sin prinsippfasthet beskrives Steen som "meget hidsig" og sta<ref name=":1" />. Blant annet var det en skriftlig feide i selve kirkeboken på Toten mellom sogneprest Nathan og hans kapellan. Mot slutten av sin tid på Toten ble Nathan dømt for ikke å ha reist for å gi et sognebarn for døden den siste nattverd fordi bonden på gården ikke ville stille hestetransport.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19730106_130_5_1]"Gudbrandsdølen 6.januar 1973: "Herr Nathan til Lesje" , </ref>

	Nathan Surland Steen aktiv i kommunearbeid der han virket. Han satt som første ordfører i nye Stadsbygd kommune fra 1852-1856. Som formann for fattigkommisjonen og skolekommisjonen fungerte han fram til 1865, da han søkte og fikk Østre Toten sognekall. (5).		Nathan Surland Steen var aktiv i kommunearbeid der han virket. Han satt som første ordfører i nye Stadsbygd kommune fra 1852-1856. Som formann for fattigkommisjonen og skolekommisjonen fungerte han fram til 1865, da han søkte og fikk Østre Toten sognekall. (5).

	== [[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)\|Hoff prestegård]] i 1875 ==		== [[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)\|Hoff prestegård]] i 1875 ==

Ivastee på 29. des. 2022 kl. 14:48

2022-12-29T14:48:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 14:48
Linje 38:		Linje 38:
	Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.		Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.

	På sine gamle dager flyttet Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.		På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.

Ivastee: Lagt til lite avsnitt

2022-12-29T14:47:42Z

Lagt til lite avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 14:47
Linje 35:		Linje 35:
	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest Søren Steen (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.		Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest Søren Steen (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.

			Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.

	På sine gamle dager flyttet Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.		På sine gamle dager flyttet Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.

Ivastee på 29. des. 2022 kl. 14:39

2022-12-29T14:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 14:39
Linje 5:		Linje 5:
	I et jubileumsskirft fra 1992 for Stadsbyd kirke 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.		I et jubileumsskirft fra 1992 for Stadsbyd kirke 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.

	Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager.<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>		Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager.<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>

	== Embeter ==		== Embeter ==
Linje 23:		Linje 23:
	Selv om Nathan Surland Steen var en embetsmann av den gamle skole, konservativ, streng og formell i sin rolle, tok han ikke hensyn til stand og stilling og hvilken gård du kom fra når det gjelder rekkefølgen i overhøringen av konfirmantene på kirkegulvet.		Selv om Nathan Surland Steen var en embetsmann av den gamle skole, konservativ, streng og formell i sin rolle, tok han ikke hensyn til stand og stilling og hvilken gård du kom fra når det gjelder rekkefølgen i overhøringen av konfirmantene på kirkegulvet.

	Et år satte han to legdegutter som nr 4 og 5 på kirkegulvet i Hoff kirke på Østre Toten, mens sønnen av en storbonde sto på nr 27 - og den samme storbondens legdegutt stod som nummer 13. "En fattig husmannsdatter "stod nr 4 og som nr 5 en gårdmannsdatter. Slik numerering var bygdens "bra folk" ikke vant til og det blev blandt dem lagt Steen tll last at han ikke gjorde forskjell på storfolket og "fæinten"<ref>''Oppland Arbeiderblad 1925.11.20''. 19251120. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19251120_2_267_1}}.</ref>.		Et år satte han to legdegutter som nr 4 og 5 på kirkegulvet i [[Hoff kirke]] på Østre Toten, mens sønnen av en storbonde sto på nr 27 - og den samme storbondens legdegutt stod som nummer 13. "En fattig husmannsdatter "stod nr 4 og som nr 5 en gårdmannsdatter. Slik numerering var bygdens "bra folk" ikke vant til og det blev blandt dem lagt Steen tll last at han ikke gjorde forskjell på storfolket og "fæinten"<ref>''Oppland Arbeiderblad 1925.11.20''. 19251120. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19251120_2_267_1}}.</ref>.

	== Prinsippfast ==		== Prinsippfast ==
Linje 31:		Linje 31:

	== [[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)\|Hoff prestegård]] i 1875 ==		== [[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)\|Hoff prestegård]] i 1875 ==
	I folketellingen i 1875 var enkemann Nathan overhode for 21 sjeler på Hoff prestegård. Det var Ragnhild og Lydia som var husjomfru og datter, de styrte huset. Det var kokkepike Kathrine, stuepike Karoline, gårdskarl Ole, det var kona Agathes grandnevø Søren Hagerup Holck Swensen som studerte teologi, det var hans egen nevø Johan Adolph som arbeidet på et intrumentmakerverksted, Det var forpakter Nils og kona Theoline og deres to sønner Thaale og Harald og datteren Dorthea, det var kvegrøkterne Christian, Johannes og Marthin, stalldreng Vilhelm, kokkepike Elavine, stuepike Mathea, og to på lægd Elisabeth og Birthe.		I folketellingen i 1875 var enkemann Nathan overhode for 21 sjeler på [[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)\|Hoff prestegård]]. Det var Ragnhild og Lydia som var husjomfru og datter, de styrte huset. Det var kokkepike Kathrine, stuepike Karoline, gårdskarl Ole, det var kona Agathes grandnevø Søren Hagerup Holck Swensen som studerte teologi, det var hans egen nevø Johan Adolph som arbeidet på et intrumentmakerverksted, Det var forpakter Nils og kona Theoline og deres to sønner Thaale og Harald og datteren Dorthea, det var kvegrøkterne Christian, Johannes og Marthin, stalldreng Vilhelm, kokkepike Elavine, stuepike Mathea, og to på lægd Elisabeth og Birthe.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Ivastee på 29. des. 2022 kl. 14:36

2022-12-29T14:36:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 14:36
Linje 16:		Linje 16:

	== Gavmild overfor trengende ==		== Gavmild overfor trengende ==
	Steen beskrives som praktisk anlagt og en mann med solide kunnskaper på flere områder. Han var formuende, men etter 13 år på Toten ~~med~~ landets nest største prestegård «grundrig».		Steen beskrives som praktisk anlagt og en mann med solide kunnskaper på flere områder. Han var formuende, men etter 13 år på Toten som husbond på landets nest største prestegård «grundrig».

	Han beskrives også som gavmild overfor trengende, «hvorom kun faa visste beskjed». Med sin kone opprettet han med egne midler legater til opprettelse og drift av snekkerskole og syskole på Toten<ref name=":1">(1) Kubberud, M.: ''Østre Totens prester 1825-1900''. Utg. Kristiania bogforlag. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148728}}.</ref>, støtte til fattige barn i Kvikne<ref>''Kvikne''. Utg. I kommisjon hos Bokcentralen. xx. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110905038}}.</ref>, støtte til klær til fattige barn i Lesja<ref>''Lesja kyrkje 1750-2000''. Utg. Snøhetta forl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090301020}}.</ref> og utdanning av ubemidlede ungdommer i Statsbygd<ref name=":0" />.		Han beskrives også som gavmild overfor trengende, «hvorom kun faa visste beskjed». Med sin kone opprettet han med egne midler legater til opprettelse og drift av snekkerskole og syskole på Toten<ref name=":1">(1) Kubberud, M.: ''Østre Totens prester 1825-1900''. Utg. Kristiania bogforlag. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148728}}.</ref>, støtte til fattige barn i Kvikne<ref>''Kvikne''. Utg. I kommisjon hos Bokcentralen. xx. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110905038}}.</ref>, støtte til klær til fattige barn i Lesja<ref>''Lesja kyrkje 1750-2000''. Utg. Snøhetta forl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090301020}}.</ref> og utdanning av ubemidlede ungdommer i Statsbygd<ref name=":0" />.